Hopp til innhold
Forskrift

§ 37. Suspensjon

Forskrift om fastlegeordning i kommunene·Kapittel 7. Særlige tiltak ved legemangel·Sist endret 17. september 2021

Suspensjon

Statsforvalteren kan, etter søknad fra kommunen, suspendere plikten til å ha fastlegeordning. Suspensjon kan bare skje dersom det er forsøkt å finne lokale løsninger og det er grunn til å tro at kommunen vil være ute av stand til å oppfylle sin plikt over en periode på minst tre måneder. Statsforvalteren skal tilse at kommunens plan for allmennlegetjeneste i suspensjonsperioden ivaretar løsning av kommunens øvrige pålagte oppgaver etter helse- og omsorgstjenesteloven § 3-2 første ledd nr. 1 og § 3-3 første og andre ledd. Suspensjon kan vedtas for inntil ett år av gangen. Kommunen eller fastlegene i kommunen kan påklage statsforvalterens avgjørelse til departementet.

Statsforvalteren kan frita en kommune fra plikten til å ha fastlegeordning hvis kommunen ikke klarer å oppfylle plikten i minst tre måneder. Dette krever søknad fra kommunen og at lokale løsninger er forsøkt. Slike vedtak kan gjelde i inntil ett år av gangen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 sep 2021 nr. 2821.

Les hele forskriften i sammenheng →