Hopp til innhold
Forskrift
Kunnskapsdepartementet

Forskrift om utdanningsstøtte

forskrift/2020-04-15-798·112 paragrafer·Sist endret 24. april 2026·Utforsk grafen
I kraft 2020-04-15Kunngjort 2020-04-16Sist endret ved forskrift/2026-04-24-649
Innhold112 paragrafer

Del 1. Generelle regler for lån og stipend

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

Hva og hvem forskriften gjelder

Denne forskriften gjelder utdanningsstøtte fra Lånekassen som lån og stipend. Forskriften gir regler om a) hvem som har rett til lån og stipend b) hvilke utdanninger som gir rett til lån og stipend c) hvilke lån og stipend som kan gis og hvordan disse beregnes. Forskriftens del 2 gjelder for søkere som tar videregående opplæring i Norge eller tilsvarende opplæring i utlandet, frem til søkeren har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse, men ikke lenger enn frem til studieårets start i det kalenderåret søkeren fyller 21 år. Forskriftens del 2 gjelder også for søkere som tar forberedende opplæring for voksne, frem til studieårets start i det kalenderåret søkeren fyller 21 år. Forskriftens del 2 gjelder for søkere som er 16 år eller eldre i det kalenderåret opplæringen starter, eller som har fullført grunnskolen eller tilsvarende opplæring. Forskriftens del 3 gjelder alle andre søkere. Departementet kan ved krig eller andre alvorlige hendelser gjøre tidsavgrensede unntak fra forskriftens bestemmelser om rett til lån og stipend til utdanning i utlandet. Hendelsene må ha ført til at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre en utdanning, eller at det ikke er formålstjenlig at studenter får lån og stipend til utdanning i bestemte land.

Denne forskriften bestemmer hvem som kan få lån og stipend fra Lånekassen, hvilke utdanninger som gir rett til støtte, og hvordan støtten beregnes. Den skiller mellom søkere i videregående opplæring og andre søkere.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (5)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 24. juni 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 23 juni 2022 nr. 1160, 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Definisjoner

I forskriften menes med a) søker: den som søker om, mottar eller har mottatt lån og stipend fra Lånekassen b) forsørger: den som har forsørgeransvar etter barnelova § 66 c) studieufør: den som er helt eller delvis ute av stand til å følge undervisningen på grunn av sykdom d) høstsemester: periode med lån og stipend fra 16. august til 15. januar e) vårsemester: periode med lån og stipend fra 16. januar til 15. juni f) studieår: periode med lån og stipend fra 16. august til 15. juni. Definisjonene i bokstav d, e og f vil ikke gjelde for utdanning i utlandet med egne semester- eller studieårsperioder.

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften om utdanningsstøtte. Den definerer hvem som regnes som søker, forsørger og studieufør, samt tidsperiodene for semester og studieår.AI

Endret 2. desember 2022 · i kraft 2. desember 2022
Endringshistorikk (2)
  • 2. desember 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19

Se ogsåBarnelova § 66

Søkere som ikke bor sammen med foreldrene

En søker regnes som ikke å bo sammen med foreldrene når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren bor i en selvstendig boenhet som er fysisk atskilt fra huset der foreldrene bor. b) Søkeren bor i en selvstendig og klart atskilt boenhet i samme hus som foreldrene, og søkerens boenhet er registrert med et eget bruksenhetsnummer eller tilsvarende i Folkeregisteret eller i matrikkelen. En søker som på grunn av krig eller andre alvorlige hendelser som fører til at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig for søkeren å gjennomføre utdanning i utlandet ved å oppholde seg ved studiestedet, og som midlertidig flytter til foreldrehjemmet og fortsetter utdanningen med nettbaserte løsninger, kan regnes som ikke å bo med foreldrene. Unntak kan gis for inntil ett studieår av gangen.

Reglene bestemmer når en søker regnes som om de ikke bor sammen med foreldrene. Dette gjelder dersom man har en egen boenhet, eller flytter hjem midlertidig på grunn av krig eller andre alvorlige hendelser.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (3)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 2

Ektefeller

Regler om ektefeller gjelder også samboere med felles barn. Separerte likestilles med gifte hvis ikke forskriften fastsetter noe annet.

Reglene for ektefeller gjelder også for samboere som har barn sammen. Personer som er separerte blir sett på som gifte, med mindre det er bestemt noe annet i forskriften.AI

Gyldighetsperiode for satser

Satsene for studieåret 2026–2027 gjelder for perioden 16. august 2026 til 15. august 2027. Gyldighetsperioden for satsene kan avvike for utdanninger i utlandet.

Bestemmelsen fastslår hvilken tidsperiode satsene for studieåret 2026–2027 gjelder for. For utdanninger i utlandet kan denne perioden være annerledes.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 20. mars 2023Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 23. februar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Kapittel 2. Krav til statsborgerskapet og tilknytningen til Norge

Krav til norsk statsborgerskap

Norsk statsborgerskap gir rett til lån og stipend. Statsborgere av andre land likestilles med norske statsborgere etter reglene i kapittel 2.

Personer med norsk statsborgerskap har rett til lån og stipend. Statsborgere fra andre land kan i visse tilfeller få de samme rettighetene.AI

Lån og stipend til utenlandske statsborgere som tar utdanning i Norge

En utenlandsk statsborger som har lovlig opphold og tar utdanning i Norge, har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren har permanent oppholdstillatelse. b) Søkeren har opphold på grunnlag av beskyttelse, sterke menneskelige hensyn eller særlig tilknytning til riket. c) Søkeren har opphold etter utlendingsloven § 113 eller § 114, jf. § 110 som familiemedlem til en EØS-borger med annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier. d) Søkeren har opphold på grunnlag av familieinnvandring med norsk eller utenlandsk statsborger med et annet oppholdsgrunnlag i Norge enn studier, eller søkeren har fortsatt opphold på selvstendig grunnlag etter utlendingsloven § 53. e) Søkeren er gift, samboer med felles barn eller partner med norsk statsborger, og begge bor i Norge. f) Søkeren har i en opptjeningstid på minst 24 måneder hatt sammenhengende fulltidsarbeid i Norge, vært bosatt i og betalt skatt til Norge. Søkeren skal ha hatt oppholdstillatelse som arbeidstaker i opptjeningstiden. Det skal ikke være opphold i opptjeningstiden eller mellom opptjeningstiden og perioden med lån og stipend. Det kan likevel gjøres unntak for opphold på inntil 1 år ved sykdom eller fødsel. g) Søkeren har i en opptjeningstid på minst 36 måneder vært bosatt i og vært i utdanning i Norge og bestått utdanning tilsvarende 3 års fulltidsutdanning. Det skal ikke være opphold i opptjeningstiden eller mellom opptjeningstiden og perioden med lån og stipend. Det kan likevel gjøres unntak for opphold på inntil 1 år ved sykdom eller fødsel. Søkeren kan i opptjeningstiden ikke ha mottatt støtte til utdanningen fra offentlige utdanningsstøtteordninger eller norske offentlige støtteordninger for utvikling.

Utenlandske statsborgere med lovlig opphold og utdanning i Norge kan få lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. Dette gjelder dersom søkeren oppfyller visse krav til oppholdstillatelse, familietilknytning eller tidligere arbeid eller utdanning i Norge.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022).

Se ogsåUtlendingsloven § 113Utlendingsloven § 114 første leddUtlendingsloven § 110 første leddUtlendingsloven § 53referert av 1

Lån og stipend til arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land og deres familiemedlemmer som tar utdanning i Norge eller utlandet

En statsborger fra et EØS- eller EFTA-land som er arbeidstaker i Norge, har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. En EØS- eller EFTA-borger som slutter å arbeide og går over i utdanning, opprettholder sin status som arbeidstaker dersom utdanningen har faglig sammenheng med det tidligere arbeidet. EØS-borgere eller EFTA-borgere som har blitt ufrivillig arbeidsledige, blir likevel regnet som arbeidstakere. Følgende medlemmer av EØS- eller EFTA-arbeidstakerens familie har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere: a) ektefelle b) barn eller barnebarn av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle, dersom de er under 21 år, eller blir forsørget av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle c) foreldre eller besteforeldre av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle, dersom de blir forsørget av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle d) barn av arbeidstakeren eller arbeidstakerens ektefelle, dersom barnet bor og tar utdanning i Norge. Barnet må enten bo sammen med arbeidstakeren eller ha bodd sammen med arbeidstakeren da arbeidstakeren ble regnet som arbeidstaker i Norge. Retten til lån og stipend etter bokstav a, b og c gjelder bare så lenge EØS- eller EFTA-borgeren regnes som arbeidstaker i Norge.

