Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger

forskrift/2025-06-12-1278·44 paragrafer·Sist endret 16. oktober 2025·Utforsk grafen
I kraft 2025-08-01Kunngjort 2025-06-25Sist endret ved forskrift/2025-10-16-2045
Hjemmel§ 10-6Universitets- og høyskoleloven§ 10-7Universitets- og høyskoleloven§ 11-1Universitets- og høyskoleloven§ 11-4Universitets- og høyskoleloven§ 11-6Universitets- og høyskoleloven§ 11-7Universitets- og høyskoleloven
Innhold44 paragrafer

Kapittel 1. Generelle bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

(1) Forskriften fastsetter reglene for grader, studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger, innenfor rammene av lov om universiteter og høyskoler. (2) Forskriften gjelder alle studieprogram og emner ved Universitetet i Stavanger. For doktorgradsutdanningene gjelder bestemmelsene i forskrift for graden philosophiae doctor (ph.d.) ved Universitetet i Stavanger (doktorgradsforskriften). Forskriften vil likevel få anvendelse på eksamener i opplæringsdelen i ph.d.-programmene, så langt dette ikke er i strid med doktorgradsforskriften. (3) For opptak til studier gjelder forskrift om opptak til studier og emner ved Universitetet i Stavanger. (4) Strider forskriften mot nasjonal lovgivning eller rammeplan, gjelder lovens og rammeplanens bestemmelser.

Denne forskriften bestemmer reglene for grader, studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Den gjelder for alle studieprogram og emner, men for doktorgradene gjelder i hovedsak en egen forskrift.AI

Endret 21. august 2025 · i kraft 19. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2025 nr. 1671.

Kapittel 2. Grader

§ 2-1

Tildeling av grader

Universitetet i Stavanger tildeler grader i samsvar med forskrift til universitets- og høyskoleloven.

Universitetet i Stavanger tildeler grader etter reglene som står i forskriften til universitets- og høyskoleloven.AI

Endret 21. august 2025 · i kraft 19. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2025 nr. 1671.
§ 2-2

Tilknytningskrav

(1) Minst 60 studiepoeng, som skal inngå i beregningsgrunnlaget for graden, må være avlagt ved Universitetet i Stavanger. (2) Dersom deler av grunnlaget for en grad allerede inngår i tildelt grad, gjelder følgende: a) for bachelorgrad må minst 80 nye studiepoeng være avlagt ved Universitetet i Stavanger, som inkluderer ny fordypning b) for integrert femårig mastergrad må minst 90 nye studiepoeng være avlagt ved Universitetet i Stavanger, som inkluderer nytt selvstendig arbeid c) for andre mastergrader må minst 60 nye studiepoeng være avlagt ved Universitetet i Stavanger, som inkluderer nytt selvstendig arbeid. Det kan gis unntak fra krav om nytt selvstendig arbeid for studenter som gjennomfører master i regnskap og revisjon som en ettårig påbygging til master i økonomi og administrasjon, eller annen relevant mastergrad. (3) Rektor kan gjøre unntak fra kravene til innhold og sammensetning for grader som tildeles i samarbeid med andre institusjoner.

For å få en grad må en viss mengde studiepoeng være tatt ved Universitetet i Stavanger. Det er egne krav til hvor mange nye studiepoeng som må tas dersom man allerede har en grad fra før. Rektor kan i visse tilfeller gjøre unntak for grader som er et samarbeid med andre institusjoner.AI

Endret 16. oktober 2025 · i kraft 16. oktober 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 okt 2025 nr. 2045.

referert av 1 →

§ 2-3

Bachelorgrad

(1) Graden bachelor tildeles på bakgrunn av bestått treårig utdanning som til sammen utgjør minst 180 studiepoeng. For bachelor i utøvende musikk kreves det bestått fireårig studieprogram som til sammen utgjør minst 240 studiepoeng. (2) Grunnlaget for graden skal omfatte ett av følgende: a) fordypning på minst 80 studiepoeng, som normalt skal inkludere et selvstendig arbeid på minst 10 studiepoeng b) studieprogram som i henhold til nasjonal rammeplan eller tilsvarende gir bachelorgrad. (3) For bachelorgrad i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger kreves det klart definerte elementer i vitenskapsteori, innovasjon og etikk. Kravet kan dekkes av examen philosophicum eller examen facultatum. (4) Studenter må søke om å få tildelt bachelorgrad når denne ikke oppnås på grunnlag av fullført studieprogram ved Universitetet i Stavanger.

En bachelorgrad gis etter tre års utdanning på minst 180 studiepoeng, eller fire år på 240 studiepoeng for utøvende musikk. Utdanningen skal inneholde fordypning eller følge en rammeplan, samt elementer av vitenskapsteori, innovasjon og etikk.AI

Endret 16. oktober 2025 · i kraft 16. oktober 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 16 okt 2025 nr. 2045.
§ 2-4

Mastergrad

(1) De generelle krav til mastergrad er fastsatt i forskrift til universitets- og høyskoleloven kapittel 2. Graden master tildeles for følgende: a) mastergrad av 120 studiepoengs omfang b) integrert mastergrad av 300 studiepoengs omfang c) erfaringsbasert mastergrad av 90 eller 120 studiepoengs omfang. (2) Selvstendig arbeid i en mastergrad skal ha et omfang på minst 20 studiepoeng, med mindre annet følger av forskrift til universitets- og høyskoleloven §§ 2-6–2-7.

Bestemmelsen beskriver ulike typer mastergrader ved Universitetet i Stavanger. Den fastslår også at selvstendig arbeid som hovedregel skal utgjøre minst 20 studiepoeng.AI

Endret 21. august 2025 · i kraft 19. august 2025
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 19 aug 2025 nr. 1671.

Se ogsåUniversitets- og høyskoleforskriften § 2-6Universitets- og høyskoleforskriften § 2-7

§ 2-5

Tilleggsbetegnelse for grader

(1) Studieprogrammets navn, grad og tilleggsbetegnelse fastsettes av styret og skal fremgå av studieplanen. (2) Bachelorgrad oppnådd på grunnlag av fullført studieprogram ved Universitetet i Stavanger, gis normalt betegnelsen «bachelor i [studieprogrammets navn]», engelsk «Bachelor of [programme name]». (3) Bachelorgrad oppnådd på annet grunnlag gis normalt graden «bachelor» uten tilleggsbetegnelse. (4) Grad oppnådd på grunnlag av fullført masterprogram, gis normalt betegnelsen «Master i [studieprogrammets navn]», engelsk «Master of [programme name]». (5) Mastergrader med matematisk-naturvitenskapelig eller teknisk faglig tyngdepunkt gis normalt betegnelsen «Master i [studieprogrammets navn]», eller «Master i teknologi [studieprogrammets navn]». (6) Masterprogram med internasjonalt opptak med matematisk-naturvitenskapelig eller teknisk faglig tyngdepunkt gis normalt betegnelsen «Master of Science in [programme name]».

Bestemmelsen forklarer hvordan grader og deres tilleggsbetegnelser skal navngis ved Universitetet i Stavanger. Navnene fastsettes av styret og skal stå i studieplanen.AI

Kapittel 3. Studierett

§ 3-1

Studierett

(1) Studierett omfatter retten til å delta i undervisning, motta veiledning, få tilgang til læringsplattformer og eksamen, i samsvar med utdanningsplan og emnebeskrivelse. (2) Studierett oppnås ved at studenten får tilgang til studie gjennom opptak til studieprogram eller gjennom oppmelding til emne. Studieretten er begrenset til studieprogrammet eller emne studenten har fått opptak eller oppmelding til. (3) Studenter ved Universitetet i Stavanger og andre utdanningsinstitusjoner kan søke om overgang til et annet studieprogram enn det studieprogrammet de har fått opptak til. Dekan selv fastsetter regler og vilkår for slik overgang, og søknaden avgjøres av dekan ved det fakultet det søkes overgang til.

