Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om gebyr for overlasting

Forskrift om overlastgebyr

forskrift/1971-12-17-1·15 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1972-02-01Sist endret ved forskrift/2025-12-18-2798 fra 2026-01-01
Innhold15 paragrafer
§ 1

Gebyrplikten

For kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som på offentlig veg har vært brukt til overtredelse av bestemmelser om last av aksel/akselkombinasjon eller totalvekt, skal det betales gebyr etter reglene i § 2. Hvem som ilegges gebyr reguleres i § 4. Tillatt belastning for aksel/akselkombinasjon eller totalvekt etter denne forskriften er 1) det som kjøretøyet er tillatt for etter vognkortet. For uregistrerte kjøretøy gjelder fabrikantgaranti. 2) det som vegen er tillatt for etter gjeldende veglister, jf. forskrift om bruk av kjøretøy § 5-3 nr. 2, jf. likevel nærmere bestemmelser om tillatt belastning fra aksel/akselkombinasjon og totalvekt i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-4 nr. 1, 2 og 3, § 5-5 og § 5-13. 3) det som vegen er tillatt for etter oppsatt forbudsskilt. 4) det som vegen er tillatt for etter forskrift eller dispensasjon gitt med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-14. 5) det som fremgår av dispensasjon gitt med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-8 til § 5-10, unntak i enkelttilfelle gitt med hjemmel i § 5-15 nr. 4 eller generelt unntak gitt med hjemmel i § 6-2. 6) som tillatt totalvekt regnes også summen av tillatt last av aksel/akselkombinasjon for kjøretøy/vogntog. De laveste tillatte vekter som forekommer av punktene 1-6 legges til grunn ved gebyrberegningen. Der det er gitt dispensasjon med hjemmel i forskrift om bruk av kjøretøy § 5-8 til § 5-10, § 5-14 eller unntak med hjemmel i § 5-15 nr. 4 eller § 6-2 annet ledd, skal disse vektene legges til grunn. Gebyrplikt etter forskriften her er ikke til hinder for strafferettslige reaksjoner.

Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som overskrider vektgrenser på offentlig veg, må betale gebyr. Det er den laveste gjeldende vektgrensen som legges til grunn. Gebyret kommer i tillegg til eventuelle strafferettslige reaksjoner.AI

Endret 18. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 97, 20 juni 2014 nr. 796 (i kraft 1 sep 2014), 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016), 14 sep 2017 nr. 1392 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForskrift om overlastgebyr § 2Forskrift om overlastgebyr § 4Forskrift om bruk av kjøretøy § 5-3Forskrift om bruk av kjøretøy § 5-4 første leddreferert av 1 →

§ 1a

Definisjonen av transportør

Med transportør menes i denne forskriften en fysisk eller juridisk person som benytter kjøretøyet som dets eier, eller har rett til å benytte kjøretøyet av dets eier, og som gjennomfører transporten enten det skjer i henhold til kontrakt eller ikke. Der sjåføren opptrer som ansatt i et transportforetak, er det transportforetaket som anses som transportør.

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som transportør. Det gjelder den som eier kjøretøyet eller har rett til å bruke det for å utføre transport, uavhengig av om det finnes en kontrakt. Hvis sjåføren er ansatt i et transportforetak, er det foretaket som er transportøren.AI

Endret 18. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 sep 2017 nr. 1392 (i kraft 1 jan 2018).
§ 2