Statsborgere fra EØS- eller EFTA-land som jobber i Norge, har samme rett til lån og stipend som norske statsborgere. Enkelte familiemedlemmer kan også ha denne retten. Status som arbeidstaker kan opprettholdes ved utdanning med faglig sammenheng eller ved ufrivillig arbeidsledighet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022).

referert av 2

Lån og stipend til EØS-borgere og familiemedlemmer med varig oppholdsrett

En EØS-borger med varig oppholdsrett i Norge etter utlendingsloven § 115, har rett til lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. Den samme retten gjelder for familiemedlemmer av EØS-borgeren med varig oppholdsrett etter utlendingsloven § 116.

EØS-borgere med varig oppholdsrett i Norge har samme rett til lån og stipend som norske statsborgere. Denne retten gjelder også for deres familiemedlemmer.AI

Se ogsåUtlendingsloven § 115 første leddUtlendingsloven § 116referert av 1

Krav om søkerens tilknytning til Norge ved utdanning i utlandet eller nettstudier

For å ha rett til lån og stipend til utdanning i utlandet eller til nettstudier i Norge eller i et annet EØS-land, skal søkeren oppfylle ett av følgende vilkår: a) Søkeren har bodd i Norge i en sammenhengende periode på minst 2 av de siste 5 årene. b) Søkeren har gått på skole eller tatt utdanning i Norge i minst 3 år. c) Søkeren har barn, ektefelle eller en forelder som bor i Norge mens søkeren er under utdanning. Dersom søkerens grunnlag for rett til lån og stipend er § 8, kan dette familiemedlemmet ikke være den EØS- eller EFTA-arbeidstakeren som gir grunnlaget for retten til lån og stipend. Søkeren skal enten bo sammen med familiemedlemmet i Norge når utdanningen starter, eller ha bodd sammen med familiemedlemmet i minst 2 år i Norge eller i utlandet. Søkeren skal ha norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk. d) Søkeren er EØS- eller EFTA-grensearbeider og har arbeidet i Norge i minst 2 av de siste 5 årene. Søkeren skal i tillegg ha norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk. e) Søkeren er familiemedlem til en EØS- eller EFTA-grensearbeider som har arbeidet i Norge i minst 2 av de siste 5 årene. Søkeren skal i tillegg ha bodd i et annet nordisk land i denne perioden og ha norskkunnskaper på nivå B1 etter Det felles europeiske rammeverket for språk. Søkeren har også rett til lån og stipend dersom søkeren etter en samlet skjønnsmessig vurdering, kan sies å ha en tilstrekkelig tilknytning til Norge. Tilknytningen skal være av en slik art at det er sannsynlig at søkeren vil arbeide i Norge etter endt utdanning, se utdanningsstøtteloven § 1. Søkere som delvis oppfyller ett eller flere av vilkårene i første ledd, kan ha tilstrekkelig tilknytning til Norge på grunnlag av en kombinasjon av vilkår, eller i kombinasjon med andre forhold som viser tilknytning. Det skal legges vekt på alle forhold som viser tilknytning til Norge. I tillegg til forholdene som er omfattet av første ledd, kan det for eksempel legges vekt på at søker har annen familietilknytning i Norge enn den som er omfattet av første ledd bokstav c, at søkeren eller familien har eiendom i Norge, eller at søkeren har tilbrakt ferier i Norge. Norskkunnskaper tillegges særlig vekt i vurderingen. Det gjøres unntak for søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning. Det samme gjelder søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av norsk videregående opplæring.

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 8Utdanningsstøtteloven § 1referert av 1

Lån og stipend til statsborgere fra Storbritannia og deres familiemedlemmer som tar utdanning i Norge eller utlandet

En statsborger fra Storbritannia har rett til lån og stipend etter vilkårene i § 8, § 9 og § 10 dersom den britiske statsborgeren har utøvd sin rett til å oppholde seg i Norge i samsvar med EØS-avtalen før utløpet av overgangsperioden som er avtalt mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av at Storbritannia trer ut av EU, og fortsatt oppholder seg i Norge. Den samme retten gjelder for statsborgerens familiemedlemmer.

Britiske statsborgere og deres familiemedlemmer kan få lån og stipend hvis de har brukt retten til å bo i Norge i henhold til EØS-avtalen før overgangsperioden utløp, og fortsatt bor her.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 8Forskrift om utdanningsstøtte § 9Forskrift om utdanningsstøtte § 10 første ledd

Lån og stipend til utenlandske statsborgere som tar utdanning i utlandet

En utenlandsk statsborger med rett til lån og stipend etter § 7, har ikke rett til lån og stipend til å ta hele utdanningen i utlandet. Den utenlandske statsborgeren har likevel rett til lån og stipend til a) utvekslingsopphold i utlandet med en varighet på inntil 1 år som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge. Det samme gjelder søkere som tar et utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av norsk videregående opplæring b) utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge.

Utenlandske statsborgere med rett til støtte kan som hovedregel ikke få lån og stipend til hele utdanningen i utlandet. Det er unntak for godkjente utvekslingsopphold og nettstudier ved læresteder i EØS-land.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 7

Utstyrsstipend til ungdom som søker opphold i Norge

Ungdom som søker opphold i Norge, og som har rett til videregående opplæring eller forberedende opplæring for voksne etter opplæringslova § 5-9 og § 18-10, har rett til utstyrsstipend. Søkeren har ikke rett til annen type lån og stipend.

Ungdom som søker opphold i Norge og har rett til videregående eller forberedende opplæring for voksne, kan få utstyrsstipend. De har ikke rett til andre typer lån og stipend.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Se ogsåOpplæringslova § 5-9Opplæringslova § 18-10

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel 3. Krav om opptak, studiekompetanse, alder, finansiering fra andre og gjeld

Krav om opptak som elev eller student

For å ha rett til lån og stipend skal søkeren være tatt opp som elev eller student i en utdanning som er godkjent for utdanningsstøtte, og ha rett til å gå opp til eksamen. Søkere som er lærlinger, har rett til lån og stipend når lærekontrakten er godkjent. Søkere som er lærekandidater, praksisbrevkandidater eller kandidater for fagbrev på jobb, har rett til lån og stipend når opplæringskontrakten er godkjent.

For å få lån og stipend må man være tatt opp i en godkjent utdanning og ha rett til eksamen. Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb må ha en godkjent kontrakt.AI

Krav om generell studiekompetanse for lån og stipend til universitets- og høyskoleutdanning i land utenfor Norden

For å ha rett til lån og stipend til universitets- og høyskoleutdanning i land utenfor Norden, skal søkeren ha generell studiekompetanse i Norge. Kravene til norskkunnskaper for å få generell studiekompetanse gjelder ikke for søkere som har bestått videregående opplæring i utlandet eller International Baccalaureate (IB). Kravet om generell studiekompetanse i Norge gjelder ikke når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren er 25 år eller eldre i det kalenderåret søkeren tas opp på grunnlag av realkompetanse. b) Søkeren er under 25 år, og på grunn av egen varig sykdom, egen funksjonshemming eller liknende ikke kan tilfredsstille ett eller flere av kravene som stilles for å få generell studiekompetanse. c) Søkeren har opptak til utdanning i utøvende eller skapende musikk, ballett, skuespill eller bildende kunst ved et fremstående lærested med strenge krav for opptak.

For å få lån og stipend til høyere utdanning utenfor Norden må man normalt ha generell studiekompetanse i Norge. Det finnes unntak for personer med realkompetanse, visse helseutfordringer eller opptak til spesielle kunstneriske utdanninger.AI

Aldersbegrensninger

En søker som har fylt 65 år før 1. januar 2027, har ikke rett til lån og stipend. En søker som er over 50 år når utdanningen avsluttes, kan ikke ha høyere gjeld enn 500 000 kr ved avsluttet utdanning da gjelden skal være betalt tilbake før søkeren fyller 70 år. Gjeldsgrensen på 500 000 kr blir redusert med 5 prosent for hvert år søkeren er eldre enn 50 år.

Personer som har fylt 65 år før 1. januar 2027 får ikke lån og stipend. Det er en grense for hvor mye gjeld man kan ha ved avsluttet utdanning dersom man er over 50 år, og denne grensen reduseres jo eldre man er.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Unntak fra retten til lån og stipend når utgifter til livsopphold og bolig dekkes av det offentlige

En søker som får dekket utgifter til livsopphold og bolig av det offentlige, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden. Følgende søkere har likevel rett til lån og stipend: a) Søkere som er omfattet av del 2, har rett til utstyrsstipend dersom utgifter til individuelt utstyr ikke dekkes av fylkeskommunen eller andre offentlige ordninger. b) Søkere som er under omsorg av barnevernet, som bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 2, har rett til utstyrsstipend og stipend til dekning av skolepenger. Søkeren har også rett til lån til dekning av skolepenger dersom kommunen ikke dekker slike utgifter. c) Søkere som er under omsorg av barnevernet, som bor i fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 3, har rett til lån etter samme regler som søkere som bor sammen med foreldrene, jf. § 74.

