Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS

forskrift/2021-07-28-2462·42 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2021-08-01Kunngjort 2021-07-30
Hjemmel§ 16Fagskoleloven§ 21Fagskoleloven
Innhold42 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområdet

Forskriften gjelder for alle søkere og studenter til fagskoleutdanninger hos Jusutdanning AS, heretter omtalt som fagskolen. Forskriften gir regler for opptak, gjennomføring av studier og eksamen.

Denne forskriften gjelder for alle som søker eller studerer ved Jusutdanning AS. Den inneholder reglene for opptak, studieløp og eksamen ved fagskolen.AI

§ 1-2

Delegering

Styret har delegert sin myndighet til den enheten som er oppgitt i hver enkelt bestemmelse i forskriften.

Styret har overlatt ansvaret for å utføre oppgavene til de enhetene som er nevnt i de ulike reglene i forskriften.AI

§ 1-3

Studentens undersøkelses- og opplysningsplikt

Enhver student plikter å sette seg inn i gjeldende forskrift for fagskolen. Manglende kjennskap til forskriftens innhold vil ikke være unnskyldende for eventuelle brudd på bestemmelser i forskriften. Enhver student plikter å sette seg inn i studieplanen for den aktuelle utdanningen og holde seg oppdatert på informasjon fra fagskolen. Enhver student er selv ansvarlig for å sørge for at fagskolen har registrert korrekt kontaktinformasjon om studenten herunder fullt navn, adresse, mobilnummer og e-post, samt annen relevant informasjon. Dersom studenten unnlater å holde fagskolen oppdatert om kontaktinformasjon, vil det være studenten som bærer risikoen for at informasjonen ikke blir mottatt.

Studenter må selv holde seg oppdatert på fagskolens forskrifter, studieplaner og informasjon. Man kan ikke unnskylde regelbrudd med at man ikke kjente til reglene. Studenten har ansvar for at kontaktinformasjonen hos skolen er riktig.AI

§ 1-4

Studieopplegget

Administrasjonen ved Jusutdanning er ansvarlig for at studieopplegget, undervisningen og eksamen gjennomføres i henhold til studieplanen. Nødvendige endringer i studieopplegget og pensum skal kunngjøres til studentene på hensiktsmessig måte innen rimelig tid.

Administrasjonen ved Jusutdanning har ansvaret for at utdanningen følger studieplanen. Endringer i opplegget eller pensum skal meldes til studentene på en passende måte og innen rimelig tid.AI

§ 1-5

Studiepoeng

Det gis 60 studiepoeng for læringsutbyttet som er oppnådd ved bestått fagskoleutdanning på heltid i ett år. Ett års fagskoleutdanning på heltid tilsvarer normalt ti måneder.

Etter ett års heltidsutdanning ved fagskole får man 60 studiepoeng. Et slikt studieår tilsvarer normalt ti måneder.AI

Kapittel 2. Opptak

§ 2-1

Det formelle opptakskravet

Opptak til fagskoleutdanning krever enten relevant fag- eller svennebrev eller generell studiekompetanse. Det kan også gis opptak på bakgrunn av tilsvarende realkompetanse, se § 2-2. Den aktuelle studieplanen gir utfyllende informasjon om hvilke utdanningsprogram fra videregående opplæring som kreves for opptak til utdanningen.

For å komme inn på fagskoleutdanningen må man ha relevant fagbrev, svennebrev eller generell studiekompetanse. Det er også mulig å bli tatt opp basert på realkompetanse. Studieplanen spesifiserer hvilke utdanningsprogram fra videregående som er nødvendige.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS § 2-2

§ 2-2

Opptak på grunnlag av realkompetansevurdering

Søkere som ikke oppfyller det formelle opptakskravet, kan søke om opptak på grunnlag av realkompetanse. I studieplanen fremgår kravene til realkompetanse som kan gi opptak. Realkompetanse vurderes av administrasjonen ved Jusutdanning. Søkeren må dokumentere at realkompetansen tilsvarer det formelle opptakskravet. Søkeren må også dokumentere tilstrekkelige norskferdigheter for å kunne gjennomføre studiet.

Personer som mangler formelle krav til opptak kan søke om opptak basert på realkompetanse. Det kreves dokumentasjon på at kompetansen og norske ferdigheter er tilstrekkelige for studiet.AI

referert av 1 →

§ 2-3

Søkere med utenlandsk utdanning

Søkere med bestått og fullført videregående opplæring fra de andre nordiske landene er kvalifiserte for opptak, uten tilleggskrav i norsk. Nærmere bestemmelser om tilleggskravet i norsk fremgår av fagskoleforskriften § 9.

