Definisjoner
Alvorlig uønsket hendelse: enhver utilsiktet eller uønsket hendelse knyttet til ethvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon, som kan medføre overføring av smittsomme sykdommer, død eller en livstruende eller invalidiserende tilstand eller uførhet hos pasienter, eller som utløser sykdom eller forlenger behov for sykehusopphold.
Alvorlig bivirkning: en utilsiktet reaksjon, blant annet smittsom sykdom, knyttet til ethvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon, som er dødelig, livstruende, invalidiserende eller medfører uførhet, eller som utløser sykdom eller forlenger sykehusopphold hos levende donor eller mottaker.
Donasjon: avgivelse av humane organer for transplantasjon til mennesker.
Donorsykehus: en virksomhet godkjent for utvelgelse av donorer, testing og karakterisering av donors organer samt ivaretakelse av donor fram til uttak av organer.
Donor: en person som avgir ett eller flere organer til transplantasjon, uavhengig av om avgivelsen skjer mens vedkommende person er i live eller etter personens død.
Donorkarakterisering: innsamling av opplysninger om donor som er nødvendige for å vurdere egnethet som donor, for å gjennomføre en grundig risikovurdering, minimere risiko for mottaker og sikre en optimal fordeling av organer.
Europeisk organutvekslingsorganisasjon: en offentlig eller privat nonprofitorganisasjon som driver med utveksling av organer på nasjonalt plan og på tvers av landegrenser, der de fleste land er medlem av EU eller EØS.
Mottaker: en person som mottar ett eller flere organer ved transplantasjon.
Organ: en differensiert og vital del av menneskekroppen, bestående av forskjellige vev som opprettholder dets struktur, blodforsyning og evne til å utvikle fysiologiske funksjoner med en betydelig grad av autonomi. En del av et organ betraktes også som et organ hvis dets funksjon skal benyttes til samme formål som det hele organet i menneskekroppen og opprettholder kravene til struktur og blodforsyning.
Organkarakterisering: innsamling av opplysninger om organet som er nødvendige for å vurdere dets egnethet, for å gjennomføre en grundig risikovurdering, minimere risiko for mottaker og sikre en optimal fordeling av organer.
Preservering: aktiviteter som iverksettes med sikte på å forhindre eller forsinke den biologiske eller fysiske forringelsen av organer fra uttaking til transplantasjon.
Transplantasjon: prosess som har til hensikt å gjenopprette spesifikke funksjoner i menneskekroppen ved å overføre et organ fra en donor til en mottaker.
Transplantasjonsvirksomhet: en virksomhet godkjent for uttak, preservering, transport og transplantasjon.
Sporbarhet: evne til å lokalisere og identifisere et organ for transplantasjon på et hvert trinn i kjeden fra donasjon til transplantasjon eller kassasjon, blant annet
a) identifisere donor og donorsykehuset,
b) identifisere mottaker(e) ved transplantasjonsvirksomhet(ene),
c) lokalisere og identifisere all relevant ikke personlig informasjon om produkter og materialer som kommer i kontakt med organet.
Uttak: prosess der humane organer tas ut av donor og gjøres tilgjengelig for transplantasjon.
Nasjonal behandlingstjeneste for organtransplantasjon: nasjonal behandlingstjeneste godkjent av departementet etter forskrift 17. desember 2010 nr. 1706 om godkjenning av sykehus, bruk av betegnelsen universitetssykehus og nasjonale tjenester i spesialisthelsetjenesten § 4-1.