§ 7. Utgifter i tilknytning til formidlingen

Utgifter i forbindelse med utredning, utprøving og opplæring i bruk av hjelpemidler dekkes ikke av folketrygden. Utgifter til nødvendig opplæring i hjelpemidlers funksjon kan likevel dekkes av folketrygden dersom den må gis av personell med spesialkompetanse som det ikke kan forventes at kommunen, fylkeskommunen eller de statlige kompetansesentra har, jf § 2 sjuende ledd i forskrifter om stønad til hjelpemidler mv til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet og i dagliglivet og til ombygging av maskiner på arbeidsplassen. Utgifter til transport fra leverandør til hjelpemiddelsentral eller bruker dekkes av folketrygden når annet ikke er avtalt. Utgifter til transport fra hjelpemiddelsentralen til og fra fast mottakssted i kommunen dekkes av folketrygden. Folketrygden kan også dekke utgiftene til transport fra hjelpemiddelsentralen til brukeren dersom dette ikke medfører vesentlige merutgifter og kommunen forplikter seg til å følge opp leveringen gjennom hjemmebesøk som en del av sitt formidlingsansvar. Kommunen plikter å dekke utgiftene til transport fra mottaksstedet og til brukeren. Det samme gjelder utgifter ved tilbakelevering av hjelpemiddel som ikke lenger brukes fra brukeren og til det faste mottaksstedet. I den kommune/bydel hvor hjelpemiddelsentralen ligger anses sentralen som fast mottakssted i forhold til transportutgiftene. Utgifter til installasjon, montering, demontering, reparasjon og vedlikehold kan dekkes av folketrygden når arbeidet krever spesialkompetanse eller kapasitet som hjelpemiddelsentralen ikke har.