Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om luftromsorganisering

forskrift/2021-12-14-3530·37 paragrafer·Sist endret 1. september 2022·Utforsk grafen
I kraft 2022-01-01Kunngjort 2021-12-15Sist endret ved forskrift/2022-06-16-1029 fra 2022-09-01
HjemmelDeleg. til SD etter luftfartsloven § 16-1§ 16-1Luftfartsloven§ 7-3Luftfartsloven§ 7-4Luftfartsloven§ 9-1Luftfartsloven§ 9-2Luftfartsloven

Formål

Formålet med forskriften er å etablere en sikker, samfunnsnyttig og effektiv trafikkavvikling i luftrommet under hensyn til alle brukere av luftrommet, og under hensyn til nasjonale føringer for prioritert bruk av luftrommet.

Innhold37 paragrafer

Kapittel 1. – Innledende bestemmelser. Fastsettelse av gjeldende luftromsorganisering

§ 1

Formål

Formålet med forskriften er å etablere en sikker, samfunnsnyttig og effektiv trafikkavvikling i luftrommet under hensyn til alle brukere av luftrommet, og under hensyn til nasjonale føringer for prioritert bruk av luftrommet.

Denne forskriften skal sikre at trafikken i luftrommet foregår på en trygg, nyttig og effektiv måte. Den skal ta hensyn til alle som bruker luftrommet og følge nasjonale prioriteringer.AI

referert av 1 →

§ 2

Virkeområde

Forskriften gjelder organiseringen av det norske luftrommet, herunder Svalbard og Jan Mayen. Forskriften gjelder også i luftrommet over kontinentalsokkelen og i områder Norge er folkerettslig forpliktet til å yte lufttrafikktjenester, så langt dette er i samsvar med Norges folkerettslige forpliktelser.

Denne forskriften bestemmer hvordan det norske luftrommet skal organiseres. Den gjelder for fastlandet, Svalbard, Jan Mayen, kontinentalsokkelen og områder der Norge må tilby lufttrafikktjenester i henhold til folkeretten.AI

§ 3

Definisjoner

I denne forskriften menes med a) AIP Norge: en publikasjon som er utgitt av norske myndigheter og som inneholder luftfartsinformasjon av varig karakter som er vesentlig for flynavigasjon b) ATM/ANS-forskriften: forskrift 16. juni 2022 nr. 1029 om krav til lufttrafikktjenester og ytere av lufttrafikkstyrings- og flysikringstjenester (ATM/ANS) m.m. c) ATS-rute: en nærmere angitt rute etablert med sikte på å kanalisere lufttrafikken i den utstrekning det er nødvendig for å yte lufttrafikktjenester d) flygekontrolltjenesten: lufttrafikktjenesten når den yter flygekontrolltjeneste e) flygenivå (flight level): en flate med konstant lufttrykk som bestemmes med trykkverdien 1 013,2 hektopascal (hPa), og som er atskilt fra andre slike flater gjennom særlige trykkintervaller f) flyplass: landingsplass med krav til konsesjon etter luftfartsloven § 7-5 g) flyplassoperatør: den som innehar konsesjon for landingsplassen, eller den ansvarlige operatøren for landingsplassen etter gjeldende konsesjonsvedtak h) IFR: forkortelsen som brukes som betegnelse for instrumentflygeregler i) ikke-kontrollert luftrom: alt luftrom der det ikke ytes flygekontrolltjenester, forutsatt at dette er i samsvar med luftromsklassifiseringen j) kontinentalsokkelen: havbunnen og undergrunnen i de undersjøiske områder som strekker seg ut over norsk sjøterritorium gjennom hele den naturlige forlengelse av landterritoriet til ytterkanten av kontinentalmarginen, men ikke kortere enn 200 nautiske mil fra grunnlinjene som sjøterritoriets bredde er målt fra, likevel ikke utover midtlinjen i forhold til annen stat med mindre annet følger av folkerettens regler for kontinentalsokkel utenfor 200 nautiske mil fra grunnlinjene eller overenskomst med vedkommende stat k) kontrollert luftrom: luftrom av fastsatt utstrekning der det ytes flygekontrolltjeneste i samsvar med luftromsklassifiseringen l) lufttrafikktjenesten: det foretaket som yter lufttrafikktjeneste i det aktuelle luftrommet m) SERA-forskriften: forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer n) VFR: forkortelsen som brukes som betegnelse for visuellflygeregler.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 juni 2022 nr. 1029 (i kraft 1 sep 2022).

Se ogsåLuftfartsloven § 7-5referert av 1 →

§ 4

Fastsettelse av gjeldende luftromsorganisering

Luftromsorganiseringen fastsettes av Luftfartstilsynet gjennom forskrift eller enkeltvedtak ut fra en helhetlig vurdering av de hensynene som er beskrevet i § 1, om ikke annet fremgår av denne forskriften. Der luftromsorganiseringen fastsettes gjennom forskrift etter søknad, gjelder også forvaltningslovens regler om enkeltvedtak overfor søkeren. Luftromsorganiseringen og endringene i denne skal publiseres i og fremgå av AIP Norge eller i et annet luftfartsinformasjonsprodukt.

