Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning

forskrift/2025-07-04-1469·27 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-07-07
Hjemmel§ 3-8Universitets- og høyskoleloven

Formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ortopediingeniørutdanning. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i ortopediingeniørfag. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Innhold27 paragrafer

Kapittel 1. Virkeområde og formål

§ 1

Virkeområde og formål

Forskriften gjelder for universiteter og høyskoler som gir ortopediingeniørutdanning. Forskriften gjelder for 3-årig bachelorgrad i ortopediingeniørfag. Forskriften skal sikre et nasjonalt likeverdig faglig nivå, slik at kandidatene som uteksamineres har en felles sluttkompetanse, uavhengig av utdanningsinstitusjon.

Denne forskriften bestemmer hva som kreves av utdanningen for å bli ortopediingeniør. Den gjelder for bachelorgrader ved universiteter og høyskoler. Målet er at alle som uteksamineres skal ha samme faglige nivå uansett hvor de har studert.AI

§ 2

Formål med utdanningen

Ortopediingeniørutdanningen skal utdanne kandidater som kan bidra til å skape bedre forutsetninger for helse, livskvalitet og deltagelse gjennom hele livsløpet for brukere av ortopediske hjelpemidler. Utdanningen skal gi kompetanse i design og tilpasning av proteser, ortoser og ortopedisk fottøy. Anatomi, fysiologi, patologi, biomekanikk og materialteknologi danner grunnlaget for dette. Kandidatene skal kunne tilpasse og gi råd om ortopeditekniske løsninger og bidra til å bedre funksjon, korrigere feilstillinger, samt forebygge smerte og/eller skader. Utdanningen skal gi kompetanse til å samarbeide med andre yrkesgrupper til det beste for pasienten. Ortopediingeniørutdanningen skal være praksisnær, kunnskapsbasert og samfunnsrelevant, samt vektlegge livslang læring og evne til samhandling og refleksjon. Utdanningen skal gi kompetanse innen assisterende teknologi. Assisterende teknologi er en sentral del av utdanningen og refererer til et bredt spekter av hjelpemidler, tjenester, strategier og praksis for å opprettholde og forbedre funksjon og selvstendighet. Utdanningen skal også sikre kompetanse og holdninger som danner grunnlag for likeverdige tjenestetilbud for alle grupper i samfunnet, deriblant kompetanse om samers status som urfolk og deres rettigheter til språklige og kulturelt tilrettelagte tjenester. Ortopediingeniørutdanningen kvalifiserer kandidatene til bachelorgrad i ortopediingeniørfag. Videre skal utdanningen kvalifisere kandidater til turnustjeneste, som er obligatorisk for å få autorisasjon som ortopediingeniør.

Utdanningen skal gi kompetanse til å designe og tilpasse ortopediske hjelpemidler for å bedre helse og livskvalitet. Den skal være praksisnær og sikre likeverdige tjenester for alle, inkludert samiske rettigheter. Utdanningen fører til en bachelorgrad og kvalifiserer for obligatorisk turnustjeneste.AI

§ 3

Kompetanseområder

Ortopediingeniørutdanningen skal gi læringsutbytte i tråd med kravene i kapittel 2-9 under følgende kompetanseområder: -) Ortopediteknikk – praksis og teori -) Kroppens funksjon og biomekanikk -) Materialteknologi og design -) Profesjon, psykologi og kommunikasjon -) Samfunn, folkehelse og etikk -) Habilitering, rehabilitering og samhandling -) Innovasjon og produksjon- og kvalitetsforbedring -) Vitenskapsteori og forskningsmetode. Læringsutbyttebeskrivelsene i § 5 e, § 12 b, § 13 b og d, § 15 a, c og d, § 16 a–c og f, § 18 a og b, § 19 a og b, § 20 a, § 21 a og 22 a er basert på forskrift 4. juli 2025 nr. 1478 om felles rammeplan for helse- og sosialfagutdanninger § 2, og tilpasset utdanningen. Omfang og graden av kompleksitet i læringsutbyttebeskrivelsene vil være avgjørende for hvor stor plass de skal gis i utdanningen.

