§ 6-1. Rangering av søkere ved opptak til 1 ½-2-årige masterprogram etter § 3 og § 7 i forskrift om krav til mastergrad

(1) Dersom det er flere kvalifiserte søkere enn antall plasser, skal søkerne rangeres. Kvalifiserte søkere rangeres etter et vektet karaktergjennomsnitt for emnene som inngår i beregningsgrunnlaget. Dersom søkere har flere beregningsgrunnlag, skal poengberegningen som gir høyest rangering benyttes. Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum, jf. § 5. (2) Kvalifiserte søkere som ikke kan poengberegnes, må rangeres i forhold til poengberegnede søkere ved hjelp av en individuell skjønnsmessig vurdering. For å få tilbud om opptak kreves det likeverdige ferdigheter og kunnskaper med søkere som får tilbud om opptak etter rangering på grunnlag av poengberegning. (3) For masterprogram hvor det er ønskelig med en bredere vurdering av søkernes bakgrunn, kan det ved rangering gis tilleggspoeng for annen høyere utdanning, relevant praksis, motivasjonssøknad, intervju og/eller egne arbeider. Bruk av tilleggspoeng skal fremgå av programbeskrivelsen. (4) Ved poenglikhet skal det først vurderes om det er mulig å ta opp alle med lik poengsum. Deretter rangeres søkerne etter ett av følgende kriterier: a) Loddtrekning b) Underrepresentert kjønn.