Gebyrberegningen

For hver enkelt aksel/akselkombinasjonslast som er konstatert ved veiing, avrundes overlasten til nærmeste 100 kg. 1) Aksellastgebyr: For 11,5 tonns drivaksellast fratrekkes 200 kg. For hver foraksellast på motorvogn fratrekkes 500 kg. For last av andre aksel/akselkombinasjoner fratrekkes 1000 kg. Av den gjenstående overlast beregnes gebyr særskilt for hver aksellast/akselkombinasjonslast etter gebyrsatser fastsatt av Samferdselsdepartementet. 2) Totalvektgebyr: For vogntog og enkeltkjøretøyer der vekten overskrider den tillatte totalvekt som er angitt i § 1. pkt. 1-6, summeres de avrundede veieresultatene for hver enkelt aksel/akselkombinasjon, jf. § 2 første ledd. For enkeltkjøretøy brukes totalvekttabellen bare når kjøretøyet skal ha brukstillatelse. Fra summen av de avrundede veieresultatene fratrekkes følgende: - Enkeltkjøretøy (også som del av vogntog) med tillatt totalvekt til og med 7.500 kg: 500 kg - Enkeltkjøretøy (også som del av vogntog) med tillatt totalvekt over 7.500 kg: 1.000 kg - Vogntog med samlet tillatt totalvekt til og med 15.000 kg: 1.000 kg - Vogntog med samlet tillatt totalvekt over 15.000 kg: 2.000 kg Av den gjenstående overlast beregnes gebyr etter satser fastsatt av Samferdselsdepartementet. Det høyeste gebyr som framkommer av beregningsmåtene i nr. 1 eller nr. 2 ilegges.

Reglene forklarer hvordan gebyr for overlast beregnes basert på aksellast og totalvekt. Ved veiing gjøres visse fradrag i vekten før gebyret fastsettes etter satser fra Samferdselsdepartementet. Det høyeste gebyret av de to beregningsmåtene blir ilagt.AI

Endret 18. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 97, 20 juni 2014 nr. 796 (i kraft 1 sep 2014).

Se ogsåForskrift om overlastgebyr § 1referert av 1 →1 forskrift →

§ 3

Gebyr ved gjentakelse av overlasting

Det regnes som nytt overlastingstilfelle dersom kjøretøyet blir kjørt videre etter at gebyrpliktig overlast er konstatert, så lenge overlasten ikke er fjernet eller kontrollmyndigheten ikke har gitt skriftlig tillatelse til å fortsette kjøringen.

Det regnes som et nytt tilfelle av overlast hvis kjøretøyet kjøres videre etter at overlasten er oppdaget. Dette gjelder med mindre overlasten er fjernet eller det er gitt skriftlig tillatelse til å kjøre videre.AI

§ 4

Ileggelse og betaling av gebyr

Overlastgebyr ilegges transportøren. Hele eller deler av overlastgebyret ilegges avsenderen av containeren ved transport av containere der vekten overstiger det som er angitt i erklæringen etter § 4a og containeren er plombert eller på annen måte har vært låst under hele transporten. Dette gebyret skal beregnes ut fra avviket mellom containerens angitte og aktuelle vekt. Overlastgebyr skal betales innen 3 uker fra det tidspunkt da underretning om ileggelsen er sendt til den gebyrlagte. Oversittes fristen, kan gebyret innkreves i samsvar med vegtrafikkloven § 38. For utenlandsk kjøretøy skal overlastgebyret være betalt eller garantert for av en godkjent garantist før kjøretøyet forlater kontrollstedet, jf. § 5.

Overlastgebyr pålegges normalt transportøren. Hvis en låst container veier mer enn oppgitt, kan avsenderen få hele eller deler av gebyret. Gebyret må betales innen 3 uker, mens utenlandske kjøretøy må betale eller stille garanti før avreise.AI

Endret 18. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016), 14 sep 2017 nr. 1392 (i kraft 1 jan 2018).

Se ogsåForskrift om overlastgebyr § 4aVegtrafikkloven § 38Forskrift om overlastgebyr § 5referert av 1 →

§ 4a

Erklæring om vekt ved transport av containere

Avsenderen av en container skal utstede en erklæring til transportøren som tydelig angir følgende: a) Avsenderens navn, adresse og signatur b) Containerens vekt inkludert last. Erklæringen skal følge containeren og kan fremgå av fraktbrev eller annen dokumentasjon som følger transporten. Elektronisk versjon av erklæringen, utformet på en måte som er likeverdig med papirdokumentasjon, godtas.

