Hopp til innhold
Forskrift
Nærings- og fiskeridepartementet

Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister

forskrift/1992-07-30-593·40 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1992-08-01Sist endret ved forskrift/2025-12-10-2849 fra 2026-01-01
HjemmelDelegering av myndighet til NFD etter sjølovenEndr. i departementsstruktur og ansvarsfordeling§ 15Sjøloven§ 38Sjøloven§ 7Sjøloven
Innhold40 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser.

§ 1

Anvendelse

Forskriften kommer til anvendelse for skip registrert i norsk ordinært skipsregister.

Denne forskriften gjelder for skip som er registrert i det norske ordinære skipsregisteret.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (6)
§ 2

Hva som forstås med skip mv

Med skip i denne forskriften forstås skip som omfattes av sjølovens § 11. Like med skip regnes innretninger som nevnt i sjølovens § 33, for så vidt ikke annet er sagt eller fremgår av sammenhengen. Innretninger som nevnt i sjølovens § 507 er å anse som skip. Innretninger som nevnt i sjølovens § 39 kan på begjæring av eier innføres i skipsregisteret. Med fiske- og fangstfartøy i denne forskrift forstås fartøy som nyttes til ervervsmessig fiske og fangst og annen høsting av viltlevende marine ressurser. Skipsbyggingsregisteret skal utgjøre en egen avdeling av skipsregisteret og inneholde skip under bygging som etter begjæring blir innført i registeret. Like med skip under bygging regnes kontrakt om bygging av skip og erklæring fra et verksted om at det har besluttet å bygge et skip for egen regning. Innføring er i ethvert tilfelle betinget av at byggingen foregår eller skal foregå i Norge.

Bestemmelsen forklarer hvilke fartøy og innretninger som regnes som skip i denne forskriften. Den definerer hva som er fiske- og fangstfartøy og beskriver hvordan skip under bygging kan føres inn i et eget register.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 11 des 2009 nr. 1536 (i kraft 1 jan 2010).

Se ogsåSjøloven § 11 første leddSjøloven § 33Sjøloven § 507 første leddSjøloven § 39 første leddreferert av 1 →

§ 3

Registreringsmyndighet

Norsk ordinært skipsregister føres av den tjenestemann Sjøfartsdirektoratet tilsetter som registerfører. Den myndighet som i sjølovens § 11 første ledd er lagt til registerføreren, kan han delegere til annen tjenestemann ved registeret. En avgjørelse om å nekte et dokument registrert, avgjørelse om retting, avgjørelse i klagesaker og andre avgjørelser som kan volde tvil, skal likevel alltid treffes av registerføreren. Delegeringsbeslutningen skal være skriftlig. Den skal nevne navnet på den som får tillagt myndighet og om utøvelsen av den delegerte myndighet er begrenset utover det som følger av annet ledd.

Norsk ordinært skipsregister styres av en registerfører utnevnt av Sjøfartsdirektoratet. Registerføreren kan flytte noen av sine oppgaver til andre ansatte, men må selv ta beslutninger om avslag, retting og klagesaker.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 1996 nr. 1156, 25 april 2012 nr. 428, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåSjøloven § 11 første ledd

§ 4

Registerets innhold

Skipsregisteret er et register for skip og rettigheter i skip, jf. sjøloven § 13 og § 20. Registeret kan føres elektronisk. For alle skip, skal registeret inneholde byggeverkstedets navn og adresse, og om mulig byggenummer. Registeret føres for øvrig på den måte Sjøfartsdirektoratet til enhver tid bestemmer.

Skipsregisteret inneholder informasjon om skip og rettigheter knyttet til skip. Registeret kan være elektronisk og skal alltid inneholde navn, adresse og eventuelt byggenummer til byggeverkstedet.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 13 første leddSjøloven § 20

§ 5

Dokumentjournalen

Det føres en dokumentjournal for alle dokumenter, herunder meldinger, som mottas til registrering i skipsregisteret. Det skal føres en felles dokumentjournal for skipsregisterets forskjellige avdelinger. Føring av dokumentjournalen skjer ved elektronisk databehandling.

Det skal føres en felles, elektronisk journal over alle dokumenter og meldinger som mottas for registrering i skipsregisteret. Journalen skal dekke alle avdelinger i registeret.AI

Endret 28. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016).
§ 6

Betaling av gebyr

For registrering eller anmerkning i skipsregisteret, og for pantattest som gjelder skipsregisteret, skal det betales gebyr. Det kan også kreves gebyr for andre opplysninger som skal registreres. Gebyr skal betales på den måte Sjøfartsdirektoratet til enhver tid bestemmer. Kravet sendes den som har begjært registreringsforretningen. Registrert eier pr. 1. januar, er ansvarlig for hele årsgebyret. Kravet forfaller til betaling innen 14 dager regnet fra utsendelsen av kravet. Ved betaling via bank skal forhåndstrykket blankett med kundeidentifikasjon (KID) utstedt av Sjøfartsdirektoratet, eller den de bemyndiger, benyttes. Ved elektronisk betaling skal kundeidentifikasjon (KID) oppgis sammen med betalingsoppdraget til betalers bank. Betalingsformidlere skal avvise elektroniske betalingsoppdrag for gebyrer der det ikke er oppgitt gyldig kundeidentifikasjon (KID). Det skal betales gebyr med følgende satser: • Nyregistreringer: • Nyregistrering NOR registreringspliktig, bareboatregistrering og bygg kr 4 408 • Nyregistrering NOR ikke registreringspliktig (under 15 m) kr 4 408 • Nyregistrering NOR ikke registreringspliktig (under 15 m) som må dokumenteres av Sjøfartsdirektoratet kr 3 101 • Årsgebyr: • Årsgebyr NOR fritidsfartøy fra 7 meter, men under 24 meter kr 237 • Endringer felles for alle fartøy: • Endring av andre juridiske roller kr 1 329 • Endring av hjemsted kr 889 • Registrering av pant kr 3 101 • Registrering av flåtepant kr 3 101 pr. skip • Samtykke/påtegning av pant kr 2 656 • Sletting av NOR-registreringspliktige fartøy og bareboatregistrering kr 2 656 • Bareboat-utflagging kr 2 656 • Pantattest/utskrift kr 796 • Hjemmels- og heftelsesattest kr 796 • Slettelsesattest kr 796 • Journalbekreftelse kr 796 • Kopi av dokument kr 308 • Skipsliste kr 796 • Endringer NOR pliktige (15 m og over) og bygg: • Registrering av endring eier kr 2 656 • Endring av skips navn kr 3 531 • Endringer NOR ikke registreringspliktige (under 15 m): • Registrering av endring eier kr 2 124 • Endring av skips navn kr 889 • Registrering av samtidig eier/navn/hjemsted kr 2 124.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 des 1999 nr. 1354 (i kraft 1 jan 2000), 15 feb 2008 nr. 154 (i kraft 1 juli 2008), 11 juli 2008 nr. 806, 14 des 2009 nr. 1648 (i kraft 1 jan 2010), 28 april 2010 nr. 633 (i kraft 1 juli 2010), 22 des 2010 nr. 1846 (i kraft 1 jan 2011), 5 jan 2012 nr. 17, 25 april 2012 nr. 428, 11 jan 2013 nr. 30, 19 des 2013 nr. 1616 (i kraft 1 jan 2014), 19 des 2014 nr. 1855 (i kraft 1 jan 2015), 15 des 2015 nr. 1641 (i kraft 1 jan 2016), 20 des 2016 nr. 1743 (i kraft 1 jan 2017), 18 des 2017 nr. 2197 (i kraft 1 jan 2018), 20 des 2018 nr. 2181 (i kraft 1 jan 2019), 20 des 2019 nr. 2097 (i kraft 1 jan 2020), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020), 23 des 2020 nr. 3159 (i kraft 1 jan 2021), 21 des 2021 nr. 3836 (i kraft 1 jan 2022), 20 des 2022 nr. 2452 (i kraft 1 jan 2023), 22 des 2023 nr. 2316 (i kraft 1 jan 2024), 23 des 2024 nr. 3434 (i kraft 1 jan 2025), 10 des 2025 nr. 2849 (i kraft 1 jan 2026).

