Forskrift

Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om samarbeid med Danmark, Finland, Island og Sverige om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v.

Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer

forskrift/1963-12-03-1·45 paragrafer·Sist endret 3. mai 2018·Utforsk grafen

I kraft 1964-01-01Sist endret ved forskrift/2018-05-03-677

HjemmelIkrafttr. av lov om nordiske straffedommer m.v.§ 24Lov om fullbyrding av nordiske straffedommer

Innhold45 paragrafer

Kapittel 1. Fullbyrding av bøtestraff m.v.

ABøtestraff m.v. fastsatt her i landet.

§ 1

En bot som er fastsatt her i landet i sak om forseelse, kan av vedkommende politimester etter reglene nedenfor søkes fullbyrdet i annet nordisk land. Gjelder saken en forbrytelse, fremmes begjæringen av vedkommende statsadvokat. Begjæringen rettes 1) overfor Danmark, til SKAT (skattemyndigheden i Danmark). Er botlagtes oppholdssted ikke kjent, rettes begjæringen til Rigspolitichefen, 2) overfor Finland, til Justitieministeriet, 3) overfor Island, til Dòmsmálaráduneytid, 4) overfor Sverige, til Kriminalvårdsstyrelsen.

Bøter som er bestemt i Norge for forseelser eller forbrytelser kan kreves inn i andre nordiske land. Det er politimesteren eller statsadvokaten som sender forespørselen til utvalgte myndigheter i det aktuelle landet.AI

Endret 4. mai 2018 · i kraft 3. mai 2018

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 3 mai 2018 nr. 677.

referert av 2 →

§ 2

Med begjæringen skal følge en bekreftet utskrift av dommen, kjennelsen eller av forelegget. I særlige tilfelle kan det i stedet for en slik utskrift gis en redegjørelse om saken, med opplysninger om botens størrelse, om de lovbestemmelser som er overtrådt, og med en kort beskrivelse av det straffbare forhold. Er boten delvis betalt, skal det gis opplysning om dette. Av begjæringen skal gå frem at vedkommende avgjørelse kan fullbyrdes her i landet. Det skal videre gis opplysning om når adgangen til å fullbyrde boten vil være foreldet etter norsk rett, jfr. straffelovens §§ 72 og 73.

Når man ber om at en nordisk bot skal gjennomføres i Norge, må det følge med en bekreftet kopi av dommen eller kjennelsen. Det skal opplyses om boten er delvis betalt og når kravet foreldes etter norsk rett.AI

Se ogsåStraffeloven § 72 Straffeloven § 73referert av 1 →

§ 3

En bot bør som regel først kreves fullbyrdet etter § 1, når det forgjeves har vært rettet direkte henvendelse til den botlagte om å betale boten, enten som en engangsbetaling eller gjennom en ordning med avdrag.

En bot skal normalt først kreves inn etter faste regler når det har vært forsøkt å kontakte den som er dømt til bot direkte. Personen skal da ha fått mulighet til å betale alt på en gang eller gjennom en avdragsordning.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 1

§ 4

Er boten forgjeves forsøkt inndrevet i vedkommende land, avgjør påtalemyndigheten (jfr. § 1 første ledd) om det skal settes frem begjæring om fullbyrding av den subsidiære fengselsstraff. Begjæring om dette kan ikke settes frem samtidig med begjæring om inndriving av bøtebeløpet, med mindre botlagte har vist manglende vilje til å dekke boten. Det skal i så fall gjøres rede for dette forhold. Begjæring om fullbyrdelse av den subsidiære fengselsstraff forelegges Justisdepartementet (Fengselsstyret).

Hvis en bot ikke kan kreves inn i det aktuelle landet, kan påtalemyndigheten be om at den subsidiære fengselsstraffen gjennomføres. Dette kan normalt ikke skje samtidig med kravet om betaling av boten, med mindre det er vist manglende vilje til å betale.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 1

§ 5

Reglene i §§ 1-3 gjelder tilsvarende ved begjæring om fullbyrding av avgjørelser om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om hefte eller beslag av den siktedes gods til sikring av bøter, inndraging, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.

Reglene for fullbyrding av nordiske dommer gjelder også for krav om inndragning og sakskostnader i straffesaker. Dette inkluderer også tiltak for å sikre penger til bøter, erstatning og oppreisning ved at gods blir heftet eller beslaglagt.AI

BBøtestraff m.v. fastsatt i annet nordisk land.

§ 6

En bot som er ilagt i annet nordisk land, kan etter reglene nedenfor søkes fullbyrdet her i landet. Begjæring om dette kan settes frem av 1) vedkommende politimester i Danmark, 2) Justitieministeriet i Finland, 3) Dòmsmálaráduneytid i Island, 4) Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige. Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger som nevnt i § 2.