Luftfartstilsynet bestemmer hvordan luftrommet skal organiseres gjennom forskrifter eller enkeltvedtak. Beslutninger og endringer skal publiseres i AIP Norge eller andre luftfartsinformasjonsprodukter.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 12 forskrifter →

Kapittel 2. – Inndeling og klassifisering av luftrommet

§ 5

Hvordan luftrommet inndeles

Luftfartstilsynet fastsetter en eller flere flygeinformasjonsregioner innenfor forskriftens virkeområde. Høydegrensen for en flygeinformasjonsregion kan fastsettes etter hvor høyt det forventes lufttrafikk. Innenfor flygeinformasjonsregionene kan Luftfartstilsynet fastsette følgende soner og områder i luftrommet i samsvar med kapittel 3 og 4, basert på hvilke lufttrafikktjenester det er behov for og som skal tilbys: a) kontrollområde, som er et kontrollert luftrom som strekker seg oppover fra en fastsatt grense over bakken, og som fastsettes som i) kontrollområde (CTA), som hovedsakelig benyttes til overflyginger ii) terminalområde (TMA), som normalt etableres der ATS-ruter samler seg inn mot en eller flere større flyplasser b) kontrollsone (CTR), som er et kontrollert luftrom som strekker seg fra bakken opp til en angitt øvre grense, normalt opp til et terminalområde, og som omslutter en flyplass c) trafikkinformasjonsområde (TIA), som er et ikke-kontrollert luftrom som normalt etableres der ATS-ruter samler seg inn mot en eller flere flyplasser, og der lufttrafikktjenesten skal tilby flygeinformasjons- og varslingstjenester d) trafikkinformasjonssone (TIZ), som er et ikke-kontrollert luftrom fra bakken og normalt opp til et terminal- eller trafikkinformasjonsområde, som omslutter en flyplass, og der lufttrafikktjenesten skal tilby flygeinformasjons- og varslingstjenester e) trafikksone for helikopter (HTZ), som er et ikke-kontrollert luftrom rundt en eller flere installasjoner med helikopterdekk på kontinentalsokkelen, og der det legges til rette for tilbud om flygeinformasjons- og varslingstjenester for helikopterflyginger f) ADS-område (Automatic Dependent Surveillance), som er et ikke-kontrollert luftrom der det legges til rette for tilbud om flygeinformasjons- og varslingstjenester på grunnlag av satelittbasert posisjonsinformasjon fra luftfartøyer. Luftfartstilsynet kan i tillegg fastsette, eller foreslå for Samferdselsdepartementet opprettelse av, følgende soner og områder i luftrommet i samsvar med kapittel 5: a) forbudt område, som er et nærmere avgrenset luftrom over en stats landområde eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøyer er forbudt b) restriksjonsområde, som er et nærmere avgrenset luftrom over en stats landområde eller territorialfarvann der flyging med luftfartøyer er begrenset i henhold til visse fastsatte vilkår c) fareområde, som er luftrom av fastsatt utstrekning der det på bestemte tidspunkter kan foregå aktiviteter som er farlige for luftfartøyer under flyging d) reservert luftrom, som er en angitt del av luftrommet som er midlertidig reservert for eksklusiv eller særskilt bruk for bestemte kategorier av brukere e) radiopåbudssone (RMZ), som er et nærmere avgrenset luftrom der det er påbudt å ha og bruke radioutstyr f) transponderpåbudssone (TMZ), som er et nærmere avgrenset luftrom der det er påbudt å ha og bruke transpondere som rapporterer trykkhøyde g) geografisk UAS-område, som er en del av luftrommet som letter, begrenser eller utelukker UAS-operasjoner for å håndtere risiko i forbindelse med sikkerhet, personvern, vern av personopplysninger, luftfartssikkerhet eller miljøet som følge av UAS-operasjoner h) soner eller områder med krav til alternativ type overvåkings- eller kommunikasjonsutstyr. Soner og områder etter tredje ledd kan etableres i enhver del av luftrommet, og kan overlappe med soner og områder etter andre ledd.
§ 6

Hvordan luftrommet klassifiseres

Luftrommet klassifiseres som luftromsklasse A, C, D og G, i samsvar med SERA.6001 i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012, som gjennomført i SERA-forskriften, og slik at a) luftrommet over flygenivå 660 skal være uklassifisert b) kontrollområder skal etableres som luftromsklasse C, med unntak av Bodø oseaniske kontrollområde (Bodø OCA) som skal etableres som luftromsklasse A over flygenivå 195 c) kontrollsoner skal etableres som luftromsklasse C eller D d) trafikkinformasjonsområder og trafikkinformasjonssoner skal etableres som luftromsklasse G, med krav til toveis radiokommunikasjon for alle flyginger. Det skal være samsvar mellom luftromsklasse og den type lufttrafikktjeneste som faktisk ytes i de aktuelle sonene og områdene.