Kapittel 2. Fremgangsmåte mv. ved registrering.

§ 7

Melding om skip til innføring i skipsregisteret

Skip som er registreringspliktig eller begjæres registrert, jfr. reglene i § 2, skal eieren melde til innføring i skipsregisteret. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma. Meldingen skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet fastsetter hva som er en betryggende metode for å autentisere innsenderen av et elektronisk dokument og sikre meldingens integritet. Sjøfartsdirektoratet kan fastsette standardvilkår for tilgang til systemer for innsending av dokumenter, samt stille krav til elektroniske sertifikater. Med meldingen skal det følge a) gjenpart av skipets målebrev eller for fartøy under 15 meter og fritidsfartøy mellom 15 og 24 meter dokumenterte måledata av lengde, bredde og dypgående eller dybde, jf. § 15, b) navneattest utstedt av Skipsregistrene, men likevel ikke for innretninger som nevnt i sjøloven § 33, og c) bilbrev (byggebevis), skjøte eller annet hjemmelsdokument som viser eierens adkomst til skipet. For fritidsbåter gjort tilgjengelig eller tatt i bruk i EØS-området 16. juni 1998 eller senere skal det vedlegges dokumentasjon som viser at båten er CE-merket, samt båtens HIN-/CIN-/WIN-nr. For fritidsbåter gjort tilgjengelig eller tatt i bruk i EØS-området etter 1. januar 2006 skal det også fremlegges dokumentasjon som viser at motoren er CE-merket. Videre vedlegges, unntatt i tilfelle som nevnt i sjølovens § 14 siste ledd, attest fra byggeverkstedet om at skipet blir levert eller satt i fart for verkstedets egen regning. Tilsvarende gjelder for innretninger, jfr. sjølovens § 33. Valg av hjemsted, jfr. sjølovens § 8, skjer ved melding etter sjølovens § 13. For skip som overføres fra utlandet, skal det vedlegges slettingsattest eller annen attest fra utenlandsk register i samsvar med sjøloven § 13 tredje ledd tredje punktum. Er målebrevet utstedt av eller på vegne av utenlandsk myndighet, skal Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger godkjenne at skipet har gyldig klasse og at det etter endt besiktelse vil være innrettet og utrustet i henhold til bestemmelsene i lov 16. februar 2007 nr. 9 om skipssikkerhet. For skip som overføres fra norsk internasjonalt skipsregister vedlegges slettingsattest. Videre vedlegges bekreftet utskrift fra registeret. Alle registrerte heftelser i skip registrert i norsk internasjonalt skipsregister kan, med rettighetshavernes samtykke, overføres til norsk ordinært skipsregister samtidig som skipet registreres i dette register og slettes i det norske internasjonale skipsregister. For skip som ikke overføres fra utlandet eller overføres fra norsk internasjonalt skipsregister og som heller ikke er innført i skipsbyggingsregisteret og derfor ikke blir overført etter reglene i § 10, skal det opplyses om det er tinglyst noe vedrørende skipet i løsøreregisteret, og attest fra løsøreregisteret (utskrift av eierens blad) skal vedlegges. Utskrift av løsøreregisteret er nødvendig for at eventuelle tvangsforretninger som er anmerket i løsøreregisteret kan bli innført i skipsregisteret, jfr. sjølovens § 41. Har skipet de siste fem år vært eiet også av andre, bør eieren så vidt mulig opplyse dette og legge ved utskrift fra løsøreregisteret for disse. For skip som omfattes av lov 26. mars 1999 nr. 15 om retten til å delta i fiske og fangst (deltakerloven) kapittel V om registrering og merking av fiskefartøy, skal kopi av bekreftelse på tildelt fiskerimerke følge. Er skipet under 7 m og det ikke omfattes av deltakerloven kapittel V, må eieren, for å få skipet registrert, avgi skriftlig forsikring om at skipet skal brukes utelukkende eller hovedsakelig i næringsvirksomhet, med angivelse av virksomhetens art, jf. sjølovens § 11 tredje ledd. EØS-avtalens vedlegg XIII (Europaparlaments- og rådsforordning (EF) nr. 789/2004) om overføring av lasteskip og passasjerskip mellom registre innen Fellesskapet og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 613/91 gjelder som norsk lovgivning, med de presiseringer og begrensninger som følger av protokoll 1 til avtalen og avtalen forøvrig.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 1996 nr. 1156, 3 des 2004 nr. 1544, 23 nov 2007 nr. 1294, 11 des 2009 nr. 1536 (i kraft 1 jan 2010), 25 april 2012 nr. 428, 7 des 2012 nr. 1144 (i kraft 1 jan 2013), 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 2Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 15Sjøloven § 33Sjøloven § 14 første leddreferert av 4 →

§ 7a

Melding om skip til bareboatregistrering

Skal et skip bareboatregistreres etter sjøloven § 40, skal befrakteren gi meldingen. § 7 annet ledd gjelder tilsvarende. Befraktes skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma. Med meldingen skal det følge a) kopi av bareboat-certepartiet som angir eier, befrakter og certepartiets periode, b) nasjonalitetserklæring fra befrakter, c) gjenpart av skipets målebrev, jf. § 7 syvende ledd annet punktum, d) utskrift fra skipsregisteret i primærstaten som dokumenterer hvem som er skipets eier og alle registrerte rettighetshavere, e) skriftlig samtykke til bareboatregistrering i norsk skipsregister fra skipets eier og samtlige rettighetshavere, og f) attest fra skipsregisteret i primærstaten som viser at skipet midlertidig tillates å bareboatregistrere i skipsregisteret og seile under norsk flagg, og at skipet i certepartiets periode ikke har rett til å føre primærstatens flagg. § 18 om bekreftelse av underskrift gjelder tilsvarende for dokumenter angitt i annet ledd bokstavene d til f. En tillatelse til bareboatregistrering kan gis for inntil ti år, men den kan ikke ha lengre varighet enn certepartiet. Tillatelsen kan forlenges for inntil fem år av gangen.

Bestemmelsen forklarer hvem som skal melde fra om bareboatregistrering av skip og hvilke dokumenter som må følge med meldingen. Den setter også grenser for hvor lenge en slik registrering kan vare og hvordan den kan forlenges.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåSjøloven § 7Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 18 første leddSjøloven § 40

§ 7b

Melding om skip til bareboat-utflagging

Skal et skip bareboat-utflagges etter sjøloven § 40 b, skal eieren gi meldingen. § 7 annet ledd gjelder tilsvarende. Eies skipet av et partrederi, skal meldingen gis av bestyrende reder. I selskaper ellers gis melding av forretningsfører eller av styremedlem som kan tegne selskapets firma. Med meldingen skal det følge a) kopi av bareboat-certepartiet som angir eier, befrakter og certepartiets periode, b) skriftlig samtykke til at skipet kan bareboatregistreres i det utenlandske skipsregisteret fra samtlige rettighetshavere i skipet, og c) attest fra det utenlandske skipsregisteret som viser at skipet tillates å bareboatregistreres der. § 18 om bekreftelse av underskrift gjelder tilsvarende for dokumenter angitt i annet ledd bokstavene b og c. En tillatelse til bareboat-utflagging kan gis for inntil ti år, men den kan ikke ha lengre varighet enn certepartiet. Tillatelsen kan forlenges for inntil fem år av gangen.

