Hopp til innhold
Forskrift
Arbeids- og inkluderingsdepartementet

Forskrift om pensjonsberegning, om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjon og om gjennomføringa av folketrygdlovens bestemmelser om inntektsprøving i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen.

Forskrift om pensjonsberegning, EØS

forskrift/1993-12-23-1251·17 paragrafer·Sist endret 16. januar 1998·Utforsk grafen
I kraft 1994-01-01 (EØS-avtalen)Sist endret ved forskrift/1998-01-16-37
Hjemmel§ 1-3Folketrygdloven§ 25-15Folketrygdloven
Innhold17 paragrafer

Kapittel I. Forskriftens omfang

§ 1

EØS-land

Med EØS-land menes i forskriften her land som EØS-avtalen gjelder for.

Denne bestemmelsen forklarer hva som legges i begrepet EØS-land i denne forskriften. Det omfatter de landene som EØS-avtalen gjelder for.AI

§ 2

Hvilke tilfelle som reguleres

Forskriften her gjelder ved beregning av alderspensjon, etterlattepensjon, uførepensjon og attføringspenger etter reglene i EØS-avtalen om koordinering av pensjonsytelser i tilfelle hvor en person har pensjonsopptjening i minst to EØS-land. Videre gjelder forskriften for inntektsprøving etter bestemmelsene i folketrygdloven §§ 7-8A, jfr §§ 7-7, 7-8, 8-7, 8-8 og 5-5, 7-10 og 10-5 nr. 3, jfr §§ 7-10 og 8-6, i tilfelle hvor de nevnte regler i EØS-avtalen får anvendelse. Det er et vilkår at pensjonisten har rett til en ytelse tilsvarende folketrygdens alderspensjon, uførepensjon, etterlattepensjon eller attføringspenger fra minst ett annet EØS-land, og at denne ytelsen – eller deler av denne ytelsen – skal settes ned fordi vedkommende har arbeidsinntekt, annen pensjonsinntekt eller andre former for inntekt. Forskriften gir også regler for tilståelse og beregning av barnetillegg eller barnepensjon etter folketrygdloven i tilfelle som omfattes av EØS-avtalen.

Denne forskriften bestemmer hvordan pensjoner og attføringspenger skal beregnes når en person har tjent opp pensjon i minst to EØS-land. Den gjelder også for inntektsprøving og barnetillegg når EØS-avtalen kommer til anvendelse.AI

§ 3

Definisjoner

I forhold til beregning av grunnpensjon etter folketrygdloven og særtillegg etter særtilleggsloven gjelder følgende definisjoner: Med opptjeningstid menes alle perioder som medfører opptjening av rett til pensjon etter folketrygdloven eller etter lovgivinga i det land der de er tilbakelagt, men begrenset til tidsrom etter fylte 16 år. Med forholdstallet menes den brøk som framkommer når en persons samlede trygdetid i Norge fastsatt etter bestemmelsene i folketrygdloven § 7-2 anvendes som teller og vedkommendes samlede opptjeningstid i EØS-land (inkludert Norge) anvendes som nevner. For uføre og etterlatte skal ikke medregnes antatt framtidig opptjeningstid fra uføretidspunktet eller tidspunktet for dødsfallet og fram til pensjonsalderen. Dersom trygdetiden i Norge utgjør mer enn 40 år, anvendes 40 som teller i brøken. Tilsvarende anvendes 40 som nevner når samlet opptjeningstid i EØS-land overstiger 40 år. I forhold til beregning av tilleggspensjon gjelder følgende definisjoner: Med opptjeningstid menes år da det er opptjent pensjonspoeng i folketrygden og videre perioder i andre EØS-land da vedkommende har vært yrkesaktiv og omfattet av vedkommende lands trygdeordning. Som opptjeningstid regnes bare tidsrom etter fylte 16 år. Med forholdstallet menes den brøk som framkommer når antall år da det er godskrevet pensjonspoeng etter folketrygdloven anvendes som teller og vedkommendes samlede opptjeningstid i EØS-land (inkludert Norge) anvendes som nevner. For uføre og etterlatte skal ikke medregnes antatt framtidig opptjeningstid fra uføretidsspunktet eller tidspunktet for dødsfallet og fram til pensjonsalderen. Dersom antall år med pensjonspoeng utgjør mer enn 40, anvendes 40 som teller i brøken. Tilsvarende anvendes 40 som nevner når samlet opptjeningstid i EØS-land overstiger 40 år. Med pensjon menes i forskriften her alderspensjon, etterlattepensjon, uførepensjon og attføringspenger etter folketrygdloven uten eventuelle forsørgingstillegg. Uttrykket omfatter videre tilsvarende ytelser fra andre EØS-land med eventuelle forsørgingstillegg.