Den som sender en container, må gi transportøren en erklæring om containerens vekt inkludert last. Erklæringen skal inneholde navn, adresse og signatur fra avsenderen, og kan gis på papir eller elektronisk.AI

Endret 18. september 2017 · i kraft 1. januar 2018
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 14 sep 2017 nr. 1392 (i kraft 1 jan 2018).

referert av 1 →

§ 5

Myndighet

Statens vegvesen og politiet har myndighet til å foreta vektkontroll og treffe vedtak om å ta kjøretøy påtruffet med last som medfører gebyrplikt, i forvaring for eierens regning og risiko eller forby bruk av det inntil gebyr er betalt eller sikkerhet stilt. Vegdirektoratet kan gi slik myndighet også til andre. Statens vegvesen har myndighet til å ilegge overlastgebyr. Når praktiske hensyn tilsier det, kan Vegdirektoratet overlate til dem som har myndighet etter første ledd, å ilegge gebyr. Gebyr kan ilegges på stedet. Innkrevingsmyndigheten har myndighet til å innkreve overlastgebyr.

Statens vegvesen og politiet kan kontrollere vekt og bestemme at kjøretøy med for mye last skal tas i forvaring eller ikke brukes. Statens vegvesen kan gi gebyr for overlast, og innkrevingsmyndigheten krever inn pengene.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 3 feb 1995 nr. 97, 28 feb 2003 nr. 238, 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016), 19 des 2019 nr. 2046 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2025 nr. 2798 (i kraft 1 jan 2026).

referert av 2 →

§ 6

Veiing

Myndighet som nevnt i § 5 første ledd, kan gi pålegg om at kjøretøy skal kjøres til anvist veiested. Gebyrberegningen skal så vidt mulig skje på grunnlag av veiing av de enkelte aksel-/boggi-/trippelboggilaster på vekt som er justert for bruk i handel og vandel. Når det finnes uforsvarlig eller urimelig å beordre kjøretøyet kjørt til slik vekt som nevnt i annet ledd, kan gebyr beregnes på grunnlag av veiing med vekt som er justert for fastsettelse av kjøretøyers hjullast. Veiingen må da foretas i samsvar med de regler som Justervesenet har fastsatt eller godkjent for vedkommende vekttype. Beregning av gebyr kan også skje på grunnlag av veiing som allerede er foretatt for annet formål. Har vedkommende myndighet fått kjennskap til kjøring med gebyrpliktig overlast og lasten er lesset av eller veiing av annen årsak vil være vanskelig å gjennomføre, beregnes gebyr på grunnlag av kjøretøyets egenvekt og lastens vekt.

Myndighetene kan pålegge kjøretøy å kjøre til en veiestasjon for veiing. Gebyret beregnes normalt ut fra vekter godkjent for handel, men andre vekter eller tidligere veiinger kan brukes i visse tilfeller. Hvis lasten allerede er fjernet, beregnes gebyret ut fra kjøretøyets egenvekt og lastens vekt.AI

Endret 26. august 2016 · i kraft 1. september 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 26 aug 2016 nr. 1000 (i kraft 1 sep 2016).

Se ogsåForskrift om overlastgebyr § 5

§ 7

Klage til tingretten

Klage til tingretten over ileggelse av overlastingsgebyr må framsettes skriftlig for Statens vegvesen av kjøretøyets eier eller av en som er ansvarlig for gebyrbeløpet. Fristen for å klage er 3 uker regnet fra det tidspunkt da underretning om ileggelsen er kommet fram. Forvaltningsloven § 29 og § 30 får tilsvarende anvendelse. I klagen skal angis de grunner som klagen støtter seg til, og eventuelle bevis som påberopes. For øvrig gjelder forvaltningsloven § 32.

Klage på overlastingsgebyr må sendes skriftlig til Statens vegvesen av eieren av kjøretøyet eller den som er ansvarlig for gebyret. Klagen må inneholde grunner for klagen og eventuelle bevis.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238, 19 des 2019 nr. 2046 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåForvaltningsloven § 29Forvaltningsloven § 30Forvaltningsloven § 32

§ 8

Forberedelse av klagebehandlingen

Statens vegvesen forbereder klagebehandlingen og innhenter mulige opplysninger som kan være av betydning for saken. Dersom Statens vegvesen ikke finner grunn til å endre det påklagede vedtak, sender det saken snarest mulig til tingretten. Klagen har ikke oppsettende virkning med mindre Statens vegvesen eller tingretten beslutter at inndrivning av gebyret helt eller delvis skal utsettes til klagen er avgjort. Det kan sette vilkår for slik utsettelse.

