Hopp til innhold
Forskrift
Barne- og familiedepartementet

Forskrift om fosterhjem

forskrift/2023-10-13-1632·20 paragrafer·Sist endret 16. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2024-01-01Kunngjort 2023-10-17Sist endret ved forskrift/2026-07-16-1566
Hjemmel§ 9-11Barnevernsloven

Formål

Formålet med forskriften er å gi barn i fosterhjem et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, og at barnet blir behandlet hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Forskriften skal bidra til at hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke blir ivaretatt. Barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Forskriften skal bidra til at fosterforeldrene settes i stand til å utøve sitt omsorgsansvar for

Innhold20 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med forskriften er å gi barn i fosterhjem et trygt og godt hjem med forsvarlig omsorg, og at barnet blir behandlet hensynsfullt og med respekt for sin integritet. Forskriften skal bidra til at hensynet til barnets beste og barns rett til å medvirke blir ivaretatt. Barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn skal hensyntas. Samiske barns særskilte rettigheter skal ivaretas. Forskriften skal bidra til at fosterforeldrene settes i stand til å utøve sitt omsorgsansvar for barnet.

Reglene skal sikre at barn i fosterhjem har et trygt hjem med forsvarlig omsorg og respekt. Barnets beste, medvirkning og bakgrunn skal ivaretas, inkludert samiske barns særskilte rettigheter. Fosterforeldrene skal få støtte til å utføre omsorgsansvaret sitt.AI

Endret 5. januar 2026 · i kraft 5. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 jan 2026 nr. 1.
§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder private hjem som ivaretar omsorgen for barn på grunnlag av vedtak etter barnevernsloven, jf. barnevernsloven § 9-1. Dette inkluderer ordinære fosterhjem, spesialiserte fosterhjem og hjem som tar imot barn på kort varsel som følge av en akuttsituasjon. For fosterhjem med særlige forutsetninger gjelder forskriften så langt det passer. Forskriftens § 6 og § 16–§ 19 gjelder ikke for dette tiltaket.

Denne forskriften gjelder for private hjem som tar seg av barn etter vedtak fra barnevernet. Dette omfatter både vanlige, spesialiserte og akutte fosterhjem.AI

Se ogsåBarnevernsloven § 9-1Forskrift om fosterhjem § 6Forskrift om fosterhjem § 16Forskrift om fosterhjem § 19

§ 3

Samarbeid

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal samarbeide om å gi barnet et trygt og godt fosterhjem med forsvarlig omsorg. Fosterforeldrene skal så langt som mulig samarbeide med foreldrene og andre som skal ha samvær og kontakt med barnet. Fosterforeldrene skal også samarbeide med tjenesteytere som skal bistå barnet og fosterforeldrene. Barnevernstjenesten skal bistå fosterforeldrene i slikt samarbeid.

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal samarbeide for at barnet skal ha et trygt hjem og forsvarlig omsorg. Fosterforeldrene skal så langt som mulig samarbeide med barnets foreldre, samværsperonner og hjelpeapparatet, med støtte fra barnevernet.AI

Kapittel 2. Valg og godkjenning av fosterhjem

§ 4

Krav til fosterforeldre

Fosterforeldre skal ha særlig evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt og godt hjem, jf. barnevernsloven § 9-3. Fosterforeldre skal gjennomføre grunnleggende opplæring, jf. barnevernsloven § 16-3 tredje ledd a. Opplæringen skal være i tråd med nasjonale faglige anbefalinger. Fosterforeldre skal legge frem uttømmende og utvidet politiattest, jf. barnevernsloven § 12-11 sjette ledd og forskrift om politiattest etter barnevernsloven.

Fosterforeldre må ha evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt hjem. De må gjennomføre grunnleggende opplæring basert på nasjonale faglige anbefalinger og fremlegge utvidet politiattest.AI

Endret 5. januar 2026 · i kraft 5. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 jan 2026 nr. 1.

