Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om hjelpemiddelsentralenes virksomhet og ansvar

Forskrift om hjelpemiddelsentralene

forskrift/1997-04-15-323·12 paragrafer·Sist endret 20. desember 2024·Utforsk grafen
I kraft 1997-05-01Sist endret ved forskrift/2024-12-20-3430
Hjemmel§ 10-5Folketrygdloven§ 10-6Folketrygdloven§ 10-7Folketrygdloven§ 12Nav-loven

Formål

Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede. De skal bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og være et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer og hvor tekniske og ergonomiske løsninger kan være aktuelt. Hjelpemiddelsentralene har en rådgivnings- og veiledningsfunksjon overfor he

Innhold12 paragrafer
§ 1

Formål og ansvar

Hjelpemiddelsentralene har et overordnet og koordinerende ansvar for formidling av hjelpemidler til funksjonshemmede. De skal bidra til likeverdig og helhetlig problemløsning for funksjonshemmede gjennom tekniske og ergonomiske tiltak og være et ressurs- og kompetansesenter for offentlige instanser og andre som har ansvar for å løse funksjonshemmedes problemer og hvor tekniske og ergonomiske løsninger kan være aktuelt. Hjelpemiddelsentralene har en rådgivnings- og veiledningsfunksjon overfor helse- og omsorgstjenesten i kommunene og fylkeskommunen på hjelpemiddelområdet. Hjelpemiddelsentralen har forvaltningsansvar for hjelpemidler som er folketrygdens eiendom og skal påse at folketrygdens midler blir utnyttet mest mulig effektivt og i samsvar med bestemmelsene i folketrygdloven. Hjelpemiddelsentralen skal herunder sørge for at de funksjonelle behov avhjelpes på beste måte for brukeren og på lavest mulige effektive kostnadsnivå. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan med departementets samtykke bestemme at kommunen/fylkeskommunen gjennom hjelpemiddelsentralen skal kunne få leie nødvendige hjelpemidler som omfattes av kommunens/fylkeskommunens ansvarsområde. Den avtalte leie må dekke de faktiske kostnader. Hjelpemiddelsentralene har ansvar for rådgivning og resirkulering av trygdefinansierte biler og utstyr. Hjelpemiddelsentralene kan med Arbeids- og velferdsdirektoratets samtykke påta seg administrative og andre oppgaver for andre institusjoner. Det vederlag som hjelpemiddelsentralen og institusjonen avtaler, jf første ledd må godkjennes av Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den Arbeids- og velferdsdirektoratet bemyndiger. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan helt eller delvis overlate vedtaksmyndighet om varig utlån av eller tilskott til hjelpemidler til hjelpemiddelsentralen.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 10 mars 2014 nr. 259.

referert av 1 →

§ 2

Formidling og oppfølging av hjelpemidler

For å oppfylle sitt overordnede og koordinerende ansvar for hjelpemidler til funksjonshemmede og bidra til at hjelpemiddelformidling inngår som en del i en helhetlig (re)habiliteringsplan, skal hjelpemiddelsentralen ta initiativ til å inngå samarbeidsavtaler med offentlige myndigheter som har ansvar for rehabilitering. Siktemålet er ansvarsavklaring, koordinering og best mulig ressursutnyttelse. Sentrale samarbeidsparter er kommunen som etter lov om kommunale helse- og omsorgstjenester m.m. § 3-2 første ledd nr. 5 har ansvar for medisinsk rehabilitering, herunder formidling og oppfølging av hjelpemidler, fylkeskommunen og statlige spesialinstitusjoner.

Hjelpemiddelsentralen skal samarbeide med offentlige myndigheter for å sikre god koordinering av hjelpemidler til funksjonshemmede. Dette skal bidra til at hjelpemidler blir en del av en helhetlig rehabiliteringsplan.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 mars 2014 nr. 259.

Se ogsåHelse- og omsorgstjenesteloven § 3-2referert av 1 →

§ 3

Brukermedvirkning

Hjelpemiddelsentralen skal instituere former for brukermedvirkning for å styrke kvaliteten i formidlingsvirksomheten og sikre brukerne innflytelse på utformingen av tjenesten. Brukermedvirkning kan skje gjennom kontaktforum, referansegrupper, faste temadager eller på annen måte som finnes hensiktsmessig etter de lokale forhold.