Luftrommet deles inn i ulike klasser (A, C, D og G) etter bestemte regler. Hvilken klasse et område har, skal stemme overens med hvilken type lufttrafikktjeneste som faktisk gis der.AI

Kapittel 3. – Kontrollert luftrom

§ 7

Områder i kontrollert luftrom

Kontrollert luftrom kan bestå av kontrollområder og kontrollsoner. Områdene og sonene kan inndeles i sektorer som dynamisk kan deaktiveres og reaktiveres etter fastsatte vilkår godkjent av Luftfartstilsynet.

Kontrollert luftrom kan deles inn i kontrollområder og kontrollsoner. Disse kan deles videre inn i sektorer som kan skrus av og på etter regler godkjent av Luftfartstilsynet.AI

§ 8

Kontrollområder (CTA og TMA)

Kontrollområder skal ha en utstrekning som oppfyller kravene i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, som gjennomført i ATM/ANS-forskriften, med de tilpasninger som følger av andre til femte ledd. Kontrollområdene skal ikke være større enn det som er nødvendig for å ivareta en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling. Et terminalområdes nedre grense kan bare settes lavere enn 700 fot over bakken eller vannet dersom det dokumenteres at det er nødvendig av hensyn til flygeprofiler og topografiske forhold. Andre kontrollområders nedre grense skal settes til en høyde eller et flygenivå som sikrer avstand til bakken eller vannet i samsvar med kravene i SERA.5015(b) i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012, som gjennomført i SERA-forskriften. Dersom flygenivå benyttes for å fastsette den nedre grensen, skal avstanden til bakken eller vannet være sikret uavhengig av trykk og temperatur. Kontrollområder tilknyttet helikopterflyging over kontinentalsokkelen behøver ikke å ha sammenfallende grense med et overliggende kontrollområde. Flygekontrolltjenesten skal, i samråd med direkte berørte flyplassoperatører, utrede og foreslå å etablere eller endre et kontrollområde, dersom de mener at behovene for kontrollområdet er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge flygekontrolltjenesten de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for kontrollområdet er endret. Kontrollområder fastsettes av Luftfartstilsynet.

Bestemmelsen fastsetter regler for utforming og grenser for kontrollområder i luftrommet. Områdene skal ikke være større enn nødvendig for sikker trafikkavvikling. Det er Luftfartstilsynet som fastsetter kontrollområdene.AI

referert av 1 →

§ 9

Kontrollsoner (CTR)

Kontrollsoner skal ha en utstrekning som oppfyller kravene i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, som gjennomført i ATM/ANS-forskriften. Kontrollsoner skal ikke være større enn det som er nødvendig for å ivareta en sikker og hensiktsmessig trafikkavvikling. Flyplassoperatører skal, i samråd med lufttrafikktjenesten, utrede og foreslå å etablere eller endre en kontrollsone i tilknytning til berørte flyplasser, dersom de mener at behovene for kontrollsonen er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge flyplassoperatørene de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for kontrollsonen er endret. Kontrollsoner fastsettes av Luftfartstilsynet.

Kontrollsoner skal ha en utstrekning som følger bestemte krav og skal ikke være større enn nødvendig for sikker trafikkavvikling. Luftfartstilsynet fastsetter kontrollsonene, men flyplassoperatører kan foreslå endringer.AI

referert av 1 →

§ 10

Kontrollert luftrom over flyplass med flygeinformasjonstjeneste på flyplassen

Luftfartstilsynet skal, om ikke annet besluttes etter andre ledd, fastsette et kontrollområde over flyplasser med flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS) og som er godkjent for instrumentflyging. Kontrollområdet skal grense til den underliggende trafikkinformasjonssonen. Dersom lufttrafikktjenesten mener at sikkerheten ivaretas i form av et ikke-kontrollert luftrom, kan den søke om å opprettholde et etablert trafikkinformasjonsområde, eller å omgjøre et kontrollområde til et trafikkinformasjonsområde. Søknaden skal inneholde en sikkerhetsvurdering som er utarbeidet i samarbeid med berørte parter, og som viser et akseptabelt sikkerhetsnivå for luftrommet. Endres trafikkvolumet eller trafikksammensetningen vesentlig på et senere tidspunkt, skal lufttrafikktjenesten på eget initiativ, eller etter pålegg fra Luftfartstilsynet, fremlegge en oppdatert sikkerhetsvurdering.

Luftfartstilsynet skal som hovedregel fastsette et kontrollområde over flyplasser med flygeinformasjonstjeneste som er godkjent for instrumentflyging. Det er likevel mulig å søke om å ha et ikke-kontrollert luftrom dersom sikkerheten er ivaretatt.AI

referert av 1 →

§ 11

Særskilte avtaler om bruk av kontrollert luftrom

Flygekontrolltjenesten kan inngå særskilte avtaler om bruk av det luftrommet den har ansvar for. Dersom avtalen gjelder kontrollsoner, skal flyplassoperatører i kontrollsonen være part i avtalen.

Flygekontrolltjenesten kan lage egne avtaler om hvordan luftrommet de har ansvar for skal brukes. Hvis avtalen gjelder kontrollsoner, må flyplassoperatørene i disse sonene være med i avtalen.AI

Kapittel 4. – Ikke-kontrollert luftrom

§ 12

Områder i ikke-kontrollert luftrom

Luftfartstilsynet kan etablere trafikkinformasjonssoner, trafikkinformasjonsområder, trafikksoner for helikopter og ADS-områder i ikke-kontrollert luftrom.