Studierett gir studenter tilgang til undervisning, veiledning, læringsplattformer og eksamen. Retten gjelder for det studieprogrammet eller emnet man har fått opptak eller oppmelding til. Det er mulig å søke om overgang til et annet studieprogram.AI

§ 3-2

Registrering og betaling

(1) Studenter skal registrere seg hvert semester innen fastsatte frister. Studenter plikter å betale semesteravgift, Kopinor-avgift, utgifter til undervisningsmateriell, og eventuell egenbetaling etter universitets- og høyskoleloven § 2-6. (2) Etter skriftlig begrunnet søknad fra studenten, kan utdanningsavdelingen innvilge utsatt frist for semesterregistrering og semesteravgift i inntil én uke etter utgang av formell frist. Etter dette tidspunktet skal utsatt frist kun unntaksvis innvilges.

Studenter må registrere seg hvert semester og betale fastsatte avgifter. Det er mulig å søke om å få utsatt fristen for registrering og betaling med inntil én uke.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-6referert av 3 →

§ 3-3

Studierett for det enkelte studieprogram

(1) Studieretten kan være regulert ved særskilte krav for hvert enkelt studieprogram. Slike krav skal fremgå av emnebeskrivelsen og/eller fag- eller studieplan. (2) Følgende gjelder for studierett til de ulike studieprogram: a) For studenter som tas opp til årsstudier med en normert studietid på ett år, tildeles en studierett på inntil to år b) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på tre år, tildeles en studierett på inntil fire år c) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på fire år, tildeles en studierett på inntil fem år d) For studenter som tas opp til et masterprogram på 90 eller 120 studiepoeng, tildeles en studierett på inntil tre år e) For studenter som tas opp til en videreutdanning på 90 studiepoeng på fulltid, tildeles en studierett på inntil tre år f) For studenter som tas opp til et studieprogram med en normert studietid på fem år, tildeles en studierett på inntil syv år g) For studenter som er tatt opp på definerte deltidsstudier, tildeles en studierett på inntil ett år utover normert tid for deltidsstudier h) For studenter som får innvilget forlenget studieløp i henhold til § 3-5 nr. 3, tildeles en studierett i henhold til den individuelle utdanningsplanen i) For studenter ved Fakultet for utøvende kunstfag tildeles et gitt antall hovedinstrumenttimer på det studieprogrammet de har studierett på. Dersom studieretten forlenges, har ikke studenten krav på hovedinstrumenttimer utover dette. (3) Dekan kan etter søknad innvilge forlengelse av studieretten i inntil ett år dersom studiet nærmer seg fullførelse, eller det foreligger særlige omstendigheter. (4) Studenter som har fullført studiet, kan be om å få opprettholdt opprinnelig tildelt studierett for å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner. Dette må skje før siste karakter er kunngjort, og dato for når vitnemålet tidligst ønskes utstedt må oppgis. I slike tilfeller vil vitnemål ikke bli utstedt før studenten ber om det. (5) Etter fullført utdanning, kan dekan ved søknad forlenge studieretten i ytterligere ett påfølgende år for studenter som ønsker å forbedre karakterer eller ta tilleggsemner.

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 3-5

§ 3-4

Opphør av studierett

(1) Studieretten opphører når studiet er fullført, eller hvis studenten skriftlig melder at studiet ønskes avsluttet. Studieretten kan opphøre dersom: a) studenten ikke betaler semesteravgift eller egenbetaling etter universitets- og høyskoleloven § 2-6 innen fastsatte frister b) studenten ikke oppfyller fastsatte betingelser for betinget opptak c) studenten ikke fremviser original dokumentasjon som grunnlag for opptak når dette blir forespurt d) studenten ikke oppfyller sine plikter etter §§ 3-2 og 3-5 e) studenten to år etter opptak eller senere i studiet, over en periode på minst to år, har en studiepoengproduksjon på under 50 prosent av kravene til progresjon i det aktuelle studieprogrammet i henhold til studentens utdanningsplan. (2) Ved opphør av studierett begrunnet i § 3-4 (1) bokstav a til e, skal det fattes et skriftlig vedtak om opphør av studierett. Vedtak etter § 3-4 e skal ta hensyn til om studenten har fått innvilget permisjon fra studiet og eventuelt vedtak om utestenging.

Studieretten avsluttes når utdanningen er ferdig eller studenten melder skriftlig at de vil slutte. Studieretten kan også falle bort ved manglende betaling, manglende dokumentasjon, brudd på plikter eller for lav studieprogresjon over tid.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 2-6Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 3-2Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 3-5

§ 3-5

Utdanningsplan

(1) Utdanningsplanen bygger på studieplanen og er en gjensidig forpliktende avtale mellom universitetet og studenten. Utdanningsplanen skal inneholde bestemmelser om universitetets ansvar og plikter overfor studenten og om studentens ansvar og plikter overfor universitetet og medstudenter. Utdanningsplanen er grunnlag for grad og vitnemål. (2) Alle studenter som får opptak til studieprogram med et omfang på 60 studiepoeng eller mer skal ha en utdanningsplan. Universitetet kan bestemme at også studenter ved et studieprogram med omfang på under 60 studiepoeng skal ha en utdanningsplan. (3) Dekan kan, etter søknad fra studenten, innvilge endring av studieløpet i utdanningsplanen.

En utdanningsplan er en bindende avtale mellom universitetet og studenten om gjensidige plikter og ansvar. Planen ligger til grunn for vitnemålet og graden. De fleste studenter skal ha en slik plan, men endringer kan søkes om hos dekan.AI

referert av 2 →

Kapittel 4. Godkjenning, tilrettelegging og permisjon fra studier

§ 4-1

Faglig godkjenning av utdanning og kompetanse

(1) Universitetet skal godkjenne utdanning fra norske universiteter og høyskoler og utenlandsk høyere utdanning, med mindre det kan påvises betydelige forskjeller mellom utdanningen det er søkt om godkjenning for og utdanningen den sammenlignes med. (2) Ved godkjenning trenger ikke studenten å ta tilsvarende emner på nytt, og studenten skal normalt få uttelling i studiepoeng tilsvarende det læringsutbyttet som kreves for det aktuelle studiet ved Universitetet i Stavanger. (3) Det skal ikke gis dobbel uttelling for samme faginnhold innenfor samme grad. (4) Universitetet kan godkjenne utdanning fra norske institusjoner som ikke er regulert av universitets- og høyskoleloven og dokumentert realkompetanse dersom studenten har oppnådd et læringsutbytte som tilsvarer det som er fastsatt for den aktuelle utdanningen ved universitetet. (5) Søknad om faglig godkjenning av utdanning og kompetanse avgjøres av dekan. Dekan kan vedta at enkelte emner ved universitetet gir fritak andre emner i bestemte studieprogram. Dersom det foreligger et generelt vedtak om godkjenning, skal opplysninger om dette fremgå av emnebeskrivelsen. (6) Utdanningsutvalget kan gi retningslinjer for behandling av søknader om godkjenning.

