Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om stønad til beboere i asylmottak

forskrift/2022-05-31-948·14 paragrafer·Sist endret 27. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2022-06-01Kunngjort 2022-06-01Sist endret ved forskrift/2026-01-27-94
HjemmelDeleg. etter utlendingslovenEndr. i departementstrukturen fra 01.01.2010§ 95Utlendingsloven

Formål

Stønaden skal, sammen med innkvarteringstilbudet for øvrig, dekke de grunnleggende behovene en beboer i asylmottak har. Stønaden skal bidra til å gi beboeren en forsvarlig levestandard i en særskilt livssituasjon under oppholdet i asylmottaket. Stønad skal bare utbetales dersom beboeren ikke har mulighet til å dekke sine grunnleggende behov gjennom lønnsinntekter, annen inntekt eller formue.

Innhold14 paragrafer
§ 1

Formål

Stønaden skal, sammen med innkvarteringstilbudet for øvrig, dekke de grunnleggende behovene en beboer i asylmottak har. Stønaden skal bidra til å gi beboeren en forsvarlig levestandard i en særskilt livssituasjon under oppholdet i asylmottaket. Stønad skal bare utbetales dersom beboeren ikke har mulighet til å dekke sine grunnleggende behov gjennom lønnsinntekter, annen inntekt eller formue.

Stønaden skal sammen med bolig dekke beboeres grunnleggende behov og sikre en forsvarlig levestandard i asylmottaket. Pengene utbetales kun hvis beboeren ikke kan dekke behovene sine gjennom egen inntekt eller formue.AI

§ 2

Hvem som har rett til stønad

Den som er registrert som beboer i et asylmottak etter utlendingsloven § 95, og som har sitt daglige opphold i asylmottaket, har rett til stønad. Blir en søknad om beskyttelse behandlet etter 48-timersprosedyren, der Utlendingsdirektoratet fatter vedtak og tar stilling til eventuell begjæring om utsatt iverksettelse innen 48 timer etter registrering av asylsøknad, har personen ikke rett til stønad. En person som ikke har sitt daglige opphold i et asylmottak, men som midlertidig oppholder seg på sykehus, godkjent opptreningsinstitusjon, krisesenter eller fengsel, og ikke mottar ytelser ved det midlertidige oppholdsstedet, har rett til stønad etter første ledd dersom Utlendingsdirektoratet godkjenner fraværet fra asylmottaket.

Personer som bor i et asylmottak har rett til stønad. Dette gjelder også for de som er midlertidig borte på sykehus, krisesenter, fengsel eller opptreningsinstitusjon hvis Utlendingsdirektoratet godkjenner fraværet og de ikke får ytelser der.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 95

§ 3

Definisjoner

I forskriften menes med a) asylmottak: den innkvarteringen etter utlendingsloven § 95 som blir tilbudt en utlending som har søkt om beskyttelse b) enslig mindreårig: person under 18 år som søker om beskyttelse, og som ikke har foreldre eller andre med foreldreansvar i Norge c) familie: ektepar som bor sammen på asylmottaket, og samboere, med eller uten barn under 18 år, og enslige forsørgere med barn under 18 år d) enslig forsørger: en forelder eller annen voksen som bor alene med barn under 18 år e) lønnsinntekt: lønnsinntekt, lønn for kursdeltagelse eller omsorgslønn, dagpenger, uføretrygd og tilbakebetalt skatt, som en person eller familie mottar, fratrukket skatt og betalt fagforeningskontingent f) annen inntekt: kapitalinntekt, kontantstøtte, fødselspenger, engangsstønad ved fødsel eller annen trygd eller stønad, forsørgerfradrag, underholdsbidrag og bidragsforskudd g) formue: midler eller realiserbare eiendeler som overskrider et fastsatt beløp, unntatt eiendeler med affeksjonsverdi eller til personlig bruk, og voldsoffererstatning.