Hovedregelen er at man ikke kan få lån og stipend dersom det offentlige betaler for bolig og livsopphold. Enkelte grupper kan likevel få utstyrsstipend, stipend eller lån til skolepenger, samt lån for de som er under barnevernets omsorg.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 74

Retten til lån og stipend for søkere som er under omsorg av barnevernet og som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon

En søker som er under omsorg av barnevernet, som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 2, har rett til a) utstyrsstipend b) stipend til dekning av skolepenger c) lån til dekning av skolepenger dersom kommunen ikke dekker slike utgifter d) inntektsavhengig stipend etter høyeste sats dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av livsopphold som er lavere enn stipendsatsen e) borteboerstipend dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av bolig som er lavere enn stipendet. Vilkårene om avstand og reisetid i § 51 gjelder ikke her f) stipend til reiser dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av reise som er lavere enn stipendet. En søker som er under omsorg av barnevernet, som bor utenfor fosterhjem eller barnevernsinstitusjon og som er omfattet av del 3, har rett til lån og stipend etter samme regler som søkere som ikke bor sammen med foreldrene, jf. § 74. Søkeren har likevel ikke rett til lån og stipend dersom søkeren får ytelser fra kommunen til dekning av livsopphold som er høyere enn basislånet.

Personer under barnevernets omsorg som bor utenfor fosterhjem eller institusjon kan ha rett til ulike typer lån og stipend. Dette gjelder for utstyr, skolepenger, reiser, livsopphold og bolig, avhengig av hvilke ytelser man får fra kommunen.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 51Forskrift om utdanningsstøtte § 74

Unntak fra retten til lån og stipend ved støtte fra både norske og utenlandske offentlige utdanningsstøtteordninger

En søker som får støtte til livsopphold fra offentlige utdanningsstøtteordninger i et annet land, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden. Søkere som får statsstipend fra Russland eller Kina til universitets- og høyskoleutdanning i disse landene, har bare rett til lån etter samme regler som søkere som bor sammen med foreldrene, jf. § 74, i tillegg til lån og stipend til reiser. Stipend fra Erasmus+, InternAbroad og Nordplus påvirker ikke retten til lån og stipend.

Offentlig utdanningsstøtte fra andre land gir som hovedregel ikke rett til lån og stipend i samme periode. Det finnes egne regler for statsstipend fra Russland og Kina, mens enkelte utvekslingsstipend ikke påvirker støtten.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 74

Unntak fra retten til lån og stipend ved kombinasjon med norske støtteordninger for utvikling

En utenlandsk statsborger som får støtte til utdanning i Norge eller i utlandet gjennom en norsk offentlig støtteordning for utvikling, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden.

Utenlandske statsborgere kan ikke få lån og stipend dersom de samtidig mottar støtte til utdanning gjennom en norsk offentlig støtteordning for utvikling.AI

Unntak fra retten til lån og stipend til ph.d.-utdanning i Norden ved finansiering fra andre

En søker som tar ph.d.-utdanning i Norden og som får finansiering fra andre til dekning av livsoppholdet under utdanningen, har ikke rett til lån og stipend i den samme perioden.

Personer som tar ph.d.-utdanning i Norden og mottar annen finansiering til livsopphold, har ikke rett til lån og stipend i samme periode.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Lån og stipend til søker som tidligere har fått slettet gjeld fordi søkeren var ufør

En søker som tidligere har fått slettet gjeld etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån fordi søkeren var ufør, har bare rett til lån og stipend til utdanning dersom helsesituasjonen har bedret seg slik at søkeren kan gå tilbake til arbeidslivet når utdanningen er gjennomført.

Personer som har fått slettet studielån på grunn av uførhet, kan få nytt lån og stipend under visse vilkår. Det kreves at helsen er bedret slik at man kan returnere til arbeidslivet etter endt utdanning.AI

Kapittel 4. Hvilke utdanninger som gir rett til lån og stipend

Krav om at utdanning i Norge skal være godkjent for utdanningsstøtte

En utdanning i Norge skal være godkjent for utdanningsstøtte for å gi rett til lån og stipend. For å bli godkjent for utdanningsstøtte skal utdanningen a) komme inn under en av bestemmelsene i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge, og b) tilfredsstille kravet til varighet i forskrift om godkjenning for utdanningsstøtte i Norge. Det gjøres unntak fra kravet i bokstav b for utdanning som har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning, for grunnutdanning for yrkessjåfør og for forkurs eller sommerkurs ved universiteter og høyskoler.

For å få lån og stipend må en utdanning i Norge være godkjent. Godkjenning krever at utdanningen følger bestemte regler og har en viss varighet, men det finnes unntak fra varighetskravet for enkelte typer studier.AI

Krav til utdanning i utlandet

Utdanning i utlandet gir rett til lån og stipend når utdanningen oppfyller følgende vilkår: a) Utdanningen skal være stedbasert. b) Utdanningen skal være på fulltid. c) Utdanningen skal vare i minst ett semester. Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav a og b for utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge. Det gis ikke lån og stipend til samlingsbasert utdanning. Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav b for søkere som tar utveksling i utlandet på deltid og som har begynt på en universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning i Norge. Slike søkere har rett til lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som de tar. Det gjøres unntak fra kravet i bokstav a og b for utdanning i sørsamisk språk. Slike søkere har rett til lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som de tar. Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav c for utdanning som har sammenheng med søkerens yrke eller tidligere utdanning og for utvekslingsopphold i utlandet. Det kan gjøres unntak fra kravet i bokstav a for søkere i utdanning i utlandet ved krig eller andre alvorlige hendelser som har ført til at det er umulig eller uforholdsmessig vanskelig for søkeren å gjennomføre stedbasert utdanning. Unntak kan gis for inntil ett studieår av gangen.

Utdanning i utlandet gir rett til lån og stipend hvis den er stedbasert, på fulltid og varer i minst ett semester. Det finnes visse unntak for nettstudier i EØS, utveksling, sørsamisk språk, yrkesrelevant utdanning eller ved alvorlige hendelser som krig.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (4)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Utdanning i Norden

Utdanning i Norden gir rett til lån og stipend når utdanningen oppfyller følgende vilkår: a) Utdanningen skal normalt være offentlig godkjent i studielandet. b) Utdanningen skal gi rett til lån og stipend i studielandet.

Studier i Norden kan gi rett til lån og stipend. Dette gjelder hvis utdanningen er offentlig godkjent og gir rett til lån og stipend i landet man studerer i.AI

referert av 1

Universitets- og høyskoleutdanning i land utenfor Norden

Universitets- og høyskoleutdanning i et land utenfor Norden gir rett til lån og stipend når utdanningen oppfyller minst ett av følgende vilkår: a) Utdanningen kan bli godkjent av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som likestilt med akkreditert norsk utdanning på bachelor- eller masternivå eller en akkreditert ph.d.-grad. b) Utdanningen kan forhåndsgodkjennes i Norge som en del av en utdanning på bachelor- eller masternivå ved en institusjon akkreditert som universitet, vitenskapelig høyskole eller høyskole. Følgende utdanninger gir også rett til lån og stipend: a) det første og andre året av en bachelorutdanning, også når disse årene ikke tilsvarer utdanning på bachelornivå i Norge b) forberedende år av studieprogrammer på masternivå for ingeniør- og økonomifag i Frankrike og Tyskland som er spesielt tilrettelagt for norske studenter og administrert av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir) c) årskurs for lærere ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet d) språkkurs i andre språk enn engelsk eller et skandinavisk språk, og som tilbys ved et universitet eller ved en språkskole med offentlig akkreditering e) ballettutdanning ved Royal Ballet School i London, Storbritannia, til søkere som er tatt opp ved Upper School og til søkere som har fullført norsk grunnskole, og som er tatt opp i siste året ved Lower School f) ballettutdanning ved fremstående læresteder som tilsvarer Royal Ballet School, som blir anbefalt av relevant norsk faginstans og hvor faginstansen bekrefter at lærestedet har strenge krav for opptak g) opphold i utlandet som er en del av 1-årig utdanningsprogram for jødiske veivisere som administreres av Det Mosaiske Trossamfund. Språkkurset som reguleres i bokstav d, skal ha et omfang på minimum 15 undervisningstimer per uke og en varighet på minst 3 måneder. Til lengre kurs kan det gis lån og stipend i inntil 2 semestre. Kurs ved en språkskole skal lede til en offisiell språkeksamen som teller som grunnlag for opptak til universitets- og høyskoleutdanning. Kurset skal tas i et land hvor søkeren planlegger å ta utdanning som gir rett til lån og stipend. Dersom slikt kurs ikke finnes i landet, kan kurset tas i et annet land, hvor språket er offisielt språk.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

referert av 3

Universitets- og høyskoleutdanning på nett i et EØS-land eller i Storbritannia

En søker som i et annet EØS-land enn Norge tar en universitetets- eller høyskoleutdanning som bare foregår på nett og som oppfyller vilkårene i § 26 eller § 27 første ledd bokstav a eller bokstav b, har bare rett til lån til dekning av skolepenger etter § 89a. Søkere som er i gang med en gradsutdanning som bare foregår på nett ved et lærested i Storbritannia, senest innen utløpet av overgangsperioden som er avtalt mellom Island, Liechtenstein, Norge og Storbritannia som følge av at Storbritannia trer ut av EU, har rett til lån til skolepenger etter § 89a. Skolepenger blir gitt i normert tid for utdanningen.

