§ 3-19-6. Avgiftsberegning

(1) Avgiften beregnes på grunnlag av faktisk utslipp av NOx, regnet etter NO2-ekvivalenter. Dersom faktisk utslipp fastsettes ved måling, fastsettes konsentrasjonen av NOx med en døgnmiddelverdi for hvert av døgnene i skattleggingsperioden. For å oppnå gyldig døgnmiddelverdi kan ikke mer enn to times-, fem halvtimes- eller femten timinuttersmiddelverdier per døgn forkastes på grunn av svikt ved eller vedlikehold av det kontinuerlige måleutstyret. Kan det for ett eller flere døgn ikke fastsettes en gyldig døgnmiddelverdi, erstattes hver av disse med gjennomsnittet av de gyldige døgnmiddelverdiene i perioden. Kan det ikke fastsettes gyldig døgnmiddelverdi for minst 14 døgn i skattleggingsperioden, benyttes gjennomsnittsverdien fra forrige skatteleggingsperiode. Målingene skal foretas under ordinære og representative driftsforhold. Prøvetaking og analyse skal utføres etter Norsk Standard (NS). Det samme gjelder for kalibrering av måleutstyr. Dersom NS ikke finnes, kan annen internasjonal standard benyttes. (2) Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, beregnes avgiften på grunnlag av kildespesifikk utslippsfaktor og mengde forbrukt energivare. For fly beregnes avgiften etter formelen i § 3-19-8. (3) Dersom faktisk utslipp etter første ledd ikke er kjent, eller kildespesifikk utslippsfaktor etter annet ledd ikke er fastsatt, beregnes utslippet etter tabellen i § 3-19-9.