Se ogsåBarnevernsloven § 9-3Barnevernsloven § 16-3 første leddBarnevernsloven § 12-11 første leddreferert av 1 →

§ 5

Valg av fosterhjem til det enkelte barn

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal velge et fosterhjem som er egnet til å ivareta det enkelte barns behov, jf. barnevernsloven § 9-5, og legge avgjørende vekt på hensynet til barnets beste. Barnevernstjenesten skal i sin vurdering ta hensyn til barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn. Det skal tilstrebes å velge fosterhjem i barnets nærmiljø så fremt hensynet til barnet ikke taler mot dette. Barnet skal få forståelig informasjon og gis anledning til å medvirke ved valg av fosterhjem, jf. barnevernsloven § 1-4. Fosterhjemmet skal ha de nødvendige forutsetninger for å ivareta det enkelte barns særlige behov. Når barnevernstjenesten vurderer dette, må de særlig se hen til: a) Barnets omsorgs- og oppfølgingsbehov b) Barnets behov for å opprettholde kontakt med familie, nettverk og nærmiljø c) Formålet med fosterhjemstiltaket og forventet varighet d) Fosterforeldrenes omsorgs- og samarbeidskompetanse e) Fosterforeldrenes familie- og livssituasjon, herunder alder, helse, økonomi, bolig og sosialt nettverk. Barnevernstjenesten skal innhente opplysninger om fosterforeldrenes helsetilstand. Ved valg av fosterhjem utenfor omsorgskommunen skal barnevernstjenesten undersøke om fosterhjemskommunen har informasjon om fosterhjemmet. Barnevernstjenesten skal informere barnets foreldre om mulig valg av fosterhjem. Barnets foreldre har rett til å uttale seg om valg av fosterhjem. Foreldrenes mening skal tas med i barnevernstjenestens vurdering. Barnevernstjenestens vurdering av om noen i barnets familie eller nære nettverk kan velges som fosterhjem, jf. barnevernsloven § 9-4, skal dokumenteres.

Barnevernstjenesten skal velge et fosterhjem som er egnet for barnets behov, med barnets beste som avgjørende hensyn. Det skal tas hensyn til barnets bakgrunn, og man skal prøve å finne et hjem i barnets nærmiljø. Foreldre og barn skal informeres og få uttale seg om valget.AI

Se ogsåBarnevernsloven § 9-5Barnevernsloven § 1-4Barnevernsloven § 9-4referert av 1 →

§ 6

Omsorgskommunens godkjenning av fosterhjem

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal godkjenne fosterhjemmet før barnet flytter inn, med mindre godkjenning ikke lar seg gjennomføre når det treffes akuttvedtak eller i en akuttsituasjon treffes vedtak om frivillig opphold i fosterhjem i familie eller nære nettverk. Fosterhjemmet skal i slike tilfeller godkjennes så snart som mulig etter at barnet har flyttet inn. Fosterhjemmet kan bare godkjennes dersom omsorgskommunen har undersøkt fosterhjemmet og funnet at fosterforeldrene oppfyller de generelle kravene i § 4, og at fosterhjemmet har de nødvendige forutsetninger for å ivareta barnets behov, jf. § 5. Ved godkjenning av fosterhjem utenfor omsorgskommunen, skal barnevernstjenesten informere fosterhjemskommunen om godkjenningen og fosterhjemsplasseringen.

Barnevernstjenesten skal godkjenne fosterhjemmet før barnet flytter inn. Ved akutte situasjoner kan godkjenningen skje etter innflytting. Godkjenning krever at fosterforeldrene oppfyller generelle krav og at hjemmet kan ivareta barnets behov.AI

Se ogsåForskrift om fosterhjem § 4Forskrift om fosterhjem § 5referert av 1 →

§ 7

Inngåelse av fosterhjemsavtale

Omsorgskommunen skal bruke mal for fosterhjemsavtale når det skal inngås avtale mellom fosterforeldrene og barnevernstjenesten etter vedtak om omsorgsovertakelse, jf. barnevernsloven § 9-7. Ved bruk av fosterhjem som hjelpetiltak, jf. barnevernsloven § 3-2, og ved akuttvedtak etter barnevernsloven kapittel 4, skal malen benyttes så langt den passer. Avtalen skal om mulig inngås før barnet flytter inn i fosterhjemmet. Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal gjennomgå avtalen minimum en gang i året og foreta eventuelle endringer.

Kommunen skal bruke en fast mal når det skrives avtale mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten. Avtalen skal som hovedregel være på plass før barnet flytter inn, og skal gås gjennom og eventuelt endres minst én gang i året.AI

Endret 5. mars 2026 · i kraft 5. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 mars 2026 nr. 336.