Bestemmelsen fastslår hvilke faglige områder ortopediingeniørutdanningen skal dekke. Hvor mye plass hvert tema får i utdanningen avhenger av hvor omfattende og komplisert det er.AI

Se ogsåForskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning § 5Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning § 12Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning § 13Forskrift om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning § 15

Kapittel 2. Læringsutbytte for kompetanseområdet ortopediteknikk – praksis og teori

§ 4

Ortopediteknikk – praksis og teori – Kunnskaper

Kandidaten a) har bred kunnskap om fordeler og begrensninger med ulike ortopeditekniske tiltak og deres påvirkning på pasientens mulighet til å oppnå best mulig helse, funksjon og deltakelse b) har bred kunnskap om klinisk evaluering, og aktuelle måltakings-, produksjons- og tilpasningsmetoder for ortopediske hjelpemidler.

Bestemmelsen beskriver hvilke kunnskaper en kandidat i ortopediingeniørutdanning skal ha. Dette innebærer innsikt i ortopeditekniske tiltak og hvordan man evaluerer, produserer og tilpasser ortopediske hjelpemidler.AI

§ 5

Ortopediteknikk – praksis og teori – Ferdigheter

Kandidaten a) kan beherske ortopeditekniske og kliniske prosesser i forebygging, behandling og habilitering/rehabilitering b) kan anvende faglig kunnskap om helse, miljø og sikkerhet i kliniske og tekniske prosesser c) kan anvende faglig kunnskap for å utvikle og iverksette en ortopediteknisk oppfølgingsprosess for den enkelte bruker d) kan anvende kunnskap om fagrelevante utfallsmål og klassifiseringsverktøy, og kan dokumentere kliniske prosesser i samsvar med gjeldende lovverk e) kan vurdere behovet for og sette inn nødvendige ortopeditekniske tiltak og/eller behandling, eller henvise videre ved behov.

Bestemmelsen fastslår hvilke ferdigheter en kandidat i ortopediingeniørutdanning skal ha. Dette inkluderer å kunne utføre kliniske prosesser, ivareta helse, miljø og sikkerhet, samt vurdere og iverksette tiltak for brukeren.AI

referert av 1 →

§ 6

Ortopediteknikk – praksis og teori – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i behov for brukermedvirkning på individ- og systemnivå b) kan planlegge og gjennomføre varierte kunnskapsbaserte arbeidsoppgaver og prosjekter som strekker seg over tid innenfor ortopediingeniørfag.

Kandidaten skal forstå betydningen av at brukere medvirker i prosesser. Vedkommende skal også kunne planlegge og utføre kunnskapsbaserte oppgaver og prosjekter innen ortopediingeniørfaget.AI

Kapittel 3. Læringsutbytte for kompetanseområdet kroppens funksjon og biomekanikk

§ 7

Kroppens funksjon og biomekanikk – Kunnskaper

Kandidaten a) har bred kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi som forutsetning for helse, aktivitet og deltagelse på alle samfunnets arenaer b) har bred kunnskap om bevegelsesvitenskap og biomekanikk innenfor ortopediingeniørfaget.

Denne bestemmelsen fastslår hvilke kunnskaper en kandidat i ortopediingeniørutdanning skal ha. Det kreves bred kunnskap om kroppens oppbygging, funksjon og sykdommer, samt kunnskap om bevegelsesvitenskap og biomekanikk.AI

§ 8

Kroppens funksjon og biomekanikk – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende biomekaniske prinsipper for å analysere hele kroppens bevegelsesmønster, reflektere over funksjonstap og treffe begrunnede valg for eventuelle tiltak b) kan anvende kunnskap fra anatomi, fysiologi og patologi i gjennomføringen av pasientundersøkelse, og kan treffe begrunnede valg for eventuelle tiltak.