Universitetet i Stavanger godkjenner som hovedregel utdanning fra andre norske og utenlandske høyere utdanningsinstitusjoner. Ved godkjenning slipper studenten å ta samme emner på nytt og får studiepoeng for læringsutbyttet. Det kan også gis godkjenning for realkompetanse.AI

§ 4-2

Forhåndsgodkjenning av utdanning

(1) Studenter som skal ta emner ved andre institusjoner, og som ønsker å få emnene godkjent i et studieprogram ved Universitetet i Stavanger, er selv ansvarlig for å søke om forhåndsgodkjenning av emnene. Endelig faglig godkjenning gis når de forhåndsgodkjente emnene er fullført og bestått. (2) Dersom det forekommer endringer i utdanningen i etterkant av forhåndsgodkjenning, skal studenten straks gjøre universitetet oppmerksom på endringen og søke ny forhåndsgodkjenning.

Studenter må selv søke om at emner tatt ved andre utdanningsinstitusjoner skal godkjennes. Endelig godkjenning skjer først når emnene er bestått. Ved endringer i utdanningen må studenten søke på nytt.AI

§ 4-3

Individuell tilrettelegging av studier og eksamen

(1) Studenter med nedsatt funksjonsevne eller særskilt behov har rett til egnet individuell tilrettelegging av lærested, undervisning, praksis, læremidler og eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 10-5. (2) Tilretteleggingen kan ikke innebære en uforholdsmessig byrde for universitetet. (3) For å bestå utdanningen må studentene oppnå det læringsutbyttet som kreves. Tilrettelegging kan derfor ikke føre til en reduksjon av faglige krav. (4) Studentene kan søke om tilrettelegging innen fastsatte frister. Tilretteleggingsbehovet må dokumenteres ved legeerklæring eller annen dokumentasjon fra fagkyndig. (5) Utdanningsavdelingen behandler søknader om tilrettelegging ved skriftlig skoleeksamen. Fakultetet behandler søknader om tilrettelegging ved hjemmeeksamen, muntlig eksamen, tilrettelegging i studiehverdagen, tilrettelegging i praksis, og tilrettelegging ved bachelor- og masteroppgaver. Søknad om tilrettelegging som består av alternative prøvingsformer skal avgjøres av dekan.

Studenter med nedsatt funksjonsevne eller særskilt behov har rett til individuell tilrettelegging av studier og eksamen. Tilretteleggingen må dokumenteres og kan ikke føre til at de faglige kravene for å bestå utdanningen blir redusert.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-5

§ 4-4

Permisjon fra studier

(1) Studenter har rett til permisjon i følgende dokumenterte tilfeller: a) ved svangerskap, fødsel og omsorg for barn i samsvar med universitets- og høyskoleloven § 10-6 b) når de er i tjeneste etter forsvarsloven § 17 c) ved verv i studentpolitiske eller folkevalgte organer d) når det foreligger andre særlige grunner, jf. universitets- og høyskoleloven § 10-7. (2) Studenter som oppfyller vilkårene etter bestemmelsens første ledd skal få innvilget permisjon så lenge behovet tilsier det. (3) Studenter har rett til å ta eksamen i permisjonstiden så lenge vilkår for eksamen er oppfylt. Studieretten forlenges tilsvarende permisjonstiden. (4) Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for innvilgelse av permisjon fra studiet, herunder regler for innvilgelse av ubegrunnet permisjon.

Studenter kan få permisjon ved dokumenterte tilfeller som svangerskap, fødsel, omsorg for barn, militærtjeneste, politiske verv eller andre særlige grunner. Permisjonen varer så lenge behovet er til stede, og studieretten forlenges tilsvarende.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 10-6Forsvarsloven § 17Universitets- og høyskoleloven § 10-7

Kapittel 5. Eksamensformer og obligatoriske aktiviteter

§ 5-1

Eksamensformer

(1) Med eksamen menes all prøving som virker inn på karakteren i emnet. Formålet med eksamen er å måle studentenes oppnåelse av læringsutbyttene i emnet. (2) Eksamensform og vurderingsuttrykk skal fremgå av emnebeskrivelsen og kan ikke endres i inneværende semester. Rektor kan likevel foreta endringer dersom dette er tvingende nødvendig. (3) Eksamen skal normalt skje i individuell form, og slik individuell eksamen skal utgjøre minst halvparten av vurderingsgrunnlaget i det enkelte studieprogram. (4) Eksamen kan bestå av én eller flere deler. Dersom eksamen består av flere deler, skal beregning av endelig karakter fremgå av emnebeskrivelsen. (5) Ved hjemmeeksamen eller innlevering skal det fremgå av emnebeskrivelsen dersom samarbeid mellom studenter er tillatt. (6) Muntlig og utøvende eksamen skal være offentlig. Dersom hensynet til gjennomføring av eksamen tilsier det, kan styret bestemme at den i sin helhet skal være lukket for offentligheten. Når særlige grunner taler for det, kan muntlig eller utøvende eksamen i det enkelte tilfelle lukkes for offentligheten, etter ønske fra studenten selv. Dekan avgjør søknader om lukking av muntlig eksamen. (7) Løpende vurdering er en eksamensform der endelig karakter i et emne fastsettes på bakgrunn av flere deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Det gis delkarakter for hver enkelt eksamensdel og endelig karakter i emnet fastsettes på bakgrunn av vekting av eksamensdelene. Vekting av eksamensdelene skal fremgå av emnebeskrivelsen. Tidspunktet for den enkelte deleksamen skal kunngjøres senest tre uker før eksamensdato. (8) Mappevurdering er en eksamensform sammensatt av flere arbeid. Mappen vurderes samlet, i samsvar med emnebeskrivelsen, og etter at alle arbeid er innlevert. Det gis én felles karakter ved sensur av mappen. Det er bare etterprøvbare arbeid som kan inngå i mappevurdering. Skriftlig skoleeksamen kan likevel ikke inngå i mappevurdering. (9) Justerende muntlig eksamen gjennomføres i etterkant av skriftlig eksamen eller mappevurdering og innebærer at studentene blir prøvd muntlig etter at en foreløpig karakter på skriftlig del er satt og kunngjort. Justerende muntlig eksamen kan som hovedregel justere den foreløpige karakteren opp eller ned én karakter. Eventuell ny justerende muntlig eksamen arrangeres bare dersom det er gjennomført ny sensur av minst én skriftlig del i emnet, som medfører at karakteren på skriftlig del er endret.

referert av 2 →

§ 5-2

Obligatoriske aktiviteter

(1) Obligatoriske aktiviteter er alle aktiviteter som i emnebeskrivelsen er satt som vilkår for å gå opp til eksamen. Dette omfatter eksempelvis obligatorisk undervisning, obligatoriske arbeidskrav, obligatoriske kurs og obligatorisk praksis. (2) Tidspunkt for deltakelse i obligatoriske aktiviteter, herunder innleveringsfrister for obligatoriske arbeidskrav, skal publiseres på læringsplattformen innen tre uker etter semesterstart. Dersom en obligatorisk aktivitet skal gjennomføres innen tre uker etter semesterstart, skal tidspunktet kunngjøres senest to uker før oppstart av aktiviteten. Ved endring av tidspunkt i løpet av semesteret, skal nytt tidspunkt varsles senest to uker før den nye oppstarten av aktiviteten. (3) Obligatoriske aktiviteter skal vurderes som godkjent eller ikke godkjent. Resultatet skal normalt formidles til studenten senest to uker før eksamensdato i emnet. Det er ikke klagerett på ikke godkjente obligatoriske aktiviteter. Det kan fattes vedtak om tap av eksamensrett dersom studenten ikke har fått godkjent obligatoriske aktiviteter. (4) Det er ikke anledning å tildele et obligatorisk arbeidskrav studiepoeng. (5) Godkjente obligatoriske aktiviteter i et emne gjelder inntil det blir gjort større endringer i emnets læringsutbyttebeskrivelse, eller det fremkommer av emnebeskrivelsen hvor lenge den godkjente obligatoriske aktiviteten anses som gyldig. Studenten er ansvarlig for å ta kontakt med fakultetet i god tid før eksamen for å få avklart om aktiviteten fortsatt er gyldig.