Bøter som er gitt i et annet nordisk land kan kreves betalt i Norge. Det er spesifiserte myndigheter i Danmark, Finland, Island og Sverige som kan sende inn en slik forespørsel.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 2referert av 2 →

§ 7

Begjæringen rettes her i landet til statsadvokaten i det distrikt hvor botlagte oppholder seg. Er botlagtes oppholdssted ikke kjent, sendes saken gjennom Riksadvokaten. Statsadvokaten avgjør om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes.

Reglene bestemmer hvem man skal sende en forespørsel til for å gjennomføre en botestraff i Norge. Statsadvokaten i det aktuelle distriktet behandler saken, eller Riksadvokaten dersom bostedet er ukjent. Statsadvokaten avgjør om kravene er oppfylt.AI

referert av 1 →

§ 8

Bøtebeløpet skal regnes om til norsk verdi, etter den kjøpekursen som gjaldt dagen før begjæringen ble besluttet etterkommet. Fullbyrdingen skjer i samsvar med de regler som gjelder her i landet om fullbyrding av bøter, derunder reglene om henstand, avdragsvis betaling og lønnstrekk, jfr. straffelovens § 28. Reglene om bortfall av bøter og om benådning gjelder tilsvarende. Fullbyrding av subsidiær frihetsstraff kan bare finne sted hvis det er satt frem særlig begjæring om det, jfr. § 10.

Bøtestraff fra nordiske land skal regnes om til norske kroner. Inndrivelsen følger norske regler for betaling, inkludert avdrag og lønnstrekk. Fengsel som erstatning for bot krever en egen begjæring.AI

Se ogsåStraffeloven § 28 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 10referert av 1 →

§ 9

Viser det seg at boten ikke blir oppfylt ved betaling eller inndrivning, skal underretning om dette sendes vedkommende myndighet i det annet land. Underretning om dette sendes i god tid før foreldelse vil inntre, slik at myndighetene i det begjærende land kan ta standpunkt til om den subsidiære frihetsstraff skal søkes fullbyrdet. I underretningen skal det gjøres rede for det som er foretatt i saken og gis opplysning om grunnen til at bøtebeløpet ikke er blitt dekket, herunder om grunnen må søkes i en manglende vilje hos botlagte til å dekke boten.

Hvis en bot fra et annet nordisk land ikke blir betalt, skal myndighetene i det landet varsles. Varselet skal sendes før foreldelse, slik at landet kan vurdere om personen skal sone fengselsstraff i stedet.AI

referert av 1 →

§ 10

Reglene i § 6 gjelder tilsvarende ved begjæring om fullbyrding av den subsidiære frihetsstraff. Fengselsstyret avgjør i disse tilfelle om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes.

Reglene for fullbyrding av subsidiær frihetsstraff følger samme prinsipper som for andre dommer. Fengselsstyret avgjør om kravene til en slik begjæring er oppfylt og om den skal gjennomføres.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 6referert av 3 →

§ 11

Blir boten betalt etter at det er truffet bestemmelse om at den subsidiære frihetsstraff skal fullbyrdes her i landet, jfr. § 10, skal fullbyrding av denne frihetsstraff ikke settes i verk. Betales boten delvis, gjelder regelen i straffelovens § 28 siste ledd.

Hvis en bot blir betalt etter at det er bestemt at fengselsstraff skal gjennomføres i Norge, skal ikke fengselsstraffen settes i verk. Ved delvis betaling gjelder reglene i straffeloven.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 10 Straffeloven § 28

§ 12

Reglene i §§ 6-9 gjelder tilsvarende med hensyn til avgjørelser om inndragning, om sakskostnader i straffesaker og om hefte eller beslag av den siktedes gods til sikring av bøter, inndragning, erstatning, oppreisning eller sakskostnader.

Reglene for fullbyrding av nordiske dommer gjelder også for avgjørelser om inndragning og sakskostnader i straffesaker. Dette inkluderer også beslag eller heftelse av eiendeler for å sikre betaling av bøter, erstatning og oppreisning.AI

Kapittel 2. Fullbyrding av frihetsstraff.

AFrihetsstraff fastsatt her i landet.

§ 13

Straff av fengsel eller hefte fastsatt her i landet kan etter bestemmelse av Justisdepartementet (Fengselsstyret) søkes fullbyrdet i annet nordisk land. I Strafferegisteret gjøres det anmerkning om beslutning som omtalt i første ledd. Begjæringen rettes 1) overfor Danmark, til Justisministeriet (Direktoratet for Fængselsvæsenet), 2) overfor Finland, til Justitieministeriet, 3) overfor Island, til Dòmsmálaráduneytid, 4) overfor Sverige, til Kriminalvårdsstyrelsen.