En kandidat skal kunne bruke biomekanikk for å analysere kroppens bevegelsesmønster og funksjonstap. Vedkommende skal også kunne bruke kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi til å undersøke pasienter og velge tiltak.AI

§ 9

Kroppens funksjon og biomekanikk – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan formidle biomekaniske, materialteknologiske og anatomiske, fysiologiske og patologiske prinsipper som ligger til grunn for ortopeditekniske tiltak.

Kandidaten skal kunne forklare prinsipper innen biomekanikk, materialteknologi, anatomi, fysiologi og patologi som brukes i ortopeditekniske tiltak.AI

Kapittel 4. Læringsutbytte for kompetanseområdet materialteknologi og design

§ 10

Materialteknologi og design – Kunnskaper

Kandidaten a) har bred kunnskap om fagrelevante designløsninger og designprinsipper b) har kunnskap om fagrelevant materialteknologi.

Denne bestemmelsen fastslår at en kandidat skal ha bred kunnskap om designløsninger, designprinsipper og materialteknologi som er relevant for faget.AI

§ 11

Materialteknologi og design – Ferdigheter

Kandidaten a) kan beherske relevante materialer, utstyr, komponenter og teknikker i fagutøvelsen b) kan anvende kunnskap om materialteknologi og design til framstilling av ortopediske hjelpemidler.

Denne bestemmelsen fastslår at en kandidat skal kunne bruke relevante materialer, utstyr og teknikker i jobben sin. Kandidaten skal også kunne bruke kunnskap om materialteknologi og design til å lage ortopediske hjelpemidler.AI

Kapittel 5. Læringsutbytte for kompetanseområdet profesjon, psykologi, og kommunikasjon

§ 12

Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Kunnskaper

Kandidaten a) har kunnskap om ortopediingeniørfagets historie, utvikling, egenart og profesjonens samfunnsoppdrag b) kjenner til ulike typer av assisterende teknologi og bruk av disse, både tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt c) har kunnskap om begrepet helsekompetanse og hvordan variasjoner i helsekompetanse påvirker ulike pasient- og brukergruppers sykdomshåndtering, mestring og egenomsorg.

Bestemmelsen fastslår hvilke kunnskaper en kandidat i ortopediingeniørutdanningen skal ha. Dette gjelder fagets historie og samfunnsoppdrag, assisterende teknologi og forståelse for helsekompetanse.AI

referert av 1 →

§ 13

Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Ferdigheter

Kandidaten a) kan beherske skriftlig og muntlig kommunikasjon på en profesjonell måte i møte med pasienter og andre samarbeidspartnere b) kan anvende digital kompetanse og bistå i utviklingen og bruken av egnet teknologi på både individ- og systemnivå. Videre skal kandidaten kjenne til krav og utfordringer rundt digital sikkerhet c) kan reflektere over egen praksis, samt lærings- og kompetansebehov for å holde seg oppdatert og treffe begrunnede valg d) kan vurdere og beskrive egne læringsbehov, tilegne seg ny kunnskap og foreta faglige vurderinger, avgjørelser og handlinger i tråd med kunnskapsbasert praksis.

Bestemmelsen beskriver ferdighetene en kandidat skal ha innen profesjon, psykologi og kommunikasjon. Dette innebærer profesjonell kommunikasjon, digital kompetanse, evne til selvrefleksjon og kunnskapsbasert praksis.AI

referert av 1 →

§ 14

Profesjon, psykologi, og kommunikasjon – Generell kompetanse

Kandidaten a) har innsikt i helhetlig tilnærming i møte med pasienten b) kan utveksle synspunkter og erfaringer med pasienter, pårørende og fagpersoner, og ha forståelse for andres perspektiver og ståsteder.

