§ 2-3. Realkompetanse

(1) Denne bestemmelsen gjelder ikke for søkere som er kvalifisert for opptak til det bestemte studiet etter § 2-2 i denne forskrifta. (2) Søkere som er 23 år eller eldre i opptaksåret, og som har relevant praksis, har krav på å få vurdert om de er kvalifisert for et bestemt studium på grunnlag av realkompetanse. Realkompetanse er den samlede kompetansen en person har opparbeidet seg gjennom a) yrkespraksis b) ubetalt arbeid c) organisasjonsarbeid d) annen utdanning e) eller andre aktiviteter som kan anses å være relevant. Kompetansen skal i den grad det lar seg gjøre, dokumenteres ved bruk av attester, kursbevis og vitnemål. (3) Kompetansen til søkeren blir vurdert opp mot læreplanmålene i videregående opplæring innen relevante programområde. For å kunne bli tatt opp må den som søker ha kompetanse som tilsvarer de formelle kompetansekravene som gjelder for det aktuelle fagområdet. Informasjon om hva som er relevant yrkesutdanning, framgår av studieplanene. (4) Søkere må dokumentere kompetanse i felles allmenne fag som svarer til nivå 4 i Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR). (5) Vedtak om godkjent realkompetanse vil kun være gyldig i henhold til studiet slik det gjennomføres på vurderingstidspunktet. Ved betydelige endringer i emne-, studie- eller rammeplaner forbeholder fagskolen seg retten til å foreta en ny vurdering av søkeren. (6) Det er rektor som fatter vedtak om opptak på bakgrunn av realkompetanse etter innstilling fra opptakskomitéen jf. § 2-9 i denne forskrifta. (7) Vedtak om realkompetanse kan påklages etter kap. 5 i denne forskrifta.