Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning

forskrift/2025-07-04-1473·24 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07
Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir klinisk ernæringsfysiologutdanning. Forskriften gjelder for fullført masterutdanning i klinisk ernæring som kvalifiserer til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Mastergrad i klinisk ernæring kan oppnås enten gjennom femårig integrert utdanning, eller studieløp organisert som bachelor- og mastergrad som samlet gir tilsvarende læringsutbytte. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som utek

Innhold24 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir klinisk ernæringsfysiologutdanning. Forskriften gjelder for fullført masterutdanning i klinisk ernæring som kvalifiserer til autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog. Mastergrad i klinisk ernæring kan oppnås enten gjennom femårig integrert utdanning, eller studieløp organisert som bachelor- og mastergrad som samlet gir tilsvarende læringsutbytte. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften gjelder for utdanningene som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog ved universiteter og høyskoler. Målet er at alle studentene skal oppnå samme faglige nivå og kompetanse, uavhengig av hvor de studerer.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Formålet med klinisk ernæringsfysiologutdanning er å utdanne kandidater som er kvalifisert til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer til personer i alle aldre og livsfaser. Utdanningen skal sikre at kandidaten har klinisk og basalmedisinsk kunnskap, kompetanse om grunnleggende og klinisk ernæring, samt kompetanse innen kostholds- og ernæringsforskning. Kandidaten skal kunne arbeide systematisk med ernæringsproblemstillinger og være kompetent til å kritisk vurdere, formidle og omsette ernæringskunnskap til enkeltpersoner og grupper, annet helsepersonell, beslutningstakere og media. I tillegg skal kandidaten ha gode kommunikasjons- og samhandlingsevner og ha forståelse for sin rolle i tverrprofesjonell samhandling i tjenesten og mellom tjenestene. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklig og kulturelt tilrettelagte tjenester. Utdanningen gir kompetanse til arbeid i spesialist- og primærhelsetjenesten. Videre gir utdanningen kompetanse til å arbeide innen offentlige virksomheter på lokalt, regionalt og nasjonalt nivå, i privat virksomhet som matvare- eller legemiddelbransjen, og i høyere utdanning og forskning.

Utdanningen skal gi kompetanse til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander for alle aldersgrupper. Kandidatene skal kunne formidle kunnskap, samarbeide med andre yrkesgrupper og sikre likeverdige tjenester, inkludert kulturelt tilrettelagte tjenester for samer.AI

§ 3

Kompetanseområder

Klinisk ernæringsfysiologutdanning skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2–7 under følgende kompetanseområder: -) Basalmedisinsk kunnskap og ernæringsfysiologi -) Klinisk ernæring og prosess for ernæringsbehandling -) Kunnskapsbasert ernæringsarbeid -) Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet -) Kommunikasjon og samhandling -) Profesjonalitet. Læringsutbyttebeskrivelsene i § 13 a, b, c og d, § 14 b og d, § 15 a og d, § 17 c og d, § 18 a og b, § 19 c og § 21 c er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Omfang og graden av kompleksitet i læringsutbyttebeskrivelsene vil være avgjørende for hvor stor plass de skal gis i utdanningen.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke fagområder og kompetanser utdanningen for kliniske ernæringsfysiologer skal dekke. Det bestemmes at omfanget og kompleksiteten i læringsmålene avgjør hvor mye plass de får i utdanningen.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning § 13Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning § 14Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning § 15Forskrift om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning § 17

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet basalmedisinsk kunnskap og ernæringsfysiologi