Hjelpemiddelsentralen skal sørge for at brukerne kan delta og påvirke hvordan tjenestene utformes og fungerer. Dette kan gjøres gjennom for eksempel faste møteplasser eller temadager.AI

§ 4

Innkjøp

Hjelpemiddelsentralen kan foreta innkjøp av hjelpemidler for utlån til brukere som har rett til hjelpemidler etter folketrygdlovens bestemmelser eller etter særskilt leieavtale, jf. § 1 nr. 2 andre ledd. Det samme gjelder innkjøp av tilleggsutstyr, reservedeler og andre deler som er nødvendig for å foreta tilpasninger eller reparasjoner. Hjelpemiddelsentralen kan foreta innkjøp av biler for at Arbeids- og velferdsetaten skal kunne tilstå stønad etter folketrygdloven § 10-7 første ledd bokstav h.

Hjelpemiddelsentralen har lov til å kjøpe inn hjelpemidler, tilleggsutstyr og reservedeler for utlån til brukere med rett til dette. De kan også kjøpe inn biler for at Arbeids- og velferdsetaten kan gi stønad.AI

Endret 27. desember 2024 · i kraft 20. desember 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 2024 nr. 3430.

Se ogsåForskrift om hjelpemiddelsentralene § 1 første leddFolketrygdloven § 10-7

§ 5

Utlån av folketrygdens hjelpemidler

Når det foreligger vedtak om varig utlån, skal hjelpemiddelsentralen eller lokal formidler i samråd med hjelpemiddelsentralen sørge for at hjelpemiddelet blir utlevert til brukeren. For utprøving og ved øyeblikkelig behov ved varig nedsatt funksjonsevne, kan hjelpemiddelsentralen låne ut hjelpemiddelet i påvente av at vedtak foreligger. Denne type korttidsutlån er begrenset til 6 uker. Hjelpemiddelsentralen skal føre register over brukere som har fått utlevert hjelpemidler fra folketrygden. Det skal føres eget register over korttidsutlån som nevnt i andre ledd.

Hjelpemiddelsentralen skal sørge for utlevering når det foreligger vedtak om varig utlån. Det kan gis korttidsutlån i inntil 6 uker ved utprøving eller øyeblikkelig behov. Sentralen skal føre register over utleverte hjelpemidler.AI

Endret 23. august 2002 · i kraft 20. august 2002
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 aug 2002 nr. 924.
§ 6

Utlevering av hjelpemidler som ikke dekkes av folketrygden

Dersom søknad om utlån av et hjelpemiddel blir avslått, kan hjelpemiddelet beholdes av bruker mot betaling. Hjelpemiddelsentralen er ansvarlig for innkreving av betalingen.

Hvis man får avslag på søknad om utlån av et hjelpemiddel, kan man beholde det mot betaling. Hjelpemiddelsentralen skal kreve inn betalingen.AI

§ 7

Utgifter i tilknytning til formidlingen

Utgifter i forbindelse med utredning, utprøving og opplæring i bruk av hjelpemidler dekkes ikke av folketrygden. Utgifter til nødvendig opplæring i hjelpemidlers funksjon kan likevel dekkes av folketrygden dersom den må gis av personell med spesialkompetanse som det ikke kan forventes at kommunen, fylkeskommunen eller de statlige kompetansesentra har, jf § 2 sjuende ledd i forskrifter om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen. Utgifter til transport fra leverandør til hjelpemiddelsentral eller bruker dekkes av folketrygden når annet ikke er avtalt. Utgifter til transport fra hjelpemiddelsentralen til og fra fast mottakssted i kommunen dekkes av folketrygden. Folketrygden kan også dekke utgiftene til transport fra hjelpemiddelsentralen til brukeren dersom dette ikke medfører vesentlige merutgifter og kommunen forplikter seg til å følge opp leveringen gjennom hjemmebesøk som en del av sitt formidlingsansvar. Kommunen plikter å dekke utgiftene til transport fra mottaksstedet og til brukeren. Det samme gjelder utgifter ved tilbakelevering av hjelpemiddel som ikke lenger brukes fra brukeren og til det faste mottaksstedet. I den kommune/bydel hvor hjelpemiddelsentralen ligger anses sentralen som fast mottakssted i forhold til transportutgiftene. Utgifter til installasjon, montering, demontering, reparasjon og vedlikehold kan dekkes av folketrygden når arbeidet krever spesialkompetanse eller kapasitet som hjelpemiddelsentralen ikke har.