Se ogsåBarnevernsloven § 9-7Barnevernsloven § 3-2

Kapittel 3. Oppfølging av barn i fosterhjem og av fosterfamilien

§ 8

Oppfølging av barnet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp det enkelte barns situasjon i fosterhjemmet. Oppfølgingen av barnet skal være helhetlig og tilpasset barnets behov, og ta utgangspunkt i barnevernstjenestens plan for oppfølging av barnet, jf. barnevernslovens kapittel 8. Barnevernstjenesten må ha regelmessig kontakt med barnet, og tett kontakt hvis barnets situasjon tilsier det. Barnet skal få medvirke ved valg av kommunikasjonsform og hyppighet i kontakt med barnevernstjenesten. Barnevernstjenesten må også ha tett kontakt med fosterhjemmet for å kunne følge opp barnet. Hvert barn i fosterhjem skal ha en kontaktperson i barnevernstjenesten. Kontaktpersonen skal aktivt arbeide for å etablere og opprettholde en god relasjon til barnet, og ha kunnskap om barnets sak. Barnevernstjenesten skal dokumentere oppfølgingen av barnet og sine vurderinger av om barnet får hjelp og omsorg.

Barnevernstjenesten skal følge opp barn i fosterhjem på en helhetlig måte tilpasset barnets behov. Barnet skal ha en egen kontaktperson og få være med på å bestemme hvordan og hvor ofte kontakten med barnevernet skal skje.AI

Endret 17. juli 2026 · i kraft 16. juli 2026

referert av 2 →

§ 9

Oppfølging av fosterfamilien

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen har ansvar for å følge opp fosterfamilien, så lenge barnet er i fosterhjemmet, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd. Barnevernstjenestens oppfølging av fosterfamilien skal være helhetlig og tilpasset fosterfamiliens behov. Barnevernstjenesten må jevnlig vurdere behovene for økonomiske, praktiske og faglige virkemidler. Barnevernstjenesten skal gi nødvendig råd, veiledning og støtte til fosterforeldrene og fosterforeldrenes egne barn. Barnevernstjenesten skal lage en plan for oppfølging av fosterfamilien. Planen skal endres ved behov, i samarbeid med fosterforeldrene. Barne-, ungdoms- og familieetaten har ansvar for å følge opp fosterfamilier som etaten har ansvar for etter barnevernsloven § 16-3 annet ledd bokstav a og c, jf. barnevernsloven § 9-6 annet ledd annet punktum. Barne-, ungdoms- og familieetaten må gi nødvendig informasjon til omsorgskommunen, som har ansvaret for å følge opp barnet, jf. § 8.

Barnevernstjenesten i kommunen skal følge opp fosterfamilien mens barnet bor der. Oppfølgingen skal være tilpasset familiens behov og inneholde en plan som kan endres. Fosterforeldrene og deres egne barn skal få nødvendig støtte og veiledning.AI

Se ogsåBarnevernsloven § 9-6Barnevernsloven § 16-3 første leddForskrift om fosterhjem § 8referert av 1 →

§ 10

Oppfølgingsbesøk

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne ivareta sitt ansvar etter § 8 og § 9, men minimum fire ganger i året. Oppfølgingsbesøkene skal skje ved stedlige besøk. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved oppholdet i fosterhjemmet, også uten fosterforeldrene tilstede, og gi barnet informasjon om hvordan opplysninger fra barnet kan bli benyttet. Barnevernstjenesten skal tilstrebe at samisktalende barn får snakke samisk i møte med den som gjennomfører oppfølgingsbesøk. Dersom barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barnevernstjenesten vedta å redusere antall besøk til minimum to ganger i året. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet og fosterforeldrene får gitt uttrykk for sine meninger, før antall besøk reduseres. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for Barne-, ungdoms- og familieetaten for å ivareta sitt ansvar etter § 9 fjerde ledd. Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan antall oppfølgingsbesøk jf. første og tredje ledd, reduseres til minimum to ganger i året selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode. Barnevernstjenesten skal orientere statsforvalteren når unntaksadgangen benyttes. Omfanget av oppfølgingen av varige fosterhjem avtales mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene etter barnevernsloven § 5-12.

