Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om registrering av skip i Norsk Internasjonalt Skipsregister

Forskrift om registrering av skip i NIS

forskrift/1992-07-30-592·40 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1992-08-01Sist endret ved forskrift/2025-12-10-2850 fra 2026-01-01
HjemmelDelegering av myndighet etter lov om NISDelegering til NFD etter NIS-lovenEndr. i departementsstruktur og ansvarsfordeling§ 12NIS-loven§ 2NIS-loven§ 3NIS-loven§ 5NIS-loven§ 9NIS-loven§ 15Sjøloven§ 38Sjøloven§ 7Sjøloven
Innhold40 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 2

Forholdet til sjøfartsloven og forskriften om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

Sjølovens regler, herunder reglene om registrering av skip, får anvendelse for skip i norsk internasjonalt skipsregister med mindre annet er bestemt. Følgende bestemmelser får ikke anvendelse for skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister: -) lov av 24. juni 1994 nr. 39 (sjøloven) § 8 tredje ledd, § 11 første ledd første og annet punktum og sjette ledd, § 12 og § 28 første ledd første punktum for så vidt gjelder tredje slettingsalternativ om at et skip ikke lenger er å anse som norsk, § 31, § 32 og § 33. -) forskrift av 30. juli 1992 nr. 593 om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister. -) sjølovens § 2 og § 3 vil ikke komme til anvendelse for skip registrert i medhold av lov om norsk internasjonalt skipsregister § 1 første ledd nr. 2 og 3. -) frivillig stiftet panterett i skip i norsk internasjonalt skipsregister kan bare få rettsvern ved registrering av retten i samsvar med reglene i sjølovens kapittel 2 og disse forskrifter, jfr. sjølovens § 41.

Sjølovens regler gjelder som hovedregel for skip i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS), med mindre det er bestemt noe annet. Enkelte spesifikke bestemmelser i sjøloven og forskriften for det ordinære skipsregisteret gjelder ikke for NIS-skip.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 909.

Se ogsåSjøloven § 8Sjøloven § 11 første leddSjøloven § 12Sjøloven § 28

§ 3

Om boreplattformer, luftputefartøyer mv

Boreplattformer og andre flyttbare innretninger er å anse som skip i disse forskrifter. Registrering av luftputefartøyer i norsk internasjonalt skipsregister, foretas etter reglene i sjøloven og disse forskrifter.

Boreplattformer og andre flyttbare innretninger regnes som skip etter disse reglene. Luftputefartøyer kan registreres i det norske internasjonale skipsregisteret etter sjøloven og disse forskriftene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 909.
§ 4

Registreringsmyndighet

Norsk internasjonalt skipsregister føres av den tjenestemann som Nærings- og fiskeridepartementet tilsetter som registerfører for Skipsregistrene, som er et eget forvaltningsorgan direkte underlagt departementet med kontor i Bergen.

Norsk internasjonalt skipsregister blir ført av en registerfører. Registerfører er ansatt av Nærings- og fiskeridepartementet og leder Skipsregistrene, som er et eget forvaltningsorgan i Bergen.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1157, 1 jan 2014 nr. 238.
§ 5

Registerets innhold

Skipsregisteret er et register for skip og rettigheter i skip, jf. sjøloven § 13 og § 20. Registeret kan føres elektronisk. Videre registreres hvilket vilkår skipet er registrert etter i lov om norsk internasjonalt skipsregister § 1. Foruten de opplysninger som er nevnt i sjølovens § 13, skal registeret inneholde følgende opplysninger, jfr. lov om norsk internasjonalt skipsregister: -) for skip registrert etter § 1, første ledd, nr. 2a, navn og adresse på eiers hovedkontor. -) for skip registrert etter § 1, første ledd, nr. 2b, navn og adresse på bestyrende reder. -) for skip registrert etter § 1, første ledd, nr. 3, a) eiers navn, med angivelse av firma, selskapsform og registreringssted b) adresse for eierens hovedkontor c) dersom eieren er et ansvarlig selskap: navn, adresse og fødselsdato på alle ansvarlige deltakere, og dersom en deltaker er et kommandittselskap eller aksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar, også de opplysninger som skal gis for slike selskaper etter pkt. d) og e) nedenfor d) dersom eieren er et kommandittselskap eller aksjeselskap eller annet selskap med begrenset ansvar: selskapskapital og hvor mye av den som er innbetalt, og er selskapskapitalen ikke fulltegnet, kan bare den tegnede kapital angis som selskapets kapital e) dersom eieren er et selskap: navn, adresse og fødselsdato på styremedlemmer og daglig leder, og hvem som er signaturberettiget f) navn og adresse på representanten. -) for skip registrert etter § 1 første ledd nr. 2 og 3, skal registeret i tillegg inneholde navn og adresse på hovedkontoret til det rederi som forestår driften av skipet. -) for skip hvor det inngås tariffavtale med utenlandsk fagforening, skal registeret inneholde navn og adresse på den utenlandske avtalepart. For alle skip, skal registeret inneholde byggeverkstedets navn og adresse, og om mulig byggenummer. Registeret føres for øvrig på den måte Sjøfartsdirektoratet til enhver tid bestemmer.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 13 første leddSjøloven § 20Forskrift om registrering av skip i NIS § 1

§ 6

Dokumentjournalen

Det føres en dokumentjournal for alle dokumenter, herunder meldinger, som mottas til registrering i skipsregisteret. Føring av dokumentjournalen skjer ved elektronisk databehandling.

Det skal føres en journal over alle dokumenter og meldinger som mottas for registrering i skipsregisteret. Denne journalen skal føres elektronisk.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016).
§ 7

Betaling av gebyr

For registrering eller anmerkning i skipsregisteret, og for pantattest som gjelder skipsregisteret, skal det betales gebyr. Det kan også kreves gebyr for andre opplysninger som skal registreres. Gebyr skal betales etterskuddsvis. Kravet sendes den som har begjært registreringsforretningen. Kravet forfaller til betaling innen 14 dager regnet fra utsendelsen av kravet. Ved betaling via bank skal forhåndstrykket blankett med kundeidentifikasjon (KID) utstedt av Skipsregistrene, eller den de bemyndiger, benyttes. Ved elektronisk betaling skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank. Betalingsformidlere skal avvise elektroniske betalingsoppdrag for gebyrer der det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID). Gebyr skal betales i henhold til følgende satser: • Nyregistrering og bareboatregistrering kr 4 408 • Registrering av endring eier kr 2 656 • Endring av andre juridiske roller kr 1 329 • Endring av skips navn kr 3 531 • Endring av hjemsted kr 889 • Registrering av pant kr 3 101 • Registrering av flåtepant kr 3 101 pr. skip • Samtykke/påtegning av pant kr 2 656 • Sletting av fartøy/bareboatregistrering kr 2 656 • Bareboat-utflagging kr 2 656 • Pantattest/utskrift kr 796 • Hjemmels- og heftelsesattest kr 796 • Slettelsesattest kr 796 • Journalbekreftelse kr 796 • Kopi av dokument kr 308 • Skipsliste kr 796.