Personer med fullført videregående opplæring fra andre nordiske land er kvalifiserte for opptak. Det stilles ingen tilleggskrav til kunnskaper i norsk for disse søkerne.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 9 første ledd

§ 2-4

Rangering av søkere ved opptak

Opptak til fagskoleutdanning skjer på grunnlag av kvalifisering og rangering. Rangering skjer ved utregning av poeng, jf. fagskoleforskriften § 15. Søkere med høy poengsum rangeres foran søkere med lav poengsum. Søkere med lik poengsum skal rangeres etter alder, eldre søkere går foran yngre søkere. Dersom det er ledige studieplasser etter at det ordinære opptaket er gjennomført, vil søknadene behandles i den rekkefølgen de mottas, uavhengig av rangeringsreglene.

Opptak til fagskolen skjer basert på poengsum, der de med flest poeng kommer først. Ved lik poengsum er det den eldste søkeren som prioriteres. Eventuelle ledige plasser etter ordinært opptak fylles etter hvem som søkte først.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 15

§ 2-5

Betinget opptak

Søkere som på grunn av spesielle omstendigheter ikke kan avlegge eksamen i videregående opplæring, kan få opptak til fagskoleutdanning dersom følgende vilkår er oppfylt: a) søkeren består eksamen i videregående opplæring i løpet av første semester etter opptak, b) søkeren har standpunktkarakteren 2 eller bedre i faget, c) ikke allerede har avsluttende vurdering i faget, d) oppfyller fastsatte karakterkrav når eksamen er avlagt. Med spesielle omstendigheter menes sykdom, ulykke eller dødsfall i nær familie. Administrasjonen ved Jusutdanning kan også godkjenne andre spesielle omstendigheter. Søkere som ikke har dokumentert fullført og bestått fag- eller svenneprøve innen fristen for å sende inn dokumentasjon, kan få opptak til fagskoleutdanningen dersom de kan dokumentere at de skal gjennomføre fag- eller svenneprøven i løpet av det påfølgende semesteret. Søkeren som har fått betinget opptak, kan ikke få reservert studieplassen til senere opptak. Studenter som har fått betinget opptak og som ikke oppfyller opptakskravene innen den fastsatte fristen, mister studieplassen og studieretten. Studenter som går opp til eksamen ved utdanningen de har fått betinget opptak til, får ikke denne eksamenen godkjent som bestått uten at opptakskravet er oppfylt. Fagskolen vil så langt det er mulig og rimelig legge til rette for at studenten kan gå opp til utsatt eksamen i videregående opplæring eller fag- eller svenneprøven.

Søkere som ikke kan ta eksamen i videregående skole på grunn av spesielle omstendigheter, kan få betinget opptak. Det samme gjelder søkere som mangler dokumentasjon på fag- eller svenneprøve. Opptakskravene må være oppfylt innen fastsatt frist for å beholde studieplassen.AI

§ 2-6

Opptaksvedtaket

Vedtaket om opptak av studenter er et enkeltvedtak som fattes av administrasjonen ved Jusutdanning.

Beslutningen om hvem som kommer inn på studiet er et enkeltvedtak. Det er administrasjonen ved Jusutdanning som tar denne beslutningen.AI

§ 2-7

Klage på avslag på søknad om opptak

Vedtaket om opptak kan påklages til Klagenemnden ved Jusutdanning.

Hvis man får avslag på søknaden om opptak, kan dette vedtaket påklages. Klagen skal sendes til Klagenemnden ved Jusutdanning.AI

§ 2-8

Reservasjon av studieplass

Søkere som har fått opptak ved en fagskole, kan etter søknad få inntil to års utsettelse av studiestart som følge av sykdom, svangerskap/barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner. Grunnlaget må dokumenteres.

Søkere som er tatt opp ved en fagskole, kan søke om å utsette studiestart i opptil to år. Utsettelsen må skyldes sykdom, svangerskap, barsel, verneplikt eller andre tungtveiende grunner, og må dokumenteres.AI

§ 2-9

Det samordnede opptaket for fagskoleutdanning

Opptak til fagskolen kan blant annet organiseres gjennom det samordnede opptaket til fagskoleutdanning ved Unit.

Opptak til fagskolen kan blant annet skje gjennom det samordnede opptaket ved Unit.AI

Kapittel 3. Godskriving og fritak

§ 3-1

Utgangspunktet for godskriving og fritak

Utgangspunktet for vurdering av godskriving og fritak skal være læringsutbyttebeskrivelsene for den aktuelle utdanningen eller det aktuelle emnet og studiepoeng eller andre vurderinger av omfang, nivå og arbeidsbelastning for de emner eller den kompetanse det søkes godskriving eller fritak for. Godskriving og fritak gir ikke grunnlag for redusert studiekontingent.

Vurderingen av godskriving og fritak baseres på læringsutbytte, studiepoeng og omfanget av den kompetansen man søker om. Godskriving og fritak fører ikke til lavere studiekontingent.AI

§ 3-2

Godskriving

Fagskolen skal godskrive beståtte emner fra andre akkrediterte fagskoleutdanninger som oppfyller de faglige kravene for emner det søkes godkjenning for, jf. fagskoleloven § 8 første ledd. Dette forutsetter at de aktuelle fagskoleutdanningene ligger innenfor det samme fagområdet eller nært beslektede fagområder.