Fengselsstraff som er bestemt i Norge kan, etter beslutning fra Justisdepartementet, gjennomføres i et annet nordisk land. Slike beslutninger blir registrert i Strafferegisteret.AI

referert av 2 →

§ 14

Med begjæringen skal følge 1) en begrunnelse for begjæringen, jfr. §§ 15 og 16, 2) utskrift av dommen, 3) erklæring om at dommen kan fullbyrdes, med opplysning om når adgangen til å fullbyrde straffen faller bort ved foreldelse, jfr. straffelovens §§ 72-74, 4) opplysning om eventuelt fradrag i straffetiden, 5) hvis fullbyrding er begynt, opplysning om tidspunktet for dette og om eventuelt avbrudd i tiden for fullbyrding, 6) avskrift av eventuell personundersøkelse, psykiatrisk undersøkelse, mottakelsesrapport, behandlingsjournal e.l., 7) eventuelle opplysninger om domfeltes person og tilstand, om hans forhold i varetekts- eller fullbyrdingstiden eller under tidligere anstaltopphold. Slike opplysninger gis i den utstrekning de kan ha betydning for fullbyrdingsmyndighetene i det annet land, 8) uttalelse fra domfelte i spørsmålet om å utholde straffen i det annet land, eller bevitnelse om at domfelte har hatt adgang til å uttale seg om dette spørsmål. Hvis fullbyrdingen er begynt i tiden mellom fremsettingen av begjæringen og overføringen av domfelte til det annet land, skal opplysninger som er nevnt foran under nr. 4 og 5, gis i forbindelse med overføringen.

Denne regelen fastsetter hvilke dokumenter og opplysninger som må følge med en begjæring om å gjennomføre en frihetsstraff i et annet nordisk land. Den krever blant annet kopi av dommen og informasjon om domfeltes tilstand.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 15 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 16referert av 5 →

§ 15

Har domfelte statsborgerrett i annet nordisk land, skal det som regel settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i hans hjemland, såfremt 1) han har opphold eller bopel i hjemlandet, 2) han er besluttet utvist til hjemlandet, 3) en må anta at han ved endt fullbyrding vil ta opphold i hjemlandet. Er domfelte norsk statsborger, men har fast bopel i annet nordisk land, skal det som regel settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i det annet land. Slik begjæring settes ikke frem hvis domfelte oppholder seg her i landet og ønsker å utholde straffen her, eller hvis det må antas at domfelte har en nærmere tilknytning til Norge enn til bopelslandet. Har domfelte ikke statsborgerrett i noe nordisk land, men fast bopel i ett av de andre nordiske land, skal det i alminnelighet settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i vedkommende land. Har domfelte begynt å fullbyrde straffen her i landet, og er det forholdsvis kort tid som står igjen av straffen, skal overføring av domfelte til annet nordisk land bare finne sted, såfremt særlige omstendigheter taler for det.

Reglene bestemmer når en fengselsstraff kan gjennomføres i et annet nordisk land. Dette gjelder ofte hvis personen bor der, er utvist dit, eller har sitt statsborgerskap i det landet.AI

referert av 2 →

§ 16

Oppholder domfelte seg i annet nordisk land, men har han statsborgerrett og fast bopel her i landet, kan begjæring som nevnt i § 13 bare settes frem såfremt det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen i oppholdslandet. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet skal en særlig legge vekt på om domfeltes opphold har vært, eller kan antas å bli, av lengre varighet. Det skal også tas i betraktning om det er tilstrekkelig grunnlag for myndighetene i hjemlandet til å sette frem begjæring overfor oppholdslandet om utlevering av domfelte. Viser de opplysninger som er skaffet til veie under etterforskningen at det etter domsavsigelsen vil bli satt frem begjæring om fullbyrding av frihetsstraff i annet nordisk land, skal vedkommende statsadvokat ta opp dette spørsmål, i samråd med myndighetene i det annet nordiske land. Ved underretning til myndighetene i det annet land gjelder reglene i § 13 tredje ledd, § 14 første ledd nr. 1, 6 og 8 tilsvarende.

Dette handler om hvor en person skal sone fengselsstraff hvis vedkommende bor i et annet nordisk land enn der man er statsborger. Det skal vurderes om det er mest hensiktsmessig å sone straffen der man faktisk oppholder seg.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 13 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 14referert av 2 →

§ 18

Ved overføring av domfelte til annet nordisk land for fullbyrding av frihetsstraff etter reglene i § 13, skal de vilkår gjelde som er nevnt i § 6 i loven, jfr. §§ 7 første ledd og 17 i lov av 3. mars 1961 om utlevering av lovbrytere, med mindre overføringen skjer i medhold av lov av 27. juli 1956 om utlendingers adgang til riket m.v. («fremmedloven»). Myndighetene i det annet land skal gjøres kjent med om overføringen grunner seg på fremmedloven eller på den nevnte utleveringslov og om det i sistnevnte tilfelle er fastsatt særlige vilkår, jfr. første ledd.