Det skal betales gebyr for registrering, anmerkninger og attester i skipsregisteret. Gebyret betales etter at tjenesten er utført, og kravet sendes til den som ba om registreringen.AI

Endret 23. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (21)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 1994 nr. 1118, 18 des 1998 nr. 1209 (i kraft 1 jan 1999), 17 des 1999 nr. 1353 (i kraft 1 jan 2000), 15 feb 2008 nr. 155 (i kraft 1 juli 2008), 11 juli 2008 nr. 805, 14 des 2009 nr. 1647 (i kraft 1 jan 2010), 28 april 2010 nr. 632 (i kraft 1 juli 2010), 22 des 2010 nr. 1845 (i kraft 1 jan 2011), 5 jan 2012 nr. 18, 11 jan 2013 nr. 29, 19 des 2013 nr. 1615 (i kraft 1 jan 2014), 19 des 2014 nr. 1854 (i kraft 1 jan 2015), 15 des 2015 nr. 1672 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2016 nr. 1730 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2198 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2187 (i kraft 1 jan 2019), 20 des 2019 nr. 2092 (i kraft 1 jan 2020), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020), 23 des 2020 nr. 3160 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3825 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2451 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2023 nr. 2315 (i kraft 1 jan 2024), 23 des 2024 nr. 3433 (i kraft 1 jan 2025), 15 jan 2025 nr. 40, 10 des 2025 nr. 2850 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 2. Fremgangsmåte mv. ved registrering

§ 8

Melding om skip til innføring i skipsregisteret

Innføring i registeret skjer etter melding fra skipets eier til registerføreren. Eies skipet av et partrederi, herunder partrederi etter lov om norsk internasjonalt skipsregister § 1, første ledd, nr. 2b, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma. Eies skipet av eier som nevnt i lov om norsk internasjonalt skipsregister § 1, første ledd, nr. 3, gis melding av eiers representant i Norge. Meldingen skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet fastsetter hva som er en betryggende metode for å autentisere innsenderen av et elektronisk dokument og sikre meldingens integritet. Sjøfartsdirektoratet kan fastsette standardvilkår for tilgang til systemer for innsending av dokumenter. Med meldingen skal følge gjenpart av skipets målebrev utstedt eller godkjent av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger og bilbrev (byggebevis), skjøte eller annet hjemmelsdokument som viser eierens adkomst til skipet. Det skal fremlegges erklæring som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jf. sjøloven § 1 og § 4. Erklæringen skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Valg av hjemsted, jfr. sjølovens § 8, skjer ved melding etter sjølovens § 13. For skip registrert etter lov om norsk internasjonalt skipsregister § 1, første ledd, nr. 2 og 3, meddeles eiers valg av hjemsted av det rederi som forestår driften av skipet, jfr. lov om norsk internasjonalt skipsregister § 1, annet ledd. Overføres et skip fra utlandet, skal det vedlegges slettingsattest eller en annen attest fra utenlandsk register i samsvar med sjøloven § 13 tredje ledd tredje punktum. Er målebrevet utstedt av eller på vegne av utenlandsk myndighet, skal det godkjennes av Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om at skipet har gyldig klasse og at det etter endt besiktelse vil være innrettet og utrustet i henhold til skipssikkerhetslovens bestemmelser. For skip som overføres fra norsk ordinært skipsregister, herunder skipsbyggingsregisteret, vedlegges slettingsattest. Videre vedlegges bekreftet utskrift fra registeret. Alle registrerte heftelser i skip registrert i norsk ordinært skipsregister kan, med rettighetshavernes samtykke, overføres til norsk internasjonalt skipsregister samtidig som skipet registreres i dette register og slettes i det norske ordinære skipsregister. EØS-avtalens vedlegg XIII (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 789/2004) om overføring av lasteskip og passasjerskip mellom registre innen Fellesskapet og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 613/91 gjelder som norsk lovgivning, med de presiseringer og begrensninger som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen for øvrig.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 20 des 1996 nr. 1157, 3 des 2004 nr. 1543, 23 nov 2007 nr. 1293, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 1Sjøloven § 4Sjøloven § 8Sjøloven § 13 første leddreferert av 4 →

§ 8a

Melding om skip til bareboatregistrering

Skal et skip bareboatregistreres etter NIS-loven § 14, skal befrakteren gi meldingen. § 8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Befraktes skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma. Med meldingen skal det følge a) kopi av bareboat-certepartiet som angir eier, befrakter og certepartiets periode, b) nasjonalitetserklæring for befrakter, c) gjenpart av skipets målebrev, jf. § 8 sjette ledd annet punktum, d) utskrift fra skipsregisteret i primærstaten som dokumenterer hvem som er skipets eier og alle registrerte rettighetshavere, e) skriftlig samtykke til bareboatregistrering i norsk skipsregister fra skipets eier og samtlige rettighetshavere, og f) attest fra skipsregisteret i primærstaten som viser at skipet midlertidig tillates å bareboatregistrere i skipsregisteret og seile under norsk flagg, og at skipet i certepartiets periode ikke har rett til å føre primærstatens flagg. § 18 om bekreftelse av underskrift gjelder tilsvarende for dokumenter angitt i annet ledd bokstavene d til f. En tillatelse til bareboatregistrering kan gis for inntil ti år, men den kan ikke ha lengre varighet enn certepartiet. Tillatelsen kan forlenges for inntil fem år av gangen.

