Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.

forskrift/2022-06-16-1029·42 paragrafer·Sist endret 1. juli 2026·Utforsk grafen
I kraft 2022-09-01Kunngjort 2022-06-16Sist endret ved forskrift/2026-07-01-1488
HjemmelDelegering til SD etter luftfartslovenDelegering etter luftfartslovenDeleg. til SD etter luftfartsloven § 16-1§ 15-3Luftfartsloven§ 15-4Luftfartsloven§ 16-1Luftfartsloven§ 7-1Luftfartsloven§ 7-4Luftfartsloven

Formål

Formålet med forskriften er å gjennomføre felleseuropeiske krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester i norsk rett, og å fastsette særskilte nasjonale krav til disse så langt dette er i samsvar med den felleseuropeiske reguleringen. Forskriften fastsetter også regler for hvor det skal tilbys lufttrafikktjenester og hvilken type lufttrafikktjenester som skal tilbys.

Innhold42 paragrafer

Kapittel 1. – Generelle bestemmelser

§ 1-1

Formål

Formålet med forskriften er å gjennomføre felleseuropeiske krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester i norsk rett, og å fastsette særskilte nasjonale krav til disse så langt dette er i samsvar med den felleseuropeiske reguleringen. Forskriften fastsetter også regler for hvor det skal tilbys lufttrafikktjenester og hvilken type lufttrafikktjenester som skal tilbys.

Denne forskriften innfører felles europeiske og nasjonale krav for de som leverer tjenester innen lufttrafikkstyring og flysikring. Den bestemmer også hvor og hvilke typer lufttrafikktjenester som skal tilbys.AI

§ 1-2

Virkeområde

Forskriften gjelder i Norge, herunder på Svalbard. I tillegg gjelder forskriften tjenesteyting levert fra Norge i områder hvor Norge i henhold til internasjonale konvensjoner og avtaler er forpliktet til å yte lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) for den allmenne lufttrafikken, så langt dette ellers er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser. Forskriften gjelder også for tjenesteyting i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk eller utenlandsk kontinentalsokkel, så langt dette er i overensstemmelse med Norges folkerettslige forpliktelser. Forskriften gjelder for flyværtjenester med de tilpasninger som følger av forskrift 23. februar 2021 nr. 526 om flyværtjeneste på norsk kontinentalsokkel.

Denne forskriften gjelder for lufttrafikkstyring og flysikring i Norge og på Svalbard. Den gjelder også for slike tjenester levert fra Norge i internasjonale områder og i forbindelse med petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.AI

§ 1-3

Gjennomføring av forordning (EU) 2017/373

Forordning (EU) 2017/373 om fastsettelse av felles krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring samt tilsyn med disse, som inntatt i EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 66xg, gjelder som forskrift. Forordningen gjelder med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig, og med endringene som følger av -) forordning (EU) 2020/469 -) forordning (EU) 2020/1177 -) forordning (EU) 2021/665 -) forordning (EU) 2021/1338 -) forordning (EU) 2022/938 -) forordning (EU) 2024/403 -) forordning (EU) 2024/1111 -) forordning (EU) 2023/203 -) forordning (EU) 2023/1771 -) forordning (EU) 2025/343 -) forordning (EU) 2025/2293.

EU-forordning 2017/373 gjelder som forskrift i Norge. Dette innebærer felles krav til de som leverer lufttrafikkstyring, flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner, samt tilsyn med disse.AI

Endret 2. juli 2026 · i kraft 1. juli 2026
Endringshistorikk (9)
  • 2. juli 2026Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 15. mai 2026Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 5. desember 2025Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 19. september 2025Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 23. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 12. mai 2025Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 11. november 2024Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjeneste og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 5. november 2024Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
  • 3. september 2024Forskrift om endring i forskrift om krav til lufttrafikktjeneste og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 2 sep 2024 nr. 2063, 2 nov 2024 nr. 2655, 8 nov 2024 nr. 2713, 17 juni 2025 nr. 1067, 20 juni 2025 nr. 1185, 18 sep 2025 nr. 1872, 24 okt 2025 nr. 2093, 4 des 2025 nr. 2417, 14 mai 2026 nr. 814, 1 juli 2026 nr. 1488.

referert av 1 →

§ 1-3a

Opphevet — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 1-4

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) flyplass (aerodrome): en landingsplass, jf. forskrift 11. januar 2007 nr. 40 om konsesjon for landingsplasser § 2 bokstav b, som er et definert område på land eller vann på en fast konstruksjon, en fast konstruksjon offshore eller en flytende konstruksjon, med bygninger, anlegg og utstyr, som helt eller delvis skal brukes til luftfartøyers ankomst, avgang og manøvrering på bakken b) flyplassoperatør: den som innehar konsesjon for landingsplassen, eller den ansvarlige operatøren for landingsplassen etter gjeldende konsesjonsvedtak, eller den som er innehaver av landingsplassen dersom den ikke har konsesjon c) flysikringstjenester (ANS): lufttrafikktjenester, kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester, flyværtjenester og luftfartsinformasjonstjenester d) lufttrafikktjenesten: det foretaket som yter lufttrafikktjeneste i det aktuelle luftrommet e) lufttrafikktjenester (ATS): de forskjellige flygeinformasjonstjenester, alarmtjenester, rådgivningstjenester for lufttrafikk samt flygekontrolltjenester (områdekontrolltjenester, innflygingskontrolltjenester og tårnkontrolltjenester) f) lufttrafikkstyring (ATM): den samling av luft- og bakkebaserte funksjoner (lufttrafikktjenester, styring av luftrommet og trafikkflytstyring) som kreves for å sikre at luftfartøyer beveger seg sikkert og effektivt i alle driftsfaser.

Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i forskriften. Den forklarer hva som menes med flyplass, hvem som er flyplassoperatør, og hva ulike typer lufttrafikk- og flysikringstjenester innebærer.AI

Se ogsåForskrift om konsesjon for landingsplasser § 2

§ 1-5

Delegering av myndighet

Luftfartstilsynet kan gi forskrifter som skal gjennomføre fremtidige endringer av kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, eller som fastsetter særskilte nasjonale bestemmelser til vedleggene til denne forordningen.

Luftfartstilsynet har lov til å lage egne forskrifter for å innføre endringer fra EU-forordning 2017/373. De kan også bestemme egne nasjonale regler for vedleggene i denne forordningen.AI

Kapittel 2. – Særskilte nasjonale bestemmelser – behovet for lufttrafikktjenester

§ 2-1

Hvem som fastsetter hvor og på hvilken måte lufttrafikktjenester skal ytes

Luftfartstilsynet bestemmer i hvilke deler av luftrommet og til hvilke flyplasser det skal ytes lufttrafikktjenester, herunder hvilke typer lufttrafikktjenester som skal ytes. Luftfartstilsynet skal involvere berørte parter før vedtak fattes.

Luftfartstilsynet bestemmer hvor det skal gis lufttrafikktjenester, hvilke flyplasser dette gjelder for, og hvilke typer tjenester som skal tilbys. Berørte parter skal involveres før beslutningen tas.AI

referert av 1 →

§ 2-2

Grunnlaget for fastsettelse av hvor og på hvilken måte lufttrafikktjenester skal ytes

Luftfartstilsynets vedtak etter § 2-1 skal baseres på en vurdering av kriteriene i artikkel 3a i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, og i tillegg på en helhetsvurdering av allmenne hensyn der flysikkerheten er den viktigste faktoren.

Regelen bestemmer hva som skal ligge til grunn når Luftfartstilsynet avgjør hvor og hvordan lufttrafikktjenester skal leveres. Vedtaket skal baseres på spesifikke kriterier fra en EU-forordning og en helhetsvurdering av allmenne hensyn, der flysikkerhet veier tyngst.AI

Se ogsåForskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 2-1

§ 2-3

Plikt til å foreslå endringer i tilbudet av lufttrafikktjenester

Lufttrafikktjenesten skal, i samråd med direkte berørte flyplassoperatører, utrede og foreslå etablering, endring eller opphør av lufttrafikktjenester for de deler av luftrommet som ikke direkte omslutter flyplasser, dersom de mener at behovene for lufttrafikktjenester er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge lufttrafikktjenesten de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for lufttrafikktjenester i de aktuelle delene av luftrommet er endret. Flyplassoperatører skal, i samråd med lufttrafikktjenesten utrede og foreslå etablering, endring eller opphør av lufttrafikktjenester for de deler av luftrommet som direkte omslutter berørte flyplasser, dersom de mener at behovene for lufttrafikktjenester er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge flyplassoperatørene de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for de aktuelle delene av luftrommet er endret. Enhver søknad om endring eller opphør av lufttrafikktjenester skal inneholde en sikkerhetsvurdering som er utarbeidet i samarbeid med berørte parter, og som viser et akseptabelt sikkerhetsnivå for luftrommet. Endres trafikkvolumet eller trafikksammensetningen vesentlig på et senere tidspunkt, skal lufttrafikktjenesten på eget initiativ, eller etter pålegg fra Luftfartstilsynet, fremlegge en oppdatert sikkerhetsvurdering.

Lufttrafikktjenesten og flyplassoperatører plikter å utrede og foreslå endringer i tjenestetilbudet dersom behovene i luftrommet endres. Luftfartstilsynet kan også pålegge dem å gjøre dette. Alle søknader om endring eller opphør må inneholde en sikkerhetsvurdering.AI

Kapittel 3. – Særskilte nasjonale bestemmelser – generelt for alle ytere av flysikringstjenester

§ 3-1

Plikter ved endring av tjenesteyter

Dersom driften av en flysikringstjeneste skal overtas av en ny tjenesteyter, skal den etablerte tjenesteyteren tilrettelegge for at den nye tjenesteyteren får tilgang til all nødvendig informasjon og kunnskap om operative forhold for sikker drift i rimelig tid før ansvaret for driften overføres.

Når en ny leverandør overtar driften av en flysikringstjeneste, skal den gamle leverandøren sørge for at den nye får all nødvendig informasjon og kunnskap om operative forhold. Dette skal skje i rimelig tid før ansvaret overføres for å sikre trygg drift.AI

referert av 1 →

§ 3-2

Tjenesteyterens ivaretakelse av militær luftfarts behov

Aktuell yter av flysikringstjenester skal ivareta militær luftfarts særskilte behov. Behovene skal reflekteres i de avtaler om ytelse av flysikringstjenester som inngås mellom ytere av flysikringstjenester og Forsvaret.

De som leverer flysikringstjenester må ta hensyn til de spesielle behovene militær luftfart har. Dette skal være nedfelt i avtalene mellom tjenesteyteren og Forsvaret.AI

referert av 1 →

§ 3-3

Særskilte krav til flysikringstjenester på kontinentalsokkelen

Luftfartstilsynet kan, for å ivareta flysikkerheten, fastsette særskilte krav til ytere av flysikringstjenester i tilknytning til petroleumsvirksomhet på norsk kontinentalsokkel.