Studier som bare foregår på nett ved universiteter eller høyskoler i EØS-land eller Storbritannia gir kun rett til lån til skolepenger. Støtten til skolepenger gis i utdanningens normerte tid.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 26Forskrift om utdanningsstøtte § 27 første leddForskrift om utdanningsstøtte § 89areferert av 1

Utveksling i utlandet for søkere som tar universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning

Utvekslingsopphold i utlandet som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning eller en fagskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge eller i utlandet, gir rett til lån og stipend. Utvekslingsoppholdet skal vare i minst 4 uker. Det gis likevel lån og stipend til kurs som varer mindre enn 4 uker ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet.

Studenter som tar en godkjent utveksling som del av utdanningen sin, kan få lån og stipend. Oppholdet må normalt vare i minst 4 uker, men det finnes unntak for kurs ved norske studiesentre og institutter i utlandet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Yrkesfaglig utdanning

Yrkesfaglig utdanning i et land utenfor Norden på nivå med videregående opplæring eller fagskoleutdanning i Norge, gir rett til lån og stipend dersom utdanning innenfor tilsvarende fagområde enten ikke finnes i Norge eller regnes som ett av de verneverdige tradisjonshåndverksfagene i Norge i liste publisert av Utdanningsdirektoratet. Utdanningen skal ha offentlig godkjenning i studielandet eller bli anbefalt av norsk faginstans.

Yrkesfaglig utdanning utenfor Norden kan gi rett til lån og stipend. Dette gjelder hvis utdanningen ikke finnes i Norge, eller er et verneverdig tradisjonshåndverksfag, og er offentlig godkjent eller anbefalt.AI

Endret 23. februar 2022 · i kraft 1. mars 2022
Endringshistorikk (2)

Praksisopphold eller studietur i utlandet for søkere som omfattes av del 3 og som tar en utdanning som ikke er universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning

En søker som omfattes av del 3 og som tar en utdanning som ikke er universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning, har rett til lån og stipend til praksisopphold eller studietur i utlandet dersom praksisoppholdet eller studieturen er en godkjent del av utdanningen som søkeren har begynt på i Norge. Praksisoppholdet eller studieturen kan vare i inntil 1 år, men kan ikke overstige halvparten av utdanningens samlede varighet. Søkere som tar et praksisopphold eller en studietur i utlandet, har ikke rett til lån og stipend til dekning av skolepenger i utlandet eller til reiser. En søker som bor sammen med foreldrene under utdanningen i Norge, regnes som å bo sammen med foreldrene også under praksisoppholdet eller studieturen.

Personer i visse utdanninger kan få lån og stipend til godkjent praksis eller studietur i utlandet. Oppholdet kan vare i maks 1 år og maksimalt halvparten av utdanningens lengde. Støtten dekker ikke reiser eller skolepenger i utlandet.AI

Videregående opplæring i land utenfor Norden

Videregående opplæring i land utenfor Norden gir rett til lån og stipend når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren er bosatt i utlandet på grunn av egen sykdom, eller fordi en av foreldrene eller ektefellen til søkeren har et tidsbegrenset opphold i utlandet, eller er bosatt i utlandet på grunn av sykdom. En separert person regnes ikke som ektefelle i denne bestemmelsen. Søkeren skal ha rett til videregående opplæring etter opplæringslova § 5-1. b) Søkeren er tatt opp av United World College Norge. c) Søkeren er tatt opp i en utdanning ved utvalgte læresteder i Frankrike, som tilsvarer studiespesialisering i videregående opplæring, gjennom Institut français ved Den franske ambassaden eller Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). d) Søkeren er tatt opp i yrkesfaglig opplæring ved utvalgte skoler i Frankrike gjennom Institut français ved Den franske ambassaden.

Videregående utdanning i land utenfor Norden kan gi rett til lån og stipend. Dette gjelder dersom man oppfyller visse vilkår knyttet til bosted, sykdom, eller opptak ved spesifikke skoler og utdanningsløp i utlandet.AI

Endret 5. mars 2025 · i kraft 15. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025).

Se ogsåOpplæringslova § 5-1 første ledd

Utvekslingsopphold i videregående opplæring i land utenfor Norden

Utvekslingsopphold i videregående opplæring i land utenfor Norden gir rett til lån og stipend når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren er tatt opp i et utvekslingssamarbeid mellom norsk videregående skole og utenlandsk skole som er godkjent av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). b) Søkeren er tatt opp i et utvekslingsprogram som varer i 1 år og som vil kunne erstatte videregående trinn 2 i norsk videregående opplæring. Utvekslingsorganisasjonen som tilbyr utvekslingsprogrammet, skal være godkjent av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir). Utvekslingsopphold i utlandet på videregående opplæringsnivå gjennom Erasmus+ eller andre nasjonalt inngåtte avtaler, gir også rett til lån og stipend. Utvekslingsoppholdet skal ha en varighet på minst 3 måneder.

Elever i videregående opplæring kan få lån og stipend for utveksling i land utenfor Norden. Dette gjelder dersom oppholdet skjer gjennom godkjente samarbeid, programmer eller nasjonale avtaler som Erasmus+.AI

Endret 23. februar 2022 · i kraft 1. mars 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022).

Lærlinger i utlandet

En lærling som tar hele eller deler av læretiden i en bedrift i utlandet, har rett til lån og stipend hvis lærlingen har inngått lærekontrakt og opplegget er godkjent av fylkeskommunen.

Lærlinger som gjennomfører hele eller deler av læretiden i utlandet kan få lån og stipend. Dette krever at det foreligger en lærekontrakt og at fylkeskommunen har godkjent opplegget.AI

Utdanninger i utlandet som ikke gir rett til lån og stipend

Følgende utdanninger i utlandet gir ikke rett til lån og stipend: a) flygerutdanning utenfor Norden b) flygerutdanning i Norden ved andre læresteder enn offentlige høyskoler eller universiteter c) helsefaglig utdanning i et fagområde som ikke er et lovregulert yrke etter lov om helsepersonell § 48 d) jordmor-, medisin-, provisorfarmasøyt-, sykepleier-, tannlege- eller veterinærmedisinutdanning som tas i land utenfor EØS, Sveits, Storbritannia, USA, Canada, Australia og New Zealand. En søker som våren 2022 eller tidligere startet i en helsefaglig utdanning som ga rett til lån og stipend, har rett til å fullføre denne utdanningen med lån og stipend.

Enkelte utdanninger i utlandet gir ikke rett til lån og stipend. Dette gjelder spesielt visse flygerutdanninger og helsefaglige utdanninger, avhengig av hvor utdanningen tas og hvilken type skole det er.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022).

