Hovedregel
Når en saksøker skal tilkjennes erstatning for nødvendige sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse, jf. tvangsfullbyrdelsesloven § 3-1, kan saksøkeren ikke tilkjennes mer enn
a) gebyret for tvangsfullbyrdelsen etter rettsgebyrloven § 14
b) et beløp lik en halv gang rettsgebyret for kostnader ved skriving av begjæringen og andre alminnelige sakskostnader.
Dersom hele eller mer enn halvparten av saksøkerens krav ikke skriver seg fra virksomhet som er merverdiavgiftspliktig, forhøyes satsen etter første ledd bokstav b med et beløp tilsvarende den generelle satsen for merverdiavgift.
Med rettsgebyret menes i første ledd bokstav b rettsgebyret slik det til enhver tid er fastsatt i medhold av rettsgebyrloven § 1. Rettsgebyret på det tidspunktet begjæringen om tvangsfullbyrdelse inngis, anvendes. Domstolloven § 146 andre ledd gjelder tilsvarende.
Regelen setter en øvre grense for hvor mye en saksøker kan få dekket av sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse. Beløpet er begrenset til et fastsett gebyr og en del av rettsgebyret. Beløpet kan økes dersom kravet ikke kommer fra virksomhet med merverdiavgift.AI
Se ogsåTvangsfullbyrdelsesloven § 3-1Rettsgebyrloven § 14 første leddRettsgebyrloven § 1Domstolloven § 146 første leddreferert av 3 →
Sammenheng
Se også4
Referert av3
- Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 3Tvangsdekning i fast eiendom, registrerte borettslagsandeler og adkomstdokumenter til leierett eller borett til husrom
- Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 4Dekning av kostnader utover hovedregelen
- Forskrift om saksøktes ansvar for sakskostnader ved tvangsfullbyrdelse § 5Erstatning for attester og utskrifter fra registre
Koblinger for § 2 i forskrift-om-saksøktes-ansvar-for-sakskostnader-ved-tvangsfullbyrdelse.