Barnevernstjenesten skal besøke fosterhjemmet fysisk minst fire ganger i året. Barnet skal få uttale seg fritt, også uten fosterforeldrene. Ved gode forhold eller spesielle situasjoner kan antallet besøk i noen tilfeller reduseres til minimum to i året.AI

Endret 5. mars 2026 · i kraft 5. mars 2026
Endringshistorikk (2)
  • 5. mars 2026Forskrift om endring i forskrift om fosterhjem etter barnevernsloven som følge av begrepsendringer mv.
  • 5. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om fosterhjem
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 jan 2026 nr. 1, 5 mars 2026 nr. 336, forskrift 13 okt 2023 nr. 1632 (i kraft 1 juli 2026, se § 20 tredje ledd), 16 juli 2026 nr. 1566. Endres ved forskrift 13 okt 2023 nr. 1632 (i kraft 1 juli 2028, se § 20 tredje ledd).

Se ogsåForskrift om fosterhjem § 8Forskrift om fosterhjem § 9Barnevernsloven § 5-12referert av 1 →

§ 11

Informasjon til barnet og fosterhjemmet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal gi barnet tilpasset informasjon om hva det vil si å bo i fosterhjem, og om bakgrunnen for at barnet bor i fosterhjem. Barnevernstjenesten skal avklare med fosterforeldrene hvordan barnet skal bli informert. Barnevernstjenesten skal gi fosterforeldrene de opplysninger som er nødvendig for at fosterforeldrene skal kunne ivareta omsorgen for barnet. Barnevernstjenesten skal ved behov gi opplysninger skriftlig. Barnevernstjenesten skal gi nødvendige opplysninger til barnehage, skole og andre instanser fosterforeldrene skal samarbeide med. Barnevernstjenesten skal orientere fosterforeldrene om at slike opplysninger er gitt og til hvem. Etter avtale med barnevernstjenesten kan fosterforeldrene formidle denne informasjonen. Barnevernstjenesten skal avklare hvilke opplysninger om barnet som kan gis til fosterforeldrenes egne barn, familie og øvrig nettverk.

Barnevernstjenesten skal gi barnet informasjon om hvorfor det bor i fosterhjem og hva det innebærer. Fosterforeldrene skal få nødvendig informasjon for å gi god omsorg, og barnevernstjenesten skal koordinere informasjonsflyten til skole, barnehage og fosterforeldrenes nettverk.AI

§ 12

Flytting av barnet fra fosterhjemmet

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal informere fosterforeldrene så tidlig som mulig dersom den vurderer det som aktuelt å flytte barnet ut av fosterhjemmet.

Barnevernstjenesten skal gi beskjed til fosterforeldrene så tidlig som mulig hvis det vurderes at barnet kan bli flyttet ut av fosterhjemmet.AI

Endret 5. mars 2026 · i kraft 5. mars 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 5 mars 2026 nr. 336.

Kapittel 4. Fosterforeldres ansvar

§ 13

Omsorg for barnet

Fosterforeldrene utøver omsorgen for barnet på vegne av barnevernstjenesten etter vedtak fra barnevernstjenesten eller barneverns- og helsenemnda, eller på vegne av foreldrene etter vedtak fra barnevernstjenesten om frivillig opphold i fosterhjem. Omsorgen skal være forsvarlig og utøves innenfor de rammene barnevernstjenesten fastsetter, jf. barnevernsloven § 5-4, og i samarbeid med foreldrene dersom oppholdet er frivillig. Ved tvil om hvem som skal ta en avgjørelse som gjelder barnet, skal spørsmålet tas opp med barnevernstjenesten. Fosterforeldrene skal legge til rette for at barnet får medvirke i alle forhold som vedrører barnet i fosterhjemmet i henhold til barnevernsloven § 1-4. Fosterforeldrene skal høre hva barnet har å si, og legge vekt på barnets synspunkter i samsvar med dets alder og modenhet. Barnet skal få tilstrekkelig og tilpasset informasjon og har rett til fritt å gi uttrykk for sine meninger. Barnet skal selv kunne bestemme i personlige spørsmål så langt det er mulig, jf. barnevernsloven § 9-2.

Fosterforeldre har ansvaret for barnets omsorg etter et vedtak. Omsorgen skal være forsvarlig og foregå innenfor rammene fra barnevernstjenesten. Barnet skal få være med på å bestemme i egne saker etter alder og modenhet.AI