Luftfartstilsynet har myndighet til å opprette ulike typer soner og områder for trafikkinformasjon og helikopter i luftrom som ikke er kontrollert.AI

§ 13

Trafikkinformasjonssoner (TIZ)

En trafikkinformasjonssone skal omfatte IFR- og VFR-ruteføringer til eller fra flyplasser i trafikkinformasjonssonen. Trafikkinformasjonssonen skal gå fra bakken og opp til en øvre grense som er sammenfallende med de nedre grensene for overliggende trafikkinformasjons- eller kontrollområder. Berørte flyplassoperatører skal, i samråd med lufttrafikktjenesten, utrede og foreslå å etablere eller endre en trafikkinformasjonssone i tilknytning til berørte flyplasser med flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS), dersom de mener at behovene for trafikkinformasjonssonen er endret. Luftfartstilsynet kan pålegge flyplassoperatørene de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovene for trafikkinformasjonssonen er endret. Trafikkinformasjonssoner fastsettes av Luftfartstilsynet.

En trafikkinformasjonssone omfatter flyruteføringer til og fra flyplasser og strekker seg fra bakken opp til et bestemt nivå. Luftfartstilsynet fastsetter disse sonene, og kan pålegge flyplassoperatører å utrede behov for endringer.AI

§ 14

Trafikkinformasjonsområder (TIA)

Luftfartstilsynet kan opprette et trafikkinformasjonsområde i luftrommet over en etablert trafikkinformasjonssone ved flyplass med flygeinformasjonstjeneste på flyplassen (AFIS) i tilfeller som nevnt i § 10 andre ledd. Et trafikkinformasjonsområde skal omfatte det luftrommet som er nødvendig for å sikre hele eller deler av aktuelle IFR- og VFR-ruteføringer, inkludert ventemønstre, og en tilstrekkelig sikkerhetsavstand i høyde og bredde til tilstøtende luftrom. Det skal tas hensyn til kommunikasjons- og navigasjonsdekningen i området. Er den nedre grensen for et trafikkinformasjonsområde høyere enn 3000 fot over middelvann (AMSL), skal denne være sammenfallende med et høydenivå for VFR-flyginger angitt som et flygenivå. Det skal fastsettes en øvre grense for et trafikkinformasjonsområde hvis ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Det er ikke krav til toveis radiokommunikasjon over en slik grense. b) Trafikkinformasjonsområdet ligger under et kontrollområde. I tilfeller som nevnt i fjerde ledd bokstav b skal trafikkinformasjonsområdet ha sammenfallende grense med det overliggende kontrollområdet, og grensen skal fastsettes som et VFR-flygenivå.

Luftfartstilsynet kan opprette trafikkinformasjonsområder (TIA) over visse flyplasser. Området skal være stort nok til å sikre flyrutene og ha tilstrekkelig sikkerhetsavstand. Det settes krav til hvordan de nedre og øvre grensene for området skal fastsettes.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 10

§ 15

Trafikksoner for helikopter (HTZ)

Der det ytes flygeinformasjonstjeneste i tilknytning til petroleumsvirksomhet på kontinentalsokkelen kan Luftfartstilsynet fastsette en trafikksone for helikopter (HTZ) rundt innretninger på kontinentalsokkelen, med unntak av skip, som er utstyrt med helikopterdekk. En trafikksone etter første ledd skal i bredden ha en utstrekning som omslutter aktuelle helikopterdekk med en buffer på minst 7 nautiske mil. I høyden skal trafikksonen ha en utstrekning fra havflaten opp til og med 2000 fot over middelvann (AMSL), eller opp til den nedre grensen for et overliggende kontrollområde.

Luftfartstilsynet kan opprette trafikksoner for helikopter (HTZ) rundt installasjoner på kontinentalsokkelen med helikopterdekk. Slike soner gjelder ikke for skip. Sonene har bestemte krav til bredde og høyde.AI

referert av 1 →

§ 16

ADS-områder

Lufttrafikktjenesten skal utrede og foreslå etablering eller endring av ADS-områder der det foregår luftfart fra land og til innretninger på kontinentalsokkelen, dersom de mener at det er behov for det. Luftfartstilsynet kan pålegge lufttrafikktjenesten de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at behovet foreligger. ADS-områder skal i bredden ha en utstrekning som omslutter aktuelle helikopterruter med en buffer på minst 5 nautiske mil. I høyden skal ADS-områder ha en utstrekning fra havflaten opp til og med flygenivå 085 over middelvann (AMSL), eller opp til den nedre grensen for et overliggende kontrollområde. ADS-områder fastsettes av Luftfartstilsynet.