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale ord og uttrykk har i forskriften. Den definerer hvem som regnes som familie, enslige mindreårige og hva som anses som inntekt og formue.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 95

§ 4

Stønadsreduksjon på grunn av inntekt og formue

For en beboer over 18 år skal stønaden reduseres krone for krone med beboerens lønnsinntekt, annen inntekt eller formue. Ved beregningen av reduksjonen trekkes det likevel et fribeløp på minst 1 000 kr eller 30 prosent fra lønnsinntekt og engangsstønad ved fødsel etter folketrygdloven § 14-17. Mottar den stønadsberettigede barnetrygd etter barnetrygdloven § 4, reduseres stønaden for barnet krone for krone fra første utbetaling etter at retten til barnetrygd inntreffer.

Stønaden til beboere over 18 år reduseres hvis de har inntekt eller formue. For lønnsinntekt og engangsstønad ved fødsel gjøres det et fradrag i form av et fribeløp. Stønaden for barn reduseres krone for krone dersom det mottas barnetrygd.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 14. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 aug 2024 nr. 1981.

Se ogsåFolketrygdloven § 14-17Barnetrygdloven § 4

§ 5

Beboerens opplysningsplikt

Beboeren skal gi Utlendingsdirektoratet opplysninger av betydning for utbetalingen av stønad. Beboeren skal signere en egenerklæring om inntekts- og formuesforhold før første utbetaling av basisstønad og ved senere økonomikontroller pålagt av Utlendingsdirektoratet. Beboeren skal rapportere til Utlendingsdirektoratet om endringer som kan få betydning for utbetalingen av stønad. Utlendingsdirektoratet kan når som helst kontrollere opplysningene om beboerens inntekt og formue og be beboeren legge frem kontoutskrifter, skatteattester eller annen dokumentasjon av betydning for stønadsvedtaket og utbetalingen. En beboer som ikke signerer egenerklæringen eller ikke legger frem etterspurt dokumentasjon, kan nektes stønad.

Beboere i asylmottak må gi korrekte opplysninger om inntekt og formue for å få stønad. Endringer i økonomien skal rapporteres, og Utlendingsdirektoratet kan be om dokumentasjon. Manglende samarbeid kan føre til at stønad nektes.AI

§ 6

Beregningen av basisstønaden

Justis- og beredskapsdepartementet fastsetter hvert år satsene i tråd med Stortingets budsjettvedtak som skal dekke nødvendige utgifter til livsopphold. Satsene for basisstønaden fastsettes på grunnlag av typen asylmottak beboeren er innkvartert i, om asylmottaket har kantine eller selvhushold, beboerens alder, familiesammensetningen beboeren inngår i, beboerens forsørgelsesbyrde og hvilken fase av asylprosessen beboeren er i. En beboers basisstønad beregnes ut fra opplysningene som er registrert i Utlendingsdirektoratets saksbehandlingssystem. En beboer over 18 år får redusert basisstønad dersom utreisefristen i det endelige avslaget er oversittet og iverksettingen ikke er utsatt eller suspendert etter utlendingsloven § 90 tiende ledd, eller dersom søknaden nektes realitetsbehandling etter utlendingsloven § 32 første ledd bokstav a, b eller d. Basisstønaden reduseres fra og med den første utbetalingen etter utreisefristen. En beboer som gjennomfører straff eller varetekt, og som mottar dagpenger i fengsel etter straffegjennomføringsloven § 19, har ikke rett til stønad etter bestemmelsen her.

Bestemmelsen forklarer hvordan pengestøtten til beboere i asylmottak beregnes. Stønaden avhenger av flere personlige og praktiske forhold. I visse tilfeller kan støtten reduseres eller falle helt bort.AI

Endret 20. august 2024 · i kraft 14. august 2024
Endringshistorikk (2)
  • 20. august 2024Forskrift om endring i forskrift om stønad til beboere i asylmottak
  • 15. august 2022Forskrift om endring i forskrift om stønad til beboere i asylmottak
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 14 aug 2024 nr. 1981.

