Forskrift

Kunnskapsdepartementet

Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole

forskrift/2024-06-04-1483·39 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2024-08-01Kunngjort 2024-07-03Sist endret ved forskrift/2025-12-09-2582 fra 2026-01-01

Innhold39 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Generelle bestemmelser og definisjoner

§ 1-1

Virkeområde

(1) Forskriften gjelder for grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole. Bestemmelser ut over dette som gjelder graden ph.d. fastsettes i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole. (2) Ved motstrid går generelle lover, nasjonale forskrifter og rammeplaner foran bestemmelsene i denne forskrift.

Denne forskriften bestemmer reglene for opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole. Hvis det er konflikt mellom denne forskriften og nasjonale lover eller rammeplaner, er det de nasjonale reglene som gjelder.AI

§ 1-2

Definisjoner

Eksamen: en skriftlig, muntlig, eller praktisk prøve eller vurdering av praksisstudier som utløser karakter A–F eller bestått–ikke bestått. Ekstraordinær eksamen: en eksamen som avholdes når høgskolen i særlige tilfeller finner det nødvendig. Utsatt eksamen: eksamen som avholdes for studenter som har dokumentert gyldig fravær ved ordinær eksamen eller for studenter som har gjennomført, men ikke bestått ordinær eksamen. Obligatorisk aktivitet: en studieaktivitet som må være gjennomført og godkjent for å gå opp til eksamen i et emne eller for å bestå et emne, men som ikke inngår i beregningsgrunnlaget for karakteren. Obligatoriske aktiviteter angis i emnebeskrivelsen. Emne: en studiepoenggivende enhet med et fastsatt faglig innhold. Alle emner skal ha en emnebeskrivelse. Emnebeskrivelse: oversikt over faglig innhold, læringsutbyttebeskrivelser, organisering, arbeids- og undervisningsformer, vurderingsformer, pensum, obligatoriske aktiviteter og forkunnskapskrav for et emne. Student: en person som er tatt opp til et emne eller studieprogram ved VID vitenskapelige høgskole i samsvar med universitets og høyskoleloven §§ 8-1 og 8-2. Studierett: rett til å gjennomføre et studieprogram eller et enkeltemne. Privatist: en person som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 11-4 uten å være tatt opp som student ved VID vitenskapelige høgskole. Studieprogram: studieløp med et definert innhold og overordnet læringsutbytte som er fastsatt i studieplan. VID vitenskapelige høgskole har studieprogram fra 30 til 360 studiepoengs omfang, og som består av ett eller flere emner med læringsutbyttebeskrivelser både på emne og på studiumnivå. Studieplan: plan utarbeidet ved høgskolen som beskriver studieprogrammets mål, innhold, målgruppe, opptakskrav, læringsutbytte, arbeids- og undervisningsformer, vurderingsformer og organisering. Til hver studieplan er det knyttet emnebeskrivelser. Utdanningsplan: individuell plan for studenter som tar studier som gir 60 studiepoeng eller mer, og som inneholder institusjonens ansvar og forpliktelser overfor studenten og studentens forpliktelser overfor institusjonen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-3. Forskrift om rammeplaner og forskrifter om nasjonale retningslinjer: nasjonalt fastsatte forskrifter som beskriver læringsutbytte, innhold og organisering for bestemte utdanninger. Nasjonale forskrifter og retningslinjer fastsettes av Kunnskapsdepartementet.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 8-1 Universitets- og høyskoleloven § 8-2 Universitets- og høyskoleloven § 11-4 Universitets- og høyskoleloven § 11-3

Kapittel 2. Grader

§ 2-1

Grader og utdanninger

(1) VID vitenskapelige høgskole kan tildele følgende grader: a) Bachelor, normert studietid 3 år b) Master, normert studietid 1,5–2 år c) Candidata/candidatus theologiae (cand.theol.) normert studietid 6 år d) Philosophiae doctor (ph.d.) normert studietid 3 år. (2) VID vitenskapelige høgskole gir videreutdanninger som bygger på avsluttet bachelorgrad eller tilsvarende kompetanse. Høgskolen tilbyr også årsstudier og studietilbud av kortere varighet som bygger på generell studiekompetanse eller tilsvarende.

VID vitenskapelige høgskole kan tildele bachelor-, master-, cand.theol.- og ph.d.-grader. Høgskolen tilbyr også videreutdanninger, årsstudier og kortere studietilbud.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

§ 2-2

Krav til innhold og sammensetning av bachelorgrad

(1) Graden bachelor oppnås på grunnlag av eksamen i emner, emnekombinasjoner eller studieprogram med et omfang på minimum 180 studiepoeng. (2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) Fullført 3-årig studieprogram (180 studiepoeng) som ifølge studieplan gir bachelorgrad. b) Selvvalgt bachelorgrad (180 studiepoeng) med fordypningsenhet på minimum 80 studiepoeng og en breddeenhet på minimum 30 studiepoeng. (3) I grunnlaget for bachelorgraden skal det inngå et selvstendig arbeid av minimum 15 studiepoengs omfang med mindre forskrift om rammeplan eller forskrift om nasjonale retningslinjer sier noe annet. Arbeidet kan være utført individuelt eller i gruppe. (4) Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en bachelorgrad er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-12. (5) For bachelorgrader tildelt etter andre ledd bokstavene a er det et vilkår at bacheloroppgaven er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole eller forhåndsgodkjent partnerinstitusjon.