Fagskolen skal godkjenne emner du har bestått ved andre godkjente fagskoleutdanninger. Dette gjelder hvis emnene oppfyller de faglige kravene og er innenfor samme eller beslektede fagområder.AI

Se ogsåFagskoleloven § 8

§ 3-3

Fritak

Fagskolen kan etter en faglig vurdering gi fritak for emner på grunnlag av annen dokumentert relevant utdanning og kompetanse, jf. fagskoleloven § 8 annet ledd. Fritak kan gis etter en faglig vurdering på grunnlag av dokumentert realkompetanse etter søkerens bakgrunn fra arbeidsliv, frivillig sektor, utdanning og/eller annet som formell, ikke-formell og uformell kompetanse.

Fagskolen kan gi fritak for emner dersom man har relevant utdanning eller kompetanse. Dette avgjøres gjennom en faglig vurdering av dokumentert kunnskap fra jobb, frivillig arbeid eller utdanning.AI

Se ogsåFagskoleloven § 8

§ 3-4

Vedtak og klageordning ved godskriving og fritak

Det er administrasjonen ved Jusutdanning som fatter vedtak om godskriving og vedtak om fritak etter en faglig vurdering. Et vedtak om godskriving eller fritak kan påklages til Klagenemnden ved Jusutdanning, jf. fagskoleloven § 8 tredje ledd.

Administrasjonen ved Jusutdanning avgjør om man får godskriving eller fritak basert på en faglig vurdering. Slike vedtak kan påklages til Klagenemnden ved Jusutdanning.AI

Se ogsåFagskoleloven § 8

§ 3-5

Tilknytningskravet for utstedelse av vitnemål

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål eller annen dokumentasjon for fullført utdanning, må minst 30 av studiepoengene som skal inngå i beregningsgrunnlaget være avlagt ved fagskolen. Det er normalt den siste fagskolen som har en student før fullført utdanningsløp, som har ansvaret for å utstede vitnemålet, jf. fagskoleforskriften § 38.

For at en fagskole skal kunne utstede vitnemål, må studenten ha tatt minst 30 studiepoeng ved denne skolen. Vanligvis er det den siste skolen studenten gikk på som utsteder vitnemålet.AI

Se ogsåFagskoleforskriften § 38

§ 3-6

Annullering av godskriving og fritak

Klagenemnden ved Jusutdanning kan annullere godskrivingen eller fritaket som studenten har fått ved å benytte et falskt vitnemål eller andre falske dokumenter, eller ved å opptre uredelig på annen måte, jf. fagskoleloven § 24 tredje ledd.

Klagenemnden ved Jusutdanning kan trekke tilbake godskriving eller fritak hvis studenten har brukt falske dokumenter eller opptrådt uredelig.AI

Se ogsåFagskoleloven § 24

Kapittel 4. Vurderingsordninger og eksamen

§ 4-1

Avsluttende vurdering og eksamen

Administrasjonen ved Jusutdanning skal sørge for at studentens kunnskaper, ferdigheter og generell kompetanse blir prøvd og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Dette ivaretas blant annet ved at kandidater og sensorer er anonyme overfor hverandre. Vurderingen gjennomføres i overenstemmelse med den gjeldende studieplanen og skal vurdere det faglige nivået som er oppnådd ved den aktuelle utdanningen. Studenten har adgang til å avlegge ordinær eksamen når følgende betingelser er oppfylt: a) studieplanen ved utdanningen gir eksamensrett til den aktuelle eksamen, b) studiekontingenten i sin helhet er betalt, c) studenten er innenfor antall eksamensforsøk for den aktuelle enkelteksamen. Vedtak om å nekte studenten å ta eksamen skal fattes av administrasjonen ved Jusutdanning og kan påklages innen tre uker fra vedtaket er kunngjort. Hvis ikke klagen tas til følge, skal klagen oversendes Klagenemnden ved Jusutdanning for endelig avgjørelse.

Jusutdanning skal vurdere studentenes kompetanse på en upartisk og faglig trygg måte, blant annet gjennom anonymitet. For å ta ordinær eksamen må studenten ha eksamensrett, ha betalt kontingenten og ha forsøk igjen. Vedtak om nektelse av eksamen kan påklages.AI

referert av 1 →

§ 4-2

Karakter og vitnemål

Eksamen og andre vurderingsordninger har enten bestått/ikke bestått eller en gradert karakterskala fra A til F som vurderingen. Karakterene A til E er bestått, mens karakteren F er ikke bestått. Den graderte karakterskalaen har følgende beskrivelser: A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet. B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet. C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene. D Nokså god En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet. E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet. F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet Vitnemål utstedes til kandidater som har fullført og bestått utdanningen. Dette forutsetter at følgende betingelser er oppfylt: a) alle eksamener og vurderingssituasjoner er bestått, b) praksis er fullført og bestått, c) studiekontingenten i sin helhet er betalt. Det utstedes ett elektronisk vitnemål til hver kandidat i pdf-format. Bestilles det ny versjon av vitnemålet vil det påløpe et gebyr som må betales før mottakelse av ny versjon. Dersom kun deler av utdanningen er fullført, vil kandidaten kunne få tilsendt karakterutskrift i pdf-format.