Luftfartstilsynet har myndighet til å lage egne regler for flysikringstjenester knyttet til olje- og gassvirksomhet på norsk kontinentalsokkel. Dette gjøres for å ivareta flysikkerheten.AI

§ 3-4

Særskilte regler for tjenesteytere med begrenset sertifikat

Tjenesteytere som benytter muligheten til å søke om et begrenset sertifikat skal, i tillegg til de minimumskrav som følger av ATM/ANS.OR.A.010 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, overholde kravene i følgende bestemmelser: a) ATM/ANS.OR.A.035 Påvisning av samsvar (Demonstration of compliance) b) ATM/ANS.OR.A.050 Tilrettelegging og samarbeid (Facilitation and cooperation) c) ATM/ANS.OR.A.055 Avvik og korrigerende tiltak (Findings and corrective actions) d) ATM/ANS.OR.A.060 Umiddelbar reaksjon på et sikkerhetsproblem (Immediate reaction to a safety problem) e) ATM/ANS.OR.B.025 Krav til anlegg (Facilities requirements). I tillegg til kravene som følger av første ledd, kan Luftfartstilsynet, etter en konkret vurdering, bestemme at også kravene i følgende bestemmelser skal overholdes: a) ATM/ANS.OR.A.070 Beredskapsplaner (Contingency plans) b) ATM/ANS.OR.B.035 Driftshåndbøker (Operations manuals) c) ATM/ANS.OR.D.010 Sikkerhetsstyring (Security management) d) ATM/ANS.OR.D.020 Erstatningsansvar og forsikringsdekning (Liability and insurance cover).

Tjenesteytere med begrenset sertifikat må følge spesifikke krav om blant annet påvisning av samsvar, anlegg og sikkerhetsproblemer. Luftfartstilsynet kan i tillegg bestemme at krav om beredskapsplaner, håndbøker, sikkerhetsstyring og forsikring også skal gjelde.AI

referert av 2 →

§ 3-5

Tjenesteytere med begrenset sertifikat som sysselsetter ATSEP

Kravene i vedlegg XIII til kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373 gjelder også for tjenesteytere med begrenset sertifikat som sysselsetter ATSEP (Air Traffic Safety Electronics Personnel). Luftfartstilsynet kan likevel, etter en konkret vurdering, bestemme at tjenesteytere med begrenset sertifikat som sysselsetter ATSEP, kun behøver å overholde kravene i følgende bestemmelser: a) ATSEP.OR.105 Program for opplæring og kompetansevurdering (Training and competence assessment programme) b) ATSEP.OR.110 Oppbevaring av dokumentasjon (Record-keeping) c) ATSEP.OR.215 Rettighetsopplæring for system og utstyr (System and equipment rating training) d) ATSEP.OR.220 Etter- og videreutdanning (Continuation training) e) ATSEP.OR.300 Kompetansevurdering – Generelt (Competence assessment – General), bestemmelsens bokstav a) f) ATSEP.OR.305 Vurdering av grunnkompetanse og aktuell kompetanse (Assessment of initial and ongoing competence) g) ATSEP.OR.400 Instruktører for ATSEP (ATSEP training instructors) h) ATSEP.OR.405 Bedømmere av tekniske ferdigheter (Technical skills assessors).

Selskap med begrenset sertifikat som sysselsetter teknisk personell for flysikring (ATSEP), må følge spesifikke EU-krav. Luftfartstilsynet kan i enkelte tilfeller bestemme at kun utvalgte krav til opplæring, dokumentasjon og kompetanse må følges.AI

referert av 2 →

Kapittel 4. – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av lufttrafikktjenester

§ 4-1

Utstyrskrav for lufttrafikktjenesteenheter

Alle lufttrafikktjenesteenheter skal ha sender og mottaker for VHF-nødfrekvens. Lufttrafikktjenesteenheter ved flyplasser skal ha hjelpemidler som muliggjør verifisering av at et luftfartøy under landing er etablert på korrekt trekk på siste del av instrumentinnflygingen.

Alle enheter for lufttrafikktjenester må ha utstyr for å sende og motta på VHF-nødfrekvens. Enheter ved flyplasser må i tillegg ha utstyr som bekrefter at fly på riktig kurs under landingen.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-2

Unntak fra kravet om lydopptak ved lufttrafikktjenesteenheter

Luftfartstilsynet kan gjøre unntak fra kravet om lydopptak ved lufttrafikktjenesteenheter som følger av ATS.OR.460 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, dersom kravet etter en helhetsvurdering er særlig lite hensiktsmessig for den aktuelle lufttrafikktjenesteenheten. Luftfartstilsynet kan også gi midlertidig dispensasjon fra kravet som nevnt i første ledd, dersom det vil bli uforholdsmessig krevende for lufttrafikktjenesteyteren å oppfylle kravet. Dispensasjon kan likevel ikke gis lenger enn til 31. desember 2025.