Se ogsåBarnevernsloven § 5-4Barnevernsloven § 1-4Barnevernsloven § 9-2

§ 14

Informasjon til barnevernstjenesten og tilgang til fosterhjemmet

Dersom det inntreffer forhold ved barnet i fosterhjemmet eller i fosterhjemmet for øvrig som barnevernstjenesten bør kjenne til, skal fosterforeldrene så snart som mulig informere barnevernstjenesten. Dette innebærer blant annet at fosterforeldrene skal holde barnevernstjenesten orientert om barnets helse og behov for helsehjelp. Det samme gjelder forhold knyttet til barnets familie og nettverk. Fosterforeldrene kan for kortere perioder la barnet være hos personer de har tillit til, og barnet kan delta på kortere turer og lignende med slike personer. Feriereiser, barnepass eller lignende utover dette må avklares med barnevernstjenesten. Fosterforeldrene skal informere barnevernstjenesten i god tid dersom de skal flytte til nytt bosted. Fosterforeldrene skal så tidlig som mulig informere barnevernstjenesten ved samlivsbrudd, og samarbeide med barnevernstjenesten for å ivareta barnet. Barnevernstjenesten må samtidig vurdere om barnet kan fortsette å bo hos en eller begge fosterforeldre, og eventuelt kontakten barnet skal ha med fosterforeldrene. Fosterforeldrene skal gi barnevernstjenesten og barnets tilsynsperson adgang til hjemmet og til de opplysninger som er nødvendige for å kunne følge opp barnet og fosterfamilien, og føre tilsyn med barnet.

Fosterforeldre skal holde barnevernstjenesten oppdatert om barnets helse, familie og viktige hendelser i hjemmet. Det er krav om å informere ved flytting eller samlivsbrudd. Barnevernstjenesten og tilsynsperson skal ha tilgang til hjemmet og nødvendige opplysninger.AI

§ 15

Taushetsplikt

Fosterforeldre har taushetsplikt om de forhold de får kjennskap til om barnet og barnets familie, jf. barnevernsloven § 13-1 første og annet ledd. Taushetsplikten gjelder også etter at barnet har flyttet fra fosterhjemmet. Fosterforeldre kan gi opplysninger til barnehage, skole, andre offentlige instanser og helsepersonell når det er nødvendig for at fosterforeldrene skal kunne utøve omsorgen for barnet i det daglige. Barnevernstjenesten må avklare hvilke opplysninger om barnet som uten hinder av taushetsplikten kan gis til fosterforeldrenes familie og øvrig nettverk. Ved frivillige opphold må det i tillegg avklares med barnets foreldre hvilke opplysninger som kan gis.

Fosterforeldre skal holde informasjon om barnet og barnets familie hemmelig, også etter at barnet har flyttet ut. Opplysninger kan deles med skole, barnehage og helsepersonell ved behov for daglig omsorg. Barnevernet bestemmer hva som kan deles med fosterforeldrenes nettverk.AI

Se ogsåBarnevernsloven § 13-1

Kapittel 5. Tilsyn

§ 16

Tilsyn med barn i fosterhjem

Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med at barnet får forsvarlig omsorg, og at forutsetningene i vedtaket følges opp. Dette omfatter også tilsyn med at barnets etniske, kulturelle, språklige og religiøse bakgrunn ivaretas på en hensiktsmessig måte, herunder samiske barns særskilte rettigheter. Fosterhjemskommunen skal føre tilsyn med barn i fosterhjem fra barnet flytter inn i fosterhjemmet, og frem til barnet fyller 18 år. Det skal gå klart frem av fosterhjemskommunens delegasjonsreglement hvilken instans i kommunen som skal føre tilsynet. Fosterhjemskommunen og omsorgskommunen kan skriftlig avtale at omsorgskommunen skal føre tilsyn. Omsorgskommunen skal ved godkjenning av fosterhjemmet, orientere både barnet og fosterforeldrene om fosterhjemskommunens ansvar for tilsynet og hvem som skal føre tilsyn. Barnet skal informeres om at det når som helst kan ta opp problemer i fosterhjemmet eller i forholdet til barnevernstjenesten. Barnets foreldre må også få slik informasjon. Dersom det ikke er hensyn som taler mot det, bør foreldrene få informasjon om hvem som skal føre tilsyn.