Se ogsåFolketrygdloven § 7-2referert av 2 →

Kapittel II. Beregning av pensjon fra folketrygden etter koordineringsreglene i EØS-avtalen.

§ 4

Det teoretiske beløp

En pensjons teoretiske beløp beregnes fullt ut etter de vanlige bestemmelsene i folketrygdloven og særtilleggsloven, men slik at tilbakelagt opptjeningstid i andre EØS-land regnes som opptjeningstid i Norge. Grunnpensjon og tilleggspensjon fastsettes hver for seg, jfr § 3 nr. 1 og 2.

Det teoretiske pensjonsbeløpet beregnes etter vanlige regler, men tid man har jobbet i andre EØS-land telles som opptjeningstid i Norge. Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes hver for seg.AI

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 3 første leddreferert av 2 →

§ 5

Det faktiske beløp

En pensjons faktiske beløp fastsettes ved at grunnpensjon og tilleggspensjon etter § 4 ganges med de respektive forholdstall, jfr § 3 nr. 1 og 2. For særtillegg etter særtilleggsloven brukes forholdstallet for grunnpensjon.

Regelen forklarer hvordan det faktiske beløpet for pensjon beregnes. Det gjøres ved å gange grunnpensjon og tilleggspensjon med bestemte forholdstall. For særtillegg brukes forholdstallet som gjelder for grunnpensjon.AI

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 4Forskrift om pensjonsberegning, EØS § 3 første leddreferert av 3 →

Kapittel III. Inntektsprøving av ektefelletillegg – folketrygdloven § 7-8 A.

§ 6

Ektefelletillegget

Inntektsprøving etter folketrygdloven § 7-8A skjer mot ektefelletillegg fastsatt etter reglene i folketrygdloven. For pensjonist som ikke fyller vilkårene i folketrygdloven § 8-1 nr 1 første ledd bokstav b eller nr. 3 om forutgående medlemskap i folketrygden, skal ektefelletillegg utgjøre 50 prosent av grunnpensjon fastsatt etter bestemmelsene i § 5. Det samme gjelder når pensjonisten ikke fyller vilkåret i folketrygdloven §§ 7-2 eller 8-4 om minst 3 års trygdetid.

Bestemmelsen forklarer hvordan ektefelletillegg blir inntektsprøvd og beregnet. For pensjonister som mangler visse krav til medlemskap eller trygdetid, skal tillegget være 50 prosent av grunnpensjonen.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 8-1Forskrift om pensjonsberegning, EØS § 5Folketrygdloven § 7-2Folketrygdloven § 8-4

§ 7

Fribeløpet

Fribeløpet skal svare til fribeløpet etter folketrygdloven § 7-8A uten reduksjon for eventuell manglende opptjeningstid, men ganget med forholdstallet for grunnpensjon.

Bestemmelsen forklarer hvordan fribeløpet for ektefelletillegg skal beregnes. Fribeløpet skal være det samme som i folketrygdloven, men justert med et forholdstall for grunnpensjon.AI

§ 8

Inntektsgrunnlaget

Inntektsgrunnlaget fastsettes etter bestemmelsene i folketrygdloven § 7-8A, men med følgende særregler: a) Grunnpensjon, tilleggspensjon og/eller særtillegg inngår i inntektsgrunnlaget med de beløp som framkommer når disse pensjonsdeler fastsettes etter bestemmelsene i § 5. b) Øvrige inntekter som skal tas med, inngår i inntektsgrunnlaget med et beløp svarende til summen av slike inntekter ganget med forholdstallet for grunnpensjon.

Bestemmelsen forklarer hvordan inntektsgrunnlaget for ektefelletillegg beregnes. Det inkluderer grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg, samt andre inntekter som multipliseres med et forholdstall for grunnpensjon.AI

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 5

Kapittel IV. Særlig om tilståelse og beregning av barnetillegg og barnepensjoner.