Denne regelen forklarer hvem som skal sende melding om bareboatregistrering av et skip og hvilke dokumenter som må legges ved. Den fastslår også hvor lenge en slik registrering kan vare og hvordan den kan forlenges.AI

Endret 7. desember 2004 · i kraft 3. desember 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåNIS-loven § 14NIS-loven § 8Forskrift om registrering av skip i NIS § 18 første ledd

§ 8b

Melding om skip til bareboat-utflagging

Skal et skip bareboat-utflagges etter NIS-loven § 16, skal eieren gi meldingen. § 8 tredje ledd gjelder tilsvarende. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma. Med meldingen skal det følge a) kopi av bareboat-certepartiet som angir eier, befrakter og certepartiets periode, b) skriftlig samtykke til at skipet kan bareboatregistreres i det utenlandske skipsregisteret fra samtlige rettighetshavere i skipet, og c) attest fra det utenlandske skipsregisteret som viser at skipet tillates å bareboatregistreres der. § 18 om bekreftelse av underskrift gjelder tilsvarende for dokumenter angitt i annet ledd bokstavene b og c. En tillatelse til bareboat-utflagging kan gis for inntil ti år, men den kan ikke ha lengre varighet enn certepartiet. Tillatelsen kan forlenges for inntil fem år av gangen.

Eieren av et skip må gi melding når skipet skal bareboat-utflagges. Det kreves dokumentasjon på leieavtale, samtykke fra rettighetshavere og bekreftelse fra det utenlandske registeret. Tillatelsen gis for en begrenset periode.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåNIS-loven § 16NIS-loven § 8Forskrift om registrering av skip i NIS § 18 første ledd

§ 8c

Nasjonalitetsbevisets innhold

Nasjonalitetsbeviset skal inneholde opplysninger om skipets navn, kjenningssignal, IMO identifikasjonsnummer, byggested og -år, brutto- og nettotonnasje, skipstype, hjemsted, register samt eierens navn og adresse. Bareboatregistreres et skip, skal nasjonalitetsbeviset i tillegg inneholde opplysninger om nasjonalitetsbevisets utløpsdato og befrakterens navn og adresse. Nasjonalitetsbeviset utstedes på formular fastsatt av Skipsregistrene.

Bestemmelsen beskriver hvilken informasjon som skal stå i et skip sitt nasjonalitetsbevis. Ved bareboatregistrering skal beviset i tillegg inneholde utløpsdato og informasjon om befrakteren. Beviset skal utstedes på et fastsatt skjema.AI

Endret 7. desember 2004 · i kraft 3. desember 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1543, endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 8a).
§ 8d

Utstedelse av nasjonalitetsbevis

Straks registreringspliktige skip og skip som er bareboatregistrert etter NIS-loven § 14 er innført i registeret, utstedes det nasjonalitetsbevis til dem. Ved endring av registrert navn, eier eller hjemsted, skal nytt nasjonalitetsbevis utstedes for ombytting med det gamle. Dette gjelder også ikke-registreringspliktige skip for hvilke det på eiers anmodning er utstedt nasjonalitetsbevis. Er et nasjonalitetsbevis blitt uleselig eller bortkommet, kan nytt nasjonalitetsbevis utstedes av skipsregisterføreren etter skriftlig anmodning fra rederi/skipsfører. Det nye nasjonalitetsbeviset påstemples «duplikat». Dersom nasjonalitetsbeviset er bortkommet, må dette bekreftes av rederi/skipsfører samtidig som det anmodes om nytt nasjonalitetsbevis. Dersom nasjonalitetsbeviset er ødelagt, skal det ødelagte dokumentet innsendes sammen med anmodning om utstedelse av nytt dokument. Kommer tapt nasjonalitetsbevis til rette etter at nytt nasjonalitetsbevis er utstedt, skal rederiet/skipsføreren omgående returnere duplikatet til skipsregisterføreren. Kopi av utstedt nasjonalitetsbevis skal lagres elektronisk hos Sjøfartsdirektoratet.

Skip som blir registrert i NIS får et nasjonalitetsbevis. Nytt bevis utstedes ved endring av navn, eier eller hjemsted, eller hvis det gamle beviset er ødelagt eller borte.AI

Endret 7. desember 2004 · i kraft 3. desember 2004
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1543, endret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 749 (i kraft 1 juli 2016), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 8b).

Se ogsåNIS-loven § 14

§ 8e

Utlevering og oppbevaring av nasjonalitetsbevis

Nasjonalitetsbeviset skal utleveres til rederen/skipsføreren eller den han har bemyndiget. Dokumentet kan også utleveres gjennom Sjøfartsdirektoratets stasjoner. Befinner skipet seg i utlandet, skal nasjonalitetsbeviset sendes rederen for videresending til skipsfører. Når nasjonalitetsbeviset er mottatt, skal rederiet sende skipsregisteret en skriftlig bekreftelse om det. Rederiet skal returnere et tidligere nasjonalitetsbevis eller et midlertidig nasjonalitetsbevis som måtte være om bord. Er et skip bareboat-utflagget etter NIS-loven § 16, skal eieren returnere et tidligere nasjonalitetsbevis eller et midlertidig nasjonalitetsbevis som måtte være om bord. Registreringspliktige skip, skip som er bareboatregistrert etter NIS-loven § 14, og skip i utenriksfart, skal oppbevare det originale nasjonalitetsbeviset om bord.

Reglene bestemmer hvem som skal motta nasjonalitetsbeviset for et skip og hvordan det skal leveres. Rederiet må bekrefte mottak og levere tilbake gamle bevis. Visse skip skal ha det originale beviset om bord.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1543, endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 8c).

Se ogsåNIS-loven § 16NIS-loven § 14

§ 8f

Midlertidig nasjonalitetsbevis

Dersom et skip ved utstedelse av nasjonalitetsbevis befinner seg i utlandet, og endelig nasjonalitetsbevis ikke kan ventes å nå frem før skipets avgang, kan midlertidig nasjonalitetsbevis utstedes av vedkommende utenriksstasjon etter instruks i hvert enkelt tilfelle fra Skipsregistrene. Midlertidig nasjonalitetsbevis kan også utstedes i tilfeller når vilkår for endelig registrering i skipsregisteret ikke er tilstede, men forventes å finne sted innen rimelig tid. Dersom et skip ved utstedelse av nasjonalitetsbevis befinner seg i Norge, kan midlertidig nasjonalitetsbevis i ovennevnte tilfeller utstedes av Sjøfartsdirektoratets stasjoner etter instruks i hvert enkelt tilfelle fra Skipsregistrene.