Eksamener vurderes enten som bestått eller ikke bestått, eller med karakterer fra A til F. Karakterene A til E regnes som bestått. Vitnemål gis til de som har bestått alle krav og betalt studiekontingenten.AI

§ 4-3

Sykdom og tilrettelegging av eksamen

Formålet med tilrettelegging er å kompensere for ulempene kandidaten har i forbindelse med gjennomføring av eksamen. Tilretteleggingen skal ikke føre til en reduksjon av de faglige kravene som stilles i den enkelte utdanning. Utgangspunktet er derfor at det ikke innvilges utvidet tid ved eksamen, prosjektvurdering eller praksisrapport. Kandidater som har særskilte behov for tilrettelegging av eksamen, må sende skriftlig søknad til administrasjonen ved Jusutdanning senest 8 uker før eksamen. Søknaden må inneholde dokumentasjon fra lege, psykolog, logoped eller annen sakkyndig. I særlige tilfeller kan søknad om tilrettelegging vurderes for å gjelde hele utdanningsløpet. Tilretteleggingen kan i sykdomstilfeller eller andre særegne situasjoner være: a) utvidet tid på eksamen, b) alternativ eksamensform, c) godkjent bruk av andre hjelpemidler på eksamen. Ved akutt sykdom eller skade like før eksamen, må administrasjonen ved Jusutdanning varsles om dette før eksamen starter. Dersom eksamen må avbrytes underveis grunnet akutt sykdom, må administrasjonen varsles umiddelbart. Dokumentasjon på sykdommen eller skaden må fremskaffes fra enten lege, psykolog eller annen sakkyndig innen 3 dager etter eksamensdagen, og sendes skriftlig innen 1 uke til administrasjonen ved Jusutdanning. Den ordinære eksamen vil i så fall ikke medregnes som et eksamensforsøk jf. § 4-9, og ny eksamen vil kunne avholdes kostnadsfritt. Administrasjonen ved Jusutdanning fatter vedtak om tilrettelegging eller ny eksamen. Vedtaket kan påklages til Klagenemnden ved Jusutdanning.

Studenter med særskilte behov eller sykdom kan søke om tilrettelegging ved eksamen for å kompensere for ulemper. Dette kan innebære blant annet utvidet tid eller alternative eksamensformer, så lenge de faglige kravene opprettholdes. Ved akutt sykdom kan man få ny eksamen uten at det teller som et forsøk.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS § 4-9referert av 1 →

§ 4-4

Sensorer

Administrasjonen ved Jusutdanning oppnevner sensorer ved eksamener og andre vurderingssituasjoner som prosjektvurdering og praksisrapport, når resultatet inngår i vitnemålet eller innregnes i karakter for utdanningen. Sensur skal gjennomføres med én eller flere sensorer, hvorav minst én sensor skal være ekstern. Det gis ikke innsyn i navnet på sensorene ettersom sensuren er anonym, jf. § 4-1.

Administrasjonen ved Jusutdanning utnevner hvem som skal rette eksamener og andre vurderinger som gir karakter. Rettingen gjøres av én eller flere personer, der minst én må være ekstern. Navnet på sensorene holdes skjult.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS § 4-1

§ 4-5

Sensur og karaktersetting

Sensur og karaktersetting skal være klar innen tre uker etter at en eksamen eller andre vurderingssituasjoner er gjennomført, dersom ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Dersom sensuren vil ta lengre tid enn tre uker, skal kandidaten varsles om det og samtidig få vite når sensuren kan ventes. Sensuren offentliggjøres skriftlig på eksamensportalen og studentene er selv ansvarlig for å undersøke resultatene av sensuren.

Karakterer skal normalt være klare tre uker etter eksamen. Hvis det tar lengre tid, skal studenten få beskjed og få vite når resultatet kommer. Karakterene legges ut på eksamensportalen, og studenten må selv sjekke resultatet.AI

§ 4-6

Rett til begrunnelse

En kandidat har rett til begrunnelse for karaktersettingen. Begrunnelsen er endelig og det er ingen klagerett på begrunnelsen, kun på karakteren, jf. § 4-7. Utgangspunktet er at alle begrunnelser gis skriftlig. Hvis karakteren er gitt for en muntlig eksamen eller en bedømmelse av praktiske ferdigheter, må studenten kreve en slik begrunnelse umiddelbart etter at karakteren er formidlet. Elektronisk kunngjøring er hovedregelen ved fagskolen. Hvis karakteren kunngjøres elektronisk, kan kandidaten kreve at begrunnelsen gis elektronisk innen én uke etter at karakteren er kunngjort. Hvis karakteren kunngjøres på annen måte, må studenten kreve begrunnelsen innen én uke etter at kandidaten fikk kjennskap til karakteren, men allikevel ikke senere enn tre uker etter at karakteren ble kunngjort. Begrunnelsen skal gis innen to uker etter at kandidaten har bedt om den. Dersom begrunnelsen ikke kan gis innen to uker, skal kandidaten varsles og samtidig få vite når begrunnelsen kan ventes. I begrunnelsen skal det gjøres rede for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for bedømmelsen og for bedømmelsen av kandidaten prestasjon. Begrunnelsen gis muntlig eller skriftlig av én av sensorene. Er det gitt skriftlige retningslinjer for bedømmelsen, skal kandidatene ha tilgang til retningslinjene etter at karakteren er fastsatt.

