Forskrift
Artikkel 26.
Forskrift om sanksjoner og tiltak mot Iran·Kapittel R. Rådsforordning (EU) nr. 267/2012 om restriktive tiltak mot Iran og opphevelse av forordning (EU) nr. 961/2010
1. Som unntak fra artikkel 23 kan de kompetente myndighetene gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder, eller til å stille visse frosne penger eller formuesgoder til rådighet, på de vilkår de mener er hensiktsmessige, dersom følgende vilkår er oppfylt:
a) den kompetente myndigheten har fastslått at pengene eller formuesgodene: i) er nødvendige for å dekke grunnleggende behov hos personer oppført i vedlegg VIII eller IX og familiemedlemmene disse forsørger, herunder betaling av matvarer, husleie eller boliglån, medisiner og medisinsk behandling, skatter og avgifter, forsikringspremier og offentlige avgifter, ii) utelukkende skal gå til betaling av rimelige honorarer eller refusjon av utgifter i forbindelse med juridisk bistand, iii) utelukkende skal gå til betaling av avgifter og administrasjonsgebyrer for rutinemessig oppbevaring eller forvaltning av frosne penger eller formuesgoder, eller iv) utelukkende skal gå til betaling av avgifter i forbindelse med utflagging av fartøyer, og
b) den berørte medlemsstaten, dersom tillatelsen gjelder en person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg VIII, har underrettet Sanksjonskomiteen om at den har fastslått at vilkårene i bokstav a er oppfylt og at den har til hensikt å gi tillatelse og Sanksjonskomiteen ikke har fremmet innsigelser innen fem virkedager etter underretningen.
2. Som unntak fra artikkel 23 kan de kompetente myndighetene gi tillatelse til å frigi visse frosne penger eller formuesgoder, eller til at visse penger eller formuesgoder stilles til rådighet, på de vilkår de mener er hensiktsmessige, etter å ha fastslått at pengene eller formuesgodene er nødvendige for å dekke ekstraordinære utgifter eller til betaling for eller overføring av varer, dersom disse ble anskaffet for en lettvannsreaktor i Iran som var påbegynt oppført før 30. september 2025, eller for varer til formålene omhandlet i artikkel 6 bokstav b og c, forutsatt at den berørte medlemsstaten, dersom tillatelsen gjelder en person, en enhet eller et organ oppført i vedlegg VIII, har underrettet Sanksjonskomiteen om at den har fastslått dette og Sanksjonskomiteen har gitt sin godkjennelse.