Se ogsåUtlendingsloven § 90Utlendingsloven § 32 første leddStraffegjennomføringsloven § 19referert av 3 →

§ 7

Tilleggsstønad uten søknad

Uten forutgående søknad skal det gis tilleggsstønad som dekker a) utgifter til egenandeler, akutt og skadeforebyggende tannbehandling og transport i forbindelse med nødvendig helsehjelp til beboere på ankomstsenter eller transittmottak b) utgifter til egenandeler til psykolog, psykiater og fysioterapi når det er en del av en psykisk behandling, inkludert medisiner og nødvendig transport c) engangsstønad etter fastsatte satser til kjøp av utstyr ved første oppstart i barnehage og ved første oppstart i ordinært grunnskoletilbud etter opplæringslova d) utgifter til månedskort til beboere i integreringsmottak som deltar på integreringsrettede tiltak e) engangsstønad ved fødsel etter en fastsatt sats for beboere som ikke har krav på engangsstønad etter folketrygdloven § 4-17.

Beboere i asylmottak kan få tilleggsstønad til visse utgifter uten å søke. Dette gjelder blant annet helsehjelp, utstyr til barn i skole og barnehage, transport og stønad ved fødsel.AI

Endret 28. januar 2026 · i kraft 27. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 jan 2026 nr. 94.

Se ogsåFolketrygdloven § 4-17

§ 8

Tilleggsstønad etter søknad

En beboer kan få tilleggsstønad til dekning av nødvendige utgifter som ikke dekkes av basisstønaden eller andre offentlige stønader. Det gis bare tilleggsstønad dersom rettigheter etter folketrygdloven er utnyttet fullt ut, herunder frikort etter folketrygdloven § 5-3. Som nødvendige utgifter kan regnes a) utgifter til godkjente egenandeler for helse- og omsorgstjenester b) utgifter til tannbehandling c) utstyr, inkludert konsultasjon, for å opprettholde funksjonsevnen i dagliglivet d) legemidler utskrevet av lege og medisinsk utstyr e) utgifter til fordyret kosthold tilsvarende folketrygdloven § 6-3 bokstav f f) reiseutgifter g) utgifter til å skaffe identitetsdokumenter for personer med begrenset oppholdstillatelse etter utlendingsloven § 38 femte ledd h) utgifter til ekstra klær og utstyr når det foreligger et særlig behov, dersom Utlendingsdirektoratet ikke har ekstra klær og utstyr tilgjengelig som naturalytelse i) gjenanskaffelse av personlige eiendeler som beboeren har tapt, opp til et fastsatt beløp j) utgifter til gravferd for nære familiemedlemmer i Norge og utgifter til å sende urnen til avdødes hjemsted, dersom den skal sendes, alternativt kisten med samme beløp k) stønad tilsvarende satsene som Statens lånekasse for utdanning gir etter forskrift om utdanningsstøtte, til individuelt utstyr til en beboer i videregående opplæring etter opplæringslova § 5-1, som ikke har slik rett til utdanningsstøtte l) stønad til læremidler ved utdanning på høyskole eller universitet som tilsvarer satsen for stønad til læremidler for enslig mor eller far etter folketrygdloven § 15-11. Tilleggsstønad etter annet ledd kan gis som engangsbeløp eller som løpende utbetalinger. For tilleggsstønad etter bokstav a, b, c, d og e, og reiseutgifter etter bokstav f når de er knyttet til helsetjenester, må beboeren selv dekke utgifter inntil en fastsatt beløpsgrense. Beløpsgrensen gjelder ikke for beboere med redusert basisstønad etter § 6 fjerde ledd og beboere i ankomstsenter og transittmottak. Beboere med redusert basisstønad etter § 6 fjerde ledd kan ikke innvilges tilleggsstønad etter annet ledd bokstav g, k og l. Tilleggsstønad etter bokstav a, b, c, d og e innvilges kun dersom det er akutt betinget.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 12 aug 2022 nr. 1436, 18 sep 2024 nr. 2186, 27 jan 2026 nr. 94.