Studenter har rett til å få en forklaring på karakteren sin. Begrunnelsen skal forklare hvilke prinsipper som er brukt og hvordan prestasjonen er vurdert. Det er ikke mulig å klage på selve begrunnelsen, bare på karakteren.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS § 4-7

§ 4-7

Klage på karakterfastsetting

En kandidat kan klage skriftlig over eksamen innen tre uker etter at eksamensresultatet er kunngjort. Det skal da gjennomføres ny sensur, jf. § 4-8. Klagefristen på karakterfastsetting løper ikke når kandidaten har bedt om begrunnelse for karakterfastsettingen eller når kandidaten har klaget over formelle feil ved eksamen. Klagefristen begynner å løpe igjen når begrunnelsen er mottatt eller endelig avgjørelse på klage over formelle feil ved eksamen er avgjort. Hvis det benyttes en løpende vurdering med karakter, kan fagskolen bestemme at kandidaten skal kunne klage etter hver enkelt vurdering, eller først når resultatet er kunngjort. En kandidat kan ikke klage på bedømmelsen av en muntlig prestasjon, en vurdering av praksis eller lignende som etter sin art ikke lar seg etterprøve.

Kandidater kan klage skriftlig på eksamensresultatet, noe som fører til ny sensur. Klagefristen stopper hvis man ber om begrunnelse eller klager på formelle feil. Enkelte vurderinger, som muntlige prestasjoner og praksis, kan ikke klages på.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS § 4-8referert av 1 →

§ 4-8

Ny sensur

Ny sensur skal gjennomføres med én eller flere sensorer, hvorav minst én sensor skal være ekstern. Sensorene skal ikke få kjennskap til den opprinnelige karakteren, sensors begrunnelse for karakteren eller studentenes begrunnelse for klagen. Den nye karakteren kan være enten til gunst eller ugunst for klageren. En kandidat kan ikke klage på karakteren etter den nye sensuren. Karakteren etter den nye sensuren er endelig. Hvis en karakter er fastsatt på grunnlag av både skriftlig og muntlig prøve, og karakteren endres etter ny sensur av den skriftlige delen av eksamenen, skal det holdes ny muntlig prøve for å få fastsatt endelig karakter.

Ved ny sensur skal minst én sensor være ekstern. Sensorene skal ikke vite hva den tidligere karakteren var eller hvorfor det ble klaget. Den nye karakteren kan bli både bedre og dårligere, og er endelig.AI

referert av 1 →

§ 4-9

Ny eksamen og eksamensforsøk

Kandidaten har inntil to nye eksamensforsøk pr enkelteksamen, til sammen tre eksamensforsøk medberegnet den ordinære eksamen. Det anses som ett eksamensforsøk dersom kandidaten ikke møter opp til eksamen, uten gyldig dokumentasjon, jf. § 4-3. Det er den beste eksamenskarakteren som gjøres gjeldende og fremkommer på vitnemålet. Det kan gjennomføres ny eksamen ved følgende tilfeller: a) kandidaten fikk karakteren F (ikke bestått) på den ordinære eksamen, b) kandidaten ønsker å forberede karakteren, c) kandidaten møtte ikke til den ordinære eksamen. Ny eksamen vil normalt avholdes ved neste ordinære gjennomføring av den enkelte eksamen. Kandidater som ønsker å avlegge ny eksamen må melde seg opp til ny eksamen senest seks uker før den neste eksamen avholdes. Det vil påløpe eksamenskostnad for å kunne avlegge ny eksamen, som må være betalt senest to uker før eksamen avholdes. Kandidater som skal avlegge ny eksamen må følge den gjeldende studieplanen for det semesteret eksamen avholdes. Det gis ikke mulighet for å gjennomføre praksisperioden på nytt. Dersom praksisrapporten ble vurdert til karakteren F og dermed ikke bestått, vil det gis én ny mulighet til å levere ny praksisrapport. Det vil være en egen kostnad for sensur av den nye praksisrapporten. Det gis ikke mulighet for å gjennomføre prosjektarbeidet på nytt. Dersom prosjektvurderingen ble vurdert til karakteren F og dermed ikke bestått, vil det gis én ny mulighet til å levere ny prosjektrapport, dersom hele prosjektgruppen er enige om dette. Det vil være en egen kostnad for sensur av den nye prosjektrapporten.