Eieren må gi melding når et skip skal bareboat-utflagges. Meldingen må inneholde kopi av certepartiet, samtykke fra rettighetshavere og attest fra det utenlandske registeret. Tillatelsen gjelder i inntil ti år og kan forlenges.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåSjøloven § 7Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 18 første leddSjøloven § 40 b

§ 7c

Nasjonalitetsbevisets innhold

Nasjonalitetsbeviset skal inneholde opplysninger om skipets navn, kjenningssignal, IMO-identifikasjonsnummer, byggested og -år, brutto- og nettotonnasje, skipstype, hjemsted, register samt eierens navn og adresse. Bareboatregistreres et skip, skal nasjonalitetsbeviset i tillegg inneholde opplysninger om nasjonalitetsbevisets utløpsdato og befrakterens navn og adresse. For ikke-målepliktige skip kan brutto og nettotonnasje erstattes med lengde, bredde og dybde. Nasjonalitetsbeviset utstedes på formular fastsatt av Sjøfartsdirektoratet.

Bestemmelsen fastslår hvilken informasjon som skal stå i et skip sitt nasjonalitetsbevis. Den beskriver også tilleggsopplysninger for skip som bareboatregistreres og hvilke mål som kan brukes for skip som ikke er målepliktige.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1544, endret ved forskrifter 25 april 2012 nr. 428, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 7a).
§ 7d

Utstedelse av nasjonalitetsbevis

Straks registreringspliktige skip og skip som er bareboatregistrert etter sjøloven § 40 er innført i registeret, utstedes det nasjonalitetsbevis til dem. Ved endring av registrert navn, eier eller hjemsted, skal nytt nasjonalitetsbevis utstedes for ombytting med det gamle. Dette gjelder også ikke-registreringspliktige skip for hvilke det på eiers anmodning er utstedt nasjonalitetsbevis. Er et nasjonalitetsbevis blitt uleselig eller bortkommet, kan nytt nasjonalitetsbevis utstedes av skipsregisterføreren etter skriftlig anmodning fra rederi/skipsfører. Det nye nasjonalitetsbeviset påstemples «duplikat». Dersom nasjonalitetsbeviset er bortkommet, må dette bekreftes av rederi/skipsfører samtidig som det anmodes om nytt nasjonalitetsbevis. Dersom nasjonalitetsbeviset er ødelagt, skal det ødelagte dokumentet innsendes sammen med anmodning om utstedelse av nytt dokument. Kommer tapt nasjonalitetsbevis til rette etter at nytt nasjonalitetsbevis er utstedt, skal rederiet/skipsføreren omgående returnere duplikatet til skipsregisterføreren. Kopi av utstedt nasjonalitetsbevis skal lagres elektronisk hos Sjøfartsdirektoratet.

Skip som er registrert i det norske registeret får et nasjonalitetsbevis. Nytt bevis utstedes ved endring av navn, eier eller hjemsted, eller hvis beviset er borte eller uleselig.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1544, endret ved forskrifter 25 april 2012 nr. 428, 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016), 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 7b).

Se ogsåSjøloven § 40

§ 7e

Utlevering og oppbevaring av nasjonalitetsbevis

Nasjonalitetsbeviset skal utleveres til rederen/skipsføreren eller den han har bemyndiget. Dokumentet kan også utleveres gjennom Sjøfartsdirektoratets stasjoner. Befinner skipet seg i utlandet, skal nasjonalitetsbeviset sendes rederen for videresending til skipsfører. Når nasjonalitetsbeviset er mottatt, skal rederiet sende skipsregisteret en skriftlig bekreftelse om det. Rederiet skal returnere et tidligere nasjonalitetsbevis eller et midlertidig nasjonalitetsbevis som måtte være om bord. Er et skip bareboat-utflagget etter sjøloven § 40b, skal eieren returnere et tidligere nasjonalitetsbevis eller et midlertidig nasjonalitetsbevis som måtte være om bord. Registreringspliktige skip, skip som er bareboatregistrert etter sjøloven § 40 og skip i utenriksfart skal oppbevare originalt nasjonalitetsbevis om bord.

Reglene forklarer hvordan nasjonalitetsbeviset til et skip skal leveres ut og oppbevares. Beviset skal normalt være om bord på skipet. Når nytt bevis mottas, skal tidligere bevis returneres.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om registering av skip i norsk ordinært skipsregister mfl.
  • 31. januar 2012Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR og i NIS
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1544, endret ved forskrifter 25 april 2012 nr. 428, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 7c).

Se ogsåSjøloven § 40 bSjøloven § 40

§ 7f

Midlertidig nasjonalitetsbevis

Dersom et skip ved utstedelse av nasjonalitetsbevis befinner seg i utlandet, og endelig nasjonalitetsbevis ikke kan ventes å nå frem før skipets avgang, kan midlertidig nasjonalitetsbevis utstedes av vedkommende utenriksstasjon etter instruks i hvert enkelt tilfelle fra Sjøfartsdirektoratet. Midlertidig nasjonalitetsbevis kan også utstedes i tilfeller når vilkår for endelig registrering i skipsregisteret ikke er tilstede, men forventes å finne sted innen rimelig tid. Dersom et skip ved utstedelse av nasjonalitetsbevis befinner seg i Norge, kan midlertidig nasjonalitetsbevis i ovennevnte tilfeller utstedes av Sjøfartsdirektoratets stasjoner etter instruks i hvert enkelt tilfelle fra Skipsregistrene.

Det kan utstedes midlertidig nasjonalitetsbevis til skip som befinner seg i utlandet eller i Norge. Dette gjelder hvis det endelige beviset ikke når frem i tide, eller hvis vilkårene for endelig registrering forventes oppfylt snart.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om registering av skip i norsk ordinært skipsregister mfl.
  • 22. januar 2016Endr. i forskrifter om registrering av skip
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 3 des 2004 nr. 1544, endret ved forskrifter 25 april 2012 nr. 428, 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 7d).
§ 7g

Forbud mot registrering

Skip som er oppført på lister i regionale fiskeriforvaltningsorganisasjoner over fartøy som har tatt del i ulovlig, urapportert eller uregulert fiske, samt fartøy som er underlagt forbud i medhold av lov om forvaltning av viltlevande marine ressursar § 51 første ledd a og b, og som er oppført på Fiskeridirektoratets liste over slike fartøy, kan ikke registreres i Norsk Ordinært Skipsregister.

Skip som er oppført på lister over ulovlig, urapportert eller uregulert fiske kan ikke registreres i Norsk Ordinært Skipsregister. Det samme gjelder fartøy som er underlagt forbud etter lov om forvaltning av viltlevande marine ressurser og står på Fiskeridirektoratets liste.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 jan 2012 nr. 74 (i kraft 1 feb 2012), endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 7e).