For å få en bachelorgrad må man ha minst 180 studiepoeng. Dette kan skje gjennom et fast studieprogram eller ved selvvalgte emner. Det kreves et selvstendig arbeid, og minst 60 studiepoeng må være tatt ved VID.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12

§ 2-3

Krav til innhold og sammensetning av mastergrad

(1) De generelle kravene til graden master er fastsatt i forskrift fra Kunnskapsdepartementet. (2) Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en mastergrad, inkludert masteroppgave, er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-12. Det gjøres unntak for utdanninger som omfattes av nasjonale retningslinjer for helse- og sosialfagutdanninger (RETHOS).

Det er visse krav til hva en mastergrad skal inneholde. For å få graden må minst 60 studiepoeng, inkludert oppgaven, være tatt ved VID vitenskapelige høgskole, med unntak for visse helse- og sosialfagutdanninger.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12

§ 2-4

Krav til innhold og sammensetning av graden candidata/candidatus theologiae (cand.theol.)

(1) Graden cand.theol. oppnås på grunnlag av emner fastsatt i studieplanen for graden med et omfang på minimum 360 studiepoeng (profesjonsstudiet i teologi). (2) Det er et vilkår at minimum 60 studiepoeng i en cand.theol.-grad er avlagt ved VID vitenskapelige høgskole, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-12.

For å få graden cand.theol. må man fullføre emner i studieplanen med et omfang på minst 360 studiepoeng. Det er et krav at minst 60 av disse studiepoengene må være tatt ved VID vitenskapelige høgskole.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12

§ 2-5

Krav til innhold og sammensetning av graden philosophiae doctor (ph.d.)

Krav til innhold og sammensetning er fastsatt i forskrift om graden philosophiae doctor (ph.d.) ved VID vitenskapelige høgskole.

Kravene til hva en ph.d.-grad skal inneholde og hvordan den er bygd opp, er bestemt i en egen forskrift ved VID vitenskapelige høgskole.AI

§ 2-6

Overlapping i faginnhold

Dersom en student blir vurdert i emner der innholdet helt eller delvis overlapper, skal summen av studiepoengene for disse emnene reduseres. Fakultetet vurderer omfanget av reduksjonen i hvert enkelt tilfelle.

Hvis en student tar emner med likt eller overlappende innhold, vil det totale antallet studiepoeng bli redusert. Fakultetet avgjør hvor stor reduksjonen skal være i hvert enkelt tilfelle.AI

Kapittel 3. Opptaksbestemmelser

§ 3-1

Opptak til grunnutdanninger

For opptak og rangering til grunnutdanninger gjelder de regler som er fastsatt av Kunnskapsdepartementet i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning.

Opptak og rangering til grunnutdanninger ved VID vitenskapelige høgskole følger reglene fastsatt av Kunnskapsdepartementet i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning.AI

§ 3-2

Opptak til videreutdanninger

(1) For opptak til videreutdanninger gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen. (2) For opptak til enkeltemner som tilhører videreutdanninger gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen. (3) Praksiskrav, karakterkrav eller andre tilleggskrav for opptak skal framgå av studieplan for det enkelte studieprogram. (4) Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for opptak og realkompetanse.

Opptak til videreutdanninger og enkeltemner skjer basert på minstekrav som står i studieplanen. Eventuelle krav til praksis eller karakterer skal også stå i studieplanen for det aktuelle programmet.AI

§ 3-3

Opptak til mastergradsstudier

(1) Generelt opptaksgrunnlag for mastergradsstudier framgår av forskrift fra Kunnskapsdepartementet. (2) Praksiskrav, karakterkrav eller andre tilleggskrav for opptak skal framgå av studieplanen for det enkelte studium. (3) For opptak til enkeltemner som tilhører mastergradsstudier, gjelder de minstekrav for opptak som er fastsatt i studieplanen. (4) Høgskolen fastsetter utfyllende bestemmelser for opptak og realkompetanse.

Kravene for å komme inn på masterstudier følger regler fra Kunnskapsdepartementet og studiets egen plan. Studieplanen inneholder eventuelle krav til karakterer eller praksis. Det gjelder også minstekrav for opptak til enkeltemner på masternivå.AI

§ 3-4

Særskilt vurdering

Det kan gjøres unntak for rangeringsbestemmelsene dersom grunner for særskilt vurdering foreligger. Grunnlag for opptak etter særskilt vurdering framgår av § 7-13 i forskrift om opptak til høgare utdanning.

Det er mulig å gjøre unntak fra de vanlige reglene for rangering ved opptak dersom det finnes grunnlag for en særskilt vurdering. Reglene for hva som gir grunnlag for slik vurdering følger av forskrift om opptak til høyere utdanning.AI

Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 7-13

§ 3-5

Søkere med utenlandsk utdanning

(1) Søkere med utenlandsk utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere at de oppfyller krav til norsk- og engelskkunnskaper i henhold til § 2-2 i forskrift om opptak til høgare utdanning. (2) Krav til norskkunnskaper gjelder ikke dersom både obligatoriske deler av studiet og den aktuelle spesialiseringen i sin helhet undervises på engelsk.