§ 4

Basalmedisinsk kunnskap og ernæringsfysiologi – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap om menneskekroppen fra molekyler, celler og organer til hele organismen, dens oppbygging, funksjoner og prosesser b) har avansert kunnskap innenfor grunnleggende biologiske mekanismer og hvordan menneskets funksjoner reguleres, med spesiell vekt på det som har betydning for utvikling av sykdom eller skade c) har avansert kunnskap om makro- og mikronæringsstoffers oppbygning, omsetning og virkning på kroppens funksjoner d) har avansert kunnskap om energiomsetningen og betydningen av fysisk aktivitet ved ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer e) har avansert kunnskap innenfor appetittregulering og hvordan fysiologiske, psykologiske og sosiale faktorer og ytre stimuli påvirker sult, metthet og matinntak f) har avansert kunnskap om matvarers oppbygning, egenskaper, bruksområder og innhold av næringsstoffer og deres betydning i kostholdet g) har avansert kunnskap om kostholdet og de vanligste religiøse og kulturelle kosthensyn h) har avansert kunnskap om årsak, forekomst, konsekvenser og behandling av feilernæring og de viktigste mangeltilstandene i Norge i) har avansert kunnskap om årsak, forekomst, konsekvenser og behandling av ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander til personer i alle aldre og livsfaser j) har avansert kunnskap innenfor forebygging av de vanligste ikke-smittsomme sykdommer, og deres betydning for samfunnet, og variasjon i prevalens over tid k) har inngående kunnskap om matvare- og næringsstoffanbefalinger og om grunnlaget for utarbeidelsen av kostråd til friske mennesker i livets ulike faser l) har inngående kunnskap om standardkost, spesialkost og konsistenstilpasset kost på helseinstitusjoner og i helse- og omsorgstjenesten gis i hjemmet m) kan analysere kostholdet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå opp mot anbefalinger og retningslinjer relevante i ernæringsarbeidet n) kan analysere sentrale ernæringsutfordringer globalt, og kjenner til de vanligste ernæringsrettede tiltak og strategier o) kan anvende kunnskap om human genetikk og vite hvordan genetiske sykdommer påvirker metabolismen.
§ 5

Basalmedisinsk kunnskap og ernæringsfysiologi – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke kunnskap om immunforsvaret for å gi ernæringsbehandling ved infeksjonssykdommer, autoimmune sykdommer, allergier og intoleranser b) kan bruke kunnskap om matkulturer og mattradisjoner fra urbefolkning og de største innvandrergruppene i Norge og kan kommunisere og gi kulturtilpasset kostveiledning til disse c) kan bruke kunnskap om farmakologi til å forklare funksjoner, interaksjoner, bivirkninger og kontraindikasjoner av legemidler som er relevante innen ernæring d) kan bruke kunnskap om mikroorganismer og deres innflytelse på helse og sykdom e) kan bruke kunnskap innen psykologi for å gjenkjenne normal og forstyrret spiseatferd, samt kunne bidra i tverrfaglig behandling innen rus og psykisk helse f) kan analysere og forholde seg kritisk til kostholdet på individ-, gruppe- og befolkningsnivå i lys av bærekraft og miljøhensyn g) kan analysere og forholde seg kritisk til hvordan det helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeidet og -politikken er utviklet og organisert nasjonalt og internasjonalt.

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i klinisk ernæringsfysiologutdanning skal ha. Det gjelder blant annet bruk av medisinsk kunnskap i behandling, kulturtilpasset veiledning og forståelse for bærekraft og psykologi.AI

§ 6

Basalmedisinsk kunnskap og ernæringsfysiologi – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gi kostråd til personer i ulike livsfaser og funksjonsnivåer, samt befolkningsgrupper med særskilte kostvaner.

En utdannet klinisk ernæringsfysiolog skal kunne gi kostråd til folk i ulike livsfaser og med ulike funksjonsnivåer. Dette inkluderer også grupper som har særskilte kostvaner.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet klinisk ernæring og prosess for ernæringsbehandling

§ 7

Klinisk ernæring og prosess for ernæringsbehandling – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap innenfor stegene i ernæringsbehandlingsprosessen, herunder kartlegging, diagnose, intervensjon og oppfølging, den tilhørende modellen og terminologien b) har avansert kunnskap innenfor diagnosespesifikk ernæringsbehandling c) har avansert kunnskap om medisinsk ernæringsbehandling ved komplekse ernæringsrelaterte problemstillinger og kritisk sykdom d) har inngående kunnskap om metoder for dokumentasjon, krav til konfidensialitet i alle praksisfelt og juridiske og etiske aspekter ved journalføring e) kan anvende kunnskap om metoder for endring av kosthold på gruppe- og befolkningsnivå samt metoder for evaluering av folkehelseintervensjon.