Se ogsåFolketrygdloven § 5-3Folketrygdloven § 6-3Utlendingsloven § 38Opplæringslova § 5-1 første leddreferert av 1 →

§ 9

Forskudd på stønad

En beboer kan få forskudd på stønad etter § 6 til dekning av a) reiseutgifter for å flytte til asylmottaket b) sengetøy og kjøkkenutstyr c) et beløp tilsvarende barnetrygd frem til Arbeids- og velferdsdirektoratet har ferdigbehandlet søknad om barnetrygd d) utgifter opp til beløpsgrensen i § 8 fjerde ledd ved søknad om tilleggsstønad e) andre utgifter dersom særlig tungtveiende grunner tilsier det. Utbetales basisstønaden på forskudd, reduseres den fremtidige basisstønaden til forskuddet er tilbakebetalt. Utbetales barnetrygd på forskudd, skal beboeren tilbakebetale det forskutterte beløpet til Utlendingsdirektoratet.

Beboere i asylmottak kan få forskudd på stønad til utgifter som reise til mottaket, sengetøy og kjøkkenutstyr. Det kan også gis forskudd til barnetrygd eller andre utgifter ved særlig tungtveiende grunner. Forskudd på basisstønad trekkes fra senere utbetalinger, mens forskudd på barnetrygd skal betales tilbake.AI

Se ogsåForskrift om stønad til beboere i asylmottak § 6Forskrift om stønad til beboere i asylmottak § 8 første ledd

§ 10

Husleie

En beboer over 18 år skal betale husleie til Utlendingsdirektoratet for innkvarteringen dersom beboeren har inntektsgivende arbeid, arbeidsforholdet har vart i mer enn én måned og inntekten overstiger basisstønaden etter § 6. Husleien skal betales måneden etter første lønnsutbetaling, til og med måneden etter siste lønnsutbetaling. Husleien er 40 prosent av netto lønnsinntekt, minus beboerens eller, dersom beboeren har familie, familiens beregnede basisstønad. Husleien skal ikke overstige 70 prosent av beboerens eller, dersom beboeren har familie, familiens basisstønad.

Voksne beboere i asylmottak må betale husleie hvis de har hatt jobb i over én måned og tjener mer enn basisstønaden. Husleien beregnes ut fra netto lønnsinntekt og basisstønad.AI

Endret 28. januar 2026 · i kraft 27. januar 2026
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 jan 2026 nr. 94.

Se ogsåForskrift om stønad til beboere i asylmottak § 6

§ 11

Tilbakebetaling av stønad

Utlendingsdirektoratet kan kreve uriktig utbetalt stønad tilbakebetalt dersom en beboer har fått utbetalt stønad fordi beboeren eller noen som har handlet på beboerens vegne, forsettlig eller grovt uaktsomt har gitt uriktige opplysninger eller har fortiet forhold av vesentlig betydning for stønadsberegningen og utbetalingen.

Utlendingsdirektoratet kan kreve tilbakebetaling av penger som er utbetalt på feil grunnlag. Dette gjelder hvis beboeren eller andre med vilje eller ved grov uaktsomhet har gitt feil informasjon eller skjult viktige opplysninger.AI

referert av 1 →

§ 12

Trekk i stønaden

Har en beboer fravær fra obligatoriske tiltak uten tillatelse eller bryter gjeldende husordensregler, kan Utlendingsdirektoratet trekke beboeren i stønad med inntil kr 100 per brudd. Er beboeren enslig mindreårig uten følgeperson, kan Utlendingsdirektoratet bare trekke beboeren i stønad med inntil kr 50 per brudd. Dersom en beboer utfører skadeverk på asylmottakets eiendom, kan Utlendingsdirektoratet trekke beboeren i stønad til kostnadene som følge av skadeverket er tilbakebetalt. Blir nøkler borte for beboeren, kan Utlendingsdirektoratet trekke beboeren i stønad til kostnadene med å erstatte nøkkelen er tilbakebetalt. Utlendingsdirektoratet kan trekke en beboer i stønad for dekning av Utlendingsdirektoratets utestående krav etter § 11. Utlendingsdirektoratet kan ikke fastsette et større trekk i stønaden enn at beboeren vil få dekket sine grunnleggende behov etter at trekket er gjennomført.

