§ 16. Forankrings- og posisjoneringsystem

Posisjoneringssystemet skal være i henhold til Sjøfartsdirektoratets forskrift om ankrings/posisjoneringssystemer. Når det i beregningsanalysen er vanskelig å fastsette innretningens basiskrefter som vind-, strøm-, bølgedrift, samt masse- og dempingskoeffisenter og transferfunksjoner, skal usikkerhetene klarlegges ved modellforsøk. Det skal utføres bevegelsesberegninger for innretningen og tankskipet, eventuelt for innretning og fast installasjon med hensyn på avdrift/kollisjon. Beregningene skal utføres for aktuelle værkondisjoner med innlagt største enkelfeil for innretningen (ankerlinebrudd, trusterstopp e.l.) eller med største enkeltfeil for tankskipet (stopp i hovedmaskineri eller truster). Etter slike hendelser skal avstanden mellom innretningen og tankskipet annen fast installasjon ikke bli mindre enn ca 10 meter. Effekten av groe på ankerlinene skal inkuderes i forankringsberegningene dersom innretningen planlegges å operere i områder hvor ankerlinene vil kunne begros. Konsekvensklasser og sikkerhetsfaktorer som skal legges til grunn for dimensjoneringen av ankersystemet fremgår av Tabell I og Tabell II. I tilleg til kravene i pkt 5, skal posisjoneringssystemet være kontrollberegnet og dimensjonert for dobbel feil basert på 10 års værkondisjon. Dersom operasjon i konsekvensklasse 3 er beregnet å skulle avslutte før 10 års værkondisjon nås, kan beregning av dobbeltfeil baseres på den maksimale operasjonstilstanden. I tabell I angis konsekvensklasser for de forskjellige operasjonelle faser som skal ligge til grunn for beregninger av sikkerhetsfaktoren. I tabell II angis sikkerhetsfaktorer. Tabell I – Konsekvensklasser Konsekvensklasser for ankerliner på innretninger når innretningen ligger forankret: Plassering i forhold til andre installasjoner ikke i nærheten i nærheten men større enn X i nærheten men større enn X i nærheten men mindre enn X i nærheten men mindre enn X Ankerlinenes retning i forhold til den andre installasjonen – vender mot denne vender fra denne vender mot denne vender fra denne Tilstand Operasjonstilstand 3 3 3 3 3 Ventetilstand 2 2 2 2 3 Overlevelsestilstand 1 1 2 Avstanden X er gitt ved at avstanden mellom innretningen og den andre installasjonen er så stor, at innretningen etter eventuelt flerlinebrudd (3 eller fler), vil svinge klar den andre installasjonen med en avstand på minst 10 meter i ugunstigste faser. Tabell II Sikkerhetsfaktorer Konsekvensklasse Tilstand Klasse 3 Klasse 2 Klasse 1 KV DY KV DY KV DY Intakttilstand 3.0 2.5 2.7 2.3 2.0 1.65 Likevektsposisjon etter enkeltfeil 2.0 1.65 1.8 1.5 1.4 1.25 Maksimum utsving etter enkeltfeil 1.4 1.2 1.4 1.2 1.1 1.0 Likevektposisjon etter dobbeltfeil 2.0 1.65 1.8 1.5 Maksimum utsving etter dobbeltfeil 1.4 1.2 1.4 1.2 DY= Dynamisk beregningsmetode KY= Kvasistatisk beregningsmetode Det skal utarbeides en plan for produksjonskontroll, verkstedkontroll og etterkontroll under drift av ankerliner og andre spenningspåkjente og/eller slitasjeutsatte komponenter slik som ledeskiver og kabelar i ankersystemet. Omfanget av etterkontroll vil være avhengig av den produksjon og verkstedkontroll som utføres og komponentenes utforming, dimensjonering og det materiale som er brukt. Planen skal dekke komponentenes levetid og skal i tillegg til standard kontroll og vedlikehold ta spesielt hensyn til følgende; -) komponenter som blir utsatt for gjentatt høy belastning og/eller lastvekslinger (utmatting), -) komponenter som utsettes for stor slitasje, korrosjon, erosjon, begroing o.l., -) spesielle bunnforhold, -) andre driftsforhold som bil betinge spesiell kontroll. Planen skal inntas i operasjonsmanualen/vedlikeholdssystemet. Bruddstyrken for ankerliner som legges til grunn i ankringsberegningene skal være justert for reduksjon i styrke grunnet korrosjon, slitasje o.l. Ankrene (inklusive peleankre) skal ha en holdekraft som minst er 25 % større enn den maksimale kraft ankeret vil kunne utsettes for i henhold til forankringsberegningene. Styrken av ankrene og deres holdekraft skal kunne dokumenteres med grunnlag i beregninger eller prøver. Beregningene skal ta hensyn til aktuelle bunnforhold og eventuelle tidligere prøver. Dersom ankerlinelengde er tenkt å kunne justeres avhengig av værforhold (aktivt forankringssystem) skal denne operasjonen testes ut og dokumenteres, for aktuelleforhold. For slike system skal det være mulig å planlegge justeringen om bord med simuleringsverktøy. Normalt skal vinsjer kunne kjøres uten at dette fører til nedstengning av andre kritiske systemer. Rederiet skal utarbeide en plan og instruks for slik aktiv vinsjkjøring, og denne skal inntas i operasjonsmanualen. Det skal kunne foretas funksjonstest av ankervinsjens funksjoner selv om vinsjen er i bruk. Ledeskiver for kjetting skal konstrueres med minst 7 lommer. Dynamiske effekters innvirkning på ankersystemet skal tas hensyn til ved beregning av det totale strekk i ankerlinene når det opereres på vanndyp som er større enn 200 m. Rederiet skal utarbeide plan for kontroll av ankerlinenes nedsynking i havbunnen for å kontrollere at de linelengder og lineprofiler som er lagt til grunn i ankerberegningene er opprettholdt. Det skal ikke være mulig å løse ut ankerliner når stigerør er innkoplet til innretningen. Det skal være et eget sikringssystem som forhindrer dette. Nødutløsning skal imidlertid være mulig med stigerør tilkoplet etter manuell oppheving av forannevnte sikringssystem. Risikoanalyse i henhold til Sjøfartsdirektoratets til enhver tid gjeldende forskrift om risikoanalyse skal avgjøre om det er behov for frakoplingsmekanisme for stigerør, og under hvilke dimensjonerende ulykkeshendelser slik frakopling er nødvendig. Maksimalt utsving av innretningen i inntakt kondisjon og etter eventuell enkeltfeil eller dobbeltfeil skal ikke overskride maksimalt utsving som stigerør er dimensjonert for å tåle. Det skal benyttes en sikkerhetsmargin på 2,5 % av vanndypet for stive stigerør, mens det for fleksible stigerør anvendes en sikkerhetsmargin på 5 % av vanndyp.