Obligatoriske aktiviteter er krav som må være oppfylt for å kunne ta eksamen. Disse skal vurderes som godkjente eller ikke godkjente, og det er ingen klagerett på resultatet. Man kan miste retten til å ta eksamen dersom kravene ikke er godkjente.AI

Kapittel 6. Eksamen

§ 6-1

Rett til eksamen

(1) Studenter har rett til å ta eksamen i emnet de har meldt seg opp til, dersom vilkårene i § 3-2 og øvrige vilkår i emnebeskrivelsen er oppfylt. Det kan blant annet stilles krav om at bestemte eksamener skal være bestått, at et visst antall studiepoeng er avlagt, eller at obligatoriske aktiviteter er godkjent. (2) Studenter som ikke har fått godkjent obligatoriske aktiviteter kan likevel gis tilgang til eksamen dersom manglende oppfyllelse skyldes gyldig fravær, og dekan avgjør at tilgang likevel er faglig forsvarlig. Dekan selv fastsetter regler for gjennomføringen av obligatoriske aktiviteter. (3) Regler om adgang til eksamen for privatister reguleres i forskrift om privatisteksamen ved UiS.

Studenter har rett til eksamen hvis vilkårene i emnebeskrivelsen og andre regler er oppfylt. Dette kan inkludere krav om beståtte eksamener, studiepoeng eller godkjente obligatoriske aktiviteter. Ved gyldig fravær kan dekan i visse tilfeller gi tilgang til eksamen selv om obligatoriske oppgaver mangler.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 3-2

§ 6-2

Oppmelding til eksamen

(1) Studentene er selv ansvarlig for å melde seg opp til eksamen innen fastsatte frister. Studentene skal kontrollere at de er oppmeldt til eksamen, og må melde fra til fakultetsadministrasjonen dersom oppmeldingen ikke er korrekt. (2) Etter skriftlig begrunnet søknad fra studenten, kan utdanningsavdelingen innvilge utsatt oppmelding til eksamen i inntil én uke etter fristens utløp. Etter dette tidspunktet skal søknader om oppmelding til eksamen kun unntaksvis innvilges. Forholdet som ligger til grunn for søknaden skal dokumenteres. (3) Ved ny ordinær eksamen gjelder det pensum og den eksamensform som er fastsatt for den aktuelle eksamen. I særlige tilfeller kan dekan etter søknad gi tillatelse til at studenten benytter samme pensum som ved forrige ordinære eksamen. Søknad om dette skal foreligge senest samtidig med studentens oppmelding til eksamen.

Studenter har selv ansvaret for å melde seg opp til eksamen og kontrollere at dette er gjort riktig. Det er mulig å få innvilget utsatt oppmelding etter søknad og dokumentasjon. Ved ny eksamen gjelder vanligvis fastsatt pensum og eksamensform.AI

§ 6-3

Tidspunkt for eksamen

(1) Eksamensdato kunngjøres i Studentweb innen fastsatte frister. Ved Fakultetet for utøvende kunstfag kunngjøres utøvende eksamener i timeplansystemet. (2) Eksamensdato kan kun endres ved særlige tilfeller og senest tre uker før eksamen skal gjennomføres. (3) Frist for innlevering av bachelor- og masteroppgaver fastsettes av dekan selv og kunngjøres senest seks måneder før innlevering. (4) Opplysning om klokkeslett og sted for eksamen kunngjøres på Studentweb senest én uke før eksamen. Studenten er selv ansvarlig for å orientere seg om tidspunkt og sted for eksamen. (5) Eksamen skal gjennomføres innenfor undervisningsterminen for emnet. (6) Eksamensplanen fastsettes på grunnlag av det studieprogrammet studenten er tatt opp til. Universitetet er ikke ansvarlig for eventuelle kollisjoner mellom eksamener for studenter som velger et annet løp enn det ordinære.

Reglene bestemmer hvordan og hvor eksamensdatoer, tid og sted blir annonsert. Studentene har selv ansvaret for å følge med på dette. Eksamen skal foregå innenfor emnets undervisningstermin.AI

§ 6-4

Utsatt frist for innlevering

(1) Studenter kan søke om utsatt frist på innlevering av hjemmeeksamen eller andre større skriftlige oppgaver på grunn av uforutsette forhold. Søknad skal sendes snarest mulig etter at forholdet har oppstått. Søknad behandles av dekan. (2) Studenten må dokumentere at vilkårene for gyldig fravær er oppfylt, og at årsaken for fristutsettelse har oppstått etter at eksamen startet. (3) Det innvilges ikke lenger frist enn hva fraværsårsaken tilsier, uavhengig av fraværsårsak. Fristutsettelse mer enn to ganger for samme eksamen innvilges kun unntaksvis, eksempelvis hvor dette skyldes feil eller forsømmelse fra universitetets side.

Studenter kan søke om å få utsett frist for hjemmeeksamen eller store oppgaver ved uforutsette forhold. Søknaden må dokumenteres og sendes til dekan så snart som mulig.AI

referert av 1 →

§ 6-5

Trekk fra eksamen

(1) Studenter kan trekke seg fra eksamen senest 14 dager før dato for oppstart av eksamen uten at det blir registrert som et forsøk. For kontinuasjonseksamen er trekkfristen senest syv dager før dato for eksamen. (2) Frist for å trekke seg fra bachelor- eller masteroppgave er senest fire uker før innleveringsfristen. For masteroppgaver og bacheloroppgaver med kostbart arbeid (for eksempel laboratorieøvelser) kan dekan selv sette en tidligere frist. (3) Studenter som trekker seg muntlig, etter fastsatt frist, eller ikke møter til eksamen uten gyldig fravær, regnes for å ha brukt et eksamensforsøk. Studenten er selv ansvarlig for at trekk gjennomføres innen fastsatt frist. (4) Ved Fakultet for utøvende kunstfag kreves det gyldig grunn for å trekke seg eller endre dato for utøvende eksamen. Med gyldig grunn menes sykefravær eller annet tvingende fravær. Annet dokumentert tvingende fravær kan være fravær grunnet ulykker, alvorlig sykdom eller dødsfall i nær familie. Fraværet skal dokumenteres og meldes fakultetet umiddelbart.

Studenter kan trekke seg fra ulike typer eksamener og oppgaver innen bestemte frister uten at det teller som et forsøk. Ved utøvende kunstfag kreves det gyldig grunn for å trekke seg. Studenten har selv ansvar for å melde fra i tide.AI

§ 6-6

Gyldig fravær

(1) Som gyldig fravær regnes: a) egen sykdom, eller b) annen tvingende fraværsgrunn. (2) Grunnlaget for fraværet skal dokumenteres og mottas av administrasjonen innen fem virkedager etter eksamensdato. Dersom dokumentert søknad ikke er mottatt innen fristen, vil studenten bli registrert med et eksamensforsøk. (3) Utdanningsutvalget fastsetter regler og vilkår for godkjenning av gyldig fravær.