Se ogsåHelsepersonelloven § 48

Kapittel 5. Foreldrestipend, sykestipend og språkstipend

Foreldrestipend

En søker som får eller adopterer barn i utdanningsperioden og har rett til lån og stipend, får i en periode lån og stipend som foreldrestipend når følgende vilkår er oppfylt: a) Søkeren har hatt rett til lån og stipend i en opptjeningstid på de siste 4 månedene før fødselen eller adopsjonen. b) Søkeren bor sammen med barnet. c) Søkerens ektefelle eller samboer får ikke foreldrestipend. d) Søkerens ektefelle eller samboer tar ikke samtidig ut foreldrepenger. Følgende lån og stipend blir likevel ikke gitt som foreldrestipend: a) utstyrsstipend b) tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne c) tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år d) tilleggslån til søkere som er 30 år eller eldre e) lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge. Dersom søkerens ektefelle eller samboer mottar mindre enn 50 prosent av valgt sats for foreldrepenger, har søkeren rett til fullt foreldrestipend. Dersom søkerens ektefelle eller samboer mottar fra 50 til 99 prosent av valgt sats for foreldrepenger, har søkeren rett til halvt foreldrestipend. Opptjeningstiden i første ledd avbrytes ikke når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Barnet fødes før termindato, og søkeren ellers ville hatt rett til foreldrestipend ved fødsel på termindato. b) Søkeren har permisjon i mer enn 3 uker før fødselen på grunn av sykdom, fødsel etter termin, termin innen 2 måneder etter semesterstart eller anbefaling fra lærestedet. Søkeren har rett til foreldrestipend i inntil 49 uker. Ved flerbarnsfødsel blir det samlede uketallet på 49 økt med 5 uker for hvert barn mer enn ett. Søkeren har rett til stipendet fra og med 3 uker før fødselen. 3 uker før fødselen og 6 uker etter fødselen er forbeholdt mor til barnet. Ved adopsjon får mor eller far stipendet i inntil 46 uker etter adopsjonen. Ved flerbarnsadopsjon blir uketallet på 46 økt med 5 uker for hvert barn mer enn ett. Foreldrestipendet gis også om sommeren for søkere som har rett til lån og stipend ved utløpet av vårsemesteret, men aldri for en lengre periode enn det som følger av reglene i femte ledd. Søkere som tar permisjon fra utdanningen som varer lenger enn perioden det kan gis foreldrestipend for, har ikke rett til lån og stipend. Beløpet søkeren har rett til i foreldrestipend beregnes ut fra den gjennomsnittlige prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren hadde i opptjeningstiden. Søkere som fullfører en grad, og som får eller adopterer barn mindre enn 46 uker før utdanningsperioden er over, har rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend også etter utdanningsperioden. Med grad menes fagskolegrader og grader som omfattes av § 78. Søkere som får barn etter fullført grad i vårsemesteret, men før 16. august, har rett til foreldrestipend på samme vilkår.

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 78referert av 4

Foreldrestipend etter utdanningsperioden

En søker som fullfører en grad, og som får eller adopterer barn innen 7 måneder etter en fullført grad, har rett til basislån og barnestipend som foreldrestipend etter utdanningsperioden etter vilkårene i § 36 første ledd bokstav b–d, andre, tredje, fjerde, femte og sjuende ledd. Søkeren skal ha hatt rett til lån og stipend i en opptjeningstid på de siste 4 månedene før utdanningsperioden ble avsluttet. Med grad menes fagskolegrader og grader som omfattes av § 78. En grad fullført i høstsemesteret regnes som fullført 15. januar. En grad fullført i vårsemesteret regnes som fullført 15. juni. Dersom søkeren begynner i utdanning igjen, gjelder vilkårene i § 36.

Personer som fullfører en grad og får eller adopterer barn kort tid etterpå, kan ha rett til basislån og barnestipend. Det kreves at personen hadde rett til lån og stipend i en opptjeningstid før utdanningen ble avsluttet.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 36 første leddForskrift om utdanningsstøtte § 78

Sykestipend på grunnlag av egen sykdom

En søker som er syk, har rett til å få lån og stipend gjort om til sykestipend i sykdomsperioden når a) søkeren er minst 50 prosent studieufør i mer enn 14 dager i perioden med lån og stipend b) søkeren blir syk etter at Lånekassen har fått søknad om lån og stipend. Dersom søkeren har vært i utdanning som gir rett til lån og stipend i semesteret før sykdomsperioden, gjøres det unntak fra dette kravet. c) søkeren ikke har rett til arbeidsavklaringspenger i sykdomsperioden. Dersom søkeren bare mottar arbeidsavklaringspenger i deler av sykdomsperioden, kan sykestipend gis for den perioden søkeren ikke mottar arbeidsavklaringspenger. Sykestipendet gis for den delen av sykdomsperioden som går utover de første 14 dagene nevnt i bokstav a, men ikke for mer enn 4 måneder og 15 dager per studieår. Utstyrsstipend og lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, blir ikke gjort om til sykestipend.

Studenter som er syke kan få gjort om lån og stipend til sykestipend. Dette gjelder dersom man er minst 50 prosent studieufør i over 14 dager og ikke har rett til arbeidsavklaringspenger.AI

Endret 23. februar 2022 · i kraft 1. mars 2022
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2175.

referert av 3

Sykestipend på grunnlag av barns sykdom

En søker som er helt studieufør på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, har også rett til sykestipend. Som barn under 12 år regnes også barn som fyller 12 år i løpet av 2026. Vilkårene i § 38 første ledd bokstav b, andre og tredje ledd og § 40 gjelder også ved barns sykdom.

Studerende som ikke kan studere på grunn av sykdom hos egne barn under 12 år, kan ha rett til sykestipend. Barn som fyller 12 år i løpet av 2026 regnes også som barn under 12 år.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 38Forskrift om utdanningsstøtte § 40

Beregning av sykestipendet

Sykestipendet blir beregnet ut fra den maksimale summen søkeren har rett til. Søkere som får sykepenger i samme periode som de har rett til sykestipend, får differansen mellom lån og stipend og sykepengene gjort om til sykestipend.

Sykestipendet beregnes ut fra den maksimale summen søkeren har rett til. Dersom man mottar sykepenger i samme periode, blir differansen mellom lån og stipend og sykepengene gjort om til sykestipend.AI

referert av 1

Språkstipend

En søker som enten før utdanningen eller i kombinasjon med utdanningen, tar et språkkurs med en varighet på minimum 4 uker, har i studieåret 2026–2027 rett til et stipend på 26 986 kr. Språkkurset skal ha minimum 15 timer undervisning per uke. Søkeren skal være tatt opp i a) en utdanning som gir rett til lån og stipend. Utdanningen kan ikke være et lengre språkkurs som gir rett til lån og stipend etter § 27 b) en utdanning som har et annet undervisningsspråk enn engelsk c) en utdanning i et land utenfor Skandinavia. Språkkurset skal normalt tas i det landet der utdanningen skal tas. Søkeren har ikke rett til lån og stipend til skolepenger til korte, forberedende språkkurs. Søkeren har normalt ikke rett til språkstipend mer enn 1 gang til språkkurs i samme språk. Søkere som får stipend til språkkurs fra andre, får redusert språkstipend.

Studenter som tar et språkkurs på minst fire uker og 15 timer i uken, kan få språkstipend for studieåret 2026–2027. Kurset må være knyttet til en utdanning som gir rett til støtte, og foregår normalt i landet der utdanningen tas.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 27 første ledd

Kapittel 6. Søknadsfrister og bortfall av vedtak om lån og stipend

Generelle søknadsfrister

Starter utdanningen før 1. november 2026, skal en søknad om lån og stipend for høsten 2026 være mottatt senest 15. november 2026. En søknad om lån og stipend for våren 2027 skal være mottatt senest 15. mars 2027. Dette gjelder likevel ikke a) for utdanning som starter før 1. november 2026 og som avsluttes før 15. november 2026. Søknaden skal være mottatt før utdanningen er avsluttet. b) for utdanning som starter 1. november 2026 eller senere. Søknaden for høsten 2026 skal være mottatt senest 15. mars 2027. Hvis utdanningen avsluttes før 15. mars 2027, skal søknaden for våren 2027 være mottatt før utdanningen er avsluttet. c) for utdanning som starter 1. mars 2027 eller senere og for utdanning som er avsluttet før 15. mars 2027. Søknaden for våren 2027 skal være mottatt før utdanningen er avsluttet. d) for lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Søknaden for høsten 2026 og våren 2027 skal være mottatt senest 30. juni 2027. Hvis opplæringen avsluttes før 30. juni 2027, skal søknaden være mottatt før utdanningen er avsluttet. En søker som etter at perioden med lån og stipend er avsluttet, melder endringer eller sender inn opplysninger som Lånekassen har bedt om, har ikke rett til å få behandlet søknaden på nytt. Søkeren har heller ikke rett til å få utbetalt lån og stipend. Det gjøres unntak hvis opplysningene ikke har vært tilgjengelige tidligere.

Bestemmelsen fastsetter tidsfrister for når søknader om lån og stipend må være mottatt for høsten 2026 og våren 2027. Det finnes ulike frister avhengig av når utdanningen starter og slutter, samt hvilken type utdanning det er snakk om.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Søknadsfrister for foreldrestipend og sykestipend

En søknad om foreldrestipend skal være mottatt senest 12 måneder etter fødselen eller omsorgsovertakelsen. En søknad om sykestipend skal være mottatt senest 6 måneder etter at studieåret eller utdanningen er avsluttet.

Det er tidsfrister for når søknader om foreldrestipend og sykestipend må være mottatt. For foreldrestipend gjelder en frist på 12 måneder etter fødsel eller omsorgsovertakelse, og for sykestipend er fristen 6 måneder etter avsluttet utdanning eller studieår.AI

Unntak fra søknadsfristene ved særlige forhold

Det gjøres unntak fra søknadsfristene hvis det ikke var mulig for søkeren å holde dem. Søknaden skal i slike tilfeller sendes inn så snart som mulig. Det kan også gjøres unntak dersom særlige grunner gjør det rimelig at Lånekassen behandler søknaden.