Luftfartstilsynet kan frita enkelte lufttrafikktjenesteenheter fra kravet om lydopptak hvis dette er lite hensiktsmessig. Det kan også gis midlertidig dispensasjon dersom kravet er uforholdsmessig krevende å oppfylle.AI

§ 4-3

Lufttrafikktjeneste som ytes til OAT-flyginger

Lufttrafikktjeneste som ytes til OAT-flyginger (Operational Air Traffic) som foregår etter instrumentflygeregler i kontrollert luftrom, skal skje i samsvar med bestemmelsene i EUROAT med nasjonale vedlegg. Med EUROAT menes «EUROCONTROL Specifications for Harmonized Rules for Operational Air Traffic under Instrument Flight Rules inside Controlled Airspace of the ECAC Area», utgave 3.0 inkludert endring 12.

Lufttrafikktjenester for OAT-flyginger som følger instrumentflygeregler i kontrollert luftrom, skal utføres etter reglene i EUROAT med nasjonale vedlegg.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-4

Adskillelsesmetoder og minima

Flygekontrolltjenesten skal sørge for vertikal eller horisontal adskillelse mellom VFR-flyginger og IFR-flyginger om natten i luftromsklasse D. Kravene til separasjon for luftfartøyer som benytter samme rullebane skal gjelde tilsvarende for samtidige avgående og ankommende luftfartøyer, samt operasjoner på motsatte rullebaner, såfremt flygetraseene vil krysse hverandre.

Flygekontrollen må sørge for at VFR- og IFR-flyginger holdes fra hverandre vertikalt eller horisontalt i luftromsklasse D om natten. Det gjelder også krav til separasjon mellom fly som bruker samme rullebane, eller kryssende flygetraser på motsatte rullebaner.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-5

Ansvar for adskillelse til terreng

Flygekontrolltjenestens ansvar for å sikre IFR-flygingers terreng- eller hinderseparasjon gjelder ikke overfor operatører som har særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet for beregning av egne minstehøyder for sine IFR-flyginger.

Flygekontrolltjenesten har normalt ansvar for at fly i IFR-flyging ikke kolliderer med terreng eller hindringer. Dette ansvaret gjelder ikke for operatører som har fått særskilt godkjenning fra Luftfartstilsynet til å beregne egne minstehøyder.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-6

Prosedyrer for tårnkontrolltjeneste

Flygekontrolltjenestens ansvar for å holde kjøretøyer på manøvreringsområdet på en flyplass unna en rullebane i bruk, gjelder tilsvarende når det foregår overflyging av rullebanen i høyder lavere enn 500 fot over flyplassens nivå. Flygekontrolltjenesten skal ha systemer eller metoder som gir en påminnelse om at rullebanen er opptatt, når personell, inkludert fører av kjøretøy, har fått tillatelse til å oppholde seg på eller i nærheten av rullebane i bruk. Med mindre det ved flyplassen er etablert et godkjent system for samtidig og uavhengig bruk av kryssende rullebaner, skal flygekontrolltjenesten ved samtidig bruk av kryssende rullebaner ikke utstede landingsklarering til et etterfølgende luftfartøy før det forangående landende luftfartøy enten a) har passert og er klar av kryssende rullebane, eller b) etter landing har stoppet utrullingen og har bekreftet at instruksjoner som sikrer at luftfartøyet ikke vil befinne seg nærmere kryssende rullebane enn den avstand som kreves for etablering av holdeposisjoner, er mottatt. Når en rullebane brukes av et luftfartøy for taksing eller venting, og et annet luftfartøy blir klarert for overflyging av samme rullebane i høyder lavere enn 1000 fot over flyplassens nivå, skal flygekontrolltjenesten gi trafikkinformasjon til begge luftfartøyer. Overflyging skal i slike tilfeller ikke tillates utført i høyder lavere enn 500 fot over flyplassens nivå.

Flygekontrolltjenesten skal sørge for at kjøretøy holdes unna rullebaner som er i bruk eller blir overflyd på lav høyde. Ved bruk av kryssende rullebaner gjelder strenge regler for når neste fly kan få lov til å lande. Det kreves informasjonsutveksling når fly flyr lavt over en rullebane der andre fly takser eller venter.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-7

ATS-overvåkingstjeneste

Flygekontrolltjenesten kan utøve atskillelse basert på ATS-overvåkingssystem mellom luftfartøyer i et ventemønster og andre luftfartøy. Den horisontale minsteavstand som da skal benyttes skal være det dobbelte av ellers gjeldende atskillelsesminima, om ikke Luftfartstilsynet har gitt godkjenning til bruk av annen minsteavstand.

Flygekontrolltjenesten kan bruke overvåkingssystemer for å holde avstand mellom fly i ventemønster og andre fly. Den horisontale minsteavstanden skal i utgangspunktet være det dobbelte av normale krav, med mindre Luftfartstilsynet har godkjent noe annet.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-8

Bruk av ATS-overvåkingssystem i kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste

Når flygekontrolltjenesten benytter et ATS-overvåkingssystem under utøvelse av kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste, skal dette gjøres på en måte som ikke reduserer flygelederens mulighet for visuell overvåking av trafikk på og i nærheten av flyplassen. Bruken av ATS-overvåkingssystem under utøvelse av kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste forutsetter at antall samtidige flybevegelser innenfor tjenesteenhetens ansvarsområde ikke overstiger en grense fastsatt av tjenesteyteren. Tjenesteenheten skal også ha vurdert fastsatt ytterligere begrensninger, med hensyn til faktorer som at flygeleder er alene på vakt, brøyting av manøvreringsområdet, redusert sikt, glatte baner, vanskelige vindforhold, operasjoner utenom dagslysperioden eller andre forhold som krever spesiell oppmerksomhet. ATS-overvåkingssystem kan under utøvelse av kombinert tårn- og innflygingskontrolltjeneste kun benyttes for vektorering av luftfartøyer under følgende forutsetninger: a) Vektorering skal ikke benyttes for mer enn ett luftfartøy av gangen. b) Vektorering skal ikke benyttes samtidig som andre luftfartøy befinner seg i avgangsfasen, landingsfasen eller i landingsrunden. c) Vektorering skal ikke benyttes dersom det samtidig er trafikk på manøvreringsområdet, med mindre flygekontrolltjenesten har fastsatt noe annet i sine håndbøker. d) Vektorering skal ikke benyttes når andre forhold, som definert lokalt, krever spesiell oppmerksomhet. Med «avgangsfasen» menes perioden fra luftfartøyet påbegynner sin avgang og frem til fartøyet er i luften og har passert enden av rullebanen. Med «landingsfasen» menes perioden fra luftfartøyet er nærmere enn 4 NM fra terskelen til rullebanen som skal benyttes til landingen og frem til luftfartøyet har landet. Flygekontrolltjenesten kan etablere lokale prosedyrer som tillater vektorering samtidig med begrenset ferdsel på definerte deler av manøvreringsområdet, samt nødvendig og begrenset ferdsel med kjøretøyer som utfører spesifikk bakketjeneste, for eksempel friksjonsmålinger, målinger av rullebanesikt og baneinspeksjoner.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-9

Prosedyrer for nødsituasjoner, kommunikasjonssvikt og uforutsette hendelser

Når en lufttrafikktjenesteenhet som har tilgang til peiler mottar et nødpeilesendersignal, skal den nedtegne peileravlesingen og tidspunktet for mottak av signalet så raskt som mulig.

En lufttrafikktjenesteenhet med tilgang til peiler skal registrere avlesningen og tidspunktet når et nødpeilesendersignal blir mottatt. Dette skal gjøres så raskt som mulig.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-10

Håndtering av lufttrafikktjenestemeldinger

I tillegg til å etterleve de krav som følger av forordning (EF) nr. 1033/2006, som gjennomført i forskrift 14. mai 2007 nr. 513 om samvirkingsevnen i Det europeiske nett for lufttrafikkstyring, skal lufttrafikktjenesten håndtere lufttrafikktjenestemeldinger i samsvar med «Eurocontrol Network Managers ATFCM Users Manual», utgave 27.0, datert 25. april 2023. Følgende tilpasninger skal likevel gjelde: a) Når en lufttrafikktjenesteenhet mottar en innlevert reiseplanmelding for en IFR-flyging med avgangsplass utenfor IFPS-sonen, eller for en VFR-flyging med annen avgangsplass enn der reiseplanen er innlevert, skal reiseplanmeldingen sendes til meldekontoret for avgangsplassen. Meldekontoret for avgangsplassen skal behandle reiseplanmeldingen som om den var innlevert lokalt. b) En lufttrafikktjenesteenhet skal sende DEP-melding (avgangsmelding) for alle VFR-flyginger, også der bare deler av flygingen foregår VFR.

Lufttrafikktjenester skal håndtere meldinger etter spesifikke europeiske brukermanualer og regler. Det er fastsatt egne regler for hvordan reiseplanmeldinger skal sendes videre og krav om avgangsmeldinger for VFR-flygingen.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022), endret ved forskrift 16 nov 2023 nr. 1868 (i kraft 1 jan 2024).
§ 4-11

Flygeinformasjonstjenestens håndtering av trafikk på manøvreringsområder

En enhet for flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS) skal håndtere bevegelse av personer og kjøretøyer på manøvreringsområdet på flyplassen i samsvar med kravene som fremgår av ATS.TR.240 i kommisjonsforordning (EU) 2017/373.

Flygeinformasjonstjenesten på flyplassen skal styre hvordan personer og kjøretøyer beveger seg på manøvreringsområdet. Dette skal gjøres i tråd med bestemte krav i en EU-forordning.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 4-12

Flygeinformasjonstjenestens plikter i varslingsfasen av en nødssituasjon

I varslingsfasen av en nødssituasjon skal en enhet for flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS) umiddelbart sende melding til redningssentraler i samsvar med ATS.TR.405(a)(2) i kommisjonsforordning (EU) 2017/373.

En flygeinformasjonstjeneste på flyplassen skal straks varsle redningssentraler når en nødssituasjon oppstår i varslingsfasen.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).

Kapittel 5. – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av flyværtjenester (MET)

§ 5-1

Observasjoner og rapporter

I flyplassens åpningstid skal flyværstasjonen utarbeide og distribuere METAR hver halvtime. Slike METAR skal utarbeides på bakgrunn av manuelle observasjoner. Uavhengig av åpningstid gjelder dette kravet fra tre timer før første rutefly skal lande på eller ta av fra flyplassen. METAR kan erstattes med AUTOMETAR (automatisk genererte observasjoner) utenfor åpningstid, og i andre tilfeller etter avtale med brukerne og etter godkjenning fra Luftfartstilsynet.

