Artikkel 22.

1. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra forbudene i artikkel 21 nr. 1 og 2 og gi tillatelse til a) transaksjonene nevnt i artikkel 21 nr. 4 bokstav a)–e) når de har en verdi på over 15 000 euro eller tilsvarende, og b) transaksjonene nevnt i artikkel 21 nr. 5 når de har en verdi på over 5 000 euro eller tilsvarende. 2. Kravet om tillatelse nevnt i nr. 1 gjelder uansett om pengeoverføringen gjennomføres som en enkelt operasjon eller som flere operasjoner som tilsynelatende er forbundet med hverandre. I denne forordning omfatter «operasjoner som tilsynelatende er forbundet med hverandre» a) en serie påfølgende overføringer fra eller til samme kreditt- eller finansinstitusjon som omfattes av artikkel 21 nr. 2, eller fra eller til samme nordkoreanske person, enhet eller organ som gjennomføres i forbindelse med en enkelt forpliktelse til å overføre penger, og der hver enkelt overføring er på under 15 000 euro for transaksjoner nevnt i artikkel 21 nr. 4 eller 5 000 euro for transaksjoner nevnt i artikkel 21 nr. 5, men der det samlede beløpet oppfyller kriteriene for tillatelse, og b) en rekke overføringer som involverer ulike betalingsformidlere eller fysiske eller juridiske personer, og som gjelder en enkelt forpliktelse til å overføre penger. 3. Medlemsstatene skal underrette hverandre og Kommisjonen om alle tillatelser som gis i henhold til nr. 1. 4. Medlemsstatenes kompetente myndigheter kan gjøre unntak fra forbudene i artikkel 21 nr. 1 og 2 og gi tillatelse til transaksjoner som gjelder betalinger beregnet på å innfri fordringer mot Nord-Korea, nordkoreanske statsborgere eller juridiske personer, enheter eller organer som er etablert eller stiftet i henhold til nordkoreansk lovgivning, og lignende transaksjoner som ikke bidrar til virksomhet som er forbudt i henhold til denne forordning, avhengig av det enkelte tilfellet og såfremt den berørte medlemsstaten har underrettet de øvrige medlemsstatene og Kommisjonen minst ti dager før tillatelse gis.