Se ogsåHavressurslova § 51referert av 1 →

§ 7h

Statseide skip

Skip som tilhører staten er unntatt fra registreringsplikt med mindre de nyttes i ervervsøyemed.

Skip som staten eier, trenger vanligvis ikke å registreres. Unntaket er dersom skipene brukes til å tjene penger.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020, tidligere § 7f).
§ 8

Registrering av partrederi

Ethvert selskap som har til formål å drive rederivirksomhet og hvor medlemmene hefter ubegrenset for selskapets forpliktelser, enten solidarisk eller i forhold til sine andeler i selskapet, skal i skipsregisteret innføres som partrederi, jfr. sjølovens § 101. Et partrederi kan registreres som eier av flere skip når eier- og partsforholdene er de samme for skipene. Eierne skal gi partrederiet navn. Navnet skal ikke kunne forveksles med navn på annet partrederi i registeret. Ved melding til registerføreren skal partrederiets navn oppgis. Partrederiet anmerkes i registeret som hjemmelshaver til skipet.

Selskaper som driver rederivirksomhet der medlemmene hefter ubegrenset for forpliktelsene, skal registreres som partrederi. Et partrederi kan eie flere skip dersom eier- og partsforholdene er like. Partrederiet må ha et unikt navn.AI

Endret 28. juli 2020 · i kraft 1. august 2020
Endringshistorikk (5)
  • 28. juli 2020Endr. i forskrift om registering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om registering av skip i norsk ordinært skipsregister mfl.
  • 28. desember 2018Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 22. januar 2016Endr. i forskrifter om registrering av skip
  • 7. desember 2012Ervervstillatelsesforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 910.

Se ogsåSjøloven § 101

§ 9

Melding om innføring i skipsbyggingsregisteret

Begjæring om innføring i skipsbyggingsregisteret skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Sjøfartsdirektoratet fastsetter hva som er en betryggende metode for å autentisere innsenderen av et elektronisk dokument og sikre meldingens integritet. Sjøfartsdirektoratet kan fastsette standardvilkår for tilgang til systemer for innsending av dokumenter, samt stille krav til elektroniske sertifikater. Innføring i skipsbyggingsregisteret kan skje også om bestilleren er utenlandsk, idet det ikke gjelder noen nasjonalitetskrav som for ferdige skip.

Søknad om innføring i skipsbyggingsregisteret skal sendes på blankett eller elektronisk etter Sjøfartsdirektoratets regler. Det er ingen krav til nasjonalitet for bestilleren.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1156, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).
§ 10

Overføring fra skipsbyggingsregisteret til skipsregisteret

Når et skip meldes til innføring i skipsregisteret, skal det opplyses om skipet er innført i skipsbyggingsregisteret, jfr. reglene i § 7. Registerføreren skal avslutte registreringen i skipsbyggingsregisteret og overføre de anmerkede rettsstiftelser til skipsregisteret. I skipsregisteret anmerkes hvilken dato og klokkeslett innføring i dokumentjournalen fant sted og som prioriteten regnes fra. For så vidt gjelder rettsstiftelser som består i overdragelse av eiendomsrett, medtas dog bare den siste. Heftelser som er slettet overføres ikke. Skipsbyggingsregisteret og skipsregisteret forsynes med krysshenvisninger.

Når et skip flyttes fra skipsbyggingsregisteret til skipsregisteret, skal registerføreren overføre rettigheter og merknader. Kun den siste overføringen av eiendomsrett føres opp, og slettede heftelser flyttes ikke.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 7 første leddreferert av 1 →

§ 11

Innføring i dokumentjournalen

Dokumentene registreres i journalen fortløpende etter den dato og det klokkeslett de blir mottatt til registrering. Dokumenter som er mottatt hos registerfører i samme postforsendelse skal anses mottatt samtidig. Dokumenter innkommet med morgenposten skal anses innkommet klokken 10.00. Dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett påføres dokumentet. Dokumentene registreres med løpende nummer for kalenderåret. Det nyttes bare ett nummer i dokumentjournalen selv om dokumentet gjelder flere skip. Utdraget av dokumentet i journalen skal være kort, men det må tydelig angi hvilket dokument innføringen gjelder, dets datering og klokkeslett og de viktigste rettsstiftelser det inneholder, eventuelt med stikkord. Det må nøyaktig angis hva det stiftes rett i og hva som er betalt i gebyr. For dokument som er mottatt til registrering, kan rekvirenten forlange at det gis kvittering, med opplysning om dato og klokkeslett for registreringen. Registerføreren kan forlange at rekvirenten leverer inn en ferdig utfylt kvittering for underskrift.

Denne regelen forklarer hvordan dokumenter skal føres inn i journalen når skip registreres. Dokumentene blir ført opp i rekkefølge etter når de ble mottatt, med dato og klokkeslett.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016), 21 des 2023 nr. 2284 (i kraft 1 jan 2024).
§ 12

Foreløpig innføring

Når det blir satt frist for retting etter sjølovens § 16 annet ledd og når registreringsnekting blir påklaget, skal dokumentet føres foreløpig inn i registeret. Det skal anmerkes at innføringen er foreløpig. I registreringsattester, pantattester og utskrifter skal det gjøres oppmerksom på dokument som bare er foreløpig ført inn i registeret, jfr. reglene i § 25.

Dokumenter skal føres foreløpig inn i registeret dersom det er satt frist for retting eller dersom et avslag på registrering er påklaget. Det skal tydelig merkes at innføringen er foreløpig i registeret og på attester og utskrifter.AI

Endret 22. januar 2016 · i kraft 1. februar 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 910.

Se ogsåSjøloven § 16 første leddForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 25

§ 13

Retur av åpenbart mangelfullt dokument

Dokument som åpenbart ikke kan registreres, kan returneres til rekvirenten uten at det gis dokumentjournalnummer. Er det et papirdokument som begjæres registrert, skal dokumentet returneres så raskt som mulig etter at dokumentet er kommet inn og bare når det er grunn til å tro at dette ikke vil føre til prioritetstap. Er det et elektronisk dokument som begjæres registrert, skal rekvirenten så raskt som mulig få melding om at dokumentet ikke er innført i dokumentjournalen. Rekvirenten skal gjøres kjent med grunnen til at dokumentet ikke kan registreres og at det ikke er innført i dokumentjournalen. Likeledes skal han gjøres oppmerksom på at dokumentet vil bli journalført dersom dette kreves. Fremsettes et slikt krav, journalføres dokumentet den dagen kravet kommer inn. Dersom dokumentet kommer tilbake og det heller ikke nå kan registreres, treffer registerfører beslutning om nekting etter reglene i § 21.

Dokumenter som åpenbart ikke kan registreres, kan sendes i retur uten å bli journalført. Den som sender inn dokumentet skal få vite hvorfor det ikke kan registreres. Dersom dokumentet sendes inn på nytt og fortsatt ikke kan registreres, kan registerfører nekte registrering.AI

Endret 28. juli 2020 · i kraft 1. august 2020
Endringshistorikk (5)
  • 28. juli 2020Endr. i forskrift om registering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om registering av skip i norsk ordinært skipsregister mfl.
  • 28. desember 2018Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 7. desember 2012Ervervstillatelsesforskriften
  • 7. desember 2004Endr. i forskrift om registrering i NOR
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 21 første ledd

§ 14

Anmerkning i skipsregisteret

Et dokument anmerkes (ekstraheres) i skipsregisteret ved å innføre dokumentjournalnummer, dato og klokkeslett for mottakelsen, dokumentets betegnelse samt et kort utdrag av de viktigste rettsstiftelsene, herunder alle pengeheftelsene. Tilsvarende gjelder for tvangsforretninger. Melding, målebrev, skipets data og opplysninger om eierforhold mv. anmerkes i samsvar med de til enhver tid gjeldende bestemmelser for føring av registeret.