Det kan gis unntak fra søknadsfristene dersom det ikke var mulig for søkeren å overholde dem. I slike tilfeller skal søknaden sendes inn så snart som mulig. Det kan også gjøres unntak hvis særlige grunner gjør det rimelig.AI

Bortfall av vedtak om lån og stipend

Vedtaket om lån og stipend faller bort dersom søkeren har blitt bedt om å sende inn signert avtale om utdanningsstøtte, og denne ikke er mottatt i Lånekassen innen perioden det ble tildelt lån og stipend for er avsluttet. Det samme gjelder for søkere som er bedt om å sende inn gyldig kontonummer eller annen informasjon som er nødvendig for å gjennomføre utbetalingen. Lånekassen kan utvide fristen i første ledd hvis det ikke var mulig for søkeren å overholde den. Søkeren skal i slike tilfeller signere avtalen eller sende inn kontonummer innen den fristen som Lånekassen bestemmer.

Vedtak om lån og stipend faller bort hvis signert avtale, kontonummer eller annen nødvendig informasjon ikke er mottatt før utbetalingsperioden er slutt. Lånekassen kan utvide fristen dersom det ikke var mulig å overholde den.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025).

Kapittel 7. Utbetaling av lån og stipend

Utbetaling av lån og stipend til utdanning i Norge

En søker får månedlige utbetalinger i perioden med lån og stipend. Følgende lån og stipend blir likevel ikke utbetalt månedlig: a) lån til skolepenger, som blir utbetalt sammen med den første månedlige utbetalingen hvert semester b) utstyrsstipend, som blir utbetalt for 1 eller 2 semestre. Den første utbetalingen hvert semester for søkere som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 2, inkluderer 10 prosent av lån og stipend for resten av semesteret. Lån til søkere som er 18 år eller eldre etter § 67 og § 68 regnes ikke med når 10 prosent av lån og stipend for semesteret skal beregnes. Den første utbetalingen hvert semester for søkere som har rett til lån og stipend etter forskriftens del 3, inkluderer 25 prosent av lån og stipend for resten av semesteret. Det siste månedsbeløpet for søkere som har rett til lån og stipend i 11 måneder, inkluderes likevel ikke i den første utbetalingen i vårsemesteret.

Lån og stipend utbetales normalt hver måned. Noen typer støtte, som lån til skolepenger og utstyrsstipend, utbetales ikke månedlig. Den første utbetalingen i semesteret inkluderer en fast prosentandel av støtten for resten av semesteret.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 67Forskrift om utdanningsstøtte § 68

Utbetaling av lån og stipend til utdanning i utlandet

En søker får én utbetaling om høsten og én om våren i perioden med lån og stipend. Følgende lån og stipend blir likevel ikke utbetalt per semester: a) lån og stipend til skolepenger etter § 66, § 69 og § 87 til § 89a blir utbetalt i sin helhet første semester dersom lærestedet krever hele skolepengebeløpet innbetalt ved starten av studieåret b) det siste månedsbeløpet for søkere som har rett til lån og stipend i 11 måneder blir utbetalt i den siste måneden søkeren har rett til lån og stipend c) lån til søkere som er 18 år eller eldre etter § 67 og § 68 blir utbetalt månedlig.

Lån og stipend til utdanning i utlandet utbetales normalt én gang om høsten og én gang om våren. Det finnes unntak for utbetaling av skolepenger, siste månedsbeløp og lån til personer fra 18 år.AI

Endret 5. mars 2024 · i kraft 15. april 2024
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 66Forskrift om utdanningsstøtte § 69Forskrift om utdanningsstøtte § 87Forskrift om utdanningsstøtte § 89a

Utbetaling ved avbrutt utdanning i perioden med lån og stipend

En søker mister retten til lån og stipend fra det tidspunktet utdanningen avbrytes. Lån og stipend som ikke er utbetalt når utdanningen avbrytes, blir utbetalt frem til avbruddet dersom utdanningen har vart i minst 3 måneder. Dersom utdanningen har vart i minst 3 måneder, har søkeren, i det semesteret utdanningen avbrytes, rett til å beholde eller å få utbetalt a) lån og stipend til skolepenger, dersom søkeren har betalt skolepenger som lærestedet ikke refunderer b) lån og stipend til reiser, dersom søkeren har reist til lærestedet c) tilleggsstipend til spesielt tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland d) rekrutteringsstipend til utdanning i utvalgte land. Det gjøres unntak fra kravet om 3 måneder i andre og tredje ledd hvis søkeren må avbryte utdanningen på grunn av sykdom og hvis søkeren oppfyller vilkåret i § 38 første ledd bokstav b. En søker som må avbryte utdanning i utlandet på grunn av krig eller andre alvorlige hendelser som førte til at det ble umulig eller uforholdsmessig vanskelig for søkeren å fortsette utdanningen, kan beholde retten til lån og stipend for studieåret.

Retten til lån og stipend opphører når utdanningen avbrytes. Dersom utdanningen varte i minst 3 måneder, kan man få utbetalt penger frem til avbruddet samt støtte til enkelte utgifter. Unntak gjelder ved sykdom eller alvorlige hendelser i utlandet.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 38

Del 2. Videregående opplæring for søkere under 21 år som ikke har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse og forberedende opplæring for voksne for søkere under 21 år

Kapittel 8. Hvor lenge en søker har rett til lån og stipend

Antall år med lån og stipend

En søker som tar videregående opplæring i Norge eller tilsvarende opplæring i utlandet, har rett til lån og stipend frem til søkeren oppnår studie- eller yrkeskompetanse. Søkere som tar forberedende opplæring for voksne, har rett til lån og stipend i inntil 2 år.

Personer i videregående opplæring i Norge eller utlandet kan få lån og stipend til de har oppnådd studie- eller yrkeskompetanse. De som tar forberedende opplæring for voksne, kan få støtte i inntil 2 år.AI

Endret 5. mars 2024 · i kraft 15. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Periode med lån og stipend

En søker har normalt rett til lån og stipend i 10 måneder per studieår. Dette gjelder likevel ikke for a) lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb. Slike søkere har rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår. b) søkere som tar utdanning som varer i mindre enn 1 studieår, eller som har fleksibel start- og sluttdato. Slike søkere har rett til lån og stipend fra den datoen utdanningen starter, til den datoen utdanningen, inkludert eksamen, slutter.

De fleste har rett til lån og stipend i 10 måneder per studieår. Lærlinger og enkelte andre kandidater får støtte i 11 måneder. For korte utdanninger eller fleksible datoer gjelder støtten fra utdanningens start til slutt.AI

Endret 5. mars 2024 · i kraft 15. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Kapittel 9. Lån og stipend til videregående opplæring og forberedende opplæring for voksne

Utstyrsstipend

En søker har rett til et stipend per studieår til individuelt utstyr som er nødvendig i opplæringen. Lærlinger, lærekandidater, praksisbrevkandidater og kandidater for fagbrev på jobb har ikke rett til stipendet. En søknad gir rett til følgende stipend i studieåret 2026–2027 til følgende utdanningsprogram og programområder: 1 427 kr 2 685 kr 4 331 kr 5 883 kr 7 353 kr Studiespesialisering og påbygging til generell studiekompetanse Helse- og oppvekstfag Studiespesialisering med toppidrett Idrettsfag Restaurant- og matfag Medier og kommunikasjon Naturbruk, programområdene landbruk og studieforberedende for Vg3 Elektro og datateknologi Musikk, dans og drama, programområde dans Håndverk, design og produktutvikling Musikk, dans og drama, unntatt programområde dans Kunst, design og arkitektur Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, unntatt programområde frisør Bygg- og anleggsteknikk Salg, service og reiseliv Teknologi og industrifag, unntatt programområde kjemiprosess- og laboratoriefag Frisør, blomster, interiør og eksponeringsdesign, programområde frisør Informasjonsteknologi og medieproduksjon Naturbruk, unntatt programområdene landbruk og studieforberedende for Vg3 Teknologi- og industrifag, programområde kjemiprosess- og laboratoriefag Søkere som tar hele den videregående opplæringen i utlandet, har rett til stipend etter laveste sats. Søkere som tar deler av den videregående opplæringen i utlandet, har rett til stipend etter samme sats som for utdanningsprogrammet eller programområdet søkeren tar i Norge. Søkere som tar forberedende opplæring for voksne, har rett til stipend etter laveste sats. Søkere som bytter utdanningsprogram eller programområde i studieåret, får beholde det stipendet de allerede har fått. Søkere som begynner på et nytt utdanningsprogram eller programområde med høyere sats, har rett til differansen mellom satsene.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Borteboerstipend

En søker som ikke bor sammen med foreldrene, har i studieåret 2026–2027 rett til et stipend til dekning av bokostnader med 7 015 kr per måned når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Avstanden mellom foreldrehjemmet og skolen er 40 km eller mer. b) Reisetiden tur-retur mellom foreldrehjemmet og skolen er 3 timer eller mer per dag i 3 eller flere dager per uke. c) Søkerens gjennomsnittlige reisetid per uke utgjør minimum 3 timer eller mer per dag. d) Søkeren bor utenfor foreldrehjemmet på grunn av særlige personlige eller sosiale forhold som hindrer søkeren i å gjennomføre utdanningen. Hvem som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene, reguleres i § 3. Søkere som bor sammen med foreldrene, har rett til stipendet hvis de a) er gift b) forsørger barn og bor sammen med barnet. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen.