Bestemmelsen regulerer hvordan ADS-områder for luftfart mellom land og kontinentalsokkelen opprettes og utformes. Områdene skal dekke helikopterruter med en bestemt sikkerhetsmargin og ha definerte høydebegrensninger. Luftfartstilsynet har ansvaret for å fastsette disse områdene.AI

Kapittel 5. – Luftromsrestriksjoner og andre endringer i gjeldende luftromsorganisering

§ 17

Forbudte områder og restriksjonsområder

For å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker, og for å ivareta viktige samfunnsmessige interesser, kan Luftfartstilsynet opprette områder i luftrommet der det gjelder særlige restriksjoner for luftfarten. Luftfartstilsynet kan bestemme at restriksjonsområdene skal være permanente eller midlertidige og at de helt eller delvis kan aktiveres og deaktiveres etter fastsatte vilkår. Forbudte områder fastsettes av Samferdselsdepartementet.

Luftfartstilsynet kan opprette områder i luften med spesielle restriksjoner for å hindre ulykker og ivareta samfunnsinteresser. Slike områder kan være faste eller midlertidige. Forbudte områder blir fastsatt av Samferdselsdepartementet.AI

referert av 3 →1 forskrift →

§ 18

Fareområder

På steder i luftrommet der det kan forekomme aktiviteter som er særlig farlige for luftfartøyer, kan Luftfartstilsynet opprette fareområder. Luftfartstilsynet kan bestemme at fareområdene skal være permanente eller midlertidige og at de helt eller delvis kan aktiveres og deaktiveres etter fastsatte vilkår.

Luftfartstilsynet kan opprette fareområder i luftrommet der det foregår aktiviteter som er særlig farlige for luftfartøyer. Slike områder kan være faste eller midlertidige, og kan skrus av og på etter bestemte regler.AI

referert av 3 →

§ 19

Andre soner og områder i luftrommet

For å unngå sammenstøt mellom luftfartøyer eller andre luftfartsulykker og ellers for å trygge mot farer og ulemper, herunder støy som følge av luftfart, kan Luftfartstilsynet opprette reservert luftrom, geografiske UAS-områder, radiopåbudssoner, transponderpåbudssoner eller soner eller områder med krav til alternativ type overvåkings- eller kommunikasjonsutstyr. Luftfartstilsynet kan bestemme at områdene eller sonene etter første ledd skal være permanente eller midlertidige og at de helt eller delvis kan aktiveres og deaktiveres etter fastsatte vilkår.

Luftfartstilsynet kan opprette ulike soner og områder i luftrommet for å hindre ulykker og redusere støy eller andre farer. Slike områder kan være permanente eller midlertidige, og kan aktiveres eller deaktiveres etter bestemte vilkår.AI

referert av 4 →1 forskrift →

§ 20

Søknad om å opprette luftromsrestriksjoner og andre områder og soner

Enhver kan søke Luftfartstilsynet om å opprette forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre områder og soner etter § 17, § 18 og § 19. En søknad skal være begrunnet og skal så langt det passer: a) angi hvilken tidsperiode søknaden gjelder b) angi hvilke restriksjoner det er behov for c) beskrive hvilke farefulle aktiviteter som vil foregå d) gi en detaljert beskrivelse av eventuelle planlagte flyaktiviteter i området e) angi skriftlig og ved anmerking på kart hvilket område søknaden gjelder og områdets høyde og bredde med nødvendige sikkerhetsmarginer f) dokumentere at lufttrafikktjenesten og berørte flyplassoperatører er konsultert g) foreslå hvordan lufttrafikken som berøres av området, kan håndteres, og oppgi en kontaktperson for trafikkhåndteringen h) foreslå prosedyrer for kontakt med lufttrafikktjenesten og luftfartsoperatører etter at området er opprettet i) oppgi en eller flere kontaktpersoner for søknaden. Luftfartstilsynet kan be om ytterligere dokumentasjon.

Alle kan søke Luftfartstilsynet om å opprette ulike typer restriksjonsområder eller soner i luftrommet. Søknaden må være begrunnet og inneholde spesifikk informasjon om område, tid, aktiviteter og sikkerhet.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 17Forskrift om luftromsorganisering § 18Forskrift om luftromsorganisering § 19

§ 21

Søknadsfrister

Søknader om å opprette forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre områder og soner etter § 17, § 18 og § 19, skal være fremsatt minst seks måneder før området ønskes opprettet. Søknader om midlertidige fareområder kan fremsettes inntil én måned før områdene ønskes etablert, dersom lufttrafikktjenesten er konsultert på forhånd. Søknader etter første ledd som har tilknytning til store militærøvelser, skal være mottatt ni måneder før områdene ønskes opprettet. Søkes det etter fristene, kan søknadene ikke forventes ferdig behandlet før henholdsvis én, seks eller ni måneder etter at søknadene er innkommet.

