Artikkel 23.

1. Når kreditt- og finansinstitusjoner utøver sin virksomhet, herunder clearing, med kreditt- og finansinstitusjoner omtalt i artikkel 21 nr. 2, skal de a) anvende kundekontrolltiltak fastsatt i henhold til artikkel 13 og 14 i europaparlaments- og rådsdirektiv (EU) 2015/849, b) sikre etterlevelse av tiltak som er innført mot hvitvasking av penger og finansiering av terrorisme i henhold til direktiv (EU) 2015/849 og europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2015/847, c) kreve at opplysninger om betalere og mottakere som skal følge med pengeoverføringer, gis slik forordning (EU) 2015/847 krever, og avslå å behandle transaksjonen dersom noen av disse opplysningene mangler eller er ufullstendige, d) oppbevare opplysninger om transaksjonene i samsvar med artikkel 40 bokstav b) i direktiv (EU) 2015/849, e) dersom det er rimelig grunn til å anta at pengene kan bidra til Nord-Koreas programmer eller virksomhet knyttet til kjernefysiske våpen, ballistiske missiler eller andre masseødeleggelsesvåpen (heretter kalt «finansiering av spredning»), omgående underrette vedkommende enhet for økonomisk etterretning, som definert i direktiv (EU) 2015/849, eller en annen kompetent myndighet utpekt av den berørte medlemsstaten, uten at det berører artikkel 7 nr. 1 eller artikkel 33 i denne forordning, f) omgående melde fra om alle mistenkelige transaksjoner, herunder forsøk på transaksjoner, g) avstå fra å utføre transaksjoner som de har rimelig grunn til å anta kan være forbundet med finansiering av spredning, inntil de har gjennomført de tiltak som kreves i henhold til bokstav e), og har fulgt instruksene fra den berørte enheten for økonomisk etterretning eller kompetente myndighet. 2. For formålet i nr. 1 skal enheten for økonomisk etterretning eller en annen kompetent myndighet som fungerer som nasjonalt senter for mottak og analyse av mistenkelige transaksjoner, motta rapporter om mulig finansiering av spredning og ha rask direkte eller indirekte tilgang til opplysninger om finansielle forhold, administrasjon og rettshåndheving som er relevante og nødvendige for å utføre oppgaven forsvarlig, blant annet analyse av rapporter om mistenkelige transaksjoner.