Sykdom eller andre tvingende årsaker regnes som gyldig fravær fra eksamen. Fraværet må dokumenteres og sendes til administrasjonen innen fem virkedager etter eksamen for å unngå at det telles som et eksamensforsøk.AI

§ 6-7

Kontinuasjonseksamen

(1) Kontinuasjonseksamen er en eksamen som arrangeres for studenter som ikke har bestått, trukket seg under eksamen, eller som har gyldig fravær ved ordinær eksamen. Studenter som ikke oppfyller vilkårene etter denne bestemmelsen, har ikke adgang til kontinuasjonseksamen. Dekan kan gjøre unntak fra denne bestemmelsen dersom kontinuasjonseksamen allerede arrangeres. (2) Kontinuasjonseksamen arrangeres senest innen utgangen av første påfølgende semester etter ordinær eksamen, hovedsakelig i august for våremner og i februar for høstemner. Opplysning om dato, tidspunkt og sted kunngjøres på Studentweb senest én uke før eksamen. Det skal fremkomme av emnebeskrivelsen om og eventuelt hvordan det gjennomføres kontinuasjonseksamen ved løpende vurdering og mappevurdering. (3) Studenter har ikke krav på kontinuasjonseksamen for de enkelte deleksamener som arrangeres i løpet av semesteret. Dette gjelder også for de enkelte arbeid i en mappevurdering. Dekan selv fastsetter regler om muligheten for kontinuasjonseksamen for studenter som har gyldig fravær, ikke består, eller trekker seg fra deleksamen eller arbeid som inngår i mappevurdering. (4) Det gjennomføres ikke kontinuasjonseksamen for: a) bachelor- og masteroppgaver. Ved gyldig fravær kan det søkes om utsatt frist etter § 6-4 b) studenter som ikke gjennomfører, eller gjennomfører, men ikke består kontinuasjonseksamen c) ekstraordinær eksamen. (5) Studenten er selv ansvarlig for å melde seg opp til kontinuasjonseksamen og bærer risikoen for eventuell kollisjon mellom obligatoriske aktiviteter og gjennomføring av kontinuasjonseksamen. (6) Ved Fakultet for utøvende kunstfag kan dekan selv fastsette regler for kontinuasjonseksamen ved utøvende eksamen.

Kontinuasjonseksamen er for studenter som ikke besto, trakk seg eller hadde gyldig fravær ved ordinær eksamen. Eksamen arrangeres senest i det påfølgende semesteret. Studenten må selv melde seg opp og bærer risikoen for timeplan-kollisjoner.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 6-4referert av 1 →

§ 6-8

Tellende eksamensforsøk

Med tellende eksamensforsøk menes at studenten: a) har bestått eksamen b) trekker seg under eksamen, uten gyldig fravær c) ikke har møtt til eksamen, uten gyldig fravær d) ikke har levert skriftlig eksamen, bachelor- eller masteroppgave innen angitt frist e) ikke har bestått eksamen / karakter F f) får eksamen annullert på grunn av fusk eller forsøk på fusk.

Denne regelen forklarer når et eksamensforsøk regnes som brukt. Det gjelder uavhengig av om man besto, strøk, ikke møtte opp eller ble tatt i fusk.AI

§ 6-9

Antall forsøk

(1) Studenter har rett til å fremstille seg til eksamen i samme emne inntil fire ganger. For veiledet praksis har studenten rett til å fremstille seg til eksamen inntil to ganger. (2) Etter skriftlig begrunnet søknad kan det i særlige tilfeller gis dispensasjon for et tredje forsøk i veiledet praksis. Slike særlige tilfeller kan være gyldig fravær i ett eller flere semestre, eller situasjoner hvor trekk fra eksamen ikke lot seg gjennomføre i rett tid. (3) Det gis ikke dispensasjon for et femte eksamensforsøk, eller fjerde forsøk i veiledet praksis. Dette gjelder selv om studenten har fått nytt opptak ved Universitetet i Stavanger. (4) Studenter har som hovedregel kun ett forsøk på utøvende eksamen, bachelor- og masteroppgaver. Dekan selv kan etter søknad innvilge et andre forsøk for: a) studenter som har gjort et forsøk, men ikke bestått utøvende eksamen, bachelor- eller masteroppgaven. Dekan selv avgjør om bachelor- eller masteroppgaven leveres inn i bearbeidet form eller om det skal leveres en helt ny oppgave. Ny eksamen eller oppgave skal gjennomføres innen fastsatt frist, og blir tellende som et nytt eksamensforsøk. b) studenter som har bestått utøvende eksamen, bachelor- eller masteroppgave, og som ønsker å forbedre karakteren. Ved bachelor- og masteroppgaver kan studenten ikke gis anledning til å bearbeide en tidligere innlevert oppgave, men må skrive en ny oppgave på nytt grunnlag. (5) Fristen for å søke om dispensasjon etter § 6-9 (2), og (4) er den samme som fristen for oppmelding til eksamen. De forhold som anføres som grunn for dispensasjonssøknad må dokumenteres. (6) Det kan stilles krav om at studenten må følge deler av undervisningsopplegget på nytt. Dekan ved det fakultet som har ansvaret for utdanningsplanen behandler og avgjør dispensasjonssøknader etter § 6-9 og fastsetter hvilke krav som eventuelt skal stilles. Dekan selv gir utfyllende regler for gjennomføring og veiledning av bachelor- og masteroppgaver. (7) Ved bachelor i rettsvitenskap gjelder egne regler om begrensning for frivillig gjentak av eksamen.
§ 6-10

Ekstraordinær eksamen

(1) Ekstraordinær eksamen er en eksamen som kan arrangeres ved behov; enten når det går mer enn ett år mellom to ordinære eksamener, når et emne opphører, eller i helt spesielle tilfeller. Ekstraordinær eksamen skal arrangeres innen ett år etter siste ordinære eksamen. (2) Studenter som tidligere har vært oppmeldt til eksamen i emnet og oppfyller eventuelle vilkår for å gå opp til eksamen i henhold til sist vedtatte emnebeskrivelse, har adgang til ekstraordinær eksamen. (3) Dersom ekstraordinær eksamen arrangeres, gjelder de samme regler for oppmelding som ved ordinær eksamen, så langt det er praktisk mulig. (4) Dersom eksamensformene mappevurdering eller deleksamen benyttes i emnet, kan dekan beslutte at ekstraordinær eksamen skal gjennomføres og at denne skal gjennomføres med annen vurderingsform.

Ekstraordinær eksamen kan arrangeres ved behov, for eksempel hvis det er over ett år mellom ordinære eksamener eller om et emne opphører. Studenter som tidligere har vært oppmeldt og oppfyller emnebeskrivelsen, kan ta denne eksamenen.AI

§ 6-11

Regler og vilkår for gjennomføring av studier og eksamen

(1) Universitetet kan utarbeide retningslinjer for studenter som skal ta eksamen, eksamensinspektører og for andre som har ansvar for gjennomføring av eksamen og sensurering. (2) Studenten plikter å sette seg inn i emnebeskrivelsen og øvrige regler og vilkår for gjennomføring av studier og eksamen. (3) Informasjon som er gitt på universitetets nettsider, Studentweb eller læringsplattformer anses som gitt til den enkelte student. (4) Faglig ansvarlig for emnet eller annen person oppnevnt av denne, skal være tilgjengelig for å svare på spørsmål knyttet til oppgaven under gjennomføring av eksamen.

Universitetet kan lage regler for eksamen som studenter og ansatte må følge. Studenter har plikt til å lese emnebeskrivelsen og gjeldende regler. Informasjon på universitetets nettsider og plattformer regnes som mottatt av studenten.AI

§ 6-12

Språk og målform

(1) Eksamen skal som hovedregel utformes og besvares på undervisningsspråket, med mindre annet følger av emnebeskrivelsen. Dersom undervisningsspråket er norsk, skal også svensk og dansk tillates. Dersom undervisningsspråket er både norsk og engelsk, kan begge språk tillates som eksamensspråk. (2) Studenter kan ved oppmelding til eksamen velge å få skriftlige eksamensoppgaver på norsk fremlagt på enten bokmål eller nynorsk. (3) Eksamensoppgaver som besvares på annet språk enn det som fremkommer av emnebeskrivelsen eller denne bestemmelsen fører til F / ikke bestått.