Bestemmelsen beskriver kunnskapskravene for kandidater i utdanningen til klinisk ernæringsfysiolog. Dette inkluderer avansert kunnskap om ernæringsbehandling, medisinsk ernæring ved sykdom, journalføring og metoder for kostholdsendring i befolkningen.AI

§ 8

Klinisk ernæring og prosess for ernæringsbehandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til relevante verktøy for vurdering av risiko for underernæring b) kan analysere og forholde seg kritisk til metoder for ernæringskartlegging, inkludert kost og næringsinntak, antropometri, biokjemiske data og fysiske funn c) kan analysere eksisterende samfunnsmessige og individuelle faktorer som påvirker kostrelatert atferd og helse i ulike befolkningsgrupper, nasjonalt og internasjonalt d) kan analysere et sammensatt sykdomsbilde og gi tilpasset og målrettet medisinsk ernæringsbehandling, -oppfølging og monitorering e) kan bruke innsamlet informasjon og sammenlikne med kriterier, anbefalinger og retningslinjer, og anvende dette til å stille en ernæringsdiagnose f) kan bruke kunnskap om ernæringskartlegging og diagnose til å gjennomføre en ernæringsintervensjon g) kan bruke relevante medisinske ernæringsprodukter, herunder valg og dosering av næringsdrikker, sondeernæring og intravenøs ernæring h) kan gjennomføre persontilpasset ernæringsbehandling ved genetiske sykdommer i) kan bruke relevante metoder for å følge opp og evaluere ernæringsstatus hos ulike brukere av helsetjenester og grupper av pasienter j) kan bruke kunnskap om måltidsproduksjon og måltidsservice på helseinstitusjoner og når helse- og omsorgstjenester gis i hjemmet.

Bestemmelsen fastslår hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen klinisk ernæring. Dette inkluderer evnen til å kartlegge ernæringsstatus, stille diagnoser og gi tilpasset medisinsk ernæringsbehandling.AI

§ 9

Klinisk ernæring og prosess for ernæringsbehandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å gjennomføre ernæringsbehandling i alle aldre og livsfaser innen somatikk og psykisk helse b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å planlegge, gjennomføre og evaluere helsefremmende og forebyggende ernæringstiltak i ulike befolkningsgrupper.

Kandidaten skal kunne gjennomføre ernæringsbehandling for alle aldersgrupper innen somatikk og psykisk helse. Det kreves også evne til å planlegge, utføre og evaluere forebyggende og helsefremmende ernæringstiltak for ulike grupper i befolkningen.AI

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet kunnskapsbasert ernæringsarbeid

§ 10

Kunnskapsbasert ernæringsarbeid – Kunnskap

Kandidaten a) har inngående kunnskap om relevante forskningsmetoder innen basal-, klinisk-, og epidemiologisk kostholds- og ernæringsforskning, inkludert fortolkning av resultater b) har inngående kunnskap om prinsipper for systematisk kunnskapsoppsummering innen kostholds- og ernæringsforskning.

En kandidat skal ha grundig kunnskap om forskningsmetoder innen kosthold og ernæring, inkludert hvordan resultater tolkes. Det kreves også kunnskap om hvordan man oppsummerer kunnskap systematisk på dette feltet.AI

§ 11

Kunnskapsbasert ernæringsarbeid – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til egen og andres kostholds- og ernæringsforskning og diskutere overførbarhet og relevans for egen praksis b) kan analysere og forholde seg kritisk til ernæringsfaglige problemstillinger og trender i media, og vurdere disse opp mot kunnskapsbasert ernæringsarbeid c) kan bruke relevante metoder for datainnsamling og statistisk analyse innen kostholds- og ernæringsforskning på en selvstendig måte d) kan bruke relevante metoder for å innhente pasient- og brukerinnsikt for å utvikle ernæringsfaget e) kan gjennomføre et selvstendig, avgrenset forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning og i tråd med gjeldene forskningsetiske normer for å undersøke sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen kunnskapsbasert ernæringsarbeid. Dette innebærer å kunne analysere forskning, vurdere trender i media og gjennomføre egne forskningsprosjekter.AI

§ 12

Kunnskapsbasert ernæringsarbeid – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å drive kunnskapsbasert ernæringspraksis b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å utarbeide og oppdatere prosedyrer og rutiner ved ernæringsrelaterte tilstander og sykdommer c) kan bidra til fag- og kunnskapsutvikling innen ernæringsfaget, og bistå i forskningsprosjekter om sammenhengen mellom kosthold, helse og sykdom.