§ 9

Tilståelse av barnetillegg

Barnetillegg etter folketrygdloven §§ 7-8 og 8-8, jfr § 5-5, ytes a) dersom pensjonisten er bosatt i riket b) dersom pensjonisten er bosatt i et annet EØS-land uten å ha rett til pensjon der, og pensjonisten har vært penjonstrygdet etter folketrygdloven (jfr § 1-5 i loven) i lengre tid enn han eller hun har vært omfattet av trygdelovgivninga i noe annet EØS-land. Dersom trygdeperiodene er like lange, skal Norge yte barnetillegget dersom vedkommende sist var medlem av folketrygden.

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til barnetillegg. Dette gjelder pensjonister bosatt i Norge, eller i et annet EØS-land under visse vilkår knyttet til hvor lenge man har vært trygdet.AI

Se ogsåFolketrygdloven § 5-5referert av 4 →

§ 10

Beregning av barnetillegg

Barnetillegg etter § 9 skal før eventuell inntektsprøving etter folketrygdloven § 7-8A utgjøre en så stor del av fullt barnetillegg etter loven som svarer til den andel av full grunnpensjon som kan ytes når grunnpensjonen beregnes etter bestemmelsene i § 4. Ved inntektsprøving av barnetillegget gjelder bestemmelsene i folketrygdloven § 7-8A.

Barnetillegg beregnes som en andel av et fullt barnetillegg. Denne andelen er den samme som når man beregner grunnpensjonen. Tillegget kan senere bli redusert gjennom inntektsprøving.AI

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 9Forskrift om pensjonsberegning, EØS § 4referert av 2 →

§ 11

Differanse-barnetillegg

Selv om vilkårene i § 9 ikke er oppfylt, skal barnetillegg til pensjon fra folketrygden likevel ytes dersom barnetillegg fra folketrygden fastsatt etter bestemmelsene i § 10 ville blitt høyere enn det barnetillegg som ytes fra et annet EØS-land. Barnetillegg fra folketrygden gis da med det overskytende beløp.

Man kan få et tillegg til pensjonen fra folketrygden dersom barnetillegget fra et annet EØS-land er lavere enn det man ville fått i Norge. Folketrygden betaler da ut differansen mellom det norske og det utenlandske tillegget.AI

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 9Forskrift om pensjonsberegning, EØS § 10referert av 1 →

§ 12

Barnepensjon

Bestemmelsene i §§ 9, § 10 første ledd og 11 gjelder tilsvarende for rett til barnepensjon, men slik at spørsmålet i § 9 bokstav b om trygdetilknytningas lengde m v vurderes i forhold til avdød far eller mor. Det er en forutsetning at vilkåret i folketrygdloven § 10-11 nr. 1 første ledd bokstav b er oppfylt, eventuelt ved sammenlegging med opptjeningsperioder i annet EØS-land, eller at vilkårene i paragrafens nr. 3 er oppfylt. Selv om vilkårene i første ledd ikke er oppfylt, skal det gis barnepensjon dersom avdød mor eller far hadde barnetillegg til pensjon fra folketrygden.

Reglene for barnepensjon følger i stor grad de samme prinsippene som for andre ytelser, men knyttet til den avdøde forelderen. Barnepensjon skal gis dersom den avdøde forelderen hadde barnetillegg til pensjon fra folketrygden.AI

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 9Forskrift om pensjonsberegning, EØS § 10Forskrift om pensjonsberegning, EØS § 11Folketrygdloven § 10-11referert av 1 →

Kapittel V. Prøving mot arbeidsinntekt – folketrygdloven §§ 7-10 og 10-5 nr. 3

§ 14

Pensjonen

Ved prøving mot arbeidsinntekt etter folketrygdloven §§ 7-10 eller 10-5 nr. 3 skjer prøvinga -) mot pensjon fastsatt etter de vanlige bestemmelser i folketrygdloven og særtilleggsloven dersom pensjonisten fyller alle vilkår for pensjon etter folketrygdloven -) mot pensjon fastsatt etter bestemmelsene i § 5 dersom pensjonisten ikke fyller vilkåret i § 7-2, jfr §§ 10-5 nr. 2 og 8-4, om minst 3 års trygdetid eller vilkåret i § 10-1 nr. 1 første ledd bokstav b eller nr. 3 om forutgående medlemskap i folketrygden.