Et skip kan få et midlertidig nasjonalitetsbevis dersom det endelige beviset ikke rekker frem før avgang fra utlandet, eller hvis vilkårene for endelig registrering forventes oppfylt innen rimelig tid.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1543, endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 8d).
§ 8g

Forbud mot registrering

Skip som er oppført på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner over fartøy som har tatt del i ulovlig, urapportert eller uregulert fiske, samt fartøy som er underlagt forbud i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 51 første ledd a og b, og som er oppført på Fiskeridirektoratets liste over slike fartøy, kan ikke registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister.

Visse skip kan ikke registreres i Norsk Internasjonalt Skipsregister. Dette gjelder skip som er oppført på lister over ulovlig, urapportert eller uregulert fiske, eller skip som er underlagt spesifikt forbud og står på Fiskeridirektoratets liste.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 jan 2012 nr. 74 (i kraft 1 feb 2012). endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 8e).

Se ogsåHavressurslova § 51referert av 1 →

§ 9

Registrering av partrederi

Ethvert selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet, skal i skipsregisteret innføres som partrederi, jfr. sjølovens § 101. Et partrederi kan registreres som eier av flere skip når eier- og partsforholdene er de samme for skipene. Eierne skal gi partrederiet navn. Navnet skal ikke kunne forveksles med navn på annet partrederi i registeret. Ved melding til registerføreren skal partrederiets navn oppgis. Partrederiet anmerkes i registeret som hjemmelshaver til skipet.

Selskaper som driver rederivirksomhet og hvor medlemmene har ubegrenset ansvar, skal registreres som partrederier i skipsregisteret. Et partrederi kan eie flere skip hvis eier- og partsforholdene er like, og må ha et unikt navn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 909.

Se ogsåSjøloven § 101

§ 10

Overføring fra det ordinære skipsregisterets skipsbyggingsregister til norsk internasjonalt skipsregister

Når et skip meldes til innføring i norsk internasjonalt skipsregister, skal det opplyses om skipet er innført i skipsbyggingsregisteret, jfr. reglene i § 8. Registerføreren skal avslutte registreringen i skipsbyggingsregisteret og overføre de anmerkede rettsstiftelser til norsk internasjonalt skipsregister. I norsk internasjonalt skipsregister anmerkes hvilken dato og klokkeslett innføring i dokumentjournalen fant sted og som prioriteten regnes fra. For så vidt gjelder rettsstiftelser som består i overdragelse av eiendomsrett, medtas dog bare den siste. Heftelser som er slettet overføres ikke. Skipsbyggingsregisteret og norsk internasjonalt skipsregister forsynes med krysshenvisninger.

Når et skip flyttes til det norske internasjonale skipsregisteret, skal registerføreren avslutte registreringen i skipsbyggingsregisteret. Rettigheter og heftelser overføres til det nye registeret, men bare den siste eiendomsretten medtas. Slettede heftelser overføres ikke.AI

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 8 første ledd

§ 11

Innføring i dokumentjournalen

Dokumentene registreres i journalen fortløpende etter den dato og det klokkeslett de blir mottatt til registrering. Dokumenter som er mottatt hos registerfører i samme postforsendelse skal anses mottatt samtidig. Dokumenter innkommet med morgenposten skal anses innkommet klokken 10.00. Dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett påføres dokumentet. Dokumentene registreres med løpende nummer for kalenderåret. Det nyttes bare ett nummer i dokumentjournalen selv om dokumentet gjelder flere skip. Utdraget av dokumentet i journalen skal være kort, men det må tydelig angi hvilket dokument innføringen gjelder, dets datering og klokkeslett og de viktigste rettsstiftelser det inneholder, eventuelt med stikkord. Det må nøyaktig angis hva det stiftes rett i og hva som er betalt i gebyr. For dokument som er mottatt til registrering, kan rekvirenten forlange at det gis kvittering, med opplysning om dato og klokkeslett for registreringen. Registerføreren kan forlange at rekvirenten leverer inn en ferdig utfylt kvittering for underskrift.

Dokumenter som skal registreres i NIS, føres inn i en journal etter når de ble mottatt. Journalen inneholder kort informasjon om dokumentet, rettighetene det gir og gebyret som er betalt. Man kan be om kvittering for mottaket.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 749 (i kraft 1 juli 2016), 21 des 2023 nr. 2285 (i kraft 1 jan 2024).
§ 12

Foreløpig innføring

Når det blir satt frist for retting etter sjølovens § 16, annet ledd og når registreringsnekting blir påklaget, skal dokumentet føres foreløpig inn i registeret. Det skal anmerkes at innføringen er foreløpig. I registreringsattester, pantattester og utskrifter skal det gjøres oppmerksom på dokument som bare er foreløpig ført inn i registeret, jfr. reglene i § 28.

Visse dokumenter skal føres foreløpig inn i registeret når det er satt frist for retting eller når et avslag på registrering er påklaget. Det skal tydelig merkes at innføringen er foreløpig i attester og utskrifter.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 909.

Se ogsåSjøloven § 16 første leddForskrift om registrering av skip i NIS § 28referert av 4 →

§ 13

Retur av åpenbart mangelfullt dokument

Dokument som åpenbart ikke kan registreres, kan returneres til rekvirenten uten at det gis dokumentjournalnummer. Er det et papirdokument som begjæres registrert, skal dokumentet returneres så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at dette ikke vil føre til prioritetstap. Er det et elektronisk dokument som begjæres registrert, skal rekvirenten så raskt som mulig få melding om at dokumentet ikke er innført i dokumentjournalen. Rekvirenten skal samtidig gjøres kjent med grunnen til at dokumentet ikke kan registreres og at det ikke er innført i dokumentjournalen. Likeledes skal han gjøres oppmerksom på at dokumentet vil bli journalført dersom dette kreves. Fremsettes et slikt krav, journalføres dokumentet den dagen kravet kommer inn. Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan registreres, treffer registerfører beslutning om nekting etter reglene i § 21.