Bestemmelsen forklarer hvordan dokumenter og opplysninger føres inn i skipsregisteret. Dette inkluderer detaljer om mottak, dokumenttype, rettsstiftelser og pengeheftelser, samt informasjon om skipet og hvem som eier det.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)

Kapittel 3. Krav til dokumenter, bekreftelse av underskrift mv.

§ 15

Måledata for fartøy under 15 meter og fritidsfartøy mellom 15 og 24 meter

Måledata skal omfatte: a) Lengde, dvs. den største lengde fra forkant av forreste del av skroget til akterkant av akterste del av skroget, b) bredde, dvs. bredden målt utvendig på hud uansett materiale, fenderlister ikke medregnet, c) dypgående, for fritidsbåter som angitt i CE-dokumentasjon, d) for andre fartøyer, dypgående som er angitt fra produsenten, e) som alternativ til dypgående kan benyttes dybde, dvs. dybde målt midtskips i senterlinjen fra underkant av dekket til overkant av bunnstokk/ dobbeltbunn. Lengde, bredde og dypgående eller dybde, for andre fartøy enn fiske- og fangstfartøy, kan dokumenteres ved byggebrev fra produsent, generalarrangementstegninger, CE-dokumentasjon, erklæring fra produsent eller tilsvarende dokumentasjon som registerfører finner ubetenkelig å kunne godta. For fiske- og fangstfartøy dokumenteres disse av Sjøfartsdirektoratet eller foretak godkjent av Sjøfartsdirektoratet. Dersom måledata ikke kan dokumenteres, kan fartøyet ikke registreres. I særlige tilfeller kan rekvirenten begjære at oppmåling foretas av Sjøfartsdirektoratet. Trenger registerføreren ytterligere opplysninger i forbindelse med en registreringsforretning, kan han forlange at rekvirenten fremskaffer disse, med mindre de kan skaffes fra protokoller og dokumenter i registerets arkiv.

Denne regelen fastsetter hvilke mål som må oppgis for visse fartøy og hvordan disse må dokumenteres for å kunne registreres. Uten gyldig dokumentasjon på målene kan ikke fartøyet registreres.AI

Endret 28. juli 2020 · i kraft 1. august 2020
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 11 des 2009 nr. 1536 (i kraft 1 jan 2010), 25 april 2012 nr. 428, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016).

referert av 1 →

§ 16

Klarhet og form

Et dokument til registrering skal ha tydelig skrift. Det skal dessuten være så klart formulert at det er utvilsomt hva rettsstiftelsen omfatter og hvor den skal innføres. Dokumentet bør være kort og så vidt mulig bare inneholde opplysninger som kan registreres, jfr. sjølovens § 20. Inneholder dokumentet opplysninger som ikke kan registreres, bør disse stå samlet for seg til slutt i dokumentet. Er dokumentet ikke redigert slik, kan det forlanges at rekvirenten erstatter det med et nytt dokument. Partene skal være entydig identifisert. For personer tildelt norsk fødselsnummer (fødselsdato + personnummer) skal dette oppgis. For personer som ikke er tildelt norsk fødselsnummer, skal i stedet oppgis fødselsår og dato.

Dokumenter for registrering av skip må ha tydelig skrift og klare formuleringer. Partene må være entydig identifisert, og personer med norsk fødselsnummer skal oppgi dette.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 13 sep 1996 nr. 910.

Se ogsåSjøloven § 20

§ 17

Dokumenter på fremmed språk

Dokument som forlanges registrert må være skrevet på norsk, dansk, svensk eller engelsk, men dokumentet kan likevel forlanges oversatt til norsk når det er nødvendig for sikkert å kunne avgjøre hvordan dokumentet skal forstås og anmerkes i registeret. Oversettelsen skal være bekreftet av translatør som er autorisert av norsk myndighet. Registreringsattest, jfr. reglene i § 25, påføres originaldokumentet. Oversettelsen betraktes som hjelpedokument, jfr. reglene i § 20. Hjelpedokument på fremmed språk trenger ikke oversettelse hvis registerføreren ikke er i tvil om innholdet.

Dokumenter som skal registreres må være på norsk, dansk, svensk eller engelsk. Noen ganger kan det kreves en bekreftet norsk oversettelse. Hjelpedokumenter trenger ikke oversettelse dersom innholdet er tydelig for registerføreren.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 25Forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 20

§ 18

Bekreftelse av underskrift

Når det i eller i medhold av sjøloven er krav om underskrifter på dokumentet, skal det ved elektronisk registrering av dokumenter benyttes elektronisk sertifikat, jf. § 7. Ved bruk av slike elektroniske sertifikater stilles det ikke krav til vitnebekreftelser. Ved papirbasert registrering hvor en underskrift skal være bekreftet, jf. sjølovens § 15 annet ledd, kan bekreftelse gis av to myndige vitner bosatt i Norge, eller av norsk -) dommer eller dommerfullmektig, -) lensmann eller lensmannsbetjent, -) namsmann eller namsfullmektig godtatt av tingretten, -) forliksmann, -) advokat eller autorisert advokatfullmektig, -) statsautorisert revisor eller registrert revisor, -) notarius publicus. Bekreftelsen kan også gis av utenlandsk notarius publicus. Norsk notarius publicus omfatter også norsk utenrikstjenestemann i utlandet, for så vidt han er kompetent til å utføre notarialforretninger, jf. lov av 13. februar 2015 nr. 9 om utenrikstjenesten § 13. For utenlandsk notarius publicus beror det på vedkommende lands lovgivning hvilke stedlige myndigheter som er tillagt notarialfunksjoner. I tilfelle underskrift på vegne av utenlandsk selskap, organisasjon eller annen juridisk person, skal notaren også bekrefte at den eller de som underskriver har myndighet til å forplikte vedkommende selskap mv. Når det gjelder utenlandsk notar, bør hans underskrift i alminnelighet legaliseres av norsk utenrikstjenestemann. Utstederen kan ikke bekrefte sin egen underskrift. Heller ikke den som erverver en rett ved dokumentet eller dennes ektefelle, foreldre, barn eller søsken eller en ansatt hos erververen kan bekrefte utstederens underskrift. Hvis dokumentet utstedes til norsk bank eller forsikringsselskap kan likevel bankens eller forsikringsselskapets funksjonærer bekrefte utstederens underskrift. Tilsvarende gjelder offentlige tjenestemenn når dokumentet er utstedt til staten eller en kommune. Finner registerføreren det ubetenkelig, kan han godta et dokument til registrering selv om underskriften ikke er bekreftet på foreskreven måte.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 11 nov 2002 nr. 1313 (i kraft 1 jan 2003), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 7 første leddSjøloven § 15Utenrikstjenesteloven § 13referert av 2 →

§ 19

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 20

Hjelpedokument

Et dokument som ikke kan registreres, kan leveres inn som hjelpedokument når det tjener som bevis for et forhold av betydning for registrering eller sletting av et annet dokument (hoveddokument). Når hoveddokumentet utstedes etter fullmakt, skal det leveres hjelpedokument som viser fullmaktsforholdet. Gjelder fullmakten rett til å utstede skjøte eller pantedokument, jfr. sjølovens § 15 annet ledd, gjelder reglene i § 18 om bekreftelse av underskrift tilsvarende for fullmaktsgivende underskrift. Er hjelpedokumentet en utskrift av offentlig protokoll eller bevitnelse fra offentlig myndighet gitt på grunnlag av opplysninger som fremgår av offentlig protokoll eller dokument, er det ikke nødvendig å oppbevare hjelpedokumentet ved registerførerens kontor. Med mindre annet er bestemt skal andre hjelpedokumenter lagres elektronisk. Det er tilstrekkelig med ett hjelpedokument selv om registreringen gjelder flere skip. Sjøfartsdirektoratet avgjør om hjelpedokumenter kan sendes inn elektronisk.