Søkere med utdanning fra land utenfor Norden må dokumentere kunnskaper i norsk og engelsk. Kravet til norskkunnskaper faller bort dersom hele studiet og spesialiseringen foregår på engelsk.AI

Se ogsåForskrift om opptak til høgare utdanning § 2-2 første ledd

§ 3-6

Klage på opptak

(1) Klage på avgjørelser om opptak til grunnutdanning gjennom UHG-opptaket, rettes til den saksbehandlende institusjonen. Dersom vedtaket ikke blir omgjort, vil klagen avgjøres i Nasjonal klagenemnd for opptak gjennom Samordna opptak. (2) Klage på avgjørelser om opptak til videreutdanninger, mastergradsstudier og annet lokalt opptak rettes til høgskolen. Dersom vedtaket ikke blir omgjort av høgskolen vil klagen avgjøres i høgskolens nemnd for studentsaker. Det samme gjelder klage på avgjørelse om opptak på grunnlag av realkompetanse og spesielle opptakskrav fastsatt av institusjonen

Bestemmelsen forklarer hvem man skal sende klage til hvis man ikke kommer inn på et studie. Hvor klagen sendes og hvem som avgjør saken, avhenger av hvilken type opptak det er snakk om.AI

§ 3-7

Kontroll av dokumentasjon

Et tilfeldig utvalg av søkere må hvert år forevise originale dokumenter av grunnlaget for opptak. Dersom originale dokumenter ikke fremlegges etter fastsatt frist, kan søkeren få inndratt studieretten.

Noen søkere blir hvert år bedt om å vise originale dokumenter som grunnlag for opptaket. Hvis disse dokumentene ikke vises frem innen fristen, kan studieretten bli inndratt.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

referert av 1 →

Kapittel 4. Godkjenning av utdanning og fritak

§ 4-1

Godkjenning av utdanning fra andre institusjoner

Fakultet avgjør søknader om godkjenning av utdanning og grader fra andre institusjoner og dokumentert realkompetanse. Slik utdanning godkjennes med samme antall studiepoeng dersom den oppfyller de faglige kravene. Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold, jf. universitets- og høyskoleloven §§ 9-1, 9-2, 9-3, 9-4 og 9-5.

Fakultetet bestemmer om utdanning, grader eller realkompetanse fra andre steder kan godkjennes. Dersom kravene er oppfylt, gis det samme antall studiepoeng. Man kan ikke få studiepoeng to ganger for det samme faginnholdet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 9-1 Universitets- og høyskoleloven § 9-2 Universitets- og høyskoleloven § 9-3 Universitets- og høyskoleloven § 9-4

§ 4-2

Innpass av tidligere utdanning ved VID

(1) Fakultet skal godkjenne emner, eksamener, prøver eller praksis som er avlagt ved et annet studium ved VID vitenskapelige høgskole dersom læringsutbytte er tilsvarende det som er fastsatt for det aktuelle studiet de kan inngå i. (2) Fakultet kan godkjenne emner, eksamener, prøver eller praksis som er avlagt ved et annet studium ved VID vitenskapelige høgskole dersom emnene er faglig jevngode med emnene som inngår i det aktuelle studiet.

Fakultetet kan godkjenne tidligere emner, eksamener, prøver eller praksis fra andre studier ved VID. Dette skjer dersom læringsutbyttet er tilsvarende eller faglig jevngodt med emnene i det aktuelle studiet.AI

Kapittel 5. Studierett og permisjon

§ 5-1

Studierett

(1) Opptak til et studieprogram eller enkeltemne gir studierett, som innebærer rett til undervisning, veiledning og vurdering i samsvar med studieplan og emnebeskrivelse. (2) Studieretten er betinget av at studenten semesterregistrerer seg og betaler studie- og semesteravgiften innen fristen høgskolen setter. (3) Studenter som er tatt opp til studieprogram med to års fastsatt studielengde eller kortere, kan etter avtale om endring av utdanningsplan, få utvidet studierett inntil ett år utover fastsatt studielengde. (4) Studenter som er tatt opp til studieprogram med tre års fastsatt studielengde eller lengre, kan etter avtale om endring av utdanningsplan, få utvidet studierett inntil to år utover fastsatt studielengde. (5) Studenter som er tatt opp til studieprogram med fem års fastsatt studielengde eller lengre, kan etter avtale om endring av utdanningsplan, få utvidet studierett inntil tre år utover fastsatt studielengde. (6) Studenter som er tatt opp til enkeltemne har ikke studierett utover semesteret de er tatt opp. (7) I tidsberegningen inngår ikke utsatt studiestart, utestenging fra høgskolen eller permisjoner etter denne forskriftens § 5-3. (8) Studenten kan søke om å inngå avtale med høgskolen om endret studieprogresjon. Avtalen kan ikke innebære at studenten bruker mer studietid enn den fastsatte grensen for studietid, jf. (3-6), med mindre studenten har individuell tilrettelegging av studieløpet, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-5. (9) Studieretten opphører når: a) studiet er fullført og vitnemål eller annen sluttdokumentasjon er utstedt b) enkeltemner er fullført c) studenten trekker seg fra studieprogrammet d) studenten mister studieretten, jf. § 5-2 i denne forskriften.

Opptak gir rett til undervisning, veiledning og vurdering, forutsatt at man semesterregistrerer seg og betaler avgiften. Studieretten kan i noen tilfeller utvides etter avtale om endring av utdanningsplan. Retten opphører når studiet er fullført, man trekker seg eller mister studieretten.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 5-3 Universitets- og høyskoleloven § 10-5 Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 5-2referert av 1 →