Bestemmelsen fastslår at utdannede kliniske ernæringsfysiologer skal kunne utføre kunnskapsbasert arbeid i praksis. De skal kunne lage og oppdatere rutiner for sykdommer og bidra til forskning og faglig utvikling.AI

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet

§ 13

Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet – Kunnskap

Kandidaten a) har kunnskap om barn og unge og er en utøver som ivaretar deres behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter, deriblant samiske barns rett til å bruke eget språk og kultur b) har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, rus- og sosioøkonomiske problemer og kunne identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer. Kandidaten skal kunne sette inn nødvendige tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov. c) har kunnskap om samers rettigheter, og forståelse for samenes status som urfolk og deres matvaner og tradisjoner d) har kunnskap om inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder og bidra til å sikre likeverdige tjenester innen klinisk ernæring for alle grupper i samfunnet.

Kandidaten skal kunne ivareta rettighetene til barn, unge og samer, samt kjenne til samiske matvaner. Det kreves kunnskap om sosiale problemer og evne til å sette inn tiltak eller henvise videre. Tjenestene skal være likeverdige og ikke-diskriminerende for alle grupper.AI

referert av 1 →

§ 14

Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke relevante metoder innen organisering og ledelse i eget arbeid og til å jobbe med enkeltindivider, grupper og samfunn b) kan bruke relevante metoder for å oppdage risiko for uønskede hendelser og systematisk følge opp disse c) kan bruke relevante metoder innen teknologi til ansvarlig innsamling og bruk av data til ernæringsfaglig oppdatering, rapportering og kvalitetsforbedringsarbeid d) kan bruke relevante metoder innen digital kompetanse innenfor e-helse og bistå i utviklingen og bruk av egnet teknologi både på individ-, gruppe og systemnivå, herunder ivareta digital sikkerhet.

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat må ha innen organisering, ledelse og kvalitetssikring. Det innebærer å kunne håndtere risiko, bruke teknologi til data og rapportering, samt ha digital kompetanse innen e-helse.AI

referert av 1 →

§ 15

Selvstendighet, ansvarlighet og kvalitetsbevissthet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis. Kandidaten skal også kunne dokumentere og formidle sin faglige kunnskap b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i selvstendig fagutøvelse og prioritering av sine arbeidsoppgaver som klinisk ernæringsfysiolog c) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å oppdage og henvise videre barn og unge utsatt for eller som står i fare for å bli utsatt for omsorgssvikt, vold og/eller overgrep d) kan bidra til nytenkning og innovasjonsprosesser innen klinisk ernæring og bidra til tjenesteutvikling, innovasjon, og systematiske arbeidsprosesser og kontinuerlig kvalitetsforbedring.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne når det gjelder selvstendighet og ansvar i jobben som klinisk ernæringsfysiolog. Dette innebærer å kunne ta faglige beslutninger, jobbe selvstendig og oppdage omsorgssvikt hos barn og unge.AI

referert av 1 →

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet kommunikasjon og samhandling

§ 16

Kommunikasjon og samhandling – Kunnskap

Kandidaten a) har avansert kunnskap innenfor kommunikasjon, samhandling og samarbeid for å etablere tillit og ivareta en god relasjon og fremme motivasjon med brukere, pasienter og pårørende, og om hvordan språk og kultur påvirker dette b) har inngående kunnskap om pasientforløp, og hvordan pasienter og brukere veksler mellom primær- og spesialisthelsetjenesten i løpet av en sykdomsperiode c) har inngående kunnskap om hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg d) har kunnskap om kompetanse, arbeidsoppgaver og ansvarsområde hos samarbeidende profesjoner.

Kandidaten skal ha kunnskap om hvordan man kommuniserer og samarbeider med pasienter, brukere og pårørende for å skape tillit og motivasjon. Dette inkluderer forståelse for pasientforløp mellom ulike helsetjenester, betydningen av helsekompetanse og rollene til andre yrkesgrupper.AI

§ 17

Kommunikasjon og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan bruke relevante metoder for tilpasset kommunikasjon inkludert digitale plattformer avhengig av mottakerens funksjonsevner og forhåndskunnskaper innen kosthold og ernæring b) kan bruke relevante metoder i helsepedagogikk i undervisning og veiledning av brukere, pasienter, pårørende og andre helsepersonell c) kan gjennomføre kostveiledning, blant annet med bruk av relevante metoder innen pasientsentrerte konsultasjonsteknikker, av brukere, pasienter og pårørende i lærings-, mestrings- og endringsprosesser d) kan gjennomføre samhandling tverrfaglig, tverrprofesjonelt, tverrsektorielt og på tvers av virksomheter og nivåer, samt initiere til slik samhandling e) kan gjennomføre kostveiledning tilpasset mottakerens helsekompetanse, sosioøkonomiske status og kulturelle bakgrunn.

Bestemmelsen fastslår hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen kommunikasjon og samhandling. Dette innebærer evne til tilpasset veiledning av pasienter og pårørende, samt samarbeid med andre faggrupper og virksomheter.AI

referert av 1 →

§ 18

Kommunikasjon og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter i relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse til å forstå og samhandle med brukere, pasienter og pårørende b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å forstå sammenhengene mellom helse, utdanning, arbeid og levekår, og kan anvende dette i sin tjenesteutøvelse, både overfor enkeltpersoner og grupper i samfunnet, for å bidra til god folkehelse og arbeidsinkludering c) kan formidle kunnskapsbasert praksis om kosthold og ernæring til pasienter, brukere, pårørende og andre helseprofesjoner på en vitenskapelig men lettforståelig måte d) kan kommunisere kostråd til hele befolkningen eller til grupper av befolkningen som en del av helsefremmende og forebyggende ernæringsarbeid.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne når det gjelder kommunikasjon og samhandling. Dette innebærer å kunne samarbeide med pasienter og pårørende, samt formidle ernæringskunnskap på en forståelig måte til enkeltpersoner, grupper og andre yrkesgrupper.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjonalitet

§ 19

Profesjonalitet – Kunnskaper

Kandidaten a) har inngående kunnskap om kliniske ernæringsfysiologers viktigste ansvarsområder og arbeidsmetoder i primær- og spesialisthelsetjenesten b) har inngående kunnskap om ernæringsarbeid sin plass og organisering i helse- og omsorgssektoren c) kan anvende kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk og ernæringsrelevante veiledere i sin tjenesteutøvelse og forholder seg til helse- og sosialpolitikk.

Kandidaten skal ha god kunnskap om kliniske ernæringsfysiologers ansvarsområder og arbeidsmetoder. De skal forstå hvordan ernæringsarbeid er organisert i helsesektoren og kunne bruke lover, regelverk og veiledere i jobben.AI

referert av 1 →

§ 20

Profesjonalitet – Ferdigheter

Kandidaten a) kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og teknologier og reflektere over effekten av disse på ernæring og helse b) kan analysere eksisterende overordnede ernæringsfaglige problemstillinger og bidra i strategisk arbeid på ulike nivåer innen helse- og omsorgssektoren og samfunnet for øvrig.

Kandidaten skal kunne vurdere informasjonskilder og teknologi kritisk og se på hvordan dette påvirker helse og ernæring. Vedkommende skal også kunne analysere ernæringsfaglige problemstillinger og bidra i strategisk arbeid i samfunnet og helsesektoren.AI

§ 21

Profesjonalitet – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å jobbe som klinisk ernæringsfysiolog i samsvar med akademisk standard og utvikle sin kompetanse innen klinisk ernæring b) kan anvende sine kunnskaper og ferdigheter til å reflektere over egen rolle og praksis som klinisk ernæringsfysiolog, også i tverrfaglige team c) kan analysere, reflektere over og håndtere etiske problemstillinger i sitt arbeid som klinisk ernæringsfysiolog i tråd med yrkesetiske retningslinjer.

Bestemmelsen beskriver hva en kandidat skal kunne for å ha generell kompetanse innen profesjonalitet. Dette innebærer å jobbe etter akademisk standard, reflektere over egen rolle og håndtere etiske problemstillinger.AI

referert av 1 →

Kapittel 8. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 22

Studiets oppbygning

Emnene i utdanningen skal bygge på hverandre og det skal stilles gradvis stigende krav til studentenes kunnskap, ferdighet og kompetanse. Studieprogrammene skal fremstå som helhetlige ved at vitenskapelig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Utdanningen bygger på medisinske basalfag som videreføres i ernæringsbiokjemi og -fysiologi. Sentrale fag er matvarekunnskap, statistikk og metoder, human og klinisk ernæring i alle aldre og livsfaser. Veiledet ferdighetstrening, praksisstudier og teori vektlegges for å skaffe profesjonsforståelse og vitenskapelig kompetanse. Utdanningen organiseres på en måte som fremmer integrering av vitenskapelig teori og klinisk praksis. Praksisstudier skal fremme studentenes kompetanse innen klinisk ernæring.

Utdanningen for kliniske ernæringsfysiologer er bygget opp slik at kravene til studentene øker gradvis. Teori, pedagogikk og praksis skal henge sammen for å gi studentene både faglig kunnskap og profesjonsforståelse.AI

§ 23

Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudier skal utgjøre minimum 14 uker. De fordeles over hele studieløpet, hvorav minimum fire uker skal foregå i den kommunale helse- og omsorgstjenesten og minimum seks uker skal foregå sammenhengende i spesialisthelsetjenesten. Praksisstudiene er en integrert del av utdanningen der teori underbygger det praktiske arbeidet. Det bør være en naturlig progresjon i faglig dybde og kompleksitet gjennom studieløpet. Praksisstudiene skal fremme selvstendighet i arbeidet med pasienter og brukere. Gjennom praksisstudiene skal studentene også få erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid og få erfaring med oppfølging av egne pasienter og brukere.

Praksisstudiene i utdanningen skal sikre at læringsutbyttene nås gjennom praktisk arbeid og teori. De skal gi erfaring med tverrprofesjonelt samarbeid, oppfølging av pasienter og fremme selvstendighet.AI

Kapittel 9. Ikrafttredelse

§ 24

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 24 om nasjonal retningslinje for klinisk ernæringsfysiologutdanning.

Denne forskriften begynner å gjelde 1. august 2025. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 3. januar 2020 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for utdanningene som gir autorisasjon som klinisk ernæringsfysiolog ved universiteter og høyskoler. Målet er at alle studentene skal oppnå samme faglige nivå og kompetanse, uavhengig av hvor de studerer.

Åpne § 1
Hva er formålet med utdanningen for kliniske ernæringsfysiologer?

Utdanningen skal gi kompetanse til å forebygge, utrede, diagnostisere og behandle ernæringsrelaterte sykdommer og tilstander for alle aldersgrupper. Kandidatene skal kunne formidle kunnskap, samarbeide med andre yrkesgrupper og sikre likeverdige tjenester, inkludert kulturelt tilrettelagte tjenester for samer.

Åpne § 2
Hvilke kompetanseområder skal utdanningen for kliniske ernæringsfysiologer gi læringsutbytte i?

Denne bestemmelsen fastslår hvilke fagområder og kompetanser utdanningen for kliniske ernæringsfysiologer skal dekke. Det bestemmes at omfanget og kompleksiteten i læringsmålene avgjør hvor mye plass de får i utdanningen.

Åpne § 3
Skal kandidaten kunne gi kulturtilpasset kostveiledning?

Denne bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en kandidat i klinisk ernæringsfysiologutdanning skal ha. Det gjelder blant annet bruk av medisinsk kunnskap i behandling, kulturtilpasset veiledning og forståelse for bærekraft og psykologi.

Åpne § 5
Hvem skal kunne gi kostråd ifølge denne regelen?

En utdannet klinisk ernæringsfysiolog skal kunne gi kostråd til folk i ulike livsfaser og med ulike funksjonsnivåer. Dette inkluderer også grupper som har særskilte kostvaner.

Åpne § 6
Hva skal en kandidat kunne om ernæringsbehandlingsprosessen?

Bestemmelsen beskriver kunnskapskravene for kandidater i utdanningen til klinisk ernæringsfysiolog. Dette inkluderer avansert kunnskap om ernæringsbehandling, medisinsk ernæring ved sykdom, journalføring og metoder for kostholdsendring i befolkningen.

Åpne § 7
Hva skal en kandidat kunne gjøre når det gjelder risiko for underernæring?

Bestemmelsen fastslår hvilke ferdigheter en kandidat skal ha innen klinisk ernæring. Dette inkluderer evnen til å kartlegge ernæringsstatus, stille diagnoser og gi tilpasset medisinsk ernæringsbehandling.

Åpne § 8
Hvilke aldersgrupper skal kandidaten kunne gi ernæringsbehandling til?

Kandidaten skal kunne gjennomføre ernæringsbehandling for alle aldersgrupper innen somatikk og psykisk helse. Det kreves også evne til å planlegge, utføre og evaluere forebyggende og helsefremmende ernæringstiltak for ulike grupper i befolkningen.

Åpne § 9