Flyværstasjoner skal lage og sende ut værmeldinger (METAR) hver halvtime i åpningstiden, basert på manuelle observasjoner. Kravet gjelder også fra tre timer før første rutefly. Automatiske meldinger kan brukes utenfor åpningstid eller etter særskilt avtale og godkjenning.AI

§ 5-2

Værvarsel for landing (TREND-varsel)

Flyplassens flyværtjenestekontor skal utarbeide og distribuere værvarsel for landing (TREND-varsel) for Oslo lufthavn Gardermoen, Sandefjord lufthavn Torp, Stavanger lufthavn Sola, Bergen lufthavn Flesland, Trondheim lufthavn Værnes, Bodø lufthavn, Tromsø lufthavn Langnes og Svalbard lufthavn Longyear. Flyplassens flyværtjenestekontor bestemmer i hvilke perioder det skal utstedes TREND-varsel, ut fra flyoperative behov og i samråd med relevante flyoperatører.

Flyplassens flyværtjenestekontor skal lage og sende ut værvarsel for landing (TREND-varsel) for utvalgte norske lufthavner. Kontoret bestemmer selv når disse varslene skal utstedes basert på behov og i samråd med flyoperatører.AI

§ 5-3

Varigheten av flyplassværvarsler (TAF)

Varigheten av flyplassværvarsler (TAF) kan tilpasses åpningstiden for flyplasser som har kortere enn 9 timers åpningstid.

Varigheten av flyplassværvarsler kan tilpasses flyplasser som er åpne i mindre enn 9 timer.AI

§ 5-4

Flyplassvarsling (Aerodrome warning)

Flyplassens flyværtjenestekontor skal i samråd med flyplassoperatøren bestemme hvordan nødvendig flyplassvarsling (aerodrome warning) skal gis.

Flyplassens flyværtjenestekontor og flyplassoperatøren skal sammen bestemme hvordan nødvendige varsler for flyplassen skal gis.AI

§ 5-5

Varsel om moderat ising

Meteorologisk overvåkingskontor skal utstede AIRMET-melding om moderat ising når værforholdene krever det.

Meteorologisk overvåkingskontor skal sende ut en AIRMET-melding når værforholdene gjør det nødvendig å varsle om moderat ising.AI

§ 5-6

Områdevarsler for flyging m.m

Meteorologisk overvåkingskontor skal utarbeide områdevarsel for flyging til minst flygenivå 450. Signifikant værkart (SIGWX) skal utstedes hver sjette time eller oftere. Kartet skal oversiktlig beskrive flyværet i norske FIR. Opplysninger om signifikante værforhold og forhold som foranlediger SIGMET, skal alltid oppgis. Grafisk områdevarsel for norske FIR, i form av automatiske modelldata, skal gjøres tilgjengelig og oppdateres når nye modelldata foreligger.

Meteorologisk overvåkingskontor skal lage områdevarsler for flyging opp til flygenivå 450. Det skal utstedes værkart som beskriver flyværet i norske FIR, samt grafiske varsler basert på automatiske modelldata.AI

Kapittel 6. – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av luftfartsinformasjonstjenester

§ 6-1

Samsvar med ICAOs regelverk

Så langt det ikke strider mot bestemmelsene i Kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, som gjennomført i § 1-3, skal en yter av luftfartsinformasjonstjenester utføre oppgavene sine i samsvar med Vedlegg 15 til Konvensjonen om internasjonal sivil luftfart og ICAOs «Doc 10066, Procedures for Air Navigation Services – Aeronautical Information Management», første utgave, 2018, med endringer 1 til 3 (PANS-AIM). Luftfartstilsynet kan likevel, i samsvar med § 6-2, gi en yter av luftfartsinformasjonstjenester føringer, retningslinjer eller instrukser som kan overstyre bestemmelser som følger av PANS-AIM.

De som leverer luftfartsinformasjonstjenester skal følge internasjonale regler fra ICAO, så lenge dette ikke strider mot EU-forordningen. Luftfartstilsynet kan gi egne instrukser som går foran disse reglene.AI

Endret 12. mai 2025 · i kraft 30. oktober 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 mai 2025 nr. 769 (i kraft 30 okt 2025).

Se ogsåForskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 1-3Forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 6-2referert av 1 →

§ 6-2

Luftfartsmyndighetens kompetanse og instruksjonsmyndighet

Luftfartstilsynet og ytere av luftfartsinformasjonstjenester skal samarbeide for å avklare forhold rundt publiseringer og prioriteringer i AIP Norge eller i et annet luftfartsinformasjonsprodukt. Dersom enighet ikke oppnås, kan Luftfartstilsynet innenfor rammene av § 6-1 beslutte hvilke opplysninger en yter av luftfartsinformasjonstjenester skal publisere og prioritere, herunder instruere yter av luftfartsinformasjonstjenester. En yter av luftfartsinformasjonstjenester skal etterkomme disse beslutningene og instruksene så langt det er praktisk gjennomførbart og forsvarlig.

Luftfartstilsynet og de som leverer luftfartsinformasjon skal samarbeide om hva som publiseres i AIP Norge og andre produkter. Hvis de ikke blir enige, kan Luftfartstilsynet bestemme hva som skal prioriteres og publiseres, noe som skal følges dersom det er forsvarlig og praktisk mulig.AI

Endret 12. mai 2025 · i kraft 30. oktober 2025
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 mai 2025 nr. 769 (i kraft 30 okt 2025).