§ 5-2

Tap av studierett

(1) Studenten mister studierett i følgende tilfeller: a) studenten unnlater å betale studie- eller semesteravgift innen fastsatt frist b) studenten har eller kommer til å overskride den fastsatte grensen utover fastsatt studielengde eller individuell tilrettelegging jf. denne forskriftens § 5-1 (3) til (6) c) studenten får stopp i studieløpet grunnet utestenging fra praksis etter universitets- og høyskoleloven § 12-2 annet ledd d) studenten har brukt opp sine forsøk til eksamen eller praksisperiode jf. denne forskriftens §§ 6-6 og 6-7 e) studenten ikke har produsert studiepoeng ved studieprogrammet vedkommende er tatt opp til i løpet av de to siste studieårene og ikke har hatt permisjon eller vært utestengt f) studenten ved forespørsel ikke foreviser originale dokumenter av grunnlaget for opptak innen fastsatt frist, jf. denne forskriftens § 3-7, eller ikke leverer politiattest innen fastsatt frist g) studenten ikke møter første studiedag i sitt første semester, med mindre fraværet er forhåndsgodkjent, studenten er innvilget reservert studieplass eller det oppstår uforutsette hendelser som studenten ikke rår over og som forhindrer studenten å ta kontakt med høgskolen. (2) Seksjon for læringsstøtte og digital utvikling fatter vedtak om tap av studierett etter denne forskriftens § 5-2 (1) bokstav a. Dekan fatter vedtak om tap av studierett etter denne forskriftens § 5-2 (1) bokstav b til g.

Bestemmelsen forklarer når en student mister retten til å studere ved høgskolen. Dette kan skje ved manglende betaling, for mange eksamensforsøk, manglende studiepoeng eller ved å ikke møte opp første studiedag.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-2 Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 6-6 Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 6-7 Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 3-7referert av 3 →

§ 5-3

Permisjon

(1) En student kan søke om permisjon ved fødsel/adopsjon, til omsorg for barn, tjeneste etter forsvarsloven § 17, verv i studentpolitiske organer, sykdom og når det foreligger andre særlige grunner, jf. universitets- og høyskoleloven §§ 10-6 og 10-7. (2) Som hovedregel gis det permisjon for inntil ett år av gangen. (3) Studenten har rett til å gjenoppta studiene på tilsvarende nivå som før permisjonen, men utdanningsplanen må tilpasses gjeldende studieplan. En student som tar enkeltemne, har rett til å gjenoppta emnet når det gjennomføres eller et tilsvarende enkeltemne hvis det opprinnelig emnet ikke lenger gjennomføres. (4) Dersom en student ønsker å avlegge eksamen i sin permisjonstid, må det betales semesteravgift for det aktuelle semesteret. Dersom en student ønsker å følge undervisning, gjennomføre obligatoriske aktiviteter og/eller få veiledning må det i tillegg betales studieavgift for det aktuelle semesteret. (5) Studieseksjonen avgjør søknader om permisjon.

Studenter kan søke om permisjon fra studiene ved ulike grunner, som sykdom eller fødsel. Man kan normalt få permisjon i inntil ett år av gangen og har rett til å gjenoppta studiene senere.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForsvarsloven § 17 Universitets- og høyskoleloven § 10-6 Universitets- og høyskoleloven § 10-7referert av 1 →

Kapittel 6. Eksamen og praksisvurdering

§ 6-1

Generelt om eksamen og praksisvurdering

(1) Eksamen og praksisvurdering er knyttet til det enkelte emnet og skal sikre at studentene blir prøvet i og holder et tilfredsstillende faglig nivå i tråd med læringsutbyttene som er fastsatt for emnet. (2) Det skal framgå av emnebeskrivelsen hvilken vurderingsform et emne har. (3) Tidspunkt for hver enkelt eksamen fastsettes av fakultetet. Eventuelle endringer i tidspunktet skal være kunngjort innen oppmeldingsfristen. Endringer på et senere tidspunkt kan bare gjøres ut fra særlige grunner.

Eksamen og praksisvurdering skal kontrollere at studentene når det faglige nivået som er bestemt for emnet. Hvilken vurderingsform som brukes står i emnebeskrivelsen. Fakultetet bestemmer når eksamen skal finne sted.AI

§ 6-2

Karaktersystem

(1) Karakter angis enten ved å benytte en gradert skala fra A–F eller ved å benytte bestått–ikke bestått. (2) Regler for beregning av endelig karakter i et emne som består av flere eksamener skal framgå av studieplan eller emnebeskrivelse.

Karakterer gis enten på en skala fra A til F eller som bestått eller ikke bestått. Regler for hvordan endelig karakter regnes ut i emner med flere eksamener står i studieplanen eller emnebeskrivelsen.AI

§ 6-3

Eksamen på annet språk enn norsk

Eksamensoppgaver utformes som hovedregel på bokmål og nynorsk, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-5 eller eventuelt på engelsk i henhold til studieplan eller emnebeskrivelse. Besvarelser kan skrives på norsk, svensk eller dansk med mindre annet er bestemt i studieplan.

Eksamensoppgaver lages vanligvis på bokmål, nynorsk eller engelsk. Svarene kan skrives på norsk, svensk eller dansk, så sant ikke studieplanen sier noe annet.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-5

§ 6-4

Vilkår for å gå opp til eksamen

(1) For å gå opp til eksamen må studenten ha betalt studie- og semesteravgiften, fullført semesterregistering, være oppmeldt til eksamen innen fastsatt frist og fått godkjent eventuelle obligatoriske aktiviteter som kreves i henhold til emnebeskrivelsen, herunder eventuelle forkunnskapskrav i emnet. (2) Studenter som har et tellende forsøk på eksamen og ikke betaler studieavgift gjeldende semester avkreves en eksamensavgift fastsatt av høgskolen. (3) En student er selv ansvarlig for å holde seg orientert om tid og sted for eksamen.