Reglene fastsetter frister for når søknader om ulike typer luftromsområder må sendes inn. Hvis fristene ikke overholdes, kan man ikke forvente at søknaden er behandlet i tide.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 17Forskrift om luftromsorganisering § 18Forskrift om luftromsorganisering § 19referert av 1 →

§ 22

Avgjørelsen om opprettelse av luftromsrestriksjoner og andre områder og soner

I avgjørelsen av om det skal opprettes forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre områder og soner etter § 17, § 18 og § 19, skal Luftfartstilsynet vurdere virkningen for alle aktører i luftfarten. Det skal særlig legges vekt på om de hensyn som begrunner opprettelse av områdene eller sonene kan ivaretas på en annen og mindre inngripende måte. Et område eller en sone etter første ledd skal ikke ha en større utstrekning eller gjelde for lengre tid eller for flere luftromsaktiviteter enn det som er nødvendig for å ivareta formålet. Områdene eller sonene skal fastsettes på én av følgende måter: a) som geodetiske posisjoner i grader, minutter og sekunder etter WGS84 b) som en geodetisk posisjon i grader, minutter og sekunder etter WGS84, og en utstrekning i nautiske mil i form av en sirkel fra denne posisjonen c) tilsvarende et område som er publisert i AIP Norge.

Luftfartstilsynet skal vurdere konsekvensene for alle i luftfarten før de oppretter restriksjoner i luftrommet. De må sjekke om målet kan nås på en mindre inngripende måte. Områdene skal ikke være større eller vare lenger enn nødvendig.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 17Forskrift om luftromsorganisering § 18Forskrift om luftromsorganisering § 19referert av 1 →1 forskrift →

§ 23

Oppheving av luftromsrestriksjoner og andre områder og soner

Luftfartstilsynet skal oppheve forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre områder og soner dersom grunnlaget for at de ble etablert, ikke lenger foreligger.

Luftfartstilsynet skal fjerne forbudte områder, restriksjonsområder, fareområder eller andre soner når årsaken til at de ble opprettet ikke lenger er til stede.AI

referert av 1 →

Kapittel 6. – Ruter og prosedyrer for flyging. Avgrensinger av miljø- og støyhensyn

§ 24

ATS-ruter

Når den finner behov for det, skal lufttrafikktjenesten utrede og foreslå å etablere, endre eller fjerne ATS-ruter, med de begrensninger som følger av § 25. Luftfartstilsynet kan pålegge lufttrafikktjenesten de samme oppgavene dersom Luftfartstilsynet finner det klart at det er behov for det. Luftfartstilsynet godkjenner etablering, endring eller fjerning av ATS-ruter.

Lufttrafikktjenesten kan utrede og foreslå å opprette, endre eller fjerne ATS-ruter. Luftfartstilsynet kan også pålegge dem dette. Alle slike endringer må godkjennes av Luftfartstilsynet.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 25

§ 25

Instrumentprosedyrer

Alle nye instrumentprosedyrer må være godkjent av Luftfartstilsynet før de kan tas i bruk. Med instrumentprosedyrer menes inn- og utflygingsprosedyrer for IFR-flyginger til og fra en flyplass. Den som foreslår instrumentprosedyrene skal oppfylle kravene som stilles til ytere av prosedyreutformingstjenester i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2017/373, som gjennomført i ATM/ANS-forskriften. Instrumentprosedyrene skal utformes i samsvar med ICAOs «Doc 8168, Procedures for Air Navigation Services – Aircraft Operations, Volume II, Construction of Visual and Instrument Flight Procedures», sjuende utgave, 2020. Instrumentprosedyrene kan utformes annerledes dersom det dokumenteres et tilfredsstillende sikkerhetsnivå. Instrumentprosedyrene skal særlig ta hensyn til sikkerhet og trafikkflyt, deretter også til miljøfaktorer. Den som foreslår instrumentprosedyrene skal kunne dokumentere at hensynene er avveid ved utarbeidelsen av instrumentprosedyrene, og at lufttrafikktjenesten er konsultert. Flyplassoperatøren har ansvar for at det utarbeides instrumentprosedyrer tilknyttet en flyplass med konsesjon for offentlig bruk som er godkjent for instrumentflyging.

Nye instrumentprosedyrer for inn- og utflyging må være godkjent av Luftfartstilsynet før bruk. Prosedyrene skal utformes etter bestemte standarder med hovedvekt på sikkerhet og trafikkflyt, samt miljøhensyn.AI

referert av 2 →

§ 26

Avgrensing av inn- og utflyging i nærområdene til en flyplass av miljø- og støyhensyn

For å verne miljøet eller beskytte omgivelsene mot støy, kan flyplassoperatøren fastsette områder rundt en flyplass der flyging for ankomst til og avgang fra flyplassen ikke er tillatt. Områdene skal fastsettes i samsvar med konsesjonsvedtaket for flyplassen og slik at flysikkerheten ivaretas. Fastsettelsen av områder etter første ledd skal gjøres i samarbeid med kommunen og statsforvalteren. Dersom det er etablert lufttrafikktjeneste for flyplassen, skal fastsettelse også skje i samarbeid med lufttrafikktjenesten. Områdene etter første ledd kan fastsettes innenfor en radius på 5 nautiske mil fra flyplassens senterpunkt og opp til minstehøyder for VFR- og IFR-flyging slik disse fremgår av henholdsvis SERA.5005(f) og SERA.5015(b) i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) nr. 923/2012, som gjennomført i SERA-forskriften. Dersom flere flyplasser benytter samme luftrom for inn- og utflyging, må det oppnås enighet blant flyplassoperatørene før fastsettelse av områdene kan skje. Flyplassoperatøren kan pålegge lufttrafikktjenesten å yte flygekontroll- eller flygeinformasjonstjeneste i samsvar med forbud etter første ledd. Flyplassoperatøren skal gjøre områdene etter første ledd kjent for brukerne, og publisere områdene i AIP Norge eller i et annet luftfartsinformasjonsprodukt. Områdene skal også fremgå av flyplassens driftshåndbok.