Studenter kan ha opptil tre forsøk på hver eksamen, og den beste karakteren gjelder. Ny eksamen kan tas ved stryk, ønske om bedre karakter eller ved manglende oppmøte. Det er egne regler og begrensninger for ny levering av praksis- og prosjektrapporter.AI

Se ogsåForskrift om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS § 4-3referert av 1 →

§ 4-10

Klage på formelle feil ved eksamen

En kandidat som har vært oppe til en eksamen, en prøve eller et annet arbeid som vurderes med karakter, kan klage på formelle feil innen tre uker etter at kandidaten har blitt eller burde vært kjent med feilen. Klagen skal rettes til administrasjonen ved Jusutdanning. Klagenemnden ved Jusutdanning er klageinstans. Et vedtak om sensur skal oppheves dersom det er begått feil som kan ha hatt betydning for kandidatens prestasjon eller bedømmelsen av prestasjonen. Det skal gjennomføres ny sensur dersom det kan rette opp feilen. Hvis feilen ikke kan rettes opp gjennom ny sensur, skal det holdes ny eksamen, prøve eller lignende med nye sensorer. Klagefristen for formelle feil ved eksamen løper ikke i perioden hvor kandidaten enten venter på begrunnelse for karakterfastsettingen eller venter på endelig avgjørelse over klage på karakterfastsettingen. Klagefristen begynner å løpe igjen når begrunnelsen er mottatt eller endelig avgjørelse over klage på karakterfastsettingen er avgjort. Administrasjonen eller Klagenemnden ved Jusutdanning bestemmer om det skal foretas ny sensur eller holdes en ny eksamen, prøve eller lignende hvis det er begått formelle feil som kan ha hatt innvirkning på én eller flere kandidaters prestasjoner eller bedømmelse av disse.

Studenter kan klage på formelle feil ved eksamen eller prøver. Hvis feilen kan ha påvirket resultatet, skal karakteren oppheves. Løsningen er enten ny sensur eller ny eksamen med nye sensorer.AI

Kapittel 5. Klagebehandling og klagenemnder

§ 5-1

Generelt om klagebehandling

Reglene om klagebehandling av enkeltvedtak fremgår av forvaltningsloven kapittel VI. De spesielle klagebehandlingsreglene over karakterfastsetting fremgår av fagskoleloven, fagskoleforskriften og denne forskriften kapittel 4.

Reglene for hvordan man klager på enkeltvedtak følger forvaltningsloven. For klager på karakterer gjelder egne regler i fagskoleloven, fagskoleforskriften og denne forskriften.AI

§ 5-2

Klageinstans

Klagenemnden ved Jusutdanning er klageinstans i saker der administrasjonen har fattet enkeltvedtak. Klagenemnden ved Jusutdanning sitt vedtak er endelig og kan ikke påklages. Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans i saker der Klagenemnden ved Jusutdanning har fattet enkeltvedtak. Avgjørelsen til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er endelig og kan ikke påklages.

Klagenemnden ved Jusutdanning behandler klager på enkeltvedtak fra administrasjonen. Vedtak fra Klagenemnden kan klages inn til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning, som fatter den endelige avgjørelsen.AI

§ 5-3

Klagerett

En søker, student eller kandidat regnes som en part og har klagerett på enkeltvedtak.

Søkere, studenter og kandidater har rett til å klage på enkeltvedtak.AI

§ 5-4

Klagefrist

Klagefristen er 3 uker fra det tidspunktet underretning om vedtaket er kommet frem til studenten.

Det er en frist på 3 uker for å klage på et vedtak. Fristen starter når studenten har mottatt melding om vedtaket.AI

§ 5-5

Klagens adressat, form og innhold

Erklæringen om klage skal a) fremsettes for administrasjonen ved Jusutdanning, b) undertegnes av klageren, c) nevne vedtaket det klages over, og d) nevne endringen som ønskes i vedtaket. Klagen bør begrunnes. Klagen skal dateres for å vise at klagen er innenfor klagefristen. Inneholder erklæringen om klagen feil eller mangler, skal det settes en kort frist for rettelse eller utfylling.

En klage skal sendes til administrasjonen ved Jusutdanning og være undertegnet. Den må spesifisere hvilket vedtak det klages på og hvilken endring man ønsker. Klagen skal dateres.AI

§ 5-6

Saksbehandling i klagesak

Den instansen som har fattet vedtaket skal foreta de undersøkelser som klagen gir grunn til og kan oppheve eller endre vedtaket dersom den finner klagen begrunnet. Dersom vilkårene for å behandle klage ikke foreligger, skal instansen som fattet vedtaket avvise saken. Dersom instansen som fattet vedtaket, ikke opphever eller endrer vedtaket til fordel for klageren, skal sakens dokumenter sendes til klageinstansen. Klageinstansen skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. Det kan om nødvendig innhentes ytterligere informasjon fra fagskolen og fra klager. Klageinstansen har kompetanse til å avvise saken. Tas klagen under behandling, kan klageinstansen prøve alle sider av saken og herunder ta hensyn til nye omstendigheter. Klageinstansen fatter endelig avgjørelse i saken.