Et dokument som ikke kan registreres alene, kan leveres som hjelpedokument for å bevise forhold knyttet til et annet dokument. Slike dokumenter skal normalt lagres elektronisk, med mindre det er utskrifter fra offentlige protokoller. Ett hjelpedokument kan gjelde for flere skip.AI

Endret 28. desember 2018 · i kraft 1. januar 2019
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016), 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 15Sjøloven § 18referert av 1 →

Kapittel 4. Registreringsnekting og klagebehandling. Sletting mv.

§ 21

Registreringsnekting og klagebehandling

Inntil registreringsattesten, jfr. sjølovens § 17 første ledd, er underskrevet, kan et dokument nektes registrert. Nektes et dokument registrert, skal rekvirenten og andre som saken direkte gjelder straks ha skriftlig underretning om dette i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte. I underretningen skal det gis begrunnelse for nektingen. Det skal også gis opplysning om adgangen til å klage til departementet, og om at klage i så tilfelle må være kommet inn til registerføreren innen 3 uker fra den dag underretningen er sendt. Har registerføreren fastsatt en lengre frist, skal denne fristen angis i stedet. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet. I underretningen bør det videre kort orienteres om reglene i forvaltningslovens § 32, jfr. sjølovens § 19 tredje ledd. Tilsvarende gjelder i andre tilfelle hvor noen har forlangt en forretning og ikke fått medhold, jfr. sjølovens § 16 siste ledd. Herunder kommer også krav om retting, hjemmelsnotering o.l. Når klage kommer inn, skal registerføreren tilrettelegge saken og uten opphold sende erklæringen om klagen og sakens dokumenter til departementet om han ikke selv finner å ville oppheve eller endre sitt tidligere vedtak. Har noen opptrådt som motpart eller kan betraktes som motpart, skal uttalelse så vidt mulig innhentes fra ham før klagesaken sendes til departementet. Vedkommende bør i alle fall senest ved oversendelsen underrettes om klagen. Registerføreren skal selv gi slik redegjørelse som er nødvendig for klagebehandlingen, herunder opplysning om når dokumentet ble ført inn i dokumentjournalen og når klagen kom inn. Klageren og eventuelle andre parter med kjent adresse skal sendes gjenpart av denne redegjørelsen. Nødvendige dokumenter i saken skal oversendes klageinstansen, eventuelt i kopi. I dokumentjournalen skal det i tilknytning til innføringen av vedkommende dokument gjøres en kort merknad om at dokumentet er nektet registrert. Tilsvarende merknad føyes til den foreløpige innføringen i registeret. Blir avgjørelsen omgjort, gis en tilføyelse om det i dokumentjournalen, mens merknaden om nekting strykes i registeret.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 1996 nr. 1156, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016).

Se ogsåSjøloven § 17Forvaltningsloven § 32Sjøloven § 19Sjøloven § 16 første leddreferert av 1 →

§ 22

Samtykke fra rettighetshaver til visse disposisjoner

Skal en rettighetshaver etter en registrert heftelse gi samtykke til at skip mv. slettes i skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, må det legitimeres at den som gir sitt samtykke er rette vedkommende. Er heftelsen en negotiabel pantobligasjon, jfr. lov av 17. februar 1939 nr. 1 om gjeldsbrev § 11, skal denne i alminnelighet fremlegges i original med samtykket påført, og den som gir samtykket må i henhold til obligasjonens tekst eller sammenhengende rekke transportpåtegninger fremtre som rettighetshaver. For obligasjon som er gitt rektaklausul – ikke til ordre – slik at den ikke er negotiabel, er det ikke nødvendig at obligasjonen fremlegges i original. Samtykket kan da gis som løs erklæring. Reglene i denne paragraf gjelder tilsvarende når en rettsstiftelse i skipet eller annen disposisjon over det trenger samtykke fra rettighetshaver som følge av registrerte innskrenkninger i hjemmelshaverens rådighetsrett. Påtegning om samtykke til sletting eller andre disposisjoner, blir registreringsmessig å behandle som alle andre påtegninger på tidligere registrert dokument (føring i dokumentjournal, gebyrberegning og anmerkning).

Når en person med rettigheter i et skip gir samtykke til sletting eller andre endringer i registeret, må det bevises at personen er rettmessig rettighetshaver. Kravet til hvordan samtykket skal gis, avhenger av om pantobligasjonen er negotiabel eller ikke.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåGjeldsbrevlova § 11

§ 23

Sletting av registrerte dokumenter

Når et dokument slettes, anmerkes i registeret at dokumentet er slettet samt journalnummer, dato og klokkeslett for slettingen. På dokumentet gis attest om sletting etter reglene i § 25 første ledd. På første side skal dessuten settes et stempel e.l. som tydelig viser at dokumentet er slettet.

Når et dokument slettes fra skipsregisteret, skal dette noteres i registeret med tidspunkt og journalnummer. Selve dokumentet skal få en attest på slettingen og et tydelig stempel som viser at det er slettet.AI

Endret 23. juni 2016 · i kraft 1. juli 2016
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 25

§ 23a

Sletting av skip

Dersom et skip registrert i norsk ordinært skipsregister blir oppført på liste som nevnt i § 7g, kan registerføreren slette skipet fra registeret. Før sletting foretas skal rederiet ha fått et skriftlig pålegg om å bringe forholdet i orden innen en bestemt frist. Videre skal det opplyses at søksmål for å få avgjørelsen prøvet ikke kan reises uten at klageadgangen er benyttet. Skipsregistrene og klageinstansen for registreringsvedtak behandler bare saker om registreringsvilkår, og ikke berettigelsen av at skipet er registrert på liste som nevnt i § 7g.

Et skip kan slettes fra det norske ordinære skipsregisteret dersom det blir ført opp på en bestemt liste. Før sletting må rederiet få et skriftlig pålegg om å rette opp forholdet innen en frist.AI

Endret 29. juni 2020 · i kraft 1. juli 2020
Endringshistorikk (2)
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om registering av skip i norsk ordinært skipsregister mfl.
  • 31. januar 2012Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR og i NIS
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 12 jan 2012 nr. 74 (i kraft 1 feb 2012), endret ved forskrift 26 juni 2020 nr. 1403 (i kraft 1 juli 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 7g

Kapittel 5. Andre bestemmelser.