Dokumenter som åpenbart ikke kan registreres, kan sendes i retur uten å bli journalført. Ved elektroniske dokumenter skal man få beskjed om årsaken. Dersom man krever det, skal dokumentet likevel journalføres.AI

Endret 7. desember 2004 · i kraft 3. desember 2004
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 21

§ 14

Anmerkning i skipsregisteret

Et dokument anmerkes (ekstraheres) i skipsregisteret ved å innføre dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett for mottakelsen, dokumentets betegnelse samt et kort utdrag av de viktigste rettsstiftelsene, herunder alle pengeheftelsene. Tilsvarende gjelder for tvangsforretninger. Melding, målebrev, skipets data og opplysninger om eierforhold mv. anmerkes i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser for føring av registeret.

Denne regelen forklarer hvordan dokumenter og opplysninger føres inn i skipsregisteret. Det skal registreres detaljer som journalnummer, tidspunkt og viktig innhold, inkludert pengeheftelser og eierforhold.AI

Kapittel 3. Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift mv.

§ 15

Opplysningsplikt

Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en registreringsforretning, kan han forlange at rekvirenten fremskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra protokoller og dokumenter i registerets arkiv.

Registerføreren kan be om mer informasjon når et skip skal registreres. Dette gjelder dersom informasjonen ikke allerede finnes i registerets egne arkiver.AI

§ 16

Klarhet og form

Et dokument til registrering skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter og hvor den skal innføres. Dokumentet bør være kort og så vidt mulig bare inneholde opplysninger som kan registreres, jfr. sjølovens § 20. Inneholder dokumentet opplysninger som ikke kan registreres, bør disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Er dokumentet ikke redigert slik, kan det forlanges at rekvirenten erstatter det med et nytt dokument. Partene skal være entydig identifisert. For personer tildelt norsk fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) skal dette oppgis. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal det oppgis fødselsår, dato og nasjonalitet.

Dokumenter for registrering av skip skal være tydelige og klart formulert. Det skal være klart hvem partene er, og hva som skal registreres. Opplysninger som ikke kan registreres, skal stå til slutt i dokumentet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 909.

Se ogsåSjøloven § 20

§ 17

Dokumenter på fremmed språk

Dokument som forlanges registrert må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, men dokumentet kan likevel forlanges oversatt til norsk når det er nødvendig for sikkert å kunne avgjøre hvordan dokumentet skal forstås og anmerkes i registeret. Oversettelsen skal være bekreftet av translatør som er autorisert av norsk myndighet. Registerfører kan også godkjenne oversettelse bekreftet av norsk advokat eller norsk utenrikstjenestemann. Registreringsattest, jfr. reglene i § 28, påføres originaldokumentet. Oversettelsen betraktes som hjelpedokument, jfr. reglene i § 20. Hjelpedokument på fremmed språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

Dokumenter som skal registreres i NIS må være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. I visse tilfeller kreves det en bekreftet oversettelse til norsk. Hjelpedokumenter trenger ikke oversettelse dersom innholdet er tydelig for registerføreren.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 juni 2016 nr. 749 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 28Forskrift om registrering av skip i NIS § 20

§ 18

Bekreftelse av underskrift

Når det i eller i medhold av sjøloven er krav om underskrifter på dokumentet, skal det ved elektronisk registrering av dokumenter benyttes elektronisk sertifikat, jf. § 8. Ved bruk av slike elektroniske sertifikater stilles det ikke krav til vitnebekreftelser. Ved papirbasert registrering hvor en underskrift skal være bekreftet, jf. sjølovens § 15 annet ledd, kan bekreftelse gis av to myndige vitner bosatt i Norge, eller av norsk -) dommer eller dommerfullmektig, -) lensmann eller lensmannsbetjent, -) namsmann eller namsfullmektig godtatt av tingretten, -) forliksmann, -) advokat eller autorisert advokatfullmektig, -) statsautorisert revisor eller registrert revisor, -) notarius publicus. Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus. Norsk notarius publicus omfatter også norsk utenrikstjenestemann i utlandet, for så vidt han er kompetent til å utføre notarialforretninger, jf. lov av 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten § 13. For utenlandsk notarius publicus beror det på vedkommende lands lovgivning hvilke stedlige myndigheter som er tillagt notarialfunksjoner. I tilfelle underskrift på vegne av utenlandsk selskap, organisasjon eller annen juridisk person, skal notaren også bekrefte at den eller de som underskriver har myndighet til å forplikte vedkommende selskap mv. Når det gjelder utenlandsk notar, bør hans underskrift i alminnelighet legaliseres av norsk utenrikstjenestemann. Utstederen kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken eller en ansatt hos erververen kan bekrefte utstederens underskrift. Hvis dokumentet utstedes til norsk bank eller forsikringsselskap kan likevel bankens eller forsikringsselskapets funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune. Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til registrering selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 8 første leddSjøloven § 15Utenrikstjenesteloven § 13referert av 2 →

§ 19

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 20

Hjelpedokument

Et dokument som ikke kan registreres, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for registrering eller sletting av et annet dokument (hoveddokument). Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Gjelder fullmakten rett til å utstede skjøte eller pantedokument, jfr. sjølovens § 15, annet ledd, gjelder reglene i § 18 om bekreftelse av underskrift tilsvarende for fullmaktsgivende underskrift. Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter lagres elektronisk. Det er tilstrekkelig med ett hjelpedokument selv om registreringen gjelder flere skip. Sjøfartsdirektoratet avgjør om hjelpedokumenter kan sendes inn elektronisk.

Et hjelpedokument kan brukes som bevis for forhold som er viktige for å registrere eller slette et hoveddokument. Dokumenter som viser fullmakt må leveres som hjelpedokumenter. Enkelte slike dokumenter trenger ikke oppbevares fysisk hos registerfører.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 17 juni 2016 nr. 749 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 15Sjøloven § 18referert av 1 →

Kapittel 4. Registreringsnekting og klagebehandling. Sletting mv.

§ 21

Registreringsnekting og klagebehandling

Inntil registreringsattesten, jf. sjølovens § 17, første ledd, er underskrevet, kan et dokument nektes registrert. Nektes et dokument registrert, skal rekvirenten og andre som saken direkte gjelder straks ha skriftlig underretning om dette i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. I underretningen skal det gis begrunnelse for nektingen. Det skal også gis opplysning om adgangen til å klage til Nærings- og fiskeridepartementet, og om at klage i tilfelle må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag underretningen er sendt. Har registerføreren fastsatt en lengre frist, skal denne fristen angis i stedet. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.