Reglene beskriver hvilke vilkår som gjelder når en person overføres til et annet nordisk land for å sone en fengselsstraff. Myndighetene i mottakerlandet skal få vite hvilket lovgrunnlag overføringen skjer på og om det er satt spesielle vilkår.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 13 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 6 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 7

§ 18 a

Dersom domfelte oppholder seg i Norge etter at fullbyrdingen er vedtatt overført til annet nordisk land, skal politiet etter anmodning av vedkommende lands fullbyrdingsmyndighet om nødvendig avhente domfelte og føre ham til fullbyrdingslandet. Er fullbyrdingen påbegynt her i landet, skal politiet etter nærmere avtale med vedkommende myndighet transportere den innsatte til vedkommende fengsel i fullbyrdingslandet. Dersom domfelte etter påbegynt fullbyrding i annet nordisk land vender tilbake til Norge og unndrar seg fortsatt fullbyrding, gjelder første ledd tilsvarende.

BFullbyrding av frihetsstraff fastsatt i annet nordisk land.

§ 19

Overfor personer som har norsk statsborgerrett eller har fast bopel her i landet, kan følgende straffer fastsatt i annet nordisk land søkes fullbyrdet her: • Fængsel og hæfte idømt i Danmark, • tukthus og fängelse idømt i Finland, • fangelsi og vardhald idømt i Island, • straffarbete og n idømt i Sverige. Straff som nevnt i første ledd kan også søkes fullbyrdet her, såfremt domfelte oppholder seg her i landet og det finnes mest hensiktsmessig å fullbyrde straffen her. Ved avgjørelsen av dette spørsmålet gjelder regelen i § 16 tilsvarende. Begjæring om fullbyrding av straff som nevnt i første ledd, settes frem av 1) vedkommende politimester i Danmark 2) Justitieministeriet i Finland, 3) Dòmsmálaráduneytid i Island, 4) Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige, Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger i samsvar med regelen i § 14.

Bestemmelsen forklarer når fengselsstraffer fra andre nordiske land kan gjennomføres i Norge. Dette gjelder for personer med norsk statsborgerskap eller fast bopel her, samt i visse tilfeller der det er mest hensiktsmessig.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 16 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 14referert av 2 →

§ 20

Fengselsstyret avgjør om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes. Avgjørelse treffes først etter at det er innhentet uttalelse fra Statens utlendingskontor. I Strafferegisteret gjøres det anmerkning om beslutning om fullbyrding i medhold av første ledd.

Fengselsstyret bestemmer om en begjæring om fullbyrding av frihetsstraff skal godtas. En avgjørelse tas etter at Statens utlendingskontor har uttalt seg. Beslutningen blir notert i Strafferegisteret.AI

§ 21

Treffes det bestemmelse om at frihetsstraffen skal fullbyrdes her i landet, fullbyrdes den som fengselsstraff og utholdes i den anstalt som Fengselsstyret bestemmer. Alle straffarter som er nevnt i § 19 anses i denne henseende å svare til fengselsstraff. Fullbyrdingen skjer i samsvar med norsk rett. Benådning og prøveløslating kan skje etter de regler som gjelder her i landet.

Frihetsstraff som skal gjennomføres i Norge, skjer som fengselsstraff i en anstalt bestemt av Fengselsstyret. Gjennomføringen, benådning og prøveløslating følger norske regler.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 19referert av 2 →

Kapittel 3. Betinget dømte.

ABetingede dommer avsagt her i landet.

§ 22

En person som her i landet har fått betinget dom med tilsyn, kan av vedkommende statsadvokat søkes satt under tilsyn i annet nordisk land. Begjæringen rettes 1) overfor Danmark, til vedkommende politimester, 2) overfor Finland, til Justitieministeriet, 3) overfor Island, til Dòmsmálaráduneytid, 4) overfor Sverige, til Kriminalvårdsstyrelsen. Slik begjæring fremmes ikke hvis det er grunn til å anta at domfeltes opphold i det annet land vil bli ganske kortvarig. Settes det frem begjæring som nevnt i første ledd, sender statsadvokaten melding om dette til Strafferegisteret.

En person som har fått en betinget dom med tilsyn i Norge, kan søke om å få dette tilsynet gjennomført i et annet nordisk land. Det kan ikke søkes om dette dersom oppholdet i det andre landet forventes å bli kortvarig.AI

referert av 1 →

§ 23

Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger i samsvar med reglene i § 14 første ledd nr. 1-3 og 6-7. Har domfelte stått under tilsyn her i landet, skal det sendes med en erklæring fra tilsynsmyndigheten om domfeltes forhold i tilsynstiden.