For å kunne ta eksamen må studenten ha betalt avgifter, registrert seg for semesteret, meldt seg opp i tide og fullført obligatoriske krav. Noen kan måtte betale en egen eksamensavgift. Studenten har selv ansvar for å vite når og hvor eksamen finner sted.AI

§ 6-5

Fravær fra eksamen, trekk fra eksamen

(1) En student har anledning til å trekke seg fra eksamen innen fastsatt frist. Studenten har da ikke rett til å framstille seg til eksamen før neste ordinære eksamen. Unntak fra dette er nevnt i denne forskriftens § 6-8 (7). (2) Dersom en student ikke trekker seg innen fastsatt frist, ikke møter til eksamen til fastsatt tid, ikke leverer eksamensbesvarelse til fastsatt tid eller trekker seg under eksamen, regnes det som et eksamensforsøk. (3) Dersom en student leverer blank besvarelse eller en besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på faglig besvarelse, blir dette ansett som trekk under eksamen og regnes som et eksamensforsøk. (4) Dersom sykdom eller andre sterke velferdsgrunner forhindrer studenten i å møte til eller gjennomføre eksamen eller fører til at student må avbryte eksamen, må legeerklæring eller annen dokumentasjon leveres høgskolen senest innen fire virkedager. (5) En student som har levert besvarelse, kan ikke unndra seg sensur.

Studenter kan trekke seg fra eksamen innen en frist, men må da vente til neste ordinære eksamen. Ulovlig fravær eller blanke besvarelser regnes som et eksamensforsøk. Ved sykdom må dokumentasjon leveres innen fire virkedager.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Se ogsåForskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 6-8 første leddreferert av 1 →

§ 6-6

Antall forsøk til eksamen

(1) En student har som hovedregel ikke rett til å framstille seg til eksamen i samme emne mer enn tre ganger. (2) En student som ikke har bestått eksamen i et emne etter tre forsøk, kan søke om et fjerde forsøk. Fakultetet avgjør søknaden. (3) En student anses å ha brukt et eksamensforsøk dersom hen: a) har bestått eksamen b) trekker seg etter trekkfristen utløp eller under eksamen c) ikke møter på eksamen, uten dokumentert gyldig fravær, jf. denne forskriftens § 6-5 (4) d) ikke leverer besvarelse, uten dokumentert gyldig fravær, jf. denne forskriftens § 6-5 (4) e) leverer blank besvarelse eller en besvarelse som åpenbart ikke er et forsøk på faglig besvarelse f) får karakter F / ikke bestått g) får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk. (4) Dersom en student ikke har bestått eksamen i emnet etter å ha brukt sine forsøk, mister studenten studieretten, jf. denne forskriftens § 5-2 (1) bokstav d. (5) Begrensningen i antall eksamensforsøk gjelder totalt for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode og ved nytt opptak til studieprogrammet eller et annet studieprogram hvor emnet inngår.

Studenter har normalt rett til tre eksamensforsøk per emne. Man kan søke fakultetet om et fjerde forsøk hvis man ikke har bestått etter tre ganger. Bruker man opp alle forsøkene uten å bestå, mister man studieretten.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 6-5 Forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 5-2referert av 1 →

§ 6-7

Trekk og antall forsøk i praksis hvor det fattes sensurvedtak

(1) En student har rett på to forsøk til å gjennomføre obligatorisk praksis i et emne, med mindre annet er bestemt i nasjonalt regelverk. (2) Ved ikke bestått praksis skal ny praksisperiode foregå ved et annet praksissted og med annen praksisveileder enn under den første praksisperioden. (3) Det er ikke anledning til å trekke seg fra obligatorisk praksis uten gyldig grunn. Med gyldig grunn menes dokumentert sykefravær eller annet dokumentert tvingende fravær. Fraværet må meldes til høgskolen umiddelbart. Fravær fra obligatorisk praksisperiode uten gyldig grunn, teller som ett av to forsøk. (4) Dersom en student ikke har bestått praksis etter å ha brukt to forsøk i samme emne, mister studenten studieretten, jf. denne forskriftens § 5-2 (1) bokstav d. (5) Begrensningen i antall forsøk gjelder totalt for et emne, også dersom emnet har skiftet emnekode og ved nytt opptak til studieprogrammet eller et annet studieprogram hvor emnet inngår.

Studenter har som regel rett til to forsøk på å bestå obligatorisk praksis i et emne. Ved ikke bestått praksis skal nytt forsøk skje på et annet sted med ny veileder. To ikke beståtte forsøk fører til tap av studierett.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåForskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole § 5-2referert av 1 →

§ 6-8

Utsatt eksamen og ekstraordinær eksamen

(1) Utsatt eksamen avholdes innen rimelig tid etter ordinær eksamen. (2) En student som har gjennomført og ikke bestått ordinær eksamen, har rett til å gå opp til utsatt eksamen. (3) En student som har hatt gyldig fravær ved ordinær eksamen, har rett til å gå opp til utsatt eksamen. Som gyldig fravær regnes sykdom eller annen dokumentert tvingende fraværsgrunn. Det settes ikke opp utsatt eksamen for en student som har gyldig fravær ved forbedring av karakter. (4) Studenter som på grunn av utvekslingsopphold i utlandet ikke har kunnet gå opp til ordinær eksamen, har rett til utsatt eksamen. (5) Gravide studenter har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom tre uker før termin og seks uker etter fødsel. Barnets andre forelder har rett til utsatt eksamen dersom eksamensdatoen er i perioden mellom fødsel og to uker etter fødsel, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-6. (6) En student som ikke gjennomfører eller ikke består utsatt eksamen har ikke rett til å gå opp til ny eksamen før neste ordinære eksamen. Dette gjelder også studenter som har gyldig fravær ved utsatt eksamen. (7) Dersom det avholdes utsatt eksamen for studenter som er nevnt over i (2)–(5), kan også studenter som har hatt fravær fra ordinær eksamen uten gyldig grunn, ikke har gjennomført ordinær eksamen, har trukket seg innen fastsatt frist eller skal forbedre karakter fremstille seg til denne. (8) Ved vesentlig endring av studieplan har en student rett til å gå opp til utsatt eksamen etter gammel ordning inntil to år etter at siste ordinære eksamen ble avholdt. (9) Dersom et studieprogram legges ned, kan studenter som er forsinket i studieløpet søke høgskolen om å avlegge eksamen i et emne i inntil to år etter at emnet er opphørt. (10) Høgskolen kan i særlige tilfeller avholde ekstraordinær eksamen. Når det skal avholdes ekstraordinær eksamen og ved tilpasning av eksamensordning for utvekslingsstudenter, avgjør fakultetet hvilke vilkår som må være oppfylt for å få adgang til eksamen, karakteruttrykk, samt hvilket pensum som skal ligge til grunn for eksamen.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6referert av 1 →