Kandidaten skal kunne møte pasienten på en helhetlig måte. Det kreves at man kan utveksle erfaringer og synspunkter med pasienter, pårørende og fagfolk, samt forstå andres perspektiver.AI

Kapittel 6. Læringsutbytte for kompetanseområdet samfunn, folkehelse og etikk

§ 15

Samfunn, folkehelse og etikk – Kunnskaper

Kandidaten a) har kunnskap om og forholder seg til helse- og sosialpolitikk b) kjenner til helsevesenets organisering c) har kunnskap om sosiale og helsemessige problemer inkludert omsorgssvikt, vold, overgrep, samt rus- og sosioøkonomiske problemer og kan identifisere og følge opp mennesker med slike utfordringer d) har kunnskap om samenes status som urfolk og om samenes rettigheter, særlig innenfor helse- og sosialfeltet.

Denne regelen fastslår hvilke kunnskaper en ortopediingeniørutdannet kandidat skal ha om samfunn, folkehelse og etikk. Dette inkluderer innsikt i helsepolitikk, organisering av helsevesenet, sosiale utfordringer og samenes rettigheter.AI

referert av 1 →

§ 16

Samfunn, folkehelse og etikk – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende oppdatert kunnskap om helse- og velferdssystemet, lover, regelverk, veiledere og retningslinjer i sin tjenesteutøvelse b) kan anvende kunnskap om menneskerettigheter, inkludering, likestilling og ikke-diskriminering, uavhengig av kjønn, etnisitet, språk, religion og livssyn, funksjonsnedsettelse, sosial bakgrunn, seksuell orientering, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk og alder, slik at kandidaten bidrar til å sikre likeverdige tjenester for alle grupper i samfunnet c) kan reflektere over sammenhenger mellom helse, utdanning og arbeids- og levekår, og kan bidra til god folkehelse, sosial inkludering og arbeidsinkludering i møte med enkeltpersoner og grupper i samfunnet d) kan reflektere over og følge opp pasientens behov for koordinerte tjenester e) kan reflektere over egne ferdigheter og begrensninger for å ivareta den enkelte pasientens helse og sikkerhet på en etisk og forsvarlig måte f) kan identifisere, reflektere over, vurdere og håndtere etiske problemstillinger i sin yrkesutøvelse.

Bestemmelsen beskriver hvilke ferdigheter en ortopediingeniør skal ha innen samfunn, folkehelse og etikk. Dette inkluderer evnen til å følge lovverk, sikre likeverdige tjenester for alle og håndtere etiske utfordringer i jobben.AI

referert av 1 →

Kapittel 7. Læringsutbytte for kompetanseområdet habilitering, rehabilitering og samhandling

§ 17

Habilitering, rehabilitering og samhandling – Kunnskaper

Kandidaten a) har bred kunnskap om ortopediingeniørens rolle og funksjon innen forebyggende, behandlende, habiliterende og rehabiliterende virksomhet b) har kunnskap om andre profesjoners kompetanseområde som grunnlag for samarbeid.

Kandidaten skal ha bred kunnskap om ortopediingeniørens oppgaver innen forebygging, behandling, habilitering og rehabilitering. Det kreves også kunnskap om andre profesjoners kompetanse for å kunne samarbeide.AI

§ 18

Habilitering, rehabilitering og samhandling – Ferdigheter

Kandidaten a) kan anvende relevant kunnskap for å ivareta barn, unge og eldres behov for behandling og/eller tjenester og kan sikre deres medvirkning og rettigheter b) kan anvende relasjons-, kommunikasjons- og veiledningskompetanse for å forstå, veilede og samhandle med pasient, pårørende og andre som er i lærings-, mestrings- og endringsprosesser.