Eksamen skal som regel skrives på det språket som brukes i undervisningen. Hvis språket er norsk, kan man også bruke svensk eller dansk. Bruk av feil språk på eksamen fører til stryk.AI

§ 6-13

Hjelpemidler

(1) Det fakultet som har ansvar for emnet, avgjør hvilke hjelpemidler som er tillatt. Oversikt over tillatte hjelpemidler ved eksamen skal fremgå av emnebeskrivelsen. (2) Hjelpemidler ved skriftlig skoleeksamen kan omfatte skrevne og trykte hjelpemidler, kalkulator, tegneutstyr og annet hjelpeutstyr. Kommuniserbare enheter tillates ikke, med mindre dette fremgår spesifikt, eller er innvilget som individuell tilrettelegging. Dersom kalkulator tillates brukt, skal den utgjøre en enkelt gjenstand. Programmerbar kalkulator er ikke tillatt med mindre dette er spesifikt angitt i oppgaveteksten. Det kan settes andre begrensninger for bruk av kalkulator i emnebeskrivelsen. (3) Ved hjemmeeksamen er normalt alle hjelpemidler tillatt, med mindre annet fremgår av emnebeskrivelsen. Det skal fremgå av emnebeskrivelsen hvorvidt samarbeid er tillatt. (4) Bruk eller besittelse av ulovlige hjelpemidler i forbindelse med gjennomføring av eksamen, betraktes som fusk eller forsøk på fusk etter § 7-11.

Fakultetet bestemmer hvilke hjelpemidler som er lov ved eksamen, og dette står i emnebeskrivelsen. Ved hjemmeeksamen er som regel alt lov, med mindre annet er opplyst. Bruk av ulovlige hjelpemidler regnes som fusk.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-11

Kapittel 7. Sensur og klage

§ 7-1

Oppnevning av sensor

(1) Det skal benyttes sensor ved vurdering av eksamen. Sensor kan være faglærer, annen intern sensor, eller ekstern sensor. Ekstern sensor skal oppnevnes av dekan, normalt for en periode på tre år. (2) Ekstern sensor kan ikke være ansatt i hovedstilling eller bistilling ved Universitetet i Stavanger og heller ikke hatt engasjement som timelærer i det aktuelle emnet for eksamenskullet, eller en nær tilknytning til det fagmiljøet som har undervisning i emnet. Ekstern sensor må ha minst én av følgende kvalifikasjoner: a) være ansatt som universitetslektor-/høgskolelektor-/amanuensisnivå eller høyere ved universitet, høgskole eller annen forskningsinstitusjon b) på annen måte ha dokumentert vitenskapelig kompetanse på samme nivå c) ha erfaring som sensor i vedkommende fag/emne ved universitet eller høyskole d) gjennom yrkespraksis være særlig kvalifisert innen vedkommende fag/emne.

Eksamener skal vurderes av en sensor, som kan være intern eller ekstern. En ekstern sensor må ha spesifikke kvalifikasjoner og kan ikke ha nær tilknytning til universitetet eller fagmiljøet som underviste i emnet.AI

referert av 1 →

§ 7-2

Sensorordninger

(1) Eksamen skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse, enten ved den enkelte eksamen, eller ved ekstern evaluering av eksamensordningen. I disse tilfellene kreves det minst to sensorer: a) sensur av eksamen som alene utgjør minst 15 studiepoeng b) sensur av eksamen som ikke lar seg etterprøve c) sensur av bacheloroppgave d) sensur av masteroppgave, der minst en av sensorene skal være ekstern e) klagesensur etter §§ 7-8 og 7-9, der minst én av sensorene skal være ekstern. (2) På eksamener hvor det ikke stilles krav om ekstern sensor etter § 7-2 (1), skal det i tillegg til intern sensor benyttes ekstern sensor på minst 1/3 av emnene, slik at alle emnene i løpet av en treårsperiode har hatt ekstern sensur. For store kull kan det benyttes ekstern sensor bare på en fastsatt del av besvarelsene, som skal være grunnlag for vurdering av de øvrige besvarelsene. (3) Dersom det ikke benyttes ekstern sensor ved den enkelte eksamen, skal kvalitetssikring skje gjennom en eller flere av følgende ordninger: a) ekstern deltakelse ved oppgaveutforming og fastsetting av eksamenskriterier b) ekstern stikkprøvekontroll av sensurering foretatt av intern sensor, som gjennomføres i etterkant av avsluttet sensur c) ekstern evaluering av eksamener som regnes inn i endelig karakter. (4) Ekstern bidragsyter i kvalitetssikring etter § 7-2 (3) skal oppfylle vilkårene for ekstern sensor i § 7-1 (2). (5) Ved sensurering av bearbeidet bachelor- eller masteroppgave, kan samme sensurkommisjon benyttes. (6) Fakultetet kan i utfyllende regler sette strengere regler for sensur enn det som fremgår av denne bestemmelsen.

Eksamener skal kvalitetssikres gjennom ekstern deltakelse. Enkelte oppgaver og eksamener krever minst to sensorer, hvorav minst én må være ekstern i visse tilfeller. Fakultetet kan fastsette strengere regler for sensur.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-8Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-9 første leddForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-1

§ 7-3

Sensur

(1) Det skal utarbeides sensorveiledning til hver eksamen. Sensorveiledningen skal være tilgjengelig for studentene etter at karakter er fastsatt. (2) Innleverte besvarelser skal sensureres, og sensuren skal være anonym så langt det er faglig og praktisk mulig. (3) Sensur inkluderer plagiatkontroll av innleverte eksamensbesvarelser og annet studentarbeid. Universitetet i Stavanger kan lagre og bruke eksamensbesvarelser og studentarbeid i forbindelse med plagiatkontroll av framtidige eksamensbesvarelser og studentarbeid. (4) Ved bruk av flere sensorer skal disse, så vidt mulig, gjennomgå forslag til eksamensoppgaver før oppgavenes endelige utforming. Sensor er medansvarlig for at sensuren ligger på et faglig forsvarlig nivå. (5) Ved bruk av flere sensorer, fastsettes karakterene i fellesskap. Ved uenighet avgjør ekstern sensor. Dersom det benyttes to interne sensorer og en av disse er faglærer i det aktuelle emnet, avgjør den som ikke er faglærer. (6) Dersom bestemmelsene overfor ikke overholdes, kan universitetet trekke eksamensbesvarelsene tilbake fra sensor, slik at sensur kan foretas av andre.

Reglene beskriver hvordan eksamen skal sensureres, inkludert krav om sensorveiledning og anonymitet. Det gjennomføres kontroll mot plagiat, og universitetet kan lagre arbeidene til dette formålet. Det forklares også hvordan karakteren bestemmes når flere sensorer er involvert.AI

§ 7-4

Vurderingsskala

Vurderingsuttrykket ved eksamen skal være bestått / ikke bestått, eller en gradert skala med fem trinn fra A til E for bestått og F for ikke bestått.