§ 24

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 25

Registreringsattest – anmerkninger – pantattest

Attest om registrering, jfr. sjølovens § 17 første ledd, gis når dokumentet er endelig anmerket i skipsregisteret/skipsbyggingsregisteret. Det skal også attesteres under hvilken dato og hvilket klokkeslett samt under hvilket nummer dokumentet er registerført og hva som er betalt i gebyr for registreringen, eventuelt at registreringen er gebyrfri. Dersom opplysningene i dokumentet om skipets data ikke stemmer med det som står i registeret, gjøres anmerkning om dette i attesten. For dokumenter som sendes elektronisk til registrering gis registeringsattesten som en kvitteringsmelding tilbake til innsender når dokumentet er endelig registrert i skipsregisteret. Kvitteringsmelding sendes til innsender elektronisk eller per post, eller gjøres tilgjengelig for innsender på annen betryggende måte. For dokumenter som sendes inn på papir til registermyndigheten, skal registreringsattesten påføres originaldokumentet eller gis på annen betryggende måte. Når heftelser anmerkes på dokument, jfr. sjølovens § 17 annet ledd, tas med i særskilt pantattest, jfr. sjølovens § 17 tredje ledd, eller slettelsesattest, jfr. sjølovens § 28 tredje ledd og § 32 fjerde ledd, skal anmerkningen inneholde navnet på heftelsen eller dokumentet og dato/klokkeslett for registreringen. Videre skal kort nevnes hva heftelsen i hovedtrekk går ut på – herunder dens pålydende beløp, eventuelt verdi – og hvem som er rettighetshaver. Er heftelsen ikke endelig anmerket i registeret, gis opplysning om det. I tilfelle forhåndsregistrering, jfr. sjølovens § 14 siste ledd, angis dato og klokkeslettet dokumentet anses journalført, jfr. sjølovens § 24 fjerde ledd. Anmerkninger, særskilt pantattest eller slettelsesattest kan gis ved kopi av vedkommende registerblad.

En registreringsattest gis når et dokument er endelig ført inn i skips- eller skipsbyggingsregisteret. Attesten inneholder detaljer om tidspunkt, nummer og gebyr, samt eventuelle avvik i skipets data. Pantattester gir informasjon om heftelser, beløp og hvem som har rettigheten.AI

Endret 28. juli 2020 · i kraft 1. august 2020
Endringshistorikk (4)
  • 28. juli 2020Endr. i forskrift om registering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 29. juni 2020Endr. i forskrift om registering av skip i norsk ordinært skipsregister mfl.
  • 28. desember 2018Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 7. desember 2012Ervervstillatelsesforskriften
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 17Sjøloven § 28Sjøloven § 32Sjøloven § 14 første leddreferert av 3 →

§ 26

Melding om endring

Inntrer det endring i de opplysninger som skipsregisteret inneholder om et skip, jfr. sjølovens § 13 første ledd, skal eieren gi melding til registerføreren, jfr. sjølovens § 13 annet ledd. Eieren trenger likevel ikke gi melding om ny måling (ommåling) av skip og de endringer i skipets data som fremgår av det nye målebrevet, jfr. tredje ledd nedenfor. Med melding om endring av skipets data skal følge skriftlig bevis for endringen. For skip over 15 m skjer endring av skipets navn ved søknad til Sjøfartsdirektoratet. For endring av hjemsted er det tilstrekkelig med eierens skriftlige erklæring om hvor hjemstedet skal være. Endring av eierforholdet anses meldt samtidig som hjemmelsdokument sendes til registrering. Som hjelpedokument til hjemmelsdokument skal følge erklæring som viser at nasjonalitetsvilkårene er oppfylt, jf. sjøloven § 1 og § 4. Erklæringen skal skrives på blankett eller sendes elektronisk i den form og med den fremgangsmåte som er fastsatt av Sjøfartsdirektoratet. Enhver melding fra Sjøfartsdirektoratet eller den det bemyndiger om ny måling (eventuelt nytt målebrev) av skip som er innført i skipsregisteret, skal registreres uten gebyrberegning, hos registerføreren. Har registerføreren grunn til å anta at det er skjedd endring i noe som står anmerket skipsregisteret eller skipsbyggingsregisteret, uten at pliktig melding er sendt innen den fastsatte frist, jfr. sjølovens § 13 annet ledd, skal han straks søke forholdet brakt på det rene og i tilfelle henstille til den anmeldelsespliktige om å besørge melding innsendt uoppholdelig. Får registerføreren kjennskap til forhold som gjør at skipet skal slettes, skal han gå frem etter reglene i sjølovens § 28. For skipsbyggingsregisterets vedkommende vises til sjølovens § 32 annet ledd tredje punktum. I den utstrekning registerføreren begjærer det av hensyn til sine oppgaver etter lov eller forskrift, plikter politiet, skipstilsynet, tollvesenet og tilsynsmenn etter lov av 5. desember 1917 nr. 1 om registrering og merking av fiskefartøyer å gi uttalelser og foreta undersøkelser, bl.a. av skip og skip under bygging.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 20 des 1996 nr. 1156, 23 nov 2007 nr. 1294, 11 des 2009 nr. 1536 (i kraft 1 jan 2010), 25 april 2012 nr. 428, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 20 des 2018 nr. 2201 (i kraft 1 jan 2019).

Se ogsåSjøloven § 13 første leddSjøloven § 1 første leddSjøloven § 4Sjøloven § 28

§ 27

Ekspedering av dokument, utskrift mv

Enhver kan kreve bekreftet utskrift av dokument innført i dokumentjournalen og register som føres av registerføreren, herunder pantattest. Dokumentene ekspederes – og utskriftene gis – i den rekkefølge dokumentene eller kravet er kommet inn. Når rekvirenten gjør det sannsynlig at rask ekspedering er særlig viktig for ham, kan dokument til registrering, utskrift, attest e.l. tas utenfor tur. I slike tilfelle må det alltid undersøkes om det blant dokumentene innført i dokumentjournalen som foreløpig ikke er anmerket i registeret, kan være noe dokument som skal anmerkes som heftelse på det dokument eller i den attest kravet gjelder. Rekvirerte oppgaver over visse grupper av dokumentjournalførte dokumenter gis i den rekkefølge registerføreren bestemmer. Registerfører kan tillate at det gis ubekreftede oppgaver eller utskrifter vedrørende registrering, bl.a. ved historiske eller andre vitenskapelige undersøkelser.

Alle kan be om bekreftede utskrifter fra skipsregisteret, inkludert pantattester. Som hovedregel behandles forespørsler i den rekkefølgen de kommer inn, men det er mulig å få hastebehandling i spesielle tilfeller.AI

Endret 7. desember 2012 · i kraft 1. januar 2013
§ 28

Ekspedisjonstid – adgang til gjennomsyn av registre mv

Ekspedisjonstiden på registreringskontoret skal på ordinære kontordager være fra kl. 09:00 til kl. 15:00. Er kontortiden enkelte dager slutt før kl. 15:00, f.eks. julaften og nyttårsaften, skal kontoret holde åpent for ekspedering fra kl. 09:00 til kontortidens slutt. Departementet kan i særlige tilfeller samtykke i at det settes kortere ekspedisjonstid. Utenfor denne tiden vil det være anledning til å levere dokumenter til registrering alle hverdager, herunder lørdager og alle dager som er norske nasjonale helligdager, i tiden mellom kl. 07:00 og kl. 24:00 dersom dette er nødvendig av hensyn til samtidig sletting eller registrering i utenlandske registre. Tilsvarende gjelder også når hensynet til utenlandske rettighetshavere tilsier det. Innlevering av dokumenter utenfor ekspedisjonstiden må alltid avtales med registerføreren. Elektroniske dokumenter, jf. § 7, kan leveres til registrering utenfor ekspedisjonstiden. I ekspedisjonstiden er det adgang for publikum til å se igjennom registeret. Det er adgang til å begrense telefonforespørsler til ekspedisjonstiden.