Et dokument kan nektes registrert frem til registreringsattesten er underskrevet. Ved avslag skal berørte personer få skriftlig begrunnelse og informasjon om klagerett til Nærings- og fiskeridepartementet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 20 des 1996 nr. 1157, 1 jan 2014 nr. 238, 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåSjøloven § 17referert av 1 →

§ 22

Samtykke fra rettighetshaver til visse disposisjoner

Skal en rettighetshaver etter en registrert heftelse gi samtykke til at skip mv. slettes i skipsregisteret etter lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 tredje ledd, må det legitimeres at den som gir sitt samtykke er rette vedkommende. Er heftelsen en negotiabel pantobligasjon, jfr. lov av 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 11, skal denne i alminnelighet fremlegges i original med samtykket påført, og den som gir samtykket må i henhold til obligasjonens tekst eller sammenhengende rekke transportpåtegninger fremtre som rettighetshaver. For obligasjon som er gitt rektaklausul – ikke til ordre – slik at den ikke er negotiabel, er det ikke nødvendig at obligasjonen fremlegges i original. Samtykket kan da gis som løs erklæring. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende når en rettsstiftelse i skipet eller annen disposisjon over det trenger samtykke fra rettighetshaver som følge av registrerte innskrenkninger i hjemmelshaverens rådighetsrett. Påtegning om samtykke til sletting eller andre disposisjoner blir registreringsmessig å behandle som andre påtegninger på tidligere registrert dokument (føring i dokumentjournal, gebyrberegning, anmerkning og gjenpart).

Når en rettighetshaver skal gi samtykke til at et skip slettes fra registeret eller det gjøres andre endringer, må det bevises at personen er den rette. For visse typer pantobligasjoner må originaldokumentet legges frem med samtykke påført.AI

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 12Gjeldsbrevlova § 11

§ 23

Sletting av registrerte dokumenter

Når et dokument slettes, anmerkes i registeret at dokumentet er slettet samt journalnummer, dato og klokkeslett for slettingen. På dokumentet gis attest om sletting etter reglene i § 28, første ledd. På første side skal dessuten settes et stempel e.l. som tydelig viser at dokumentet er slettet.

Når et dokument slettes fra registeret, skal dette noteres med tidspunkt og journalnummer. Det skal gis en attest på slettingen, og selve dokumentet skal merkes med et tydelig stempel.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 17 juni 2016 nr. 749 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 28

§ 24

Vilkår for sletting av skip

Dersom vilkår for sletting etter lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12, første ledd, eller sjølovens § 28 er til stede, kan registerføreren slette skipet av registeret. Sletting i medhold av lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 annet ledd, kan registerføreren kun foreta på begjæring fra departementet. Dersom et skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister blir oppført på liste som nevnt i § 8g, kan registerføreren slette skipet fra registeret. Skipsregistrene og klageinstansen for registreringsvedtak behandler bare saker om registreringsvilkår, og ikke berettigelsen av at skipet er registrert på liste som nevnt i § 8g. Før sletting foretas eller begjæring fremsettes skal rederiet ha fått skriftlig pålegg om å bringe forholdet i orden innen en bestemt frist. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet.

Reglene forklarer når et skip kan slettes fra det norske internasjonale skipsregisteret. Det kreves i visse tilfeller en begjæring fra departementet eller at skipet er oppført på en bestemt liste. Rederiet skal få varsel og frist til å rette opp forholdet før sletting skjer.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 12 jan 2012 nr. 74 (i kraft 1 feb 2012), 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 12Sjøloven § 28Forskrift om registrering av skip i NIS § 8g

§ 25

Fremgangsmåte ved sletting av skip etter lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 første ledd

Før et skip slettes i registeret i henhold til lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 første ledd, skal rettighetshaverne gis anledning til å uttale seg innen en bestemt frist. De skal samtidig varsles om at skipet ikke kan slettes uten rettighetshavernes skriftlige samtykke, samt at heftelsene beholder sin prioritet, og at nye rettstiftelser ikke kan registreres. Dersom det ikke er registrert heftelser i skipet eller rettighetshaverne samtykker til sletting, skal det gjøres anmerkning i registeret om at skipet er slettet med henvisning til lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 første ledd. Registerføreren skal uten opphold i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte underrette rederen og eventuelle rettighetshavere som har samtykket til slettingen. Underretning gis også Sjøfartsdirektoratet. Samtykker rettighetshaverne ikke i at skipet slettes, gjør registerføreren anmerkning i registeret om det forhold som skulle ha medført sletting. Registerføreren skal i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte underrette rederen og rettighetshaverne om anmerkningen og om at allerede registrerte heftelser beholder sin prioritet, men at nye rettsstiftelser ikke kan registreres (folien lukkes). Underretning gis også Sjøfartsdirektoratet. Registerføreren kan slette anmerkningen når han finner at vilkårene for registrering igjen er til stede (folien åpnes). Melding om dette skal gis rederen og rettighetshaverne i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte.

Før et skip slettes fra registeret, skal de som har rettigheter i skipet få uttale seg. Skipet kan ikke slettes uten skriftlig samtykke fra disse dersom det er registrert heftelser. Ved sletting eller manglende samtykke skal rederen, rettighetshaverne og Sjøfartsdirektoratet varsles.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 12referert av 1 →

§ 26

Fremgangsmåte ved sletting av skip etter lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 annet ledd

Registerføreren skal påse at klagefristen er utløpt, samt at søksmål mot staten ikke er reist, jf. forvaltningsloven § 27b, før han sletter et skip etter begjæring fra departementet. Rederen og rettighetshavere skal gis underretning om begjæringen. Forskriftens § 25 gjelder tilsvarende. Er søksmål mot staten reist innen 6 måneder eller er det gitt oppfriskning mot fristoversittelse, skal sletting ikke foretas. Vedtaket og grunnen til det samt at søksmål er reist, skal anmerkes i registeret og påføres registreringsattest. Stadfester retten vedtaket, foretar registerføreren sletting hvis vilkårene i lov om norsk internasjonalt skipsregister § 12 tredje ledd er til stede. Fremgangsmåten i forskriftens § 25 gjelder tilsvarende. Kjennes vedtaket ugyldig, skal registerføreren slette anmerkningen om vedtaket og uten opphold underrette rederen og rettighetshavere i rekommandert brev. Underretning gis også Sjøfartsdirektoratet.