Eksamener kan enten vurderes med bestått eller ikke bestått, eller med karakterer fra A til F. Karakterene A til E regnes som bestått, mens F betyr at man ikke har bestått.AI

§ 7-5

Fastsettelse av endelig karakter

(1) Det skal fremgå av emnebeskrivelse hvordan endelig karakter beregnes. (2) Alle deleksamener i samme emne skal ha samme vurderingsuttrykk. I emner hvor endelig karakter bygger på karakterer fra flere deleksamener, må hver enkelt deleksamen bestås for at studenten skal bestå eksamen i emnet. (3) Dersom enkelte deleksamener ikke er bestått, kan de delene som er bestått inngå i ny avsluttende karakterfastsettelse når alle delene er bestått. Dette forutsetter at det ikke skjer endringer i pensum eller eksamensform og at ikke annet fremkommer av emnebeskrivelsen. (4) Dersom et emne har justerende muntlig eksamen, må alle tidligere eksamensdeler være bestått før studenten kan gjennomføre justerende muntlig eksamen. Ny justerende muntlig eksamen arrangeres kun hvor studenten har gjennomført ny eksamen i minst én av de skriftlige eksamener som faget eller emnet består av, og karakteren endres etter ny sensur. (5) Når en student har gjennomført ny eksamen, gjelder den beste karakteren.

Reglene forklarer hvordan karakteren i et emne blir bestemt. Alle deleksamener må bestås for å bestå emnet. Ved ny eksamen er det den beste karakteren som gjelder.AI

§ 7-6

Kunngjøring av sensur

(1) Sensur skal kunngjøres på Studentweb innen 15 virkedager fra eksamen er gjennomført, hvis ikke særlige grunner gjør det nødvendig å bruke mer tid. Dersom saksbehandlingsfristen løper ut på en lørdag, helligdag eller dag som etter lovgivningen er likestilt med helligdag, forlenges fristen til nærmeste virkedag, jf. forvaltningslovforskriften § 41. Styret kan gjøre unntak fra sensurfristen etter universitets- og høyskoleloven § 11-7 (4). (2) Etter at klagefristen er utløpt, skal klagesensur kunngjøres uten ugrunnet opphold. (3) Dersom endelig karakter fastsettes etter justerende muntlig eksamen, skal foreløpig karakter på den skriftlige delen kunngjøres før tidspunktet for justerende muntlig eksamen. (4) Dekan selv er ansvarlig for at sensurfristen overholdes. Dersom sensurfristen ikke kan overholdes, skal fakultetet snarest mulig informere de berørte studentene om dette, og opplyse ny dato for kunngjøring av sensur. (5) Sensurfristen for oppgaver på mer enn 15 studiepoeng er senest fire uker fra innleveringsfristen. For masteroppgaver og andre større skriftlige arbeid med et omfang på 30 studiepoeng eller mer, er sensurfristen senest åtte uker etter innleveringsfristen.

Reglene bestemmer når karakterer skal være klare og hvor de publiseres. Hvis fristen ikke kan holdes, skal studentene få beskjed om ny dato. Det er egne frister for større oppgaver og masteroppgaver.AI

Se ogsåForvaltningslovforskriften § 41Universitets- og høyskoleloven § 11-7

§ 7-7

Rett til begrunnelse

(1) Studenten har rett til å få begrunnelse for sitt sensurvedtak. (2) Fristen for å kreve begrunnelse er innen én uke etter at karakteren er kunngjort for studenten. Ved eksamen som ikke lar seg etterprøve må begrunnelse kreves straks etter at karakteren er kunngjort for studenten. (3) Ved løpende vurdering etter § 5-1 (7) må begrunnelse kreves etter hver enkelt deleksamen. (4) Studenten skal motta begrunnelse for karakteren innen to uker etter at studenten har bedt om dette. I begrunnelsen skal det redegjøres for de generelle prinsippene som er lagt til grunn for sensurvedtaket, og vurderingen av studentens prestasjon. Universitetet beslutter om sensor skal gi begrunnelsen skriftlig eller muntlig.

Studenter kan be om en forklaring på hvorfor de fikk en bestemt karakter. Begrunnelsen skal forklare hvilke prinsipper som er brukt og hvordan prestasjonen er vurdert.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 5-1 første leddreferert av 2 →

§ 7-8

Klage på karakter

(1) Studenten kan klage skriftlig på karakter innen tre uker etter at karakteren ble kunngjort. (2) Dersom en student har bedt om begrunnelse etter § 7-7 eller klaget på formelle feil etter § 7-9, løper klagefristen fra studenten har fått begrunnelsen for karakteren eller resultatet av klagen på formelle feil. (3) Ved klage på karakter i mappevurdering etter § 5-1 (8), kan klage først fremsettes når endelig karakter for emnet er kunngjort. Ved løpende vurdering etter § 5-1 (7), skal klage fremsettes fortløpende etter hver enkelt deleksamen. (4) Det er individuell klagerett ved gruppeeksamen. Eventuell endring i karakter etter klagesensur får kun virkning for studenter som har klaget. (5) Bedømmelse av eksamen som ikke lar seg etterprøve kan ikke påklages. Forprøver kan bare påklages når prøven ikke er bestått.

Studenter kan klage skriftlig på karakteren sin. Fristen starter normalt når karakteren blir kunngjort, men kan utsettes dersom studenten har bedt om begrunnelse eller klaget på formelle feil.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-7Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-9 første leddForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 5-1 første leddreferert av 3 →

§ 7-9

Klage på formelle feil ved eksamen

(1) Studenter som har vært oppe til eksamen kan klage på formelle feil ved eksamen. (2) Fristen for å klage er tre uker innen studenten ble eller burde vært kjent med forholdene som begrunner klagen på formell feil. Dersom en student har krevd begrunnelse etter § 7-7 eller klaget på karakteren etter § 7-8, løper fristen for å klage på formelle feil fra studenten har fått begrunnelsen for karakteren eller resultatet fra klagen på karakteren. (3) Klager på formell feil behandles av fakultetet og vedtak treffes av dekan selv. (4) Hvis fakultetet mener at det er begått formell feil som kan ha hatt betydning for studentens prestasjon eller for sensurvedtaket, skal sensurvedtaket oppheves. Det skal gjennomføres ny sensur etter § 7-10, dersom feilen kan rettes på denne måten. Dersom feilen ikke kan rettes ved ny sensur, skal det gjennomføres ny eksamen med nye sensorer. (5) Finner fakultetet at det er begått formelle feil, og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for en eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne, kan universitetet vedta ny sensur eller ny eksamen for de berørte studentene. Studenter som ikke har klaget på formelle feil og som blir berørt av vedtaket, kan klage på vedtaket. (6) Fakultetet kan vedta at det skal gjennomføres ny sensurering eller ny eksamen også når klage på formell feil ikke er fremsatt, dersom fakultetet finner at det er begått formelle feil og det er rimelig å anta at dette kan ha hatt betydning for én eller flere studenters prestasjon eller bedømmelse av denne. Studentene har klagerett på dette vedtaket. (7) Styrets nemnd for studentsaker er klageinstans for fakultetets vedtak i saker om formell feil. Nemnd for studentsaker kan oppheve sensurvedtaket, eller vedta ny sensur eller eksamen for den som har klaget på formell feil. Hvis nemnd for studentsaker mener at fakultetets vurdering er mangelfull, kan den sende saken tilbake til fakultetet for en ny vurdering.