Se ogsåForskrift om pensjonsberegning, EØS § 5

§ 15

Fribeløpet

Ved prøvinga skal fribeløpet for arbeidsinntekt etter §§ 7-10 og 10-5 nr. 3 utgjøre fullt fribeløp ganget med forholdstallet for grunnpensjon.

Bestemmelsen forklarer hvordan fribeløpet for arbeidsinntekt skal beregnes. Det gjøres ved å gange fullt fribeløp med forholdstallet for grunnpensjon.AI

§ 16

Inntektsgrunnlaget

Ved prøvinga skal inntektsgrunnlaget være inntektsgrunnlaget etter bestemmelsene i folketrygdloven henholdsvis § 7-10 og § 10-5 nr. 3 ganget med forholdstallet for grunnpensjon.

Denne regelen bestemmer hvordan inntektsgrunnlaget skal beregnes ved prøving mot arbeidsinntekt. Grunnlaget baseres på bestemte bestemmelser i folketrygdloven multiplisert med forholdstallet for grunnpensjon.AI

Kapittel VI. Ikrafttredelse

§ 17

Ikrafttredelse

Forskriften her trer i kraft fra samme tid som EØS-avtalen og gis virkning for pensjon for tidsrom etter nevnte tidspunkt. Løpende ytelser omregnes etter bestemmelsene i forskriften dersom vedkommende setter fram krav om dette. Løpende ytelser kan også omregnes dersom saken av andre grunner tas opp for ny fastsetting av ytelsen. Ved omregning som nevnt i første og annet punktum skal det ikke foretas ny prøving mot folketrygdlovens regler om fastsetting og anvendelse av trygdetid.

Denne forskriften gjelder fra det tidspunktet EØS-avtalen trer i kraft. Eksisterende pensjonsytelser kan regnes om hvis personen krever det, eller hvis saken uansett må behandles på nytt.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva menes med EØS-land i denne forskriften?

Denne bestemmelsen forklarer hva som legges i begrepet EØS-land i denne forskriften. Det omfatter de landene som EØS-avtalen gjelder for.

Åpne § 1
Hva skjer hvis jeg har pensjonsopptjening i minst to EØS-land?

Denne forskriften bestemmer hvordan pensjoner og attføringspenger skal beregnes når en person har tjent opp pensjon i minst to EØS-land. Den gjelder også for inntektsprøving og barnetillegg når EØS-avtalen kommer til anvendelse.

Åpne § 2
Blir arbeid i andre EØS-land regnet som opptjeningstid i Norge?

Det teoretiske pensjonsbeløpet beregnes etter vanlige regler, men tid man har jobbet i andre EØS-land telles som opptjeningstid i Norge. Grunnpensjon og tilleggspensjon beregnes hver for seg.

Åpne § 4
Hvordan fastsettes det faktiske beløpet for pensjonen?

Regelen forklarer hvordan det faktiske beløpet for pensjon beregnes. Det gjøres ved å gange grunnpensjon og tilleggspensjon med bestemte forholdstall. For særtillegg brukes forholdstallet som gjelder for grunnpensjon.

Åpne § 5
Hva skjer med ektefelletillegget hvis man ikke har nok trygdetid?

Bestemmelsen forklarer hvordan ektefelletillegg blir inntektsprøvd og beregnet. For pensjonister som mangler visse krav til medlemskap eller trygdetid, skal tillegget være 50 prosent av grunnpensjonen.

Åpne § 6
Hvordan beregnes fribeløpet for ektefelletillegg?

Bestemmelsen forklarer hvordan fribeløpet for ektefelletillegg skal beregnes. Fribeløpet skal være det samme som i folketrygdloven, men justert med et forholdstall for grunnpensjon.

Åpne § 7
Hva brukes for å fastsette inntektsgrunnlaget for ektefelletillegget?

Bestemmelsen forklarer hvordan inntektsgrunnlaget for ektefelletillegg beregnes. Det inkluderer grunnpensjon, tilleggspensjon og særtillegg, samt andre inntekter som multipliseres med et forholdstall for grunnpensjon.

Åpne § 8
Kan jeg få barnetillegg hvis jeg bor i Norge?

Bestemmelsen forklarer hvem som har rett til barnetillegg. Dette gjelder pensjonister bosatt i Norge, eller i et annet EØS-land under visse vilkår knyttet til hvor lenge man har vært trygdet.

Åpne § 9

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 33 L (2022–2023)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra arbeids- og sosialkomiteen

Stortinget · 26. oktober 2022