Reglene bestemmer hvordan et skip slettes fra registeret etter begjæring fra departementet. Sletting kan ikke skje før klagefristen er ute eller hvis det er reist søksmål mot staten. Rederen og rettighetshavere skal få beskjed om begjæringen.AI

Endret 11. juli 2008 · i kraft 1. juli 2008
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 jan 2008 nr. 53, 27 juni 2008 nr. 781 (i kraft 1 juli 2008).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 12Forskrift om registrering av skip i NIS § 25

Kapittel 5. Andre bestemmelser

§ 27

Driftsavbrudd

I forbindelse med større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger kan Sjøfartsdirektoratet stenge for mottak og registrering av elektroniske og papirbaserte dokumenter i den perioden som anses nødvendig av hensyn til det arbeidet som skal utføres. Papirdokumenter som har kommet inn under stengningen, vil anses mottatt på det tidspunkt stengningen opphører. Sjøfartsdirektoratet skal varsle brukerne om planlagt stengning, om mulig i god tid. Ved uforutsett driftsavbrudd kan Sjøfartsdirektoratet stenge for registrering av papirbaserte dokumenter. Elektroniske dokumenter levert under driftsavbrudd, er ikke å anse som mottatt på leveringstidspunktet. Kolliderer rettserverv som er levert under driftsavbrudd, innføres disse i dagboken på samme tidspunkt og er likestilt.

Sjøfartsdirektoratet kan stenge for mottak og registrering av dokumenter ved vedlikehold eller driftsavbrudd. Dokumenter levert i denne perioden regnes som mottatt når stengningen opphører. Ved uforutsett avbrudd er rettserverv levert samtidig likestilt.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringOpphevet ved forskrift 17 juni 2016 nr. 749 (i kraft 1 juli 2016), tilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2285 (i kraft 1 jan 2024).
§ 28

Registreringsattest – anmerkninger – pantattest

Attest om registrering, jfr. sjølovens § 17, første ledd, gis når dokumentet er endelig anmerket i skipsregisteret. Det skal også attesteres under hvilken dato og hvilket klokkeslett samt under hvilket nummer dokumentet er registerført og hva som er betalt i gebyr for registreringen, eventuelt at registreringen er gebyrfri. Dersom opplysningene i dokumentet om skipets data ikke stemmer med det som står i registeret, gjøres anmerkning om dette i attesten. For dokumenter som sendes elektronisk til registrering gis registeringsattesten som en kvitteringsmelding tilbake til innsender når dokumentet er endelig registrert i skipsregisteret. Kvitteringsmelding sendes til innsender elektronisk eller per post, eller gjøres tilgjengelig for innsender på annen betryggende måte. For dokumenter som sendes inn på papir til registermyndigheten, skal registreringsattesten påføres originaldokumentet eller gis på annen betryggende måte. Når heftelser anmerkes på dokument, jfr. sjølovens § 17, annet ledd, tas med i særskilt pantattest, jfr. sjølovens § 17, tredje ledd, eller slettelsesattest, jfr. sjølovens § 28, tredje ledd, skal anmerkningen inneholde navnet på heftelsen eller dokumentet og dato/klokkeslett for registreringen. Videre skal kort nevnes hva heftelsen i hovedtrekk går ut på – herunder dens pålydende beløp, eventuelt verdi – og hvem som er rettighetshaver. Er heftelsen ikke endelig anmerket i registeret, gis opplysning om det. I tilfelle forhåndsregistrering, jfr. sjølovens § 14, siste ledd, angis dato og klokkeslettet dokumentet anses journalført, jfr. sjølovens § 24, fjerde ledd. Anmerkninger, særskilt pantattest eller slettelsesattest kan gis ved kopi av vedkommende registerblad.

Når et dokument er ført inn i skipsregisteret, utstedes en registreringsattest. Denne inneholder informasjon om tidspunkt, nummer og gebyr. Opplysninger om pant og heftelser gis i en egen pantattest eller slettelsesattest.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 17Sjøloven § 28Sjøloven § 14 første leddSjøloven § 24referert av 3 →

§ 29

Melding om endring. Melding til Sjøfartsdirektoratet

Inntrer det endring i de opplysninger som skipsregisteret inneholder om et skip, jf. sjølovens § 13, første ledd, skal eieren gi melding til registerføreren, jf. sjølovens § 13, annet ledd. Det samme gjelder når det skjer endring i det vilkår skipet er registrert etter i lov 12. juni 1987 nr. 48 om norsk internasjonalt skipsregister § 1. Eieren trenger likevel ikke gi melding om ny måling (ommåling) av skip og de endringer i skipets data som fremgår av det nye målebrevet, jf. tredje ledd nedenfor. Med melding om endring av skipets data skal følge skriftlig bevis for endringen. Endring av skipets navn skjer ved søknad til Skipsregistrene. For endring av hjemsted er det tilstrekkelig med eierens skriftlige erklæring om hvor hjemstedet skal være. Endring av eierforholdet anses meldt samtidig som hjemmelsdokument sendes til registrering. Som hjelpedokument til hjemmelsdokument skal følge erklæring – på blankett fastsatt av Nærings- og fiskeridepartementet – som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jf. sjølovens § 1 og § 4.

Eieren av et skip i NIS må melde fra til registerføreren dersom opplysninger om skipet eller vilkårene for registreringen endres. Det er unntak for endringer som følge av ny måling av skipet. Krav til dokumentasjon varierer avhengig av hva som er endret.AI

Endret 27. november 2007 · i kraft 23. november 2007
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 20 des 1996 nr. 1157, 23 nov 2007 nr. 1293, 1 jan 2014 nr. 238.

Se ogsåSjøloven § 13 første leddNIS-loven § 1Sjøloven § 4

§ 30

Ekspedering av dokument, utskrift mv

Enhver kan kreve bekreftet utskrift av dokument innført i dokumentjournalen og register som føres av registerføreren, herunder pantattest. Dokumentene ekspederes – og utskriftene gis – i den rekkefølge dokumentene eller kravet er kommet inn. Når rekvirenten gjør det sannsynlig at rask ekspedering er særlig viktig for ham, kan dokument til registrering, utskrift, attest e.l. tas utenfor tur. I slike tilfelle må det alltid undersøkes om det blant dokumentene innført i dokumentjournalen som foreløpig ikke er anmerket i registeret, kan være noe dokument som skal anmerkes som heftelse på det dokument eller i den attest kravet gjelder. Rekvirerte oppgaver over visse grupper av dokumentjournalførte dokumenter gis i den rekkefølge registerføreren bestemmer. Registerfører kan tillate at det gis ubekreftede oppgaver eller utskrifter vedrørende registrering, bl.a. ved historiske eller andre vitenskapelige undersøkelser.

