Hopp til innhold

Virkeområde

Forskriften gjelder for saksøktes ansvar for saksøkerens sakskostnader i saker om tvangsfullbyrdelse etter tvangsfullbyrdelsesloven. Forskriften gjelder ikke for: a) saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 10 avsnitt V og VI b) saker om tvangsdekning etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 11 i andre realregistrerte formuesgoder enn fast eiendom og registrerte borettslagsandeler, samt saker om tvangsbruk c) saker om fravikelse av fast eiendom etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 på grunnlag av særlig tvangsgrunnlag etter annen lov og tvangsgrunnlag som nevnt i tvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 tredje ledd bokstav d og e d) saker om tvangsfullbyrdelse av krav om sikkerhetsstillelse, handleplikter og unnlatelses- og tåleplikter etter tvangsfullbyrdelsesloven kapittel 13 avsnitt IV, V og VI.

Denne forskriften bestemmer når den som blir saksøkt må betale for motpartens utgifter i saker om tvangsfullbyrdelse. Det finnes flere unntak for hvilke typer saker regelen ikke gjelder for.AI

Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 13-2 første ledd

Sammenheng

Se også1

Koblinger for § 1 i forskrift-om-saksøktes-ansvar-for-sakskostnader-ved-tvangsfullbyrdelse.

Les hele forskriften i sammenheng →