Statens vegvesen utreder klager på overlastgebyr og sender saken videre til tingretten hvis vedtaket ikke endres. En klage stopper normalt ikke kravet om betaling, med mindre det gis særskilt utsettelse.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238, 19 des 2019 nr. 2046 (i kraft 1 jan 2020).
§ 9

Frafallelse av gebyr

I særlige tilfeller kan Statens vegvesen unnlate å ilegge gebyr. Statens vegvesen kan frafalle ilagt gebyr dersom særlige grunner knyttet til ileggelsen tilsier det. Søknad om dette kan sendes enten sammen med eller uavhengig av klage til tingretten over ileggelse av gebyr. Statens vegvesen skal i forbindelse med klage til tingretten vurdere spørsmålet om å frafalle gebyr. For Statens vegvesens avgjørelse av en søknad som nevnt i første ledd, gjelder forvaltningslovens regler. Avgjørelsen kan påklages til Vegdirektoratet.

Statens vegvesen kan i spesielle tilfeller velge å ikke gi gebyr eller slette et gebyr som allerede er gitt. Man kan søke om dette, og beslutningen kan påklages til Vegdirektoratet.AI

Endret 22. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238, 19 des 2019 nr. 2046 (i kraft 1 jan 2020), 18 des 2025 nr. 2798 (i kraft 1 jan 2026).
§ 10

Hvilken tingrett som er kompetent

Statens vegvesen sender saken til tingretten på det sted der den betalingspliktige bor eller oppholder seg, der overtredelsen fant sted eller der opplysningene i saken for øvrig lettest kan skaffes til veie. Den tingrett som har fått saken oversendt fra Statens vegvesen, behandler saken, med mindre dommeren av særlige grunner finner det nødvendig å henvise den til behandling ved annen tingrett hvor det er verneting for saken.

Saken om overlastgebyr sendes til tingretten der den betalingspliktige bor eller oppholder seg, der lovbruddet skjedde, eller der informasjon er lettest tilgjengelig. Dommeren kan i spesielle tilfeller flytte saken til en annen tingrett.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238, 19 des 2019 nr. 2046 (i kraft 1 jan 2020).
§ 11

Klagebehandlingen i tingretten

Klageren innkalles til rettsmøte til behandling av klagen ved forkynning av stevning. Klagen kan dog avgjøres uten at det holdes noe slikt rettsmøte, såframt retten finner det ubetenkelig. Det er ikke nødvendig å innkalle klageren til rettsmøte hvor det bare skal avsies kjennelse. Dersom klageren eller vitner innkalles til rettsmøte, skal også Statens vegvesen varsles. Retten kan beslutte å innhente de bevis den anser hensiktsmessig. Den kan gi politiet pålegg og begjære rettergangsskritt foretatt ved andre retter. Under rettsmøte til behandling av klagen plikter enhver å møte og forklare seg som vitne for tingretten og framlegge dokumenter etter de regler som gjelder for hovedforhandlingen i straffesaker ved tingrett. Protokollasjon foretas etter reglene for hovedforhandling. Uteblir klageren uten at det er opplyst eller sannsynlig at han har gyldig fravær, kan klagen avgjøres på grunnlag av sakens øvrige opplysninger. I tilfelle hvor det er begjært oppfriskning for oversitting av klagefristen, jf. vegtrafikkloven § 31a fjerde ledd annet punktum, kan tingretten samtidig avgjøre selve saken. For øvrig gjelder straffeprosesslovens regler, herunder reglene i kap. 30 om sakskostnader så langt de passer, jfr. også vegtrafikklovens § 31 a, fjerde ledd. Reglene i straffeprosessloven kap. 9 om offentlig forsvarer gjelder ikke.

