§ 21. Partnerdonasjon av sædceller

Ved partnerdonasjon av sædceller skal donor testes i henhold til § 17 første ledd litra a, b og c. Slik testing er ikke obligatorisk ved partnerdonasjon av sædceller til direkte bruk. Ved partnerdonasjon av sædceller som er prosessert til bruk ved direkte intrauterin inseminasjon og som ikke skal oppbevares, kan testing av donor etter første ledd utelates dersom virksomheten kan dokumentere at det er brukt validerte prosedyrer for å unngå krysskontaminering og eksponering av personalet. Testing for HTLV-1 antistoffer skal gjennomføres dersom donor bor i eller kommer fra høyinsidensområder eller har seksualpartner eller er barn av foreldre som kommer fra slike områder. Virksomheten kan foreta ytterligere tester dersom dette er berettiget ut fra donors bakgrunn eller eksponering for sykdom eller på grunn av særlige omstendigheter ved donasjonen for øvrig. Materialet skal oppbevares isolert dersom a) resultatene av tester for HIV 1 og 2, hepatitt B eller hepatitt C er positive b) resultatene av testene ikke foreligger, eller c) det er kjent at donor utgjør en mulig kilde til infeksjon. Ved partnerdonasjon av sædceller skal ansvarlig lege begrunne og dokumentere at donasjonen er berettiget og sikker både for mottaker og eventuelle barn født etter assistert befruktning med donorsæd. Vurderingen skal gjøres på grunnlag av pasientens tidligere sykdomsforhold og de tester som er foretatt.