Artikkel 3.

De kompetente myndighetene i medlemsstatene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse til å yte finansiering eller finansiell bistand, faglig bistand eller formidlingstjenester knyttet til a) ikke-dødbringende militært utstyr som utelukkende er ment til humanitære formål, overvåking av menneskerettigheter eller beskyttelsesformål, eller til programmer for institusjonsbygging i regi av FN, Den afrikanske union (AU) og Den europeiske union, b) materiell beregnet på EU-, FN- og AU-krisehåndteringsoperasjoner, c) mineryddingsutstyr og -materiell til bruk i mineryddingsoperasjoner. 1. De kompetente myndighetene kan gjøre unntak fra bestemmelsene i artikkel 2 og gi tillatelse, på de vilkårene de finner hensiktsmessige, til å frigi eller stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet når det er fastslått at pengene eller formuesgodene a) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos fysiske eller juridiske personer, enheter eller organer oppført i vedlegg I og familiemedlemmene disse fysiske personene forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og offentlige avgifter, b) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, c) utelukkende skal gå til betaling av avgifter eller administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, d) er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter, forutsatt at vedkommende kompetente myndighet minst to uker før tillatelsen gis, har underrettet de øvrige medlemsstatenes kompetente myndigheter og Kommisjonen om begrunnelsen for at den mener det bør gis særskilt tillatelse, eller e) skal betales til eller fra kontoen til en utenriksstasjon eller en internasjonal organisasjon som har immunitet i henhold til folkeretten, dersom betalingene er forutsatt benyttet til offisielle formål på utenriksstasjonen eller i den internasjonale organisasjonen. 2. Den berørte medlemsstaten skal underrette de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1, innen to uker etter at tillatelsen er gitt.