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-7Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-8Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-10referert av 3 →

§ 7-10

Gjennomføring av klagesensur

(1) Klagesensur etter klage på karakter etter § 7-8 og klage på formell feil etter § 7-9 skal gjennomføres uten ugrunnet opphold. (2) Det skal det være minst to nye sensorer, hvorav minst én ekstern. Sensorene skal ikke få oppgitt opprinnelig karakter, opprinnelig sensors begrunnelse eller studentens begrunnelse for klagen. (3) Dersom karakteren i klagesensuren avviker med to eller flere karakterer fra karakteren i opprinnelig sensur, skal det foretas en ytterligere vurdering før den endelige karakteren fastsettes. I denne vurderingen skal klagesensor ha tilgang til sakens dokumenter, inkludert eventuell begrunnelse for klagen. (4) Karakteren kan endres både til gunst og ugunst for studenten. Karakterfastsettelse etter klage på karakter er endelig, og kan ikke påklages. Karakterfastsettelse etter klage på formell feil kan påklages etter reglene i § 7-8.

En klagesensur skal gjennomføres uten ugrunnet opphold av minst to nye sensorer, hvorav én er ekstern. Karakteren kan bli både bedre og dårligere. Ved store avvik i karakteren skal det gjøres en ekstra vurdering før endelig svar.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-8Forskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 7-9 første leddreferert av 1 →

§ 7-11

Fusk

(1) Følgende kan være fusk eller forsøk på fusk hvis det er egnet til å gi studenten en urettmessig fordel: a) å handle i strid med gjeldende regler for eksamen eller obligatorisk aktivitet b) å bruke eller ha ulovlige hjelpemidler tilgjengelig under eksamen eller obligatorisk aktivitet c) å presentere andres arbeid som sitt eget uten tilstrekkelig kildehenvisning eller markering av sitat d) å levere arbeid av praktisk eller kunstnerisk art som er produsert av andre enn studenten selv e) å levere besvarelse som ikke er utarbeidet av studenten selv f) ureglementert samarbeid mellom studenter eller grupper g) fabrikkering eller forfalskning av data h) urettmessig å ha skaffet seg adgang til eksamensoppgaven før eksamen starter i) skjult gjenbruk av eget tidligere innlevert arbeid som har gitt uttelling j) medvirkning til fusk. (2) Fusk eller forsøk på fusk kan medføre annullering av eksamen, obligatoriske aktiviteter eller kurs, utestenging fra universitetet og tap av retten til å avlegge eksamen i inntil ett år ved alle utdanningsinstitusjoner etter universitets- og høyskoleloven. I særlig grove tilfeller kan studenten utestenges i inntil to år, jf. universitets- og høyskoleloven § 12-4.

Reglene definerer hva som regnes som fusk eller forsøk på fusk ved eksamen og obligatoriske aktiviteter. Dette inkluderer bruk av ulovlige hjelpemidler, plagiering og ulovlig samarbeid. Slike handlinger kan føre til annullering av resultater eller utestengelse fra studier.AI

Se ogsåUniversitets- og høyskoleloven § 12-4referert av 1 →

Kapittel 8. Vitnemål og vedtaksmyndighet

§ 8-1

Vitnemål og karakterutskrift

(1) For oppnådd grad, yrkesutdanning og praktisk-pedagogisk utdanning utstedes vitnemål. Sammen med vitnemål skal det utstedes Diploma Supplement. (2) For hvert studieprogram skal det foreligge en fagplan eller en studieplan som angir hvilke krav som må tilfredsstilles før vitnemål kan utstedes. Studenten må oppfylle tilknytningskravene etter § 2-2. (3) Vitnemål utstedes som hovedregel i digital form. Vitnemål for studenter som fullfører på normert tid utstedes automatisk og normalt innen en måned etter at studenten har fullført studiet. (4) For en student som går opp til eksamen etter universitets- og høyskoleloven § 8-2 skal det angis på vitnemål eller karakterutskrift dersom studentens kunnskaper og ferdigheter er prøvd på en annen måte enn for studenter som tatt opp ved studiet. (5) Det skal fremgå av vitnemålet dersom utdanningen er gitt i samarbeid med andre institusjoner. (6) Hvis en student etter å ha fullført studieprogram og mottatt vitnemål, gjennomfører ny eksamen i emner som inngår i vedkommende fageksamen eller grad, oppdateres det digitale vitnemålet. Hvis det er utstedt papirvitnemål, vil dette bli tilbakekalt og oppdatert.

Det utstedes vitnemål og Diploma Supplement når en grad, yrkesutdanning eller praktisk-pedagogisk utdanning er fullført. Vitnemålet utstedes i hovedsak digitalt, og det oppdateres dersom man tar nye eksamener i emner som inngår i utdanningen.AI

Se ogsåForskrift om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger § 2-2Universitets- og høyskoleloven § 8-2

§ 8-2

Vedtaksmyndighet

Vedtaksmyndighet følger av universitetets delegasjonsreglement. I saker der vedtaksmyndighet ikke er lagt til styret, nemnd for studentsaker, utdanningsutvalget eller dekan, treffes avgjørelser av rektor eller den rektor gir fullmakt.

Reglene bestemmer hvem som har myndighet til å fatte vedtak ved universitetet. Avgjørelser tas av styret, nemnd for studentsaker, utdanningsutvalget, dekan, rektor eller den rektor gir fullmakt til.AI

Kapittel 9. Ikrafttredelse

§ 9-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 1. august 2025. Fra samme tidspunkt oppheves forskrift 11. juni 2020 nr. 1508 om studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger.

Denne forskriften begynner å gjelde 1. august 2025. Samtidig slutter den tidligere forskriften fra 11. juni 2020 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva regulerer denne forskriften ved Universitetet i Stavanger?

Denne forskriften bestemmer reglene for grader, studier og eksamen ved Universitetet i Stavanger. Den gjelder for alle studieprogram og emner, men for doktorgradene gjelder i hovedsak en egen forskrift.

Åpne § 1-1
Hvem tildeler grader i denne sammenhengen?

Universitetet i Stavanger tildeler grader etter reglene som står i forskriften til universitets- og høyskoleloven.

Åpne § 2-1
Hvor mange studiepoeng må tas ved Universitetet i Stavanger for å få en grad?

For å få en grad må en viss mengde studiepoeng være tatt ved Universitetet i Stavanger. Det er egne krav til hvor mange nye studiepoeng som må tas dersom man allerede har en grad fra før. Rektor kan i visse tilfeller gjøre unntak for grader som er et samarbeid med andre institusjoner.

Åpne § 2-2
Hvor mange studiepoeng kreves for en vanlig bachelorgrad?

En bachelorgrad gis etter tre års utdanning på minst 180 studiepoeng, eller fire år på 240 studiepoeng for utøvende musikk. Utdanningen skal inneholde fordypning eller følge en rammeplan, samt elementer av vitenskapsteori, innovasjon og etikk.

Åpne § 2-3
Hvilke typer mastergrader finnes ved Universitetet i Stavanger?

Bestemmelsen beskriver ulike typer mastergrader ved Universitetet i Stavanger. Den fastslår også at selvstendig arbeid som hovedregel skal utgjøre minst 20 studiepoeng.

Åpne § 2-4
Hvor kan jeg se hva navnet på graden min blir?

Bestemmelsen forklarer hvordan grader og deres tilleggsbetegnelser skal navngis ved Universitetet i Stavanger. Navnene fastsettes av styret og skal stå i studieplanen.

Åpne § 2-5
Hva innebærer studierett i praksis?

Studierett gir studenter tilgang til undervisning, veiledning, læringsplattformer og eksamen. Retten gjelder for det studieprogrammet eller emnet man har fått opptak eller oppmelding til. Det er mulig å søke om overgang til et annet studieprogram.

Åpne § 3-1
Må jeg registrere meg hvert semester?

Studenter må registrere seg hvert semester og betale fastsatte avgifter. Det er mulig å søke om å få utsatt fristen for registrering og betaling med inntil én uke.

Åpne § 3-2

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025