Folketrygden dekker normalt ikke utredning og opplæring, men kan gjøre det ved behov for spesialkompetanse. Folketrygden og kommunen deler på transportkostnader avhengig av hvor hjelpemidlet skal fraktes. Utgifter til teknisk arbeid kan dekkes hvis hjelpemiddelsentralen mangler nødvendig kompetanse eller kapasitet.AI

Se ogsåForskrift om hjelpemiddelsentralene § 2

§ 8

Pris- og leveringsavtaler

Arbeids- og velferdsdirektoratet fastsetter generelle bestemmelser om pris- og leveringsbetingelser for hjelpemidler. Arbeids- og velferdsdirektoratet skal meddele hjelpemiddelsentralene om sentrale pris- og leveringsavtaler som er inngått for et produkt eller en produktgruppe. Hvis Arbeids- og velferdsdirektoratet har inngått slike avtaler, skal hjelpemiddelsentralen benytte seg av disse ved innkjøp av hjelpemidler som går inn under produktgruppen. Når en produktgruppe er forhandlet av Arbeids- og velferdsdirektoratet, kan hjelpemiddelsentralen ikke kjøpe inn fra leverandører som ikke har inngått avtale med Arbeids- og velferdsdirektoratet, jf likevel § 9 andre ledd.

Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer pris og levering for hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralene må bruke direktoratets avtaler når slike finnes. De kan som hovedregel ikke kjøpe fra leverandører uten avtale med direktoratet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel).

Se ogsåForskrift om hjelpemiddelsentralene § 9

§ 9

Lokale forhandlinger

Hjelpemiddelsentralen kan føre forhandlinger om pris- og leveringsavtaler for et produkt eller en produktgruppe som Arbeids- og velferdsdirektoratet ikke har inngått sentrale avtaler om. I avtalene må det tas forbehold om at de bare gjelder for et begrenset tidsrom eller inntil Arbeids- og velferdsdirektoratet har inngått sentrale avtaler. Hjelpemiddelsentralen skal i slike forhandlinger følge reglene for statens anskaffelsesvirksomhet. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan gi samtykke til at hjelpemiddelsentralen fører forhandlinger med lokale produsenter eller leverandører om lokale pris- og leveringsavtaler.

Hjelpemiddelsentralen kan forhandle om pris og levering for produkter som ikke har sentrale avtaler. Slike avtaler er midlertidige og må følge reglene for statens anskaffelsesvirksomhet. Med samtykke kan det også forhandles med lokale leverandører.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel).

referert av 1 →

§ 10

Lagerhold

Hjelpemiddelsentralen skal ha et eget lager for oppbevaring av hjelpemidler som skal samlokaliseres med den øvrige virksomheten ved hjelpemiddelsentralen. Dersom lageret skal administreres av andre enn Arbeids- og velferdsetaten, skal Arbeids- og velferdsdirektoratet inngå skriftlig avtale om dette. Hjelpemiddelsentralen skal ha oversikt over hjelpemidler som tilhører folketrygden. Bestemmelsen gjelder både lagrede hjelpemidler og hjelpemidler som er i bruk. Arbeids- og velferdsdirektoratet gir bestemmelser om lagerholdets omfang, lagerstyring m.v.

Hjelpemiddelsentralen skal ha et eget lager på samme sted som resten av virksomheten. De skal ha full oversikt over alle hjelpemidler som tilhører folketrygden, både de som ligger på lager og de som er i bruk.AI

Endret 3. oktober 2003 · i kraft 1. oktober 2003
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 30 sep 2003 nr. 1197 (i kraft 1 okt 2003), 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel), 30 aug 2006 nr. 1010.
§ 11