Alle kan be om bekreftede utskrifter og pantattester fra skipsregisteret. Dokumenter behandles normalt i den rekkefølgen de kommer inn, men kan prioriteres ved behov. Registerføreren kan også tillate ubekreftede opplysninger tilfor eksempel forskning.AI

§ 31

Ekspedisjonstid – adgang til gjennomsyn av registre mv

Ekspedisjonstiden på registreringskontoret skal på ordinære kontordager være fra kl. 09:00 til kl. 15:00. Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 15:00, f.eks. julaften og nyttårsaften, skal kontoret holde åpent for ekspedering fra kl. 09:00 til kontortidens slutt. Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at det settes kortere ekspedisjonstid. Utenfor denne tiden vil det være anledning til å levere dokumenter til registrering alle hverdager, herunder lørdager og alle dager som er norske nasjonale helligdager, i tiden mellom kl. 07:00 og kl. 24:00 dersom dette er nødvendig av hensyn til samtidig sletting eller registrering i utenlandske registre. Tilsvarende gjelder også når hensynet til utenlandske rettighetshavere tilsier det. Innlevering av dokumenter utenfor ekspedisjonstiden må alltid avtales med registerføreren. Elektroniske dokumenter, jf. § 8, kan leveres til registrering utenfor ekspedisjonstiden. I ekspedisjonstiden er det adgang for publikum til å se gjennom registeret. Det er adgang til å begrense telefonforespørsler til ekspedisjonstiden.

Bestemmelsen fastsetter når registreringskontoret er åpent for publikum og levering av dokumenter. Den beskriver også reglene for innsyn i registeret og når elektroniske dokumenter kan sendes inn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1157, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 8 første leddreferert av 1 →

§ 32

Kunngjøring etter sjølovens § 29

Oppfordring til mulige rettighetshavere om å melde seg til registerføreren kunngjøres en gang i Norsk Lysningsblad og minst en riksdekkende avis. Rekvirenten må betale utgiftene ved kunngjøring. Så fremt den som i registeret er oppført som rettighetshaver har kjent adresse, bør registerføreren også varsle vedkommende i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte.

Oppfordring til rettighetshavere om å melde seg til registerføreren skal kunngjøres i Norsk Lysningsblad og i minst én riksdekkende avis. Personen som ber om dette, må betale for kunngjøringen. Registerføreren bør også sende varsel til rettighetshavere med kjent adresse.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 909, 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåSjøloven § 29 første leddreferert av 1 →

§ 33

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 1992, dog med unntak av § 8 siste ledd som trer i kraft etter nærmere bestemmelse av Nærings- og fiskeridepartementet.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. august 1992. Det er ett unntak i form av en bestemt del av en paragraf som trer i kraft når departementet bestemmer det.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 20 des 1996 nr. 1157, 1 jan 2014 nr. 238.

Se ogsåForskrift om registrering av skip i NIS § 8 første leddreferert av 1 →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke skip gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for skip som er registrert i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS).

Åpne § 1
Gjelder sjølovens regler for skip i det norske internasjonale skipsregisteret?

Sjølovens regler gjelder som hovedregel for skip i det norske internasjonale skipsregisteret (NIS), med mindre det er bestemt noe annet. Enkelte spesifikke bestemmelser i sjøloven og forskriften for det ordinære skipsregisteret gjelder ikke for NIS-skip.

Åpne § 2
Regnes boreplattformer som skip i disse reglene?

Boreplattformer og andre flyttbare innretninger regnes som skip etter disse reglene. Luftputefartøyer kan registreres i det norske internasjonale skipsregisteret etter sjøloven og disse forskriftene.

Åpne § 3
Hvem fører det norske internasjonale skipsregisteret?

Norsk internasjonalt skipsregister blir ført av en registerfører. Registerfører er ansatt av Nærings- og fiskeridepartementet og leder Skipsregistrene, som er et eget forvaltningsorgan i Bergen.

Åpne § 4
Blir det ført journal over dokumenter som mottas til skipsregisteret?

Det skal føres en journal over alle dokumenter og meldinger som mottas for registrering i skipsregisteret. Denne journalen skal føres elektronisk.

Åpne § 6
Må jeg betale for å registrere et skip eller få en pantattest?

Det skal betales gebyr for registrering, anmerkninger og attester i skipsregisteret. Gebyret betales etter at tjenesten er utført, og kravet sendes til den som ba om registreringen.

Åpne § 7
Hvem skal sende meldingen hvis et skip skal bareboatregistreres?

Denne regelen forklarer hvem som skal sende melding om bareboatregistrering av et skip og hvilke dokumenter som må legges ved. Den fastslår også hvor lenge en slik registrering kan vare og hvordan den kan forlenges.

Åpne § 8a
Hvem skal gi melding når et skip skal bareboat-utflagges?

Eieren av et skip må gi melding når skipet skal bareboat-utflagges. Det kreves dokumentasjon på leieavtale, samtykke fra rettighetshavere og bekreftelse fra det utenlandske registeret. Tillatelsen gis for en begrenset periode.

Åpne § 8b

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2021

  6. 2020

  7. 2018

  8. 2017

  9. 2016

    • 22. desember 2016i kraft 1. januar 2017Endr. NIS-forskriften1 §§ endret: § 7Nærings- og fiskeridepartementet
    • 23. juni 2016i kraft 1. juli 2016Endr. i NIS7 §§ endret: § 8b, § 11, § 17, § 19, § 20, § 23, § 27Nærings- og fiskeridepartementet

  10. 2015

  11. 2013

  12. 2012

  13. 2011

  14. 2010

  15. 2009

  16. 2008

  17. 2007

  18. 2004

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 59 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 21. november 2023

Innst. 276 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i sjøloven mv. (opprydding og forenkling)

Stortinget · 12. mai 2016

Innst. 148 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. februar 2010

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.