Søkere som ikke bor med foreldrene kan få stipend til bokostnader dersom avstanden til skolen er stor, reisetiden er lang eller det foreligger særlige forhold. Noen som bor med foreldrene kan også ha rett til dette hvis de er gift eller forsørger barn.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (8)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 20. mars 2023Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 8. april 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 23. februar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 7 april 2022 nr. 555 (med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 3referert av 1

Unntak fra retten til borteboerstipend ved offentlige stønader som er ment å dekke boutgifter

En søker som mottar overgangsstønad, uføretrygd, arbeidsavklaringspenger, kommunal eller statlig bostøtte eller andre stønader som er ment å dekke boutgifter, har ikke rett til borteboerstipend.

Personer som mottar visse offentlige stønader ment for boutgifter, har ikke rett til borteboerstipend.AI

Behovsprøving av borteboerstipend

For lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb blir borteboerstipendet i studieåret 2026–2027 redusert dersom brutto månedslønn er høyere enn 18 677 kr i den perioden søkeren får lån og stipend. 60 prosent av bruttoinntekten over denne grensen trekkes fra stipendet. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester lagt til grunn.

Borteboerstipendet for visse kandidater i studieåret 2026–2027 blir redusert hvis månedslønnen er over 18 677 kr. 60 prosent av inntekten over denne grensen trekkes fra stipendet. Ved varierende inntekt brukes gjennomsnittet per semester.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Inntektsavhengig stipend

En søker fra en familie med svak økonomi kan få stipend som et bidrag til å dekke livsopphold. Stipendet gis etter 3 satser avhengig av a) inntekten til søkerens forsørgere b) antall barn i søkerens familie, det vil si søkeren selv og søkerens søsken eller halvsøsken født i 2008 eller senere c) søkerens trygde- og pensjonsytelser eller lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb. Tabellene under viser satser per måned for inntektsavhengig stipend for studieåret 2026–2027, avhengig av forsørgernes inntekt og antall barn i søkerens familie. Inntekten som blir lagt til grunn er personinntekt og netto positiv kapitalinntekt ved fastsettingen av formues- og inntektsskatt for 2024. Inntekt i utlandet eller på Svalbard, som ikke er med i fastsettingen, skal også regnes med. Inntekten til forsørgeren økes med 61 359 kr for studieåret 2026–2027 dersom forsørgeren har ektefelle eller samboer som ikke er søkerens forsørger. En separert person regnes ikke som ektefelle i denne bestemmelsen. Med samboere menes par som lever i et ekteskapslignende forhold i en felles husholdning, og som har levd slik i minst 12 av de siste 18 månedene. Antall barn: Satser: Kr 4071 Kr 2714 Kr 1356 1 0–341 033 kr 341 034–413 564 kr 413 565–486 095 kr 2 0–420 961 kr 420 962–493 492 kr 493 493–566 023 kr 3 0–500 889 kr 500 890–573 420 kr 573 421–645 951 kr 4 eller flere 0–580 817 kr 580 818–653 348 kr 653 349–725 879 kr Antall barn: Satser: Kr 4071 Kr 2714 Kr 1356 1 0–511 551 kr 511 552–584 082 kr 584 083–656 613 kr 2 0–591 479 kr 591 480–664 010 kr 664 011–736 541 kr 3 0–671 407 kr 671 408–743 938 kr 743 939–816 469 kr 4 eller flere 0–751 335 kr 751 336–823 866 kr 823 867–896 397 kr Stipendet blir redusert hvis søkeren får lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb eller trygde- og pensjonsytelser i den perioden søkeren får lån og stipend. 60 prosent av bruttobeløpet trekkes fra stipendet. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester lagt til grunn.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Unntak fra vilkår om behovsprøving av inntektsavhengig stipend mot forsørgerinntekt

Lånekassen ser bort fra følgende når det inntektsavhengige stipendet behovsprøves: a) erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på forsørger b) avkastning av søkerens formue, og av formuen til søkerens søsken, dersom formuen forvaltes av statsforvalteren. Lånekassen ser bort fra inntekten til en av eller begge forsørgere når ett av følgende vilkår er oppfylt: a) Forsørgerne er i frivillig eller tvungen rettslig gjeldsordning eller utenrettslig gjeldsordning. b) Forsørgerne mangler bidragsevne. c) Særlig tyngende sosiale grunner gjør at søkeren ikke får økonomisk bidrag fra forsørgerne. d) Søkeren er gift. e) Søkeren forsørger barn og bor sammen med barnet. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen. Når Lånekassen ser bort fra inntekten til en av forsørgerne, gjelder inntektsgrensene i tabell A i § 54.

Lånekassen kan se bort fra inntekten til forsørgere eller visse utbetalinger når de vurderer om man har rett til stipend. Dette gjelder blant annet ved gjeldsordning, manglende bidragsevne, ekteskap eller hvis søkeren forsørger barn.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 54 første ledd

Ny beregning ved lavere forsørgerinntekt

Hvis forsørgernes personinntekt og netto positiv kapitalinntekt er lavere i studieåret enn i skattleggingsperioden 2024, tar Lånekassen hensyn til det. Inntekten beregnes med utgangspunkt i skattereglene.

Lånekassen kan beregne støtte basert på en lavere inntekt for forsørgere dersom denne er lavere i studieåret enn i skattleggingsperioden 2024. Beregningen følger skattereglene.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Unntak fra vilkår om behovsprøving av inntektsavhengig stipend mot søkerens trygde- og pensjonsytelser

Lånekassen ser bort fra søkerens barnepensjon og grunnstønad i behovsprøvingen av inntektsavhengig stipend.

Barnepensjon og grunnstønad blir ikke regnet som inntekt når Lånekassen vurderer om man har rett til inntektsavhengig stipend.AI

Barnestipend

En søker som har barn som er født i 2011 eller senere, og som bor sammen med barnet minst 40 prosent, har rett til barnestipend. Søkeren har på samme vilkår også rett til barnestipend for ektefelles barn. Søkere som har 1 barn, har i studieåret 2026–2027 rett til inntil 2 340 kr per måned. For barn nummer 2 har søkere rett til inntil 2 131 kr. For hvert barn flere enn 2 har søkeren rett til inntil 1 385 kr per måned.

Søkere som bor sammen med barn født i 2011 eller senere minst 40 prosent, kan få barnestipend. Dette gjelder også for ektefelles barn. Beløpet avhenger av antall barn.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Reduksjon av barnestipend

Barnestipendet blir redusert hvis søkeren får lønn som lærling, praksisbrevkandidat, lærekandidat eller kandidat for fagbrev på jobb eller trygde- og pensjonsytelser i den perioden søkeren får lån og stipend. 60 prosent av bruttobeløpet trekkes fra stipendet. Dersom inntekten varierer, blir gjennomsnittlig månedsinntekt per semester lagt til grunn. Barnestipendet til søkere som er gift, blir i studieåret 2026–2027 redusert med 60 prosent av ektefellens eller samboerens bruttoinntekt over 44 471 kr per måned. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen. Lånekassen ser bort fra søkerens barnepensjon og grunnstønad ved behovsprøving mot trygde- og pensjonsytelser.

Barnestipendet kan bli redusert dersom søkeren har inntekt som lærling eller mottar trygde- og pensjonsytelser. For gifte søkere kan støtten reduseres basert på partnerens inntekt. Enkelte ytelser, som barnepensjon og grunnstønad, påvirker ikke stipendet.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Rekkefølgen inntektsavhengig stipend og barnestipend reduseres i

Ved behovsprøvingen reduseres først det inntektsavhengige stipendet, deretter barnestipendet.

Når støtte skal reduseres på grunn av inntekt, trekkes det først fra det inntektsavhengige stipendet. Hvis det fortsatt må reduseres, trekkes det deretter fra barnestipendet.AI

Flyktningstipend

En utenlandsk statsborger som har beskyttelse i Norge og som ikke mottar introduksjonsstønad etter integreringsloven, har rett til lån og stipend som flyktningstipend. Følgende lån og stipend blir likevel ikke gitt som flyktningstipend: a) utstyrsstipend b) lån til skolepenger c) lån til reise d) tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år. Stipendet blir ikke gjort om til lån etter § 103 hvis søkeren avbryter utdanningen.

