§ 10. Oppfølgingsbesøk

Barnevernstjenesten i omsorgskommunen skal besøke fosterhjemmet så ofte som nødvendig for å kunne ivareta sitt ansvar etter § 8 og § 9, men minimum fire ganger i året. Oppfølgingsbesøkene skal skje ved stedlige besøk. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet fritt kan uttale seg om alle sider ved oppholdet i fosterhjemmet, også uten fosterforeldrene tilstede, og gi barnet informasjon om hvordan opplysninger fra barnet kan bli benyttet. Barnevernstjenesten skal tilstrebe at samisktalende barn får snakke samisk i møte med den som gjennomfører oppfølgingsbesøk. Dersom barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode, og barnet har bodd i fosterhjemmet i mer enn to år, kan barnevernstjenesten vedta å redusere antall besøk til minimum to ganger i året. Barnevernstjenesten skal legge til rette for at barnet og fosterforeldrene får gitt uttrykk for sine meninger, før antall besøk reduseres. Bestemmelsen gjelder tilsvarende for Barne-, ungdoms- og familieetaten for å ivareta sitt ansvar etter § 9 fjerde ledd. Når det som følge av et høyt antall ankomster til Norge av personer fordrevet fra Ukraina er nødvendig for at barnevernstjenesten skal kunne prioritere sine oppgaver på en formålstjenlig og forsvarlig måte, kan antall oppfølgingsbesøk jf. første og tredje ledd, reduseres til minimum to ganger i året selv om barnet har bodd i fosterhjemmet i mindre enn to år. Det er en forutsetning at barnevernstjenesten vurderer forholdene i fosterhjemmet som gode. Barnevernstjenesten skal orientere statsforvalteren når unntaksadgangen benyttes. Omfanget av oppfølgingen av varige fosterhjem avtales mellom barnevernstjenesten og fosterforeldrene etter barnevernsloven § 5-12.