Fosterhjemskommunen har ansvar for å føre tilsyn med barn i fosterhjem frem til barnet er 18 år. Tilsynet skal sikre forsvarlig omsorg og at barnets bakgrunn ivaretas. Kommunene kan avtale at omsorgskommunen utfører tilsynet.AI

Endret 17. juli 2026 · i kraft 16. juli 2026

referert av 2 →

§ 17

Tilsynsperson

Fosterhjemskommunen skal gi tilsynsoppgaver til personer som er egnet til å utføre oppgaven. Det skal legges vekt på om tilsynspersonen kan ivareta oppgaven over tid. Tilsynspersonen skal ha en tilstrekkelig uavhengig funksjon overfor barnevernstjenesten og fosterforeldrene. Der hensynet til barnet ikke taler mot det, skal det tilstrebes at tilsynspersonen har samme kulturelle eller språklige tilhørighet som barnet, eller har kompetanse i barnets kulturelle eller språklige bakgrunn. Fosterhjemskommunen skal gi tilsynspersonen nødvendig opplæring og veiledning. Opplæringen skal blant annet omfatte rammene for barnevernstjenestens ansvar for barnet, tilsynsfunksjonen, samtaler med barn, kunnskap om omsorgssvikt, rapportskriving og barnets rettigheter.

Kommunen skal velge egnede personer til å føre tilsyn med fosterhjem. Tilsynspersonen skal være uavhengig og få nødvendig opplæring i blant annet barnets rettigheter og omsorgssvikt. Det skal legges vekt på om personen har samme kulturelle eller språklige bakgrunn som barnet.AI

§ 18

Utføring av tilsyn

Tilsynspersonen skal føre tilsyn med barnets situasjon i fosterhjemmet, jf. § 16, og skal ha tilgang til fosterhjemmet så ofte som nødvendig. Tilsynspersonen skal ta kontakt med barnet. Barn som er i stand til å danne seg egne meninger skal fritt kunne gi uttrykk for sitt syn på forholdene i fosterhjemmet. Tilsynspersonen skal legge til rette for samtale med barnet uten at fosterforeldrene er til stede. Barnet skal gis informasjon om videre oppfølging og om hvordan opplysninger fra barnet kan bli benyttet. Tilsynspersonen skal føre tilsyn med barnet så ofte som nødvendig, og minimum fire ganger i året. Tilsyn skal skje ved stedlige besøk. Er forholdene i fosterhjemmet gode, og barnet samtykker, kan fosterhjemskommunen vedta å redusere tilsynet til minimum to ganger i året for barn som er fylt 15 år og som har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal samtykke til redusering av antall tilsyn. Ved vedtak om varig opphold i fosterhjem etter barnevernsloven § 5-12, skal det føres tilsyn med barnet minimum to ganger i året. Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at fosterhjemskommunen skal kunne prioritere sine oppgaver etter barnevernsloven på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan antall tilsynsbesøk jf. første og tredje ledd, reduseres til minimum to ganger i året selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år og barnet er under 15 år. Det er en forutsetning at fosterhjemskommunen vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode og at barnevernstjenesten i omsorgskommunen samtykker. Barn som er fylt 15 år må samtykke. Fosterhjemskommunen skal orientere statsforvalteren når unntaksadgangen benyttes.

Tilsynspersonen skal følge opp barnet i fosterhjemmet gjennom besøk og samtaler. Barnet skal kunne uttale seg fritt, også uten at fosterforeldrene er til stede. Det er fastsatt regler for hvor ofte slike besøk skal gjennomføres og når antallet kan reduseres.AI

Endret 5. januar 2026 · i kraft 5. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 5 jan 2026 nr. 1, 13 okt 2023 nr. 1632 (i kraft 1 juli 2026, se § 20 tredje ledd), 16 juli 2026 nr. 1566. Endres ved forskrift 13 okt 2023 nr. 1632 (i kraft 1 juli 2028, se § 20 tredje ledd).

Se ogsåForskrift om fosterhjem § 16Barnevernsloven § 5-12referert av 1 →

§ 19

Rapportering

Tilsynspersonen skal utarbeide rapport etter hvert tilsyn. Rapporten skal gi en vurdering av barnets situasjon i fosterhjemmet, og skal omtale a) hva vurderingene av barnets situasjon bygger på b) hvordan barnet er gitt mulighet til å uttrykke sine synspunkter, om det har vært samtaler med barnet og innholdet i disse c) om det bør innhentes ytterligere informasjon fra miljøer som barnet er i. Rapporten sendes umiddelbart til fosterhjemskommunen som kontrollerer at rapporten gir tilstrekkelig informasjon til at formålet med tilsynet må anses ivaretatt. Dersom tilsynspersonen vurderer at det er alvorlige mangler ved barnets omsorgssituasjon i fosterhjemmet skal rapporten samtidig sendes i kopi til barnevernstjenesten i omsorgskommunen. Har rapporten mangler, skal tilsynspersonen skrive tilleggsrapport, og om nødvendig foreta supplerende vurderinger. Fosterhjemskommunen videresender godkjent rapport til barnevernstjenesten i omsorgskommunen, og kopi til barnevernstjenesten i fosterhjemskommunen og til Bufetat ved tilsyn med barn i fosterhjem som etaten tilbyr. Når rapporten viser alvorlige mangler i barnets omsorgssituasjon, skal fosterhjemskommunen sende kopi av rapporten til statsforvalter. Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal følge opp rapporten, og umiddelbart følge opp forhold som gir grunn til bekymring. Fosterhjemskommunen skal ved etterfølgende tilsyn kontrollere at forholdene er fulgt opp.