Utenlandske statsborgere med beskyttelse i Norge kan få lån og stipend som flyktningstipend, så lenge de ikke får introduksjonsstønad. Enkelte typer lån og stipend er unntatt. Stipendet blir ikke gjort om til lån hvis utdanningen avbrytes.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 103

Antall år med flyktningstipend

En søker har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 6 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget. Innenfor denne perioden gis stipendet med varighet etter denne tabellen: Tidspunktet utdanningen startet Varighet av flyktningstipendet Innen 3 år etter innvilget beskyttelse 3 år Innen 4 år etter innvilget beskyttelse 2 år Innen 5 år etter innvilget beskyttelse 1 år Søkeren har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 8 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget, når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipendet normalt kan gis. Søkeren skal begynne på utdanningen før barnet er fylt 10 år. b) Søkeren tar forberedende opplæring for voksne.

Flyktningstipend kan gis i inntil 3 år innenfor en bestemt periode etter at beskyttelse ble innvilget. Varigheten av stipendet avhenger av når utdanningen starter. Perioden kan i visse tilfeller forlenges til 8 år.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Stipend til reiser i Norge

En søker som ikke bor sammen med en av eller begge foreldrene, har rett til et stipend til dekning av utgifter til 3 reiser tur-retur per studieår mellom foreldrehjemmet og skolen i Norge. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2026–2027 er 1 472 kr. Avstand mellom foreldrehjemmet og skolen Sats i studieåret 2026–2027 Inntil 300 kilometer 2,26 kr per kilometer Fra og med 300 til og med 1 500 kilometer 1,25 kr per kilometer Over 1 500 kilometer 0,45 kr per kilometer Søkere som tar et nettstudium ved et norsk lærested, har rett til stipend til reiser når obligatorisk klasseromsundervisning er en del av utdanningen. Søkere som får støtte til reiser fra andre, har ikke rett til stipend til reiser.

Elever som ikke bor hos foreldrene sine, kan få stipend til tre reiser tur-retur mellom hjemmet og skolen i Norge per studieår. Det gjelder også for nettstudier med obligatorisk klasseromsundervisning. Man kan ikke få dette stipendet hvis man får reiseutgifter fra andre.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 2

Stipend til reiser i Norden

En søker som tar utdanning i Norden og som ikke bor sammen med en av eller begge foreldrene, har rett til et stipend til dekning av utgifter til 3 reiser tur-retur per studieår fra Norge til lærestedet i Norden. Stipendet blir beregnet etter satsene i tabellen under. Land Sats i studieåret 2026–2027 Sverige, Finland, Danmark 5 622 kr Island 9 504 kr Færøyene 13 704 kr Satsene i tabellen over gjelder for utdanning i et helt studieår. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats. Søkere som tar utdanning i Norden og som ikke bor sammen med en av eller begge foreldrene, har også rett til et stipend til dekning av utgifter til 3 reiser tur-retur per studieår fra foreldrehjemmet i Norge til grensestasjon i Norge. Stipendet blir gitt etter satsene i tabellen i § 63. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2026–2027 er 1 472 kr. Søkere som får støtte til reiser fra andre, har ikke rett til stipend til reiser.

Studenter i Norden som ikke bor med foreldrene kan få stipend til tre reiser tur-retur per studieår. Det gis støtte til reise fra Norge til lærestedet og fra foreldrehjemmet til grensestasjon. Man må betale en egenandel, og støtten bortfaller hvis man får reisestøtte fra andre.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 20. mars 2023Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 23. februar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 63

Lån og stipend til reiser i land utenfor Norden

En søker som tar utdanning i land utenfor Norden, og som har bostedsadresse i Folkeregisteret i Norge, har rett til lån og stipend til dekning av utgifter til reiser mellom Norge og regionen lærestedet ligger i. Søkeren har rett til 65 prosent per region som lån og 35 prosent per region som stipend etter satsene i fjerde kolonne i tabellen under. Region Lån (65 %) Stipend (35 %) Sum i studieåret 2026–2027 Europa 2 022 kr 1 089 kr 3 110 kr Afrika 8 307 kr 4 473 kr 12 780 kr Asia 6 941 kr 3 737 kr 10 678 kr Nord- og Mellom-Amerika 7 543 kr 4 061 kr 11 604 kr Sør-Amerika 9 658 kr 5 200 kr 14 858 kr Oseania 11 005 kr 5 926 kr 16 930 kr Søkere som tar utdanning som varer lenger enn 6 måneder per studieår, har også rett til et lån etter satsene i tabellen under. Region Lån i studieåret 2026–2027 Europa 3 110 kr Afrika 12 780 kr Asia 10 678 kr Nord- og Mellom-Amerika 11 604 kr Sør-Amerika 14 858 kr Oseania 16 930 kr Søkere som har bostedsadresse i Folkeregisteret i Norge, har også rett til stipend til dekning av utgifter til 2 reiser tur-retur per studieår fra foreldrehjemmet i Norge til grensestasjon i Norge. Stipendet blir gitt etter satsene i tabellen i § 63. Søkeren skal selv dekke en egenandel som i studieåret 2026–2027 er 980 kr. Søkere som får støtte til reiser fra andre eller som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet, har ikke rett til lån og stipend til reiser.

Studenter med bostedsadresse i Norge som studerer utenfor Norden, kan få lån og stipend til reiser mellom Norge og studieområdet. Det kan også gis støtte til reiser fra hjemmet i Norge til grensestasjon.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 20. mars 2023Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 23. februar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 63

Stipend til skolepenger til videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler

En søker som tar videregående opplæring ved utenlandske eller internasjonale skoler i Norge eller utlandet som ikke er godkjent etter privatskolelova, har i studieåret 2026–2027 rett til stipend til skolepenger på inntil 117 641 kr. Stipendet kan likevel ikke tilsvare mer enn 85 prosent av skolepengene som søkeren skal betale. Søkere som tar opplæring ved en skole som er godkjent etter privatskolelova, kan likevel ha rett til stipendet hvis statstilskuddet har et formål eller omfang som har liten eller ingen betydning for størrelsen på skolepengene. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats. Hvis søkeren får støtte til skolepenger fra andre, og den samlede støtten til skolepenger er høyere enn det beløpet som søkeren skal betale, blir stipendet redusert.

Elever ved utenlandske eller internasjonale skoler kan få stipend til å dekke skolepenger. Det er grenser for hvor mye man kan få, og støtten kan bli redusert hvis man mottar penger fra andre kilder.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Lån til søkere som er 18 år eller eldre

En søker som er 18 år eller eldre, har i studieåret 2026–2027 rett til å låne inntil 4 046 kr per måned når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren bor ikke sammen med foreldrene. b) Søkeren er gift og bor sammen med foreldrene. c) Søkeren forsørger barn og bor sammen både med barnet og foreldrene. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen. Lånet kan tas opp fra måneden etter at søkeren har fylt 18 år.

Søkere fra 18 år kan i studieåret 2026–2027 få lån på inntil 4 046 kr per måned hvis visse krav til bosituasjon eller familieforhold er oppfylt. Lånet kan tas opp fra måneden etter at man har fylt 18 år.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (9)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 20. mars 2023Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 2. desember 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 23. februar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 28. januar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 2

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år

En søker har i studieåret 2026–2027 rett til et lån på inntil 6 087 kr per måned i 10 måneder når følgende vilkår er oppfylt: a) Søkeren er 18 år eller eldre. b) Søkeren har barn som er født i 2011 eller senere som søkeren bor sammen med minst 40 prosent. c) Søkeren tar annen utdanning enn forberedende opplæring for voksne. Dersom søkeren har permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel eller adopsjon, blir tilleggslånet beregnet etter reglene i § 36 syvende ledd. Søkeren kan låne inntil 60 870 kr per studieår, begrenset til 121 740 kr totalt. Lånet kan tas opp fra måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Søkeren kan maksimalt få lån på til sammen 243 480 kr etter § 68, § 95 og § 96.

Voksne studenter som bor sammen med barn under 16 år kan få et ekstra lån i studieåret 2026–2027. Dette gjelder for utdanninger som ikke er forberedende opplæring for voksne.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 36 første leddForskrift om utdanningsstøtte § 95Forskrift om utdanningsstøtte § 96referert av 4

Lån til skolepenger

En søker som betaler skolepenger til lærestedet, har i studieåret 2026–2027 rett til lån til å dekke skolepenger på inntil 33 841 kr. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Studenter som må betale skolepenger, kan få lån til å dekke disse kostnadene. De som tar en utdanning som varer i 6 måneder eller mindre per studieår, får halv sats.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