Se ogsåForskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 6-1referert av 1 →

Kapittel 7. – Særskilte nasjonale bestemmelser – ytere av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester

§ 7-1

Kritiske og sensitive områder rundt kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsinstallasjoner

En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal fastsette kritiske og sensitive områder i samsvar med retningslinjene i Konvensjonen om internasjonal luftfart (Chicago-konvensjonen), Vedlegg 10, Volum I, sjuende utgave, rundt følgende installasjoner som tjenesteyteren har ansvar for driften av a) retningsfyr (LOC) b) glidebane (GP) c) merkefyr (MRK) d) avstandsmåler (DME) e) peiler (VDF/UDF) f) rundtstrålende radiofyr (NDB) g) VHF-retningsbestemmende radiofyr (VOR) h) SCAT-I. Formålet med de kritiske og sensitive områdene er å beskytte installasjonene som nevnt i første ledd mot påvirkning fra objekter som kan svekke funksjonsytelsen til installasjonene. Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal gjøre de kritiske og sensitive områdene kjent for flyplassoperatøren og lufttrafikktjenestene slik at de kan hensynta formålet med områdene i utøvelsen av deres respektive oppgaver.

De som leverer tjenester for kommunikasjon, navigasjon og overvåking i lufta skal definere kritiske og sensitive områder rundt utvalgte installasjoner. Dette gjøres for å hindre at gjenstander forstyrrer utstyrets funksjon.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).
§ 7-2

Byggerestriksjonsområder rundt kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsinstallasjoner

En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal i samarbeid med flyplassoperatøren sørge for at det fastsettes byggerestriksjonsområder (BRA), som viser maksimal akseptabel byggehøyde i aktuelle områder rundt de kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsinstallasjonene som tjenesteyteren har ansvaret for driften av. Byggerestriksjonsområdene etter første ledd skal utarbeides i samsvar med ICAO EUR DOC 015, European Guidance Material On Managing Building Restricted Areas, tredje utgave, 2015. Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal som en del av sitt ledelsessystem ha etablert prosesser som sørger for samarbeid med lokale arealplanmyndigheter for å sikre at maksimal akseptabel byggehøyde etterleves, og som ivaretar at byggerestriksjonsområdene fremkommer på kart (BRA-kart) som flyplassoperatøren publiserer.

Det skal fastsettes områder rundt installasjoner for kommunikasjon, navigasjon og overvåking der det er grenser for hvor høyt det er lov å bygge. Disse områdene skal være synlige på kart publisert av flyplassoperatøren.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022), endret ved forskrift 16 nov 2023 nr. 1868 (i kraft 1 jan 2024).

referert av 1 →

§ 7-3

Radioteknisk vurdering for kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsinstallasjoner

En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester har ansvar for at det blir utarbeidet en radioteknisk vurdering når det er tvil om bygninger som ønskes etablert i byggerestriksjonsområdene rundt installasjonene, jf. § 7-2, vil påvirke det utstrålte signalet til installasjonene negativt. Med bygninger menes byggverk, installasjoner, anlegg eller lignende. Den radiotekniske vurderingen skal dokumentere at det utstrålte signalet til installasjonene ikke påvirkes negativt av bygningene som ønskes etablert, og skal som et minimum omfatte vurderinger av a) fysisk påvirkning i form av refleksjoner eller skygging b) elektronisk påvirkning i form av innslag i monitorer, fjernkontroll, fjernovervåkning eller andre funksjoner c) elektronisk påvirkning i form av frekvensbruk og elektromagnetisk støy. Yteren av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester skal sørge for at den radiotekniske vurderingen etter første ledd utføres av personell med tilstrekkelig kompetanse på fagområdet.

Den som leverer kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester må lage en radioteknisk vurdering dersom nye bygg kan forstyrre signalene til installasjonene. Vurderingen skal dokumentere at signalene ikke påvirkes negativt og må utføres av kompetent personell.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).

Se ogsåForskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 7-2

§ 7-4

Kontrollflyging av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingsanlegg

En yter av kommunikasjons-, navigasjons- og overvåkingstjenester er ansvarlig for at anlegg for kommunikasjon, navigasjon og overvåking som yteren har ansvar for driften av, og som krever kontrollflyging, blir kontrollfløyet på en måte og med en hyppighet som er nødvendig for å sørge for at anleggene har en ytelse i samsvar med kravene i Chicagokonvensjonen om internasjonal sivil luftfart, Vedlegg 10, Volum I, sjuende utgave. Kontrollflyging skal likevel som et minimum skje med tidsintervaller som fastsatt i Vedlegg 1.

Den som leverer tjenester innen kommunikasjon, navigasjon og overvåking har ansvar for at anleggene blir kontrollfløyet. Dette skal gjøres ofte nok og på en måte som sikrer at anleggene oppfyller internasjonale krav.AI

Endret 31. oktober 2022 · i kraft 1. november 2022
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 okt 2022 nr. 1812 (i kraft 1 nov 2022).

Kapittel 9. – Dispensasjon og overtredelsesgebyr

§ 9-1

Dispensasjon

Luftfartstilsynet kan unntaksvis dispensere fra § 3-4 første ledd bokstav a til e og § 3-5 annet ledd bokstav a til h. Dispensasjon kan bare gis dersom det anses særlig samfunnsnyttig, eller dersom de hensyn bestemmelsen er ment å ivareta anses tilstrekkelig ivaretatt på annen måte.

Luftfartstilsynet kan i enkelte tilfeller gi unntak fra bestemte regler i forskriften. Dette kan skje hvis det er spesielt nyttig for samfunnet, eller hvis formålet med reglene blir ivaretatt på en annen måte.AI

Se ogsåForskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 3-4Forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 3-5

§ 9-2

Overtredelsesgebyr

Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 for brudd på eller manglende overholdelse av krav fastsatt i medhold av § 3-1, § 3-2, § 3-4 og § 3-5 og bestemmelsene i kapitlene 4 til 8.