Den som tok den første beslutningen skal først vurdere klagen og kan endre vedtaket. Hvis beslutningen ikke endres, sendes saken videre til en klageinstans som tar den endelige avgjørelsen.AI

§ 5-7

Klagenemnden ved Jusutdanning

Klagenemnden ved Jusutdanning skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. To av medlemmene og to varamedlemmene skal være studenter. Klagenemnden ved Jusutdanning er vedtaksdyktige når lederen eller varamedlemmet for lederen og minst to andre medlemmer eller varamedlemmer er til stede eller deltar på annen måte i behandling av saken. Klagenemnden ved Jusutdanning fatter enkeltvedtak i følgende tilfeller: a) annullering av eksamen eller prøve, jf. fagskoleloven § 24, b) bortvisning og utestenging, jf. fagskoleloven § 25, c) vurdering av skikkethet, jf. fagskoleloven § 26, d) krav om politiattest, jf. fagskoleloven § 27. Klagenemnden ved Jusutdanning er klageinstans i følgende tilfeller: a) klage på vedtak om godskriving og fritak, jf. fagskoleloven § 8, b) enkeltvedtak fattet av fagskolen, jf. fagskoleloven § 20, c) klage på formelle feil ved eksamen, jf. fagskoleloven § 23.

Klagenemnden ved Jusutdanning består av fem medlemmer, hvorav to er studenter. Nemnden tar beslutninger i visse saker og behandler klager på andre vedtak.AI

Se ogsåFagskoleloven § 24Fagskoleloven § 25 første leddFagskoleloven § 26Fagskoleloven § 27 første ledd

§ 5-8

Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning

Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning sin oppgave er å behandle klager over enkeltvedtak med lovhjemmel i: a) fagskoleloven § 16 om opptak gjennom samordnet opptak, unntatt fagskolens opptaksvedtak om realkompetanse, jf. § 7 første ledd eller spesielle opptakskrav, jf. § 7 femte ledd, b) fagskoleloven § 24 om annullering av eksamen eller prøve, c) fagskoleloven § 25 om bortvisning og utestenging, d) fagskoleloven § 26 om vurdering av skikkethet, e) fagskoleloven § 27 om politiattest.

Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning behandler klager på enkelte typer vedtak. Dette gjelder blant annet opptak via samordnet opptak, annullering av eksamen, bortvisning, utestenging, vurdering av skikkethet og politiattest.AI

Se ogsåFagskoleloven § 16Fagskoleloven § 24Fagskoleloven § 25 første leddFagskoleloven § 26

Kapittel 6. Fusk, annullering av eksamen, bortvisning og utestenging

§ 6-1

Fusk

Handlinger som har til hensikt å gi seg selv eller andre en uberettiget fordel på eksamen eller ved en annen vurderingsordning, anses som fusk eller forsøk på fusk. Dette omfatter blant annet følgende situasjoner: a) studenten har kjennskap til eksamensoppgaven før eksamen starter, b) studenten samarbeider med andre i vurderingssituasjoner hvor det ikke er tillatt med samarbeid, eller c) studenten benytter plagiat eller feilaktig eller manglende kildebruk slik at teksten fremstår som studentens egen. Dersom det foreligger mistanke om fusk eller forsøk på fusk, skal administrasjonen opprette sak for behandling i Klagenemnden ved Jusutdanning.

Fusk er handlinger som gir en student en urettmessig fordel på eksamen eller andre prøver. Dette inkluderer blant annet å kjenne oppgaven på forhånd, ulovlig samarbeid eller plagiat. Ved mistanke om fusk opprettes det en sak for Klagenemnden.AI

§ 6-2

Annullering av eksamen eller prøve

Klagenemnden ved Jusutdanning kan annullere resultatet i tilfeller hvor en student har brukt et falskt vitnemål eller andre falske dokumenter eller har opptrådt uredelig på en annen måte og dermed har fått adgang til å avlegge eksamen, prøve eller annet arbeid som vurderes med karakter. Adgangen til å annullere foreldes ikke. Klagenemnden ved Jusutdanning kan annullere godkjenning av emner hvis en student på tilsvarende urettmessig grunnlag har fått rett til å studere. Klagenemnden ved Jusutdanning kan annullere resultatet av en eksamen, prøve eller lignende eller godkjenningen av et emne dersom en student forsettlig eller grovt uaktsomt har fusket, eller forsettlig har forsøkt å fuske, i forbindelse med eksamenen, prøven eller lignende eller under gjennomføringen av emnet. Når Klagenemnden ved Jusutdanning har fattet et vedtak om annullering, skal studenten levere eventuelle vitnemål eller karakterutskrifter tilbake til fagskolen. En student kan klage på et vedtak om annullering. Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans for vedtak om annullering.