Bestemmelsen fastsetter når registreringskontoret er åpent for publikum og levering av dokumenter. Det er regler for åpningstider, unntak for elektronisk levering og tilgang til å se i registeret.AI

Endret 28. juli 2020 · i kraft 1. august 2020
Endringshistorikk (4)
  • 28. juli 2020Endr. i forskrift om registering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 28. desember 2018Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 23. juni 2016Endr. i forskrift om registrering av skip i NOR
  • 22. januar 2016Endr. i forskrifter om registrering av skip
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1156, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 17 juni 2016 nr. 750 (i kraft 1 juli 2016), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 7 første ledd

§ 29

Kunngjøring etter sjølovens § 29 og § 36

Oppfordring til mulige rettighetshavere eller mulige eiere om å melde seg til registerføreren kunngjøres en gang i Norsk Lysingsblad og på Sjøfartsdirektoratets nettsted. Oppfordringer etter sjøloven § 29 skal i tillegg kunngjøres i minst en riksdekkende avis. Så fremt den som i registeret er oppført som rettighetshaver eller hjemmelshaver har kjent adresse, bør registerføreren også varsle vedkommende i rekommandert brev eller på annen etterviselig måte.

Oppfordringer til personer som kan ha rettigheter i et skip skal publiseres i Norsk Lysingsblad og på Sjøfartsdirektoratets nettsted. Enkelte oppfordringer krever også kunngjøring i en riksdekkende avis. Registerføreren kan også sende varsel per post til kjente rettighetshavere.AI

Endret 28. juli 2020 · i kraft 1. august 2020
Endringshistorikk (2)
  • 28. juli 2020Endr. i forskrift om registering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 22. januar 2016Endr. i forskrifter om registrering av skip
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 sep 1996 nr. 910, 13 jan 2016 nr. 33 (i kraft 1 feb 2016), 27 juli 2020 nr. 1597 (i kraft 1 aug 2020).

Se ogsåSjøloven § 29 første leddSjøloven § 36

§ 30

Driftsavbrudd

I forbindelse med større vedlikeholdsarbeider eller systemomlegginger kan Sjøfartsdirektoratet stenge for mottak og registrering av elektroniske og papirbaserte dokumenter i den perioden som anses nødvendig av hensyn til det arbeidet som skal utføres. Papirdokumenter som har kommet inn under stengningen, vil anses mottatt på det tidspunkt stengningen opphører. Sjøfartsdirektoratet skal varsle brukerne om planlagt stengning, om mulig i god tid. Ved uforutsett driftsavbrudd kan Sjøfartsdirektoratet stenge for registrering av papirbaserte dokumenter. Elektroniske dokumenter levert under driftsavbrudd, er ikke å anse som mottatt på leveringstidspunktet. Kolliderer rettserverv som er levert under driftsavbrudd, innføres disse i dagboken på samme tidspunkt og er likestilt.

Sjøfartsdirektoratet kan stenge for mottak av dokumenter ved vedlikehold eller uforutsette avbrudd. Papirdokumenter levert under stengning regnes som mottatt når stengningen opphører. Ved uforutsett avbrudd er elektroniske dokumenter ikke mottatt på leveringstidspunktet.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 21 des 2023 nr. 2284 (i kraft 1 jan 2024).
§ 31

Ikrafttredelse

Denne forskrift trer i kraft 1. august 1992, dog med unntak av § 7 siste ledd som trer i kraft etter nærmere bestemmelse av Nærings- og fiskeridepartementet. Fra samme dag oppheves forskrift om registrering av skip m.m. fastsatt 20. november 1975.

Denne forskriften trådte i kraft 1. august 1992. Den erstattet en tidligere forskrift fra 1975, men én spesifikk del av reglene trådte i kraft på et annet tidspunkt bestemt av departementet.AI

Endret 28. desember 2023 · i kraft 1. januar 2024
Endringshistorikk (3)
  • 28. desember 2023Forskrift om endring i forskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister
  • 28. juli 2020Endr. i forskrift om registering av skip i NOR og forskrift om registrering av skip i NIS
  • 22. januar 2016Endr. i forskrifter om registrering av skip
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 20 des 1996 nr. 1156, 1 jan 2014 nr. 238, 21 des 2023 nr. 2284 (i kraft 1 jan 2024, tidligere § 30).

Se ogsåForskrift om registrering av skip i norsk ordinært skipsregister § 7 første ledd

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke skip gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften gjelder for skip som er registrert i det norske ordinære skipsregisteret.

Åpne § 1
Hva regnes som fiske- og fangstfartøy?

Bestemmelsen forklarer hvilke fartøy og innretninger som regnes som skip i denne forskriften. Den definerer hva som er fiske- og fangstfartøy og beskriver hvordan skip under bygging kan føres inn i et eget register.

Åpne § 2
Hvem har ansvaret for å føre det norske ordinære skipsregisteret?

Norsk ordinært skipsregister styres av en registerfører utnevnt av Sjøfartsdirektoratet. Registerføreren kan flytte noen av sine oppgaver til andre ansatte, men må selv ta beslutninger om avslag, retting og klagesaker.

Åpne § 3
Hva inneholder skipsregisteret?

Skipsregisteret inneholder informasjon om skip og rettigheter knyttet til skip. Registeret kan være elektronisk og skal alltid inneholde navn, adresse og eventuelt byggenummer til byggeverkstedet.

Åpne § 4
Blir det ført journal over meldinger som mottas til skipsregisteret?

Det skal føres en felles, elektronisk journal over alle dokumenter og meldinger som mottas for registrering i skipsregisteret. Journalen skal dekke alle avdelinger i registeret.

Åpne § 5
Hvem skal gi melding om bareboatregistrering?

Bestemmelsen forklarer hvem som skal melde fra om bareboatregistrering av skip og hvilke dokumenter som må følge med meldingen. Den setter også grenser for hvor lenge en slik registrering kan vare og hvordan den kan forlenges.

Åpne § 7a
Hvem skal gi melding om bareboat-utflagging?

Eieren må gi melding når et skip skal bareboat-utflagges. Meldingen må inneholde kopi av certepartiet, samtykke fra rettighetshavere og attest fra det utenlandske registeret. Tillatelsen gjelder i inntil ti år og kan forlenges.

Åpne § 7b
Hvilken informasjon skal stå i et nasjonalitetsbevis?

Bestemmelsen fastslår hvilken informasjon som skal stå i et skip sitt nasjonalitetsbevis. Den beskriver også tilleggsopplysninger for skip som bareboatregistreres og hvilke mål som kan brukes for skip som ikke er målepliktige.

Åpne § 7c

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2023

  2. 2020

  3. 2018

  4. 2016

  5. 2012

  6. 2009

  7. 2007

  8. 2004

  9. 2002

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 59 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 21. november 2023

Innst. 191 L (2018–2019)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 5. mars 2019

Innst. 276 L (2015–2016)Forarbeider

Innstilling fra næringskomiteen om Endringer i sjøloven mv. (opprydding og forenkling)

Stortinget · 12. mai 2016

Innst. 300 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. juli–31. desember 2009

Stortinget · 1. juni 2010

Innst. 148 L (2009–2010)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra næringskomiteen

Stortinget · 11. februar 2010

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.