Hopp til innhold
Forskrift

§ 5. Hvordan luftrommet inndeles

Forskrift om luftromsorganisering·Kapittel 2. – Inndeling og klassifisering av luftrommet

Hvordan luftrommet inndeles

Luftfartstilsynet fastsetter en eller flere flygeinformasjonsregioner innenfor forskriftens virkeområde. Høydegrensen for en flygeinformasjonsregion kan fastsettes etter hvor høyt det forventes lufttrafikk. Innenfor flygeinformasjonsregionene kan Luftfartstilsynet fastsette følgende soner og områder i luftrommet i samsvar med kapittel 3 og 4, basert på hvilke lufttrafikktjenester det er behov for og som skal tilbys: a) kontrollområde, som er et kontrollert luftrom som strekker seg oppover fra en fastsatt grense over bakken, og som fastsettes som i) kontrollområde (CTA), som hovedsakelig benyttes til overflyginger ii) terminalområde (TMA), som normalt etableres der ATS-ruter samler seg inn mot en eller flere større flyplasser b) kontrollsone (CTR), som er et kontrollert luftrom som strekker seg fra bakken opp til en angitt øvre grense, normalt opp til et terminalområde, og som omslutter en flyplass c) trafikkinformasjonsområde (TIA), som er et ikke-kontrollert luftrom som normalt etableres der ATS-ruter samler seg inn mot en eller flere flyplasser, og der lufttrafikktjenesten skal tilby flygeinformasjons- og varslingstjenester d) trafikkinformasjonssone (TIZ), som er et ikke-kontrollert luftrom fra bakken og normalt opp til et terminal- eller trafikkinformasjonsområde, som omslutter en flyplass, og der lufttrafikktjenesten skal tilby flygeinformasjons- og varslingstjenester e) trafikksone for helikopter (HTZ), som er et ikke-kontrollert luftrom rundt en eller flere installasjoner med helikopterdekk på kontinentalsokkelen, og der det legges til rette for tilbud om flygeinformasjons- og varslingstjenester for helikopterflyginger f) ADS-område (Automatic Dependent Surveillance), som er et ikke-kontrollert luftrom der det legges til rette for tilbud om flygeinformasjons- og varslingstjenester på grunnlag av satelittbasert posisjonsinformasjon fra luftfartøyer. Luftfartstilsynet kan i tillegg fastsette, eller foreslå for Samferdselsdepartementet opprettelse av, følgende soner og områder i luftrommet i samsvar med kapittel 5: a) forbudt område, som er et nærmere avgrenset luftrom over en stats landområde eller territorialfarvann, der flyging med luftfartøyer er forbudt b) restriksjonsområde, som er et nærmere avgrenset luftrom over en stats landområde eller territorialfarvann der flyging med luftfartøyer er begrenset i henhold til visse fastsatte vilkår c) fareområde, som er luftrom av fastsatt utstrekning der det på bestemte tidspunkter kan foregå aktiviteter som er farlige for luftfartøyer under flyging d) reservert luftrom, som er en angitt del av luftrommet som er midlertidig reservert for eksklusiv eller særskilt bruk for bestemte kategorier av brukere e) radiopåbudssone (RMZ), som er et nærmere avgrenset luftrom der det er påbudt å ha og bruke radioutstyr f) transponderpåbudssone (TMZ), som er et nærmere avgrenset luftrom der det er påbudt å ha og bruke transpondere som rapporterer trykkhøyde g) geografisk UAS-område, som er en del av luftrommet som letter, begrenser eller utelukker UAS-operasjoner for å håndtere risiko i forbindelse med sikkerhet, personvern, vern av personopplysninger, luftfartssikkerhet eller miljøet som følge av UAS-operasjoner h) soner eller områder med krav til alternativ type overvåkings- eller kommunikasjonsutstyr. Soner og områder etter tredje ledd kan etableres i enhver del av luftrommet, og kan overlappe med soner og områder etter andre ledd.

Les hele forskriften i sammenheng →