Tilsynspersonen skal skrive en rapport etter hvert tilsyn i fosterhjemmet som vurderer barnets situasjon. Rapporten sendes til fosterhjemskommunen, som sjekker at den er god nok. Ved alvorlige mangler skal flere instanser varsles, og barnevernstjenesten skal følge opp bekymringer.AI

referert av 1 →

Kapittel 6. Ikrafttredelse

§ 20

Ikrafttredelse

Denne forskriften trer i kraft 1. januar 2024. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 18. desember 2003 nr. 1659 om fosterhjem. § 10 femte ledd og § 18 fjerde ledd oppheves 1. juli 2028.

Denne forskriften gjelder fra 1. januar 2024. En tidligere forskrift fra 2003 opphøres samtidig. Enkelte deler av forskriften oppheves 1. juli 2028.AI

Endret 17. juli 2026 · i kraft 16. juli 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 juni 2024 nr. 1308, 16 juli 2026 nr. 1566.

Se ogsåForskrift om fosterhjem § 10Forskrift om fosterhjem § 18

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med reglene for fosterhjem?

Reglene skal sikre at barn i fosterhjem har et trygt hjem med forsvarlig omsorg og respekt. Barnets beste, medvirkning og bakgrunn skal ivaretas, inkludert samiske barns særskilte rettigheter. Fosterforeldrene skal få støtte til å utføre omsorgsansvaret sitt.

Åpne § 1
Hvilke typer private hjem gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for private hjem som tar seg av barn etter vedtak fra barnevernet. Dette omfatter både vanlige, spesialiserte og akutte fosterhjem.

Åpne § 2
Hva er målet med samarbeidet mellom barnevernet og fosterforeldrene?

Barnevernstjenesten og fosterforeldrene skal samarbeide for at barnet skal ha et trygt hjem og forsvarlig omsorg. Fosterforeldrene skal så langt som mulig samarbeide med barnets foreldre, samværsperonner og hjelpeapparatet, med støtte fra barnevernet.

Åpne § 3
Hvilke personlige egenskaper kreves av fosterforeldre?

Fosterforeldre må ha evne, tid og overskudd til å gi barn et trygt hjem. De må gjennomføre grunnleggende opplæring basert på nasjonale faglige anbefalinger og fremlegge utvidet politiattest.

Åpne § 4
Hva skal barnevernstjenesten legge avgjørende vekt på når de velger fosterhjem?

Barnevernstjenesten skal velge et fosterhjem som er egnet for barnets behov, med barnets beste som avgjørende hensyn. Det skal tas hensyn til barnets bakgrunn, og man skal prøve å finne et hjem i barnets nærmiljø. Foreldre og barn skal informeres og få uttale seg om valget.

Åpne § 5
Må et fosterhjem godkjennes før barnet flytter inn?

Barnevernstjenesten skal godkjenne fosterhjemmet før barnet flytter inn. Ved akutte situasjoner kan godkjenningen skje etter innflytting. Godkjenning krever at fosterforeldrene oppfyller generelle krav og at hjemmet kan ivareta barnets behov.

Åpne § 6
Hva skal brukes når det skrives avtale mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten?

Kommunen skal bruke en fast mal når det skrives avtale mellom fosterforeldre og barnevernstjenesten. Avtalen skal som hovedregel være på plass før barnet flytter inn, og skal gås gjennom og eventuelt endres minst én gang i året.

Åpne § 7
Skal barnet ha en egen kontaktperson i barnevernstjenesten?

Barnevernstjenesten skal følge opp barn i fosterhjem på en helhetlig måte tilpasset barnets behov. Barnet skal ha en egen kontaktperson og få være med på å bestemme hvordan og hvor ofte kontakten med barnevernet skal skje.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026