Luftfartstilsynet kan gi overtredelsesgebyr dersom visse krav i forskriften ikke blir overholdt eller blir brutt.AI

Se ogsåForskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 3-1Forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 3-2Forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 3-4Forskrift om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. § 3-5

Kapittel 10. – Ikrafttredelse og endring i andre forskrifter

§ 10-1

Ikrafttredelse og oppheving

Forskriften trer i kraft 1. september 2022. Fra samme tid oppheves a) forskrift 11. november 2003 nr. 1345 om etablering, organisering og drift av lufttrafikktjeneste § 4 til § 17, § 20 til § 26, § 30, § 32 og vedleggene 5 og 7 b) forskrift 24. september 2018 nr. 1407 om krav til ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) og nettverksfunksjoner for lufttrafikkstyring (ATM-nettverksfunksjoner).

Denne forskriften trådte i kraft 1. september 2022. Samtidig ble utvalgte bestemmelser i to andre forskrifter om lufttrafikktjenester og flysikring opphevet.AI

Se ogsåForskrift om lufttrafikktjeneste § 4Forskrift om lufttrafikktjeneste § 17Forskrift om lufttrafikktjeneste § 20Forskrift om lufttrafikktjeneste § 26

§ 10-2

Endring av forskrift

Fra tidspunktet for ikrafttredelse endres § 3 bokstav b i forskrift 14. desember 2021 nr. 3530 om luftromsorganisering til: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at en spesifikk del av forskriften om luftromsorganisering endres når denne forskriften trer i kraft.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 3 første ledd

Vedlegg

Vedlegg 1. Vedlegg til Kapittel 7: Minimumskrav til tidsintervaller for kontrollflyging

Utstyr/prosedyrer Type kontroll Intervall Intervalltoleranse Kommentar NDB K, S n/a n/a DME K, S n/a n/a Frittstående anlegg DME K, P, S n/a n/a Som for det system DME-en er knyttet til LOC + DME/MRK K, P, S 365 dager -7 til +30 dager VOR K, P, S 545 dager -7 til +30 dager ILS CAT I K, P, S 365 dager -7 til +30 dager ILS CAT II/III K, P, S 180 dager -7 til +30 dager Nedgraderes automatisk til CAT I VDF K, P, S 900 dager -7 til +30 dager Radar K, S n/a n/a PSR/MSSR sensorer K, S n/a n/a PANS OPS/RNAV K, S n/a n/a Inn- og utflygingsprosedyrer SCAT-I K, S n/a n/a SBAS K, S n/a n/a GBAS K, S n/a n/a S = Spesialkontroll etter modifikasjon. K = Kommisjonering. P = Periodisk kontroll.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften innfører felles europeiske og nasjonale krav for de som leverer tjenester innen lufttrafikkstyring og flysikring. Den bestemmer også hvor og hvilke typer lufttrafikktjenester som skal tilbys.

Åpne § 1-1
Gjelder reglene på Svalbard?

Denne forskriften gjelder for lufttrafikkstyring og flysikring i Norge og på Svalbard. Den gjelder også for slike tjenester levert fra Norge i internasjonale områder og i forbindelse med petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen.

Åpne § 1-2
Hvilken EU-forordning gjelder for lufttrafikkstyring og flysikringstjenester?

EU-forordning 2017/373 gjelder som forskrift i Norge. Dette innebærer felles krav til de som leverer lufttrafikkstyring, flysikringstjenester og andre nettverksfunksjoner, samt tilsyn med disse.

Åpne § 1-3
Hva regnes som en flyplass?

Denne bestemmelsen definerer sentrale begreper som brukes i forskriften. Den forklarer hva som menes med flyplass, hvem som er flyplassoperatør, og hva ulike typer lufttrafikk- og flysikringstjenester innebærer.

Åpne § 1-4
Kan Luftfartstilsynet lage egne regler for å gjennomføre endringer i EU-forordning 2017/373?

Luftfartstilsynet har lov til å lage egne forskrifter for å innføre endringer fra EU-forordning 2017/373. De kan også bestemme egne nasjonale regler for vedleggene i denne forordningen.

Åpne § 1-5
Hvem bestemmer hvor det skal ytes lufttrafikktjenester?

Luftfartstilsynet bestemmer hvor det skal gis lufttrafikktjenester, hvilke flyplasser dette gjelder for, og hvilke typer tjenester som skal tilbys. Berørte parter skal involveres før beslutningen tas.

Åpne § 2-1
Hva skal Luftfartstilsynets vedtak baseres på?

Regelen bestemmer hva som skal ligge til grunn når Luftfartstilsynet avgjør hvor og hvordan lufttrafikktjenester skal leveres. Vedtaket skal baseres på spesifikke kriterier fra en EU-forordning og en helhetsvurdering av allmenne hensyn, der flysikkerhet veier tyngst.

Åpne § 2-2
Hvem skal foreslå endringer i tjenester for luftrom som ikke omslutter flyplasser?

Lufttrafikktjenesten og flyplassoperatører plikter å utrede og foreslå endringer i tjenestetilbudet dersom behovene i luftrommet endres. Luftfartstilsynet kan også pålegge dem å gjøre dette. Alle søknader om endring eller opphør må inneholde en sikkerhetsvurdering.

Åpne § 2-3

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2022

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.