§ 6-9

Forbedring eksamenskarakter

(1) En student som ønsker å forbedre en karakter, kan melde seg opp til eksamen innen fastsatt frist. En student som har fullført, kan søke om å forbedre karakter inntil ett år etter å ha fullført studieprogrammet. (2) Ved forbedring av karakter prøves studenten i gjeldende pensum på eksamenstidspunktet. (3) Studenten avkreves en eksamensavgift fastsatt av høgskolen for forbedring av eksamenskarakter.

Studenter kan melde seg opp til eksamen for å forbedre en karakter. De som har fullført studieprogrammet, kan søke om dette i inntil ett år etterpå. Det kreves betaling av en eksamensavgift, og pensum som gjelder på eksamenstidspunktet blir brukt.AI

§ 6-10

Privatister

(1) Personer som fyller kravene til opptak, men ikke er tatt opp ved et studieprogram ved høgskolen, kan søke om å avlegge eksamen i et emne som privatist. (2) Det er ikke adgang for privatister til å ta eksamen i emner der det er krav om gjennomførte og godkjente obligatoriske aktiviteter. (3) Privatisters rettigheter er begrenset til adgang til offentlige forelesninger og til å gå opp til eksamen. Ansvarlig fakultet kan bestemme om privatister skal gis adgang til annen undervisning. (4) Privatister må melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister. Dokumentasjon av generell og eventuelt spesiell studiekompetanse må legges ved. (5) Privatister skal betale en eksamensavgift fastsatt av høgskolen. (6) Privatister skal ha samme vurderingsform som studenter med opptak til studieprogrammet. (7) Denne forskriften, retningslinjer og utfyllende bestemmelser gjelder også for privatister.

Personer som oppfyller opptakskravene, men ikke er studenter, kan søke om å ta enkelte eksamener som privatister. Det er ikke mulig å ta eksamen i emner med obligatoriske aktiviteter. Privatister har begrenset tilgang til undervisning og må betale en avgift.AI

§ 6-11

Tilrettelegging av eksamen og alternative vurderingsformer

(1) En kandidat som av medisinske eller andre grunner har behov for tilrettelegging av eksamen eller alternativ vurderingsform, må søke om dette. Tilretteleggingen skal ha som formål å oppveie ulempene studenten har, samtidig som høgskolen så langt som mulig skal sørge for at studentene prøves likt. Det skal stilles samme faglige krav som ved ordinær vurdering. (2) Søknad må framsettes innen en fastsatt frist. Unntak fra søknadsfristen kan gjøres ved akutt sykdom eller forverring av kronisk sykdom. Dersom behovet for tilrettelegging er av permanent karakter, kan det søkes om tilrettelegging for hele studieperioden. (3) Behovet for tilrettelegging må dokumenteres med legeattest eller attest fra andre sakkyndige. Attesten må inneholde en spesifikasjon av behovet for tilrettelegging eller alternativ vurderingsform i eksamenssituasjonen. Dokumentasjon må være av nyere dato, normalt ikke eldre enn to år. (4) Ved lese- og skrivevansker skal dokumentasjonen være en rapport med konklusjon og anbefaling fra utredning av lese- og skrivevansker. Rapporten kan være eldre enn to år. Legeattest er ikke gyldig dokumentasjon på lese- og skrivevansker. (5) Studenter med annet morsmål enn norsk, som har kvalifisert seg til opptak ved å tilfredsstille et av norskkravene til fremmedspråklige søkere, gis ikke utvidet eksamenstid eller annen tilrettelegging av eksamen grunnet språkvansker alene. Det kan søkes om å bruke tospråklig ordbok og/eller rettskrivningsordbok på eksamen med tilsyn. (6) Søknad om tilrettelegging av eksamen behandles av studieseksjonen. (7) Søknad om alternative vurderingsformer behandles av fakultetene.

Studenter som trenger tilrettelegging eller alternative vurderingsformer ved eksamen, må søke om dette. Tiltakene skal utjevne ulemper, men de faglige kravene forblir de samme. Behovet må dokumenteres med attest eller rapport.AI

§ 6-12

Bruk av hjelpemidler ved eksamen under tilsyn

(1) Høgskolen fastsetter hvilke hjelpemidler som kan benyttes ved eksamen. Oversikt over tillatte hjelpemidler skal framgå av studieplan eller emnebeskrivelser og i eksamensoppgavene. Det skal komme klart fram hvilke hjelpemidler som utleveres fra høgskolen og hvilke studenten selv har ansvar for å medbringe. (2) Kandidater plikter å gjøre alle hjelpemidler tilgjengelig for kontroll før og under eksamen.