Utlendingsdirektoratet kan trekke i stønaden hvis beboere bryter husordensregler, uteblir fra tiltak eller påfører mottaket skade. Trekket kan også brukes til å betale utestående krav. Beboeren skal alltid ha nok igjen til å dekke grunnleggende behov.AI

Se ogsåForskrift om stønad til beboere i asylmottak § 11

§ 13

Vedtaksmyndighet og klageadgang

Justis- og beredskapsdepartementet har delegert til Utlendingsdirektoratet å forvalte stønadsordningen og fatte vedtak etter forskriften. Vedtak etter forskriften fattes av Utlendingsdirektoratets regionkontor. Vedtak kan påklages til Utlendingsdirektoratets direktør, som kan gi denne myndigheten videre i Utlendingsdirektoratet.

Utlendingsdirektoratets regionkontor bestemmer hvem som får stønad etter forskriften. Vedtakene kan påklages til direktøren i Utlendingsdirektoratet.AI

§ 14

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. juni 2022.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 1. juni 2022.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med stønaden?

Stønaden skal sammen med bolig dekke beboeres grunnleggende behov og sikre en forsvarlig levestandard i asylmottaket. Pengene utbetales kun hvis beboeren ikke kan dekke behovene sine gjennom egen inntekt eller formue.

Åpne § 1
Hvem har rett til stønad?

Personer som bor i et asylmottak har rett til stønad. Dette gjelder også for de som er midlertidig borte på sykehus, krisesenter, fengsel eller opptreningsinstitusjon hvis Utlendingsdirektoratet godkjenner fraværet og de ikke får ytelser der.

Åpne § 2
Hva regnes som et asylmottak?

Denne bestemmelsen forklarer hvilke betydninger sentrale ord og uttrykk har i forskriften. Den definerer hvem som regnes som familie, enslige mindreårige og hva som anses som inntekt og formue.

Åpne § 3
Hva skjer med stønaden hvis jeg har lønn eller formue?

Stønaden til beboere over 18 år reduseres hvis de har inntekt eller formue. For lønnsinntekt og engangsstønad ved fødsel gjøres det et fradrag i form av et fribeløp. Stønaden for barn reduseres krone for krone dersom det mottas barnetrygd.

Åpne § 4
Må jeg fortelle om endringer i økonomien min?

Beboere i asylmottak må gi korrekte opplysninger om inntekt og formue for å få stønad. Endringer i økonomien skal rapporteres, og Utlendingsdirektoratet kan be om dokumentasjon. Manglende samarbeid kan føre til at stønad nektes.

Åpne § 5
Hva påvirker hvor mye penger en beboer i asylmottak får i stønad?

Bestemmelsen forklarer hvordan pengestøtten til beboere i asylmottak beregnes. Stønaden avhenger av flere personlige og praktiske forhold. I visse tilfeller kan støtten reduseres eller falle helt bort.

Åpne § 6
Må jeg søke om tilleggsstønad til egenandeler ved helsehjelp?

Beboere i asylmottak kan få tilleggsstønad til visse utgifter uten å søke. Dette gjelder blant annet helsehjelp, utstyr til barn i skole og barnehage, transport og stønad ved fødsel.

Åpne § 7
Kan jeg få penger på forskudd til reise til asylmottaket?

Beboere i asylmottak kan få forskudd på stønad til utgifter som reise til mottaket, sengetøy og kjøkkenutstyr. Det kan også gis forskudd til barnetrygd eller andre utgifter ved særlig tungtveiende grunner. Forskudd på basisstønad trekkes fra senere utbetalinger, mens forskudd på barnetrygd skal betales tilbake.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2024

  3. 2022