Klagenemnden kan annullere eksamensresultater eller godkjente emner dersom studenten har fusket eller brukt falske dokumenter for å få adgang til studier og eksamen. Vedtak om annullering kan klages inn til Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning.AI

§ 6-3

Bortvisning og utestenging

Klagenemnden ved Jusutdanning kan fatte vedtak om at studenten skal bortvises i inntil ett år dersom studenten til tross for en skriftlig advarsel fra fagskolen, gjentatte ganger opptrer på en måte som virker grovt forstyrrende på medstudenters arbeid eller den øvrige virksomheten ved fagskolen. Rektor ved fagskolen kan fatte vedtak om bortvisning dersom avgjørelse i saken ikke kan vente til Klagenemnden ved Jusutdanning behandler saken. Et slikt vedtak gjelder inntil Klagenemnden ved Jusutdanning kan fatte et endelig vedtak i saken. Bortvisningen innebærer ikke at studenten fratas retten til å gå opp til eksamen. Klagenemnden ved Jusutdanning kan vedta å utestenge studenten fra utdanningen i inntil ett år, dersom studenten til tross for en skriftlig advarsel fra fagskolen ikke retter seg etter et vedtak om bortvisning. Utestenging fra utdanningen innebærer at studenten fratas retten til å gå opp til eksamen. Klagenemnden ved Jusutdanning kan vedta å utestenge studenten fra fagskoleutdanning med klinisk undervisning og praksisstudier i inntil tre år, dersom studenten har skapt fare for liv eller helse, eller har opptrådt grovt usømmelig overfor noen som studenten har møtt i forbindelse med undervisning eller praksisstudier. Tilsvarende gjelder hvis en student har brutt lovfestet taushetsplikt. Klagenemnden ved Jusutdanning kan vedta å utestenge studenten fra all utdanning ved fagskolen i inntil ett år, dersom studenten har benyttet falskt vitnemål, andre falske dokumenter eller på annen måte har opptrådt uredelig eller har fusket eller forsøkt å fuske. Tilsvarende gjelder for en student som forsettlig har medvirket til fusk. Et vedtak om å bortvise eller utestenge en student skal fattes med minst to tredels flertall. Studenten har rett til å uttale seg før det fattes vedtak i en sak om bortvising eller utstenging og kan klage på vedtaket. Nasjonalt klageorgan for fagskoleutdanning er klageinstans for vedtak om bortvisning og utestenging.

Kapittel 7. Øvrige bestemmelser

§ 7-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2021. Fra samme tid oppheves forskrift 19. februar 2020 nr. 874 om opptak, studier og eksamen ved Jusutdanning AS.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 2021. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 19. februar 2020 å være gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvem gjelder disse reglene for?

Denne forskriften gjelder for alle som søker eller studerer ved Jusutdanning AS. Den inneholder reglene for opptak, studieløp og eksamen ved fagskolen.

Åpne § 1-1
Hvem har fått myndighet fra styret?

Styret har overlatt ansvaret for å utføre oppgavene til de enhetene som er nevnt i de ulike reglene i forskriften.

Åpne § 1-2
Hva skjer hvis jeg ikke har lest forskriftene?

Studenter må selv holde seg oppdatert på fagskolens forskrifter, studieplaner og informasjon. Man kan ikke unnskylde regelbrudd med at man ikke kjente til reglene. Studenten har ansvar for at kontaktinformasjonen hos skolen er riktig.

Åpne § 1-3
Hvem har ansvaret for at undervisningen følger studieplanen?

Administrasjonen ved Jusutdanning har ansvaret for at utdanningen følger studieplanen. Endringer i opplegget eller pensum skal meldes til studentene på en passende måte og innen rimelig tid.

Åpne § 1-4
Hvor mange studiepoeng får man etter ett år på fagskole?

Etter ett års heltidsutdanning ved fagskole får man 60 studiepoeng. Et slikt studieår tilsvarer normalt ti måneder.

Åpne § 1-5
Hva kreves for å komme inn på fagskoleutdanningen?

For å komme inn på fagskoleutdanningen må man ha relevant fagbrev, svennebrev eller generell studiekompetanse. Det er også mulig å bli tatt opp basert på realkompetanse. Studieplanen spesifiserer hvilke utdanningsprogram fra videregående som er nødvendige.

Åpne § 2-1
Kan jeg søke om opptak hvis jeg ikke oppfyller de formelle kravene?

Personer som mangler formelle krav til opptak kan søke om opptak basert på realkompetanse. Det kreves dokumentasjon på at kompetansen og norske ferdigheter er tilstrekkelige for studiet.

Åpne § 2-2
Kan jeg søke opptak hvis jeg har gått på skole i et annet nordisk land?

Personer med fullført videregående opplæring fra andre nordiske land er kvalifiserte for opptak. Det stilles ingen tilleggskrav til kunnskaper i norsk for disse søkerne.

Åpne § 2-3