Høgskolen bestemmer hvilke hjelpemidler som er lov å bruke på eksamen. Oversikt over dette finnes i studieplanen, emnebeskrivelsen eller i selve oppgaven. Studentene må vise fram alle hjelpemidler til kontroll før og under eksamen.AI

§ 6-13

Fusk eller forsøk på fusk

(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi en urettmessig fordel: a) å handle i strid med gjeldende regler for den spesifikke eksamen b) å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen c) å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat d) å levere besvarelse som er utarbeidet av andre enn studenten(e) selv e) gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling i form av oppnådde studiepoeng eller rett til å gå opp til eksamen, uten å ha opplyst om dette f) fabrikkering eller forfalskning av data g) besvarelse hvor innhold er generert av skriverobot / kunstig intelligens, og presentert som studentens eget arbeid h) å vise til fiktive kilder i) å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er laget av andre enn studenten(e) selv j) ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper k) urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter l) forsøk på å skaffe seg adgang til eksamen ved å fuske på obligatoriske aktiviteter som er gitt som vilkår for å avlegge eksamen. (2) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, obligatoriske aktiviteter eller kurs, utestenging fra høgskolen og tap av retten til å avlegge eksamen i inntil ett år ved alle utdanningsinstitusjoner. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4. (3) Ved urettmessig gjenbruk av eget tidligere arbeid er reaksjonen som hovedregel kun annullering. (4) Høgskolens nemnd for studentsaker fatter vedtak og fastsetter reaksjonsform i saker om fusk eller forsøk på fusk. Inntil vedtak er fattet i saken har studenten rett til å fortsette studiet som vanlig. Studenten kan likevel bli stoppet av progresjonskrav. (5) Hvis det oppstår mistanke om fusk ved eksamen under tilsyn, skal studenten få beskjed om mistanken. Studenten kan selv velge om hen vil fullføre eller avbryte eksamen. (6) Annullering som følge av fusk regnes som et tellende eksamensforsøk. (7) Høgskolen kan gjennomføre plagiatkontroll av alle skriftlige studentarbeider jf. universitets- og høyskoleloven § 11-6. Plagiatkontrollen kan gjennomføres i automatiske plagiatkontrollverktøy og/eller ved manuell gjennomgang av besvarelse.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4 Universitets- og høyskoleloven § 11-6

Kapittel 7. Sensur, klage og vitnemål

§ 7-1

Sensur

(1) Studentens kunnskaper og ferdigheter skal prøves og vurderes på en upartisk og faglig betryggende måte jf. universitets- og høyskoleloven § 11-6. (2) Høgskolen skal sørge for ekstern evaluering av institusjonens vurderingsordninger, enten ved bruk av ekstern sensor ved den enkelte eksamen eller med ekstern evaluering av eksamens- og sensurordningen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-6. (3) Fakultetet oppnevner sensorer ved eksamen, prøve, bedømmelse av oppgave eller annen vurdering når resultatet inngår på vitnemålet eller innregnes i karakter for det aktuelle studieprogrammet. Eksterne sensorer kan oppnevnes for en periode på inntil 4 år. En ekstern sensor skal normalt ikke sensurere samme emne sammenhengende ved høgskolen i mer enn 8 år. (4) Det skal være minst to sensorer, hvorav minst en ekstern, ved bedømmelse av studentens masteroppgave, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 andre ledd. (5) Det skal være to sensorer ved sensur av: a) bacheloroppgaver eller lignede selvstendig arbeid på lavere grad b) eksamener som ikke er etterprøvbare, som muntlig eksamen, praksis og praktiske tester c) eksamener som alene utgjør 15 studiepoeng eller mer, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 andre ledd. (6) Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en besvarelse, avgjør ekstern sensor. Dersom intern og ekstern sensor ikke blir enige om vurderingen av en praksisperiode, avgjør intern sensor. (7) Det skal utarbeides skriftlig sensorveiledning til alle eksamener. Sensorveiledning skal være tilgjengelig for kandidatene etter at karakterer er fastsatt, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 tredje ledd. (8) Dersom en eksamen er sammensatt av både en skriftlig og en muntlig vurdering og den muntlige vurderingen bygger på den skriftlige, kan studenten ikke fremstille seg til muntlig vurdering dersom den skriftlige delen er vurdert til ikke-bestått. (9) En student som deltar i gruppeeksamen eller i prosjektgrupper som vurderes som eksamen og som har unndratt seg arbeid og forpliktelser, kan bli vurdert til dårligere karakter enn resten av gruppen eller bli vurdert til ikke bestått. Det forutsettes at unndragelsen er dokumentert eller klart sannsynliggjort. (10) Sensur skal foreligge innen 15 virkedager hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. For masteroppgaver skal sensur foreligge innen 6 uker, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-7 fjerde ledd.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-6 Universitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 7-2

Begrunnelse og klage

(1) En student har rett til begrunnelse for karakterfastsettingen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-8. (2) En student kan klage over formelle feil ved eksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-9. (3) En student har rett til å klage på karakterfastsettingen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 første ledd. (4) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 andre ledd. (5) Muntlig prestasjoner og vurdering av praksisstudier som etter sin art ikke lar seg etterprøve, kan ikke påklages, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-10 fjerde ledd. (6) Ved klage skal det foretas helt ny sensur med minst 2 nye sensorer, hvorav minst én ekstern, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-11. (7) Hvis karakteren ved ny sensur avviker med to eller flere karakterer fra opprinnelig karakter, skal høgskolen foreta ytterligere en vurdering før endelig karakter fastsettes, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-11. (8) Karakterfastsettelse ved ny sensurering etter klage er endelig og kan ikke påklages, jf. forvaltningsloven § 28 tredje ledd første punktum.