Flyplassoperatøren kan forby flyging i bestemte områder rundt flyplassen for å begrense støy og verne miljøet. Slike områder må fastsettes i samarbeid med kommunen, statsforvalteren og eventuelt lufttrafikktjenesten.AI

referert av 2 →

Kapittel 7. – Fleksibel bruk av luftrommet (FUA)

§ 27

Felles regler for fleksibel bruk av luftrommet

EØS-avtalen vedlegg XIII kapittel VI nr. 66y (Kommisjonsforordning (EF) nr. 2150/2005) om felles regler for fleksibel bruk av luftrommet (FUA-forordningen) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg XIII, protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.

Denne bestemmelsen fastslår at EØS-avtalens felles regler for fleksibel bruk av luftrommet gjelder som forskrift i Norge, med visse tilpasninger.AI

referert av 1 →

§ 28

Komité for luftromspolicy på strategisk nivå

Luftfartstilsynet skal utføre oppgavene i FUA-forordningen artikkel 4 nr. 1 bokstav a til n. For å løse oppgavene etter første ledd skal Luftfartstilsynet opprette en komité med representanter fra Luftfartstilsynet og Forsvaret som skal konsulteres før det treffes avgjørelser. Komiteen kan beslutte at den ikke skal konsulteres i enkeltsaker eller på faglig avgrensede områder. Komiteen kan ved behov etablere rådgivende ekspertgrupper for å gjennomføre faglige utredninger eller for å utføre oppgaver på vegne av komiteen. Spørsmål av politisk karakter som det ikke blir enighet om i komiteen skal forelegges Samferdselsdepartementet, som skal konsultere Forsvarsdepartementet før det tas en beslutning.

Luftfartstilsynet skal opprette en komité med representanter fra seg selv og Forsvaret for å løse oppgaver knyttet til fleksibel bruk av luftrommet. Komiteen skal konsulteres før avgjørelser tas, men kan velge å slippe dette i enkeltsaker. Politiske uenigheter avgjøres av Samferdselsdepartementet etter samråd med Forsvarsdepartementet.AI

referert av 2 →

§ 29

Reserverte områder til militær trening (FUA-områder)

Forsvaret og lufttrafikktjenesten kan foreslå reserverte områder til særskilt bruk for militær trening i tråd med FUA-forordningen artikkel 4 nr. 1 bokstav d. Luftfartstilsynet fastsetter områdene i samsvar med § 19 og § 22. Komiteen etter § 28 skal konsulteres før de reserverte områdene fastsettes. Betingelsene for de reserverte områdene skal samsvare med avtaler etter § 31.

Forsvaret og lufttrafikktjenesten kan foreslå områder som er reservert for militær trening. Luftfartstilsynet bestemmer hvor disse områdene skal være, etter konsultasjon med en spesifikk komité.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 19Forskrift om luftromsorganisering § 22Forskrift om luftromsorganisering § 28Forskrift om luftromsorganisering § 311 forskrift →

§ 30

Enhet for styring av luftrommet (AMC) på pretaktisk nivå

Luftfartstilsynet skal utpeke en felles sivil-militær enhet for styring av luftrommet (AMC) i tråd med FUA-forordningen artikkel 5. Enhetens lokalisering, sammensetning, ansvar og myndighet fastsettes av Luftfartstilsynet etter konsultasjon med Forsvaret, jf. § 28 andre og tredje ledd.

Luftfartstilsynet skal utpeke en felles sivil-militær enhet for styring av luftrommet. Det er Luftfartstilsynet som bestemmer hvor enheten skal være, hvem den består av, og hva dens ansvar og myndighet er, etter å ha snakket med Forsvaret.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 28

§ 31

Taktisk styring av luftrommet

Taktisk styring av luftrommet i henhold til FUA-forordningen artikkel 6 skal reguleres gjennom avtaler mellom lufttrafikktjenesten og Forsvaret.

Taktisk styring av luftrommet skal reguleres gjennom avtaler mellom Forsvaret og lufttrafikktjenesten.AI

referert av 2 →

§ 32

Tilsyn, underretning og rapportering

Luftfartstilsynet fører tilsyn med at § 31 og FUA-forordningen overholdes. Luftfartstilsynet gir også opplysninger om ansvarlige personer eller organisasjoner som nevnt i FUA-forordningen artikkel 4 nr. 3, og opplysninger om anvendelsen av modellen for fleksibel bruk av luftrommet som nevnt i FUA-forordningen artikkel 8.

Luftfartstilsynet kontrollerer at reglene for fleksibel bruk av luftrommet blir fulgt. De gir også informasjon om hvem som er ansvarlige og hvordan modellen for fleksibel bruk av luftrommet fungerer.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 31

Kapittel 8. – Dispensasjon og overtredelsesgebyr

§ 34

Overtredelsesgebyr

Luftfartstilsynet kan ilegge overtredelsesgebyr etter luftfartsloven § 13a-5 for brudd på forbud mot flyging etter § 26.