Resirkulasjon – kassasjon

Hjelpemiddelsentralen skal sørge for resirkulering av brukte hjelpemidler med sikte på effektiv ressursutnytting. Resirkulering skal bare vurderes når hjelpemiddelets gjenanskaffelsespris overstiger et nærmere bestemt beløp som fastsettes av Arbeids- og velferdsdirektoratet. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan likevel bestemme at visse hjelpemidler alltid skal vurderes for resirkulering. Arbeids- og velferdsdirektoratet kan videre utarbeide en veiledende liste over hjelpemiddeltyper som vanligvis ikke skal resirkuleres. Hjelpemidler som ikke egner seg til resirkulering skal enten kasseres eller utrangeres. Hjelpemiddelsentralens leder bestemmer hvem som har myndighet til å kassere eller utrangere hjelpemidler. Denne myndighet skal tillegges minst to personer i fellesskap. Det skal føres protokoll over hjelpemidler som utrangeres eller kasseres. Dersom hjelpemidler på lager er blitt uegnet til formidling, for eksempel på grunn av teknologisk utvikling, kan disse utrangeres. Arbeids- og velferdsdirektoratet eller den Arbeids- og velferdsdirektoratet bemyndiger fatter beslutning om utrangering. Der annet ikke er bestemt, gjelder normalinstruks for utrangering og kassasjon av materiell og bygninger, samt for avhending av materiell som tilhører staten.

Hjelpemiddelsentralen skal gjenbruke brukte hjelpemidler for å utnytte ressursene effektivt. Ting som ikke kan gjenbrukes skal kastes eller tas ut av bruk. Det skal føres protokoll over alt som kastes eller utrangeres.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 30 juni 2006 nr. 790 (i kraft 1 juli 2006, se endringsforskriften for overgangsregel).
§ 12

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft den 1. mai 1997.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. mai 1997.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er målet med samarbeid mellom hjelpemiddelsentralen og offentlige myndigheter?

Hjelpemiddelsentralen skal samarbeide med offentlige myndigheter for å sikre god koordinering av hjelpemidler til funksjonshemmede. Dette skal bidra til at hjelpemidler blir en del av en helhetlig rehabiliteringsplan.

Åpne § 2
Skal brukere ha innflytelse på hvordan tjenesten utformes?

Hjelpemiddelsentralen skal sørge for at brukerne kan delta og påvirke hvordan tjenestene utformes og fungerer. Dette kan gjøres gjennom for eksempel faste møteplasser eller temadager.

Åpne § 3
Kan hjelpemiddelsentralen kjøpe inn reservedeler?

Hjelpemiddelsentralen har lov til å kjøpe inn hjelpemidler, tilleggsutstyr og reservedeler for utlån til brukere med rett til dette. De kan også kjøpe inn biler for at Arbeids- og velferdsetaten kan gi stønad.

Åpne § 4
Hvem skal sørge for at hjelpemiddelet blir utlevert ved varig utlån?

Hjelpemiddelsentralen skal sørge for utlevering når det foreligger vedtak om varig utlån. Det kan gis korttidsutlån i inntil 6 uker ved utprøving eller øyeblikkelig behov. Sentralen skal føre register over utleverte hjelpemidler.

Åpne § 5
Kan jeg beholde et hjelpemiddel hvis søknaden om utlån blir avslått?

Hvis man får avslag på søknad om utlån av et hjelpemiddel, kan man beholde det mot betaling. Hjelpemiddelsentralen skal kreve inn betalingen.

Åpne § 6
Betaler folketrygden for opplæring i bruk av hjelpemidler?

Folketrygden dekker normalt ikke utredning og opplæring, men kan gjøre det ved behov for spesialkompetanse. Folketrygden og kommunen deler på transportkostnader avhengig av hvor hjelpemidlet skal fraktes. Utgifter til teknisk arbeid kan dekkes hvis hjelpemiddelsentralen mangler nødvendig kompetanse eller kapasitet.

Åpne § 7
Hvem bestemmer prisene for hjelpemidler?

Arbeids- og velferdsdirektoratet bestemmer pris og levering for hjelpemidler. Hjelpemiddelsentralene må bruke direktoratets avtaler når slike finnes. De kan som hovedregel ikke kjøpe fra leverandører uten avtale med direktoratet.

Åpne § 8
Kan hjelpemiddelsentralen forhandle om egne prisavtaler?

Hjelpemiddelsentralen kan forhandle om pris og levering for produkter som ikke har sentrale avtaler. Slike avtaler er midlertidige og må følge reglene for statens anskaffelsesvirksomhet. Med samtykke kan det også forhandles med lokale leverandører.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2024

  2. 2003

  3. 2002