Studenter har rett til å få begrunnet karakteren sin og kan klage på karakterfastsettelse eller formelle feil ved eksamen. Ved klage skal eksamen vurderes på nytt av to nye sensorer, hvorav én er ekstern. Enkelte muntlige prestasjoner og praksisstudier kan ikke påklages.AI

Endret 16. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 des 2025 nr. 2582 (i kraft 1 jan 2026).

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-8 Universitets- og høyskoleloven § 11-9 første ledd Universitets- og høyskoleloven § 11-10 Universitets- og høyskoleloven § 11-11

§ 7-3

Vitnemål og annen sluttdokumentasjon

(1) For oppnådd grad utstedes vitnemål. For norskspråklig gradsstudium utstedes vitnemål på norsk, og for engelskspråklig gradsstudium utstedes vitnemål normalt på engelsk. Høgskolen oversetter ikke vitnemål. I tillegg til vitnemålet utstedes det et vitnemålstillegg på engelsk, Diploma Supplement. Dette er kun gyldig sammen med vitnemålet. (2) For annen fullført utdanning som ikke er omfattet av første ledd utstedes annen sluttdokumentasjon. (3) Deleksamener eller forprøver som inngår i en vurdering av et emne skal i hovedsak ikke spesifiseres i vitnemål eller i annen sluttdokumentasjon. (4) Vitnemål og annen sluttdokumentasjon utstedes normalt først etter at klagefrister på karakterfastsettelser er utløpt. (5) Vitnemål og annen sluttdokumentasjon utstedes automatisk til studenter som har oppfylt kravene. En student kan reservere seg mot utstedelse av vitnemål i inntil ett år. (6) Vitnemål og annen sluttdokumentasjon utstedes som hovedregel i digital form via portal. (7) Vitnemål utstedes kun én gang. Ved tap av vitnemål utstedt på papir kan høgskolen etter søknad og et gebyr utstede duplikat. Duplikat utstedes kun i særlige tilfeller.

Studenter som har fullført kravene får automatisk utstedt vitnemål eller annen sluttdokumentasjon, hovedsakelig digitalt. Vitnemålet utstedes på norsk eller engelsk avhengig av studiet, og inkluderer et engelsk vitnemålstillegg.AI

§ 7-4

Tilknytningskrav for utstedelse av vitnemål

(1) Ved godkjenning av utdanning og/eller annen kompetanse som tidligere har inngått i grunnlaget for en grad eller som del av en grad, må en student i tillegg avlegge minst 60 nye studiepoeng ved høgskolen, det vil si studiepoeng som ikke har inngått i den tidligere graden ved institusjonen, før det kan utstedes et nytt vitnemål eller tildeles en ny grad, jf. universitets- og høyskoleloven § 11-12 annet ledd. (2) Det kan gjøres unntak for fellesgrader.

For å få et nytt vitnemål eller en ny grad når tidligere utdanning er godkjent, må studenten fullføre minst 60 nye studiepoeng ved høgskolen. Det kan gjøres unntak for fellesgrader.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 11-12

Kapittel 8. Retningslinjer og utfyllende bestemmelser. Ikrafttredelse. Overgangsregler

§ 8-1

Retningslinjer og utfyllende bestemmelser

Prorektor for utdanning kan fastsette retningslinjer og utfyllende bestemmelser innenfor rammen av denne forskriften.

Prorektor for utdanning har myndighet til å lage utfyllende regler og retningslinjer. Disse må være i tråd med gjeldende forskrift.AI

§ 8-2

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2024. Fra samme dato oppheves forskrift 12. desember 2016 nr. 1595 om opptak, studier, eksamen og grader ved VID vitenskapelige høgskole.

Denne forskriften gjelder fra 1. august 2024. Fra denne datoen slutter den tidligere forskriften fra 2016 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne forskriften for?

Åpne § 1-1

Hvilke grader kan VID vitenskapelige høgskole tildele?

VID vitenskapelige høgskole kan tildele bachelor-, master-, cand.theol.- og ph.d.-grader. Høgskolen tilbyr også videreutdanninger, årsstudier og kortere studietilbud.

Åpne § 2-1

Hvor mange studiepoeng trengs for en bachelorgrad?

Åpne § 2-2

Hvor mange studiepoeng må jeg ta ved VID for å få en mastergrad?

Åpne § 2-3

Hvor mange studiepoeng totalt kreves for cand.theol.-graden?

Åpne § 2-4

Hvor finner jeg kravene til innholdet i en ph.d.-grad ved VID?

Kravene til hva en ph.d.-grad skal inneholde og hvordan den er bygd opp, er bestemt i en egen forskrift ved VID vitenskapelige høgskole.

Åpne § 2-5

Hva skjer hvis to emner har samme innhold?

Hvis en student tar emner med likt eller overlappende innhold, vil det totale antallet studiepoeng bli redusert. Fakultetet avgjør hvor stor reduksjonen skal være i hvert enkelt tilfelle.

Åpne § 2-6

Hvilke regler gjelder for opptak til grunnutdanninger?

Opptak og rangering til grunnutdanninger ved VID vitenskapelige høgskole følger reglene fastsatt av Kunnskapsdepartementet i forskrift 6. januar 2017 nr. 13 om opptak til høgare utdanning.

Åpne § 3-1

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 16. desember 2025i kraft 1. januar 2026Forskrift om endring i forskrift om grader, opptak, studier og eksamen ved VID vitenskapelige høgskole9 §§ endretKunnskapsdepartementet