Når det søkes om fullbyrding av dommer for betinget dømte, skal spesifikke dokumenter og opplysninger legges ved. Dersom personen har vært under tilsyn i Norge, må det følge med en erklæring fra tilsynsmyndigheten om hvordan dette har artet seg.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 14referert av 1 →

§ 24

Blir det etablert tilsyn i det annet land, får de særvilkår som ellers er fastsatt i den betingede dom, virkning der så langt de passer. Blir det etter at tilsynet er overført til annet nordisk land, spørsmål om her i landet å endre den betingede dom, jfr. lovens § 10 annet ledd, innhentes det erklæring fra myndighetene i det annet land om domfeltes forhold. Anmodning om slik erklæring rettes til de samme myndigheter som er nevnt i § 22 annet ledd. Blir det her i landet foretatt endringer i den betingede dom, underretter statsadvokaten vedkommende myndighet i det annet land om forholdet, jfr. § 22 annet ledd. Statsadvokaten sender også melding om dette til tilsynsmyndigheten i vedkommende land. Såfremt myndighetene i det land som tilsynet er overført til, treffer bestemmelse om forlengelse av prøvetiden eller om endring av særlige vilkår i den betingede dom, har denne bestemmelse virkning her i landet. Foretas det slike endringer, gis tilsvarende underretning som nevnt i annet ledds siste punktum. Statsadvokaten sender melding til Strafferegisteret om avgjørelser truffet i medhold av denne bestemmelse.

Særvilkår i en betinget dom gjelder også i et annet nordisk land dersom det er etablert tilsyn der. Endringer i dommen eller prøvetiden kan gjøres i begge land, og myndighetene skal informere hverandre om slike beslutninger.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 10 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 22referert av 2 →

§ 25

Treffes det i annet nordisk land beslutning om fullbyrding av straff for en handling som det her i landet er gitt betinget dom for, har denne beslutning samme virkning som en avgjørelse truffet etter reglene i straffelovens § 53. Blir en person som her i landet har fått betinget dom, i annet nordisk land dømt for en straffbar handling begått i prøvetiden uten at den nye dommen avgjør spørsmålet om endring av den betingede dom, kan spørsmålet om den betingede dom skal fullbyrdes, av påtalemyndigheten bringes inn for tingretten til avgjørelse. Vedkommende statsadvokat gir underretning om rettens avgjørelse til myndighetene i det annet land i samsvar med reglene i § 24 annet ledd og fjerde ledd.

Hvis et annet nordisk land bestemmer at en betinget dom fra Norge skal gjennomføres, gjelder dette som en beslutning om fullbyrding. Hvis en person begår en ny straffbar handling i et annet nordisk land i prøvetiden, kan påtalemyndigheten be tingretten avgjøre om den betingede dommen skal fullbyrdes.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003).

Se ogsåStraffeloven § 53 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 24

BBetingede dommer avsagt i annet nordisk land.

§ 26

For personer som i annet nordisk land har fått betinget dom med tilsyn, kan det her i landet etableres tilsyn etter begjæring av 1) vedkommende politimester i Danmark, 2) Justitieministeriet i Finland, 3) Dòmsmálaráduneytid i Island, 4) vedkommende övervakningsdomstol i Sverige. Begjæringen rettes her i landet til vedkommende statsadvokat som prøver om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes. Begjæringen skal som regel etterkommes, hvis ikke domfelte kan ventes utvist av landet i medhold av fremmedloven, eller det er grunn til å anta at domfeltes opphold her i landet vil bli ganske kortvarig. Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger som nevnt i § 23.

Personer som har fått en betinget dom med tilsyn i et annet nordisk land, kan få et tilsvarende tilsyn i Norge. En statsadvokat avgjør om anmodningen fra det andre landet skal følges.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 23referert av 1 →

§ 27

Har statsadvokaten besluttet at det her i landet skal etableres tilsyn med domfelte, sendes saken uten opphold til politiet. Dette underretter kontoret for kriminalomsorg i frihet om at tilsyn skal settes i verk, jfr. påtaleinstruksen § 54 fjerde ledd flg. og Regler om tilsyn med lovbrytere av 1. desember 1961. Blir det etablert tilsyn her i landet, får de særvilkår som ellers er fastsatt i den betingede dom virkning her så langt de passer. Statsadvokaten sender melding om avgjørelsen til Strafferegisteret.

Dersom statsadvokaten bestemmer at det skal være tilsyn med en domfelt i Norge, sendes saken til politiet og kriminalomsorgen. Vilkår fra den betingede dommen gjelder i Norge så langt de passer.AI

§ 28

Blir det spørsmål om å endre den betingede dom, jfr. lovens § 8 tredje ledd, skal sak om dette som regel reises her i landet. Avsier retten dom for fullbyrding av en betinget frihetsstraff, skal denne fullbyrdes som fengselsstraff, jfr. § 21. Statsadvokaten underretter vedkommende myndighet i det annet land om dommen og om fullbyrdingen, jfr. § 24 annet ledd, og sender melding om forholdet til Strafferegisteret. Såfremt omstendighetene taler for det, kan statsadvokaten etter lovens § 8 fjerde ledd overlate til vedkommende myndighet i domslandet å treffe avgjørelse i saken. Slik bestemmelse treffes hvis det blir spørsmål om å få fastsatt straff for et forhold som det i annet nordisk land er gitt domsutsettelse for og som ikke er straffbart etter norsk rett. Omfatter den betingede dom flere forhold, og er bare ett eller noen av forholdene ikke straffbare etter norsk rett, kan sak reises her i landet, såfremt de sistnevnte forhold er av underordnet betydning i relasjon til de øvrige forhold i den betingede dom. Har statsadvokaten truffet bestemmelse etter tredje ledd eller har retten truffet en slik bestemmelse i medhold av lovens § 8 tredje ledd, skal statsadvokaten uten opphold gi melding om dette til 1) vedkommende politimester i Danmark, 2) Justitieministeriet i Finland, 3) Dòmsmálaráduneytid i Island, 4) Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige.

