§ 3. Definisjoner og forklaringer

I denne forskriften betyr: a) Meristem: Vekstpunkt pluss 1-2 bladanlegg skåret fra en plantes stengelspiss eller sideknopp. b) Meristemplante: Plante som er vokst opp fra et meristem på næringssubstrat. c) Meristemstikling: Stikling fra meristemplanter. d) In vitro-formering: Oppformering av meristemstiklinger på næringssubstrat. e) Klon: Planter eller knoller som stammer fra en enkelt plante eller fra ett meristem og som er dyrket som en atskilt enhet. f) Avvikende type: Plante med ekstremt mange stengler (Wildings), kjempevekst (Bolters) eller andre genetisk betingede avvik. g) Utsæd: Settepoteter som skal brukes til sertifisert produksjon av settepoteter. h) Klasse: Settepoteter inndelt etter definerte krav til oppformering og kvalitet. I denne forskriften er settepotetene inndelt i følgende klasser: Prebasis 1 (P1), Prebasis 2 (P2), Prebasis 3 (P3), Prebasis 4 (P4), Basis 1 (B1), Basis 2 (B2), Basis 3 (B3) og Sertifisert (C). i) Generasjon: Videre inndeling innen klassene prebasis og basis basert på antall dyrkingsår. Generasjonsbetegnelsen er angitt med et tall som en del av klassebetegnelsen. Den automatiske nedklassifisering fra generasjon til generasjon vil bli overstyrt av klassifisering etter kvalitetskravene, jf. vedlegg IA og IB, dersom disse overskrides. j) Prebasismateriale: Settepotetmateriale som er oppformert fra meristem og produsert etter kravene til prebasis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av basismateriale. Prebasismateriale er: P1 Knoller (miniknoller) produsert i veksthus/netthus på grunnlag av meristemstiklinger. P2 Avlet klonvis på utsæd av P1. P3 Avlet på utsæd av P2. P4 Avlet på utsæd av P3. Ved behov kan avlingen fra én plante tas ut av generasjonene P3 eller P4 og danne utsæd for produksjon av en ny klon i generasjon P2. Prebasismateriale i generasjonene P3 og P4 kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I. k) Basismateriale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasismateriale og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av sertifisert materiale. Basismateriale er: B1 Avlet på utsæd av P2, P3 eller P4. B2 Avlet på utsæd av P2, P3, P4 eller B1. B3 Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1 eller B2. Basismateriale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I. l) Sertifisert materiale: Settepotetmateriale som stammer fra prebasis eller basis, og som i hovedsak er produsert med sikte på produksjon av mat-, industripotet e.l. Sertifisert materiale er: C Avlet på utsæd av P2, P3, P4, B1, B2 eller B3. Sertifisert materiale kontrolleres av Mattilsynet og godkjennes dersom det tilfredsstiller kvalitetskravene i vedlegg I. m) Produksjon: Avl, lagring, sortering, pakking, merking og forsegling. n) Laboratorier som utfører in vitro-formering: Bedrifter som kan utføre prosessene fra skjæring av meristem til og med produksjon av miniknoller i veksthus/netthus. o) Prebasissenter: Bedrifter som kan teste, eventuelt produsere P2-materiale. p) Driftsenhet: En driftsenhet omfatter alt dyrka areal innen de gnr. og bnr. som drives av en kontraktavler, også leid areal. q) Vekstkontroll: Den offentlige kontroll i veksttida av innmeldte arealer hos kontraktavlere. r) Laboratoriekontroll: Laboratorieundersøkelser som utføres for påvisning av virus, bakterier, sopp og potetcystenematode. s) Omsetning: Besittelse med tanke på salg, utbud for salg, distribusjon, samt selve salget og enhver annen form for overdragelse med eller uten vederlag. t) Synlige virussjukdommer: Virussmitte som gir planter med unormal bladfarge/bladform (mosaikk), deformerte planter og/eller planter som er tydelig redusert i størrelse. Potetvirus A, potetvirus Y og jordboende virus skal alltid regnes som synlige virussjukdommer. u) Landsort: En samling av populasjoner av en art som er naturlig tilpasset miljøforholdene i regionen der de vokser. v) Genetisk erosjon: Tap av genetisk mangfold mellom og innenfor sorter/populasjoner av en art over tid, eller reduksjon av det genetiske mangfoldet innenfor en art som følge av miljøforandringer eller menneskelig aktivitet. w) Bevaringsverdig sort: En landsort/sort som er naturlig tilpasset til lokale eller regionale forhold, og som er truet av genetisk erosjon. x) In-situ bevaring: Bevaring av genetisk materiale i dets naturlige omgivelser og, for kulturplanter, i jordbrukslandskapet hvor de har utviklet sine bestemte egenskaper. y) Genbank og lignende: En virksomhet med en samling av frø eller formeringsmateriale for langtidsbevaring som er tilgjengelig gjennom distribusjon i mindre mengder til foredling, forskning, undervisning og oppformering.