Luftfartstilsynet kan gi gebyr dersom det er brutt et forbud mot flyging.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 26

Kapittel 9. – Ikrafttredelse, overgangsregler og endringer i annen forskrift

§ 35

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. januar 2022. Fra samme tid oppheves forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering og forskrift 13. mars 2007 nr. 266 om fleksibel bruk av luftrommet.

Denne forskriften trådte i kraft 1. januar 2022. Samtidig ble to tidligere forskrifter om luftromsorganisering og fleksibel bruk av luftrommet opphevet.AI

§ 36

Overgangsbestemmelser

Luftsportsområder fastsatt med hjemmel i forskrift 15. mai 2009 nr. 523 om luftromsorganisering, som ikke er fare- eller restriksjonsområder, opphører med virkning fra 1. desember 2023. Luftfartstilsynet kan likevel forlenge slike luftsportsområder dersom det foreligger et særskilt og tungtveiende behov. Lufttrafikktjenesten skal innen 1. desember 2023 dokumentere at vilkårene i § 8 tredje ledd er oppfylt for terminalområder som er lavere enn 700 fot over bakken eller vannet. Dersom tilstrekkelig dokumentasjon ikke er lagt frem for Luftfartstilsynet innen fristen, skal lufttrafikktjenesten innen 1. juni 2024 fremlegge forslag om terminalområder med en nedre grense som ikke er lavere enn 700 fot over bakken eller vannet. Frem til 27. januar 2022 gjelder kravene til utstrekning av kontrollområder og kontrollsoner i kommisjonens gjennomføringsforordning (EU) 2020/469 Vedlegg III (7), i stedet for kravene i henholdsvis § 8 første ledd og § 9 første ledd.

Visse luftsportsområder opphører å gjelde, men kan forlenges ved tungtveiende behov. Det stilles krav til dokumentasjon av terminalområder under 700 fot. Enkelte regler for kontrollområder og kontrollsoner gjaldt i en overgangsperiode.AI

Se ogsåForskrift om luftromsorganisering § 8Forskrift om luftromsorganisering § 9

§ 37

Endringer i forskrift om lufttrafikkregler og operative prosedyrer

I forskrift 14. desember 2016 nr. 1578 om lufttrafikkregler og operative prosedyrer gjøres følgende endringer: – – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i forskriften om lufttrafikkregler og operative prosedyrer.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med reglene for luftromsorganisering?

Denne forskriften skal sikre at trafikken i luftrommet foregår på en trygg, nyttig og effektiv måte. Den skal ta hensyn til alle som bruker luftrommet og følge nasjonale prioriteringer.

Åpne § 1
Hvor gjelder reglene for organisering av luftrommet?

Denne forskriften bestemmer hvordan det norske luftrommet skal organiseres. Den gjelder for fastlandet, Svalbard, Jan Mayen, kontinentalsokkelen og områder der Norge må tilby lufttrafikktjenester i henhold til folkeretten.

Åpne § 2
Hvem bestemmer hvordan luftrommet skal organiseres?

Luftfartstilsynet bestemmer hvordan luftrommet skal organiseres gjennom forskrifter eller enkeltvedtak. Beslutninger og endringer skal publiseres i AIP Norge eller andre luftfartsinformasjonsprodukter.

Åpne § 4
Hvilke luftromsklasser finnes det?

Luftrommet deles inn i ulike klasser (A, C, D og G) etter bestemte regler. Hvilken klasse et område har, skal stemme overens med hvilken type lufttrafikktjeneste som faktisk gis der.

Åpne § 6
Hva kan kontrollert luftrom bestå av?

Kontrollert luftrom kan deles inn i kontrollområder og kontrollsoner. Disse kan deles videre inn i sektorer som kan skrus av og på etter regler godkjent av Luftfartstilsynet.

Åpne § 7
Hvem fastsetter kontrollområdene?

Bestemmelsen fastsetter regler for utforming og grenser for kontrollområder i luftrommet. Områdene skal ikke være større enn nødvendig for sikker trafikkavvikling. Det er Luftfartstilsynet som fastsetter kontrollområdene.

Åpne § 8
Hvem er det som fastsetter kontrollsoner?

Kontrollsoner skal ha en utstrekning som følger bestemte krav og skal ikke være større enn nødvendig for sikker trafikkavvikling. Luftfartstilsynet fastsetter kontrollsonene, men flyplassoperatører kan foreslå endringer.

Åpne § 9
Hvem skal fastsette kontrollområdet over flyplasser med flygeinformasjonstjeneste?

Luftfartstilsynet skal som hovedregel fastsette et kontrollområde over flyplasser med flygeinformasjonstjeneste som er godkjent for instrumentflyging. Det er likevel mulig å søke om å ha et ikke-kontrollert luftrom dersom sikkerheten er ivaretatt.

Åpne § 10

Forskrifter med hjemmel i denne loven

2 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forskrift om luftromsorganisering.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.