Saker om endring av betinget dom skal som regel behandles i Norge. Hvis retten bestemmer at en betinget frihetsstraff skal fullbyrdes, skjer dette som fengselsstraff. I visse tilfeller kan myndighetene i landet der dommen ble avsagt ta avgjørelsen.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 8 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 21 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 24

§ 29

I medhold av lovens § 9 kan en norsk domstol fastsette en samlet ubetinget straff for en person som i annet nordisk land har fått betinget dom og som innen prøvetidens utløp her i landet har gjort seg skyldig i nytt straffbart forhold. Ubetinget fengselsstraff etter denne bestemmelse kan fastsettes i tilfelle hvor den betingede dom ikke har gitt hjemmel for bruk av tilsyn og i tilfelle hvor det her i landet ennå ikke er satt i verk tilsyn med vedkommende domfelte. Blir det spørsmål om å bruke bestemmelsen i lovens § 9, lar statsadvokaten innhente opplysninger fra domslandet om den betingede dom og om domfeltes forhold i prøvetiden. Politiets forespørsel rettes til 1) vedkommende politimester i Danmark, 2) Justitieministeriet i Finland, 3) Dòmsmálaráduneytid i Island, 4) den domstol i Sverige som har avsagt den betingede dom. Har retten unnlatt å fastsette en samlet ubetinget fengselsstraff og i stedet gitt særskilt dom for det nye forhold, underretter statsadvokaten vedkommende myndigheter i domslandet om forholdet. Slik underretning kan unnlates hvis det er grunn til å anta at den nye dom ikke vil føre til endring av den betingede dom. Statsadvokaten sender i alle tilfelle melding om dommen til Strafferegisteret.

En norsk domstol kan bestemme en samlet ubetinget straff for personer som har fått en betinget dom i et annet nordisk land, men som begår nye lovbrudd i Norge i prøvetiden. Statsadvokaten henter da inn nødvendige opplysninger fra det aktuelle nordiske landet.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 9

Kapittel 4. Prøveløslatte.

ALøslatt på prøve her i landet.

§ 30

En person som her i landet er løslatt på prøve fra fengselsstraff, kan av Fengselsstyret søkes satt under tilsyn i annet nordisk land. Begjæringen rettes til 1) Direktoratet for fængselsvæsenet i Danmark, 2) Justitieministeriet i Finland, 3) Dòmsmálaráduneytid i Island, 4) Kriminalvårdsstyrelsen i Sverige. Slik begjæring fremmes ikke hvis det er grunn til å anta at den løslattes opphold i det annet land vil bli ganske kortvarig. Det gjøres anmerkning i Strafferegisteret om avgjørelser etter første ledd.

Personer som er løslatt på prøve fra fengsel i Norge, kan søke om å bli satt under tilsyn i et annet nordisk land. Dette skjer ikke dersom oppholdet i det andre landet forventes å være kortvarig.AI

referert av 1 →

§ 31

Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger i samsvar med reglene i § 14 nr. 1-2 og nr. 6. Det skal videre gis opplysning om prøvetidens og resttidens lengde, og om de vilkår som er satt for prøveløslatingen. Har den prøveløslatte stått under tilsyn her i landet, skal det sendes med en erklæring fra tilsynsmyndighetene om den løslattes forhold i tilsynstiden.

Når man søker om fullbyrding for prøveløslatte, må det legges ved spesifikke dokumenter og opplysninger. Dette inkluderer informasjon om prøvetid, resttid og vilkår. Dersom personen har vært under tilsyn i Norge, skal en erklæring fra tilsynsmyndighetene sendes med.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 14referert av 1 →

§ 32

Beslutning som myndighet i annet nordisk land har truffet i medhold av lovens § 15 tredje ledd om endring av vilkårene for prøveløslatingen, har virkning her i landet.

Beslutninger fra andre nordiske land om å endre vilkårene for en prøveløslating gjelder også i Norge.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 15

§ 33

Blir det i tilsynslandet truffet beslutning om gjeninnsetting av en person som her i landet er løslatt på prøve fra fengselsstraff, har denne bestemmelse virkning her. Er tilsynet med den prøveløslatte overført til annet nordisk land, gjelder bestemmelsene i § 40 i lov om fengselsvesenet bare såfremt vedkommende her i landet finnes skyldig i en straffbar handling, eller myndighetene i tilsynslandet har overlatt til Fengselsstyret å treffe avgjørelse angående andre overtredelser av vilkårene.

Reglene forklarer hva som skjer når en person som er løslatt på prøve blir sendt tilbake til fengsel etter beslutning fra et annet nordisk land. Det beskrives også når norske regler for fengselsvesenet gjelder dersom tilsynet er flyttet til et annet nordisk land.AI

BLøslatt på prøve i annet nordisk land.

§ 34

Etter reglene nedenfor kan det her i landet søkes satt i verk tilsyn med personer som i annet nordisk land er løslatt på prøve fra frihetsstraff som nevnt i § 19. Begjæring om iverksetting av tilsyn rettes til Fengselsstyret og settes frem av de myndigheter som er nevnt i § 30 annet ledd. Med begjæringen skal følge dokumenter og opplysninger som nevnt i § 31.

Personer som er løslatt på prøve fra fengsel i et annet nordisk land, kan få tilsyn i Norge. Søknad om dette sendes til Fengselsstyret av bestemte myndigheter sammen med nødvendige dokumenter.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 19 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 30 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 31referert av 1 →

§ 35

Fengselsstyret avgjør om begjæringen fyller lovens krav og om den bør etterkommes. Regelen i § 26 tredje ledd gjelder tilsvarende. Har Fengselsstyret besluttet at det her i landet skal etableres tilsyn med den prøveløslatte, gjøres det anmerkning i Strafferegisteret om avgjørelsen og sakens dokumenter sendes uten opphold til vedkommende kontor for kriminalomsorg i frihet med underretning om at tilsyn skal settes i verk, jfr. Regler om tilsyn med lovbrytere av 1. desember 1961. Slik underretning sendes også til politiet på det sted hvor den prøveløslatte oppholder seg.

Fengselsstyret bestemmer om en begjæring om prøveløslatelse skal godkjennes. Hvis det skal være tilsyn med den løslatte, skal dette føres i Strafferegisteret og meldes til kriminalomsorgen og politiet.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 26

§ 36

Såfremt omstendighetene taler for det, kan Fengselsstyret oppheve ett eller flere av de vilkår som er satt eller endre dem til andre så vidt mulig tilsvarende vilkår.

Fengselsstyret har mulighet til å fjerne eller endre vilkår for personer som er prøveløslatte. Dette kan skje dersom omstendighetene taler for det.AI

§ 37

Forøver den prøveløslatte innen prøvetidens utløp noen straffbar handling, og blir han innen den frist som er nevnt i fengselslovens § 40 første ledd her i landet idømt en ubetinget fengselsstraff for dette forhold, skal reststraffen fullbyrdes i forbindelse med straffen etter den nye dom. Reststraffen blir å fullbyrde som fengselsstraff, jfr. regelen i § 21. Når særlige grunner taler for det, kan Fengselsstyret frita vedkommende for å utholde reststraffen. Hvis den prøveløslatte i prøvetiden forøver noen straffbar handling som her i landet blir avgjort med en betinget dom eller bot, eller hvis han for øvrig ikke oppfyller de vilkår som er stilt for prøveløslatingen, kan Fengselsstyret innen den frist som er nevnt i fengselslovens § 40 annet ledd bestemme at reststraffen skal fullbyrdes. Reststraffen blir da å fullbyrde som fengselsstraff, jfr. § 21. I Strafferegisteret gjøres det anmerkning om slik avgjørelse.

Hvis en person som er prøveløslatt begår et nytt lovbrudd eller bryter vilkårene for løslatingen, kan reststraffen måtte sones. Reststraffen skal i slike tilfeller sones som fengselsstraff.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 21 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 40

§ 38

Såfremt omstendighetene taler for det, kan Fengselsstyret overlate til vedkommende myndighet i det annet land å treffe avgjørelse i saker om brudd på prøvevilkårene.

Fengselsstyret kan la myndighetene i et annet nordisk land bestemme hva som skal skje dersom en person bryter vilkårene for prøveløslatelse.AI

§ 39

I medhold av lovens § 14 kan reststraff fullbyrdes i samsvar med reglene i fengselsloven for en person som i annet nordisk land er blitt løslatt på prøve fra frihetsstraff som nevnt i § 34, og som her i landet er kjent skyldig i straffbart forhold, selv om det her ikke er etablert tilsyn etter §§ 34-35. Reststraff som skal fullbyrdes etter denne paragraf, som lovbestemt følge på nytt straffbart forhold (jfr. fengselslovens § 40 annet ledd) eller etter beslutning av Fengselsstyret (jfr. fengselslovens § 40 annet ledd), skal utholdes som fengselsstraff. Regelen i § 21 gjelder tilsvarende. I Strafferegisteret gjøres det anmerkning også om beslutning etter fengselslovens § 40 annet ledd.

Personer som er løslatt på prøve i et annet nordisk land, kan få fullbyrdet reststraff i Norge etter reglene i fengselsloven. Dette gjelder selv om det ikke er opprettet tilsyn i Norge. Reststraffen skal utholdes som fengselsstraff.AI

Se ogsåForskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 14 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 34 Forskrift om fullbyrding av nordiske dommer § 40

Kapittel 5. Alminnelige bestemmelser.

§ 40

Angår saken en politisk lovovertredelse, kan begjæring om fullbyrding m.v. bare settes frem for myndighet i annet nordisk land, såfremt Justisdepartementet har samtykket i dette.

Hvis saken gjelder en politisk lovovertredelse, kreves det samtykke fra Justisdepartementet for å be om fullbyrding i et annet nordisk land.AI

referert av 2 →

§ 41

Begjæring fra myndighet i annet nordisk land om fullbyrding m.v. skal forelegges for Justisdepartementet, hvis saken angår 1) bøter for å ha unnlatt å møte til rettsforhandling i annet land («vite»), 2) en politisk lovovertredelse, 3) forhold som vedkommende er dømt eller frifunnet for her i landet, 4) forhold som vedkommende her har fått påtaleunnlatelse for, 5) handlinger som ikke er straffbare etter norsk rett.

Visse typer begjæringer fra andre nordiske land om fullbyrding skal sendes til Justisdepartementet. Dette gjelder blant annet politiske lovbrudd, handlinger som ikke er straffbare i Norge, eller saker som allerede er avgjort i Norge.AI

§ 42

Kan det være tvil om det bør settes frem begjæring til myndighet i annet nordisk land eller om en begjæring fra slik myndighet bør etterkommes, forelegges saken for Justisdepartementet.

Hvis det er usikkerhet om man skal sende en begjæring til et annet nordisk land, eller om en begjæring fra et slikt land skal følges, skal saken sendes til Justisdepartementet.AI

Endret 23. juli 2004 · i kraft 21. juli 2004

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 21 juli 2004 nr. 1133.

§ 43

Spørsmålet om norske myndigheter har hjemmel i loven til å gjøre vedtak om fullbyrding eller iverksetting av tilsyn, kan prøves av tingretten. Saken behandles etter straffeprosesslovens regler. Lyder dommen på frihetsstraff, skal det beskikkes offentlig forsvarer for den dømte. Begjæring om rettslig prøving kan fremsettes av den som rammes av avgjørelsen. Begjæring om rettslig prøving er ikke til hinder for fullbyrding eller iverksetting av tilsyn, med mindre retten bestemmer det. Finner retten at lovens vilkår ikke er oppfylt, kan begjæringen fra den utenlandske myndighet ikke etterkommes. Retten treffer sin avgjørelse ved kjennelse.

Tingretten kan avgjøre om norske myndigheter har lov til å gjennomføre en dom eller iverksette tilsyn. Den som blir rammet av vedtaket, kan be om at retten prøver saken. Retten avgjør saken med en kjennelse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 11 okt 2002 nr. 1094 (i kraft 1 jan 2003).

§ 44

Blir det spørsmål om her i landet å gi benådning for straff som er ilagt i annet nordisk land og som er begjært fullbyrdet her, skal det så vidt mulig innhentes uttalelse i spørsmålet fra vedkommende myndighet i det annet land. Blir benådning gitt, sendes det underretning om dette til myndighetene i domslandet, og det gjøres anmerkning i Strafferegisteret om forholdet. Blir det i annet nordisk land gitt benådning, kan fullbyrding her i landet ikke finne sted.

Reglene bestemmer hvordan benådning skal håndteres for straff fra andre nordiske land som gjennomføres i Norge. Det skal søkes uttalelse fra det andre landet ved spørsmål om benådning, og benådning fra det andre landet stopper fullbyrdingen i Norge.AI

§ 45

Lov om fullbyrding av nordiske dommer på straff m.v. trer i kraft fra 1. januar 1964. Fra samme tidspunkt tar disse regler til å gjelde.

Loven om fullbyrding av nordiske dommer på straff og tilhørende regler begynte å gjelde fra 1. januar 1964.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem sender forespørselen hvis saken gjelder en forbrytelse?

Åpne § 1

Hva må følge med begjæringen om fullbyrding?

Åpne § 2

Må man kontakte den som skal betale boten direkte først?

Åpne § 3

Hva skjer hvis en bot ikke kan kreves inn i et land?

Åpne § 4

Gjelder reglene også for sakskostnader i straffesaker?

Åpne § 5

Hvilke myndigheter i Sverige kan be om fullbyrding av bot?

Bøter som er gitt i et annet nordisk land kan kreves betalt i Norge. Det er spesifiserte myndigheter i Danmark, Finland, Island og Sverige som kan sende inn en slik forespørsel.

Åpne § 6

Hva skjer hvis man ikke vet hvor den som skal betale boten oppholder seg?

Åpne § 7

Hvordan beregnes verdien av boten i norske kroner?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2018
- 4. mai 2018i kraft 3. mai 2018Endr. i forskrift om fullbyrding av nordiske dommer1 §§ endret: § 1Justis- og beredskapsdepartementet
2004
- 23. juli 2004i kraft 21. juli 2004Endr. forskr om fullbyrding av nordiske dommer1 §§ endret: § 42Justis- og politidepartementet