Denne bestemmelsen forklarer hvordan tingretten behandler klager på overlastgebyr. Retten kan avgjøre saken med eller uten rettsmøte, og kan innhente bevis og kalle inn vitner. Hvis klageren ikke møter uten gyldig grunn, kan saken avgjøres basert på tilgjengelig informasjon.AI

Endret 27. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 des 2002 nr. 1603 (i kraft 1 jan 2003), 28 feb 2003 nr. 238, 14 sep 2007 nr. 1057 (i kraft 1 jan 2008), 19 des 2019 nr. 2046 (i kraft 1 jan 2020).

Se ogsåVegtrafikkloven § 31 a

§ 12

Utfyllende bestemmelser

Vegdirektoratet kan gi nærmere bestemmelser til gjennomføring av disse forskrifter.

Vegdirektoratet har myndighet til å bestemme hvordan reglene i denne forskriften skal gjennomføres i praksis.AI

§ 13

Ikrafttreden

Denne forskrift trer i kraft fra og med 1. februar 1972.

Denne forskriften begynner å gjelde fra og med 1. februar 1972.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilken vektgrense gjelder for kjøretøy som utløser gebyrplikt?

Kjøretøy med tillatt totalvekt over 3 500 kg som overskrider vektgrenser på offentlig veg, må betale gebyr. Det er den laveste gjeldende vektgrensen som legges til grunn. Gebyret kommer i tillegg til eventuelle strafferettslige reaksjoner.

Åpne § 1
Hvem regnes som transportør?

Bestemmelsen forklarer hvem som regnes som transportør. Det gjelder den som eier kjøretøyet eller har rett til å bruke det for å utføre transport, uavhengig av om det finnes en kontrakt. Hvis sjåføren er ansatt i et transportforetak, er det foretaket som er transportøren.

Åpne § 1a
Hvordan avrundes overlasten ved veiing?

Reglene forklarer hvordan gebyr for overlast beregnes basert på aksellast og totalvekt. Ved veiing gjøres visse fradrag i vekten før gebyret fastsettes etter satser fra Samferdselsdepartementet. Det høyeste gebyret av de to beregningsmåtene blir ilagt.

Åpne § 2
Blir det regnet som et nytt tilfelle om jeg kjører videre med overlast?

Det regnes som et nytt tilfelle av overlast hvis kjøretøyet kjøres videre etter at overlasten er oppdaget. Dette gjelder med mindre overlasten er fjernet eller det er gitt skriftlig tillatelse til å kjøre videre.

Åpne § 3
Hvem får vanligvis gebyret for overlast?

Overlastgebyr pålegges normalt transportøren. Hvis en låst container veier mer enn oppgitt, kan avsenderen få hele eller deler av gebyret. Gebyret må betales innen 3 uker, mens utenlandske kjøretøy må betale eller stille garanti før avreise.

Åpne § 4
Hva må en erklæring om vekt av containere inneholde?

Den som sender en container, må gi transportøren en erklæring om containerens vekt inkludert last. Erklæringen skal inneholde navn, adresse og signatur fra avsenderen, og kan gis på papir eller elektronisk.

Åpne § 4a
Hvem kan utføre vektkontroll av kjøretøy?

Statens vegvesen og politiet kan kontrollere vekt og bestemme at kjøretøy med for mye last skal tas i forvaring eller ikke brukes. Statens vegvesen kan gi gebyr for overlast, og innkrevingsmyndigheten krever inn pengene.

Åpne § 5
Kan jeg bli pålagt å kjøre til en bestemt vektstasjon?

Myndighetene kan pålegge kjøretøy å kjøre til en veiestasjon for veiing. Gebyret beregnes normalt ut fra vekter godkjent for handel, men andre vekter eller tidligere veiinger kan brukes i visse tilfeller. Hvis lasten allerede er fjernet, beregnes gebyret ut fra kjøretøyets egenvekt og lastens vekt.

Åpne § 6

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2019

  3. 2017

  4. 2016

  5. 2014

  6. 2007

  7. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 352 S (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 30. mai 2017

Innst. 178 S (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni 2014

Stortinget · 17. februar 2015

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Forskrift om overlastgebyr.

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.