§ 15.

Har domfelte statsborgerrett i annet nordisk land, skal det som regel settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i hans hjemland, såfremt 1) han har opphold eller bopel i hjemlandet, 2) han er besluttet utvist til hjemlandet, 3) en må anta at han ved endt fullbyrding vil ta opphold i hjemlandet. Er domfelte norsk statsborger, men har fast bopel i annet nordisk land, skal det som regel settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i det annet land. Slik begjæring settes ikke frem hvis domfelte oppholder seg her i landet og ønsker å utholde straffen her, eller hvis det må antas at domfelte har en nærmere tilknytning til Norge enn til bopelslandet. Har domfelte ikke statsborgerrett i noe nordisk land, men fast bopel i ett av de andre nordiske land, skal det i alminnelighet settes frem begjæring om fullbyrding av straffen i vedkommende land. Har domfelte begynt å fullbyrde straffen her i landet, og er det forholdsvis kort tid som står igjen av straffen, skal overføring av domfelte til annet nordisk land bare finne sted, såfremt særlige omstendigheter taler for det.