Kandidaten skal kunne bruke kunnskap for å ivareta behovene og rettighetene til barn, unge og eldre. Vedkommende skal også kunne kommunisere og samarbeide med pasienter, pårørende og andre i ulike prosesser.AI

referert av 1 →

§ 19

Habilitering, rehabilitering og samhandling – Generell kompetanse

Kandidaten a) kan planlegge og gjennomføre tverrfaglig, tverrprofesjonelt og tverrsektorielt samarbeid på tvers av virksomheter og nivåer b) kan formidle og dokumentere sin faglige kunnskap.

Kandidaten skal kunne samarbeide med andre faggrupper og virksomheter på ulike nivåer. Det kreves også at kandidaten kan formidle og dokumentere sin faglige kunnskap.AI

referert av 1 →

Kapittel 8. Læringsutbytte for kompetanseområdet innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring

§ 20

Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Kunnskaper

Kandidaten a) kjenner til pasientsikkerhetsarbeid og systematisk kvalitetsforbedring b) kjenner til hvordan ortopediingeniørfaget påvirker og påvirkes av globale utfordringer innenfor assisterende teknologi og folkehelse, samt til bærekraft og miljø i et samfunn i endring.

Kandidaten skal ha kunnskap om pasientsikkerhet og systematisk kvalitetsforbedring. Det kreves også forståelse for hvordan faget henger sammen med globale utfordringer innen folkehelse, teknologi, bærekraft og miljø.AI

referert av 1 →

§ 21

Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Ferdigheter

Kandidaten a) kan vurdere risiko for uønskede hendelser og kjenner til metoder for å følge opp dette systematisk samt bidra til en kultur som bærer preg av åpenhet rundt slike hendelser.

Kandidaten skal kunne vurdere risikoen for uønskede hendelser og kjenne til systemer for oppfølging av dette. Det kreves også at kandidaten kan bidra til en kultur preget av åpenhet om slike hendelser.AI

referert av 1 →

§ 22

Innovasjon, produksjon- og kvalitetsforbedring – Generell kompetanse

Kandidaten a) kjenner til nytenkning og innovasjonsprosesser for produkt- og tjenesteutvikling innen ortopediingeniørfaget.

Kandidaten skal ha kunnskap om nytenkning og innovasjonsprosesser. Dette gjelder utvikling av både produkter og tjenester innen ortopediingeniørfaget.AI

referert av 1 →

Kapittel 9. Læringsutbytte for kompetanseområdet vitenskapsteori og forskningsmetode

§ 23

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Kunnskaper

Kandidaten a) kjenner til ulike typer forsknings- og utviklingsarbeid som er relevant for ortopediingeniørfaget og er bevisst på sammenhengen mellom dette og praktisk erfaring.

Kandidaten skal ha kunnskap om ulike former for forskning og utvikling innen ortopediingeniørfaget. Det kreves også forståelse for hvordan dette henger sammen med praktisk erfaring.AI

§ 24

Vitenskapsteori og forskningsmetode – Ferdigheter

Kandidaten a) kan finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff, og formidle dette slik at det belyser en faglig relevant problemstilling.

Studenten skal kunne lete opp og vurdere faglig informasjon. Denne informasjonen skal kunne brukes og formidles for å belyse et relevant faglig problem.AI

Kapittel 10. Studiets oppbygning og praksisstudier

§ 25

Studiets oppbygning

Utdanningen skal organiseres på en måte som fremmer integrering av teori og praksis. Emnene skal bygge på hverandre og det skal stilles gradvis økende krav til studentenes kunnskap, ferdigheter og generell kompetanse. Utdanningen skal fremstå som helhetlig ved at faglig innhold, pedagogiske virkemidler og praksisstudier kobles sammen. Det skal være sammenheng mellom læringsutbyttebeskrivelser, læringsaktiviteter og vurderingsformer. Veiledet ferdighetstrening på utdanningsinstitusjonen er viktig for studentenes kliniske og tekniske handlingskompetanse og personlige og praktiske ferdigheter, og skal derfor ha en sentral plass i utdanningen.
§ 26

Praksisstudier

Praksisstudiene skal utformes slik at de sikrer at læringsutbyttene oppnås. Praksisstudiene bør ha et omfang på minst 18 uker og skal foregå hovedsakelig i ortopeditekniske bedrifter. Hvis praksisperiodene utgjør mindre enn 18 uker, må utdanningsinstitusjonen sikre at studentene har likeverdige muligheter til å oppnå læringsutbyttene. Utdanningsinstitusjonene skal tilrettelegge for at studenten i løpet av praksisstudiene får erfaring med et bredt spekter av pasientgrupper og fagområder som inkluderer proteser, ortoser og ortopedisk fottøy.

Praksisstudier i ortopediingeniørutdanningen skal sikre at studentene når læringsmålene. De skal hovedsakelig foregå i ortopeditekniske bedrifter og gi erfaring med proteser, ortoser og ortopedisk fottøy for ulike pasientgrupper.AI

Kapittel 11. Ikrafttredelse

§ 27

Ikrafttredelse og oppheving av forskrift

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 3. januar 2020 nr. 22 om nasjonal retningslinje for ortopediingeniørutdanning.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 3. januar 2020 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke utdanningsinstitusjoner gjelder denne regelen for?

Denne forskriften bestemmer hva som kreves av utdanningen for å bli ortopediingeniør. Den gjelder for bachelorgrader ved universiteter og høyskoler. Målet er at alle som uteksamineres skal ha samme faglige nivå uansett hvor de har studert.

Åpne § 1
Hva lærer man å designe og tilpasse i denne utdanningen?

Utdanningen skal gi kompetanse til å designe og tilpasse ortopediske hjelpemidler for å bedre helse og livskvalitet. Den skal være praksisnær og sikre likeverdige tjenester for alle, inkludert samiske rettigheter. Utdanningen fører til en bachelorgrad og kvalifiserer for obligatorisk turnustjeneste.

Åpne § 2
Hvilke kompetanseområder skal ortopediingeniørutdanningen gi læringsutbytte i?

Bestemmelsen fastslår hvilke faglige områder ortopediingeniørutdanningen skal dekke. Hvor mye plass hvert tema får i utdanningen avhenger av hvor omfattende og komplisert det er.

Åpne § 3
Hva skal kandidaten vite om ortopeditekniske tiltak?

Bestemmelsen beskriver hvilke kunnskaper en kandidat i ortopediingeniørutdanning skal ha. Dette innebærer innsikt i ortopeditekniske tiltak og hvordan man evaluerer, produserer og tilpasser ortopediske hjelpemidler.

Åpne § 4
Hva skal en kandidat kunne innen forebygging og behandling?

Bestemmelsen fastslår hvilke ferdigheter en kandidat i ortopediingeniørutdanning skal ha. Dette inkluderer å kunne utføre kliniske prosesser, ivareta helse, miljø og sikkerhet, samt vurdere og iverksette tiltak for brukeren.

Åpne § 5
Hva kreves av kandidaten når det gjelder brukermedvirkning?

Kandidaten skal forstå betydningen av at brukere medvirker i prosesser. Vedkommende skal også kunne planlegge og utføre kunnskapsbaserte oppgaver og prosjekter innen ortopediingeniørfaget.

Åpne § 6
Hvilke kunnskaper om kroppen kreves i denne utdanningen?

Denne bestemmelsen fastslår hvilke kunnskaper en kandidat i ortopediingeniørutdanning skal ha. Det kreves bred kunnskap om kroppens oppbygging, funksjon og sykdommer, samt kunnskap om bevegelsesvitenskap og biomekanikk.

Åpne § 7
Hva skal en kandidat kunne analysere når det gjelder kroppens bevegelsesmønster?

En kandidat skal kunne bruke biomekanikk for å analysere kroppens bevegelsesmønster og funksjonstap. Vedkommende skal også kunne bruke kunnskap om anatomi, fysiologi og patologi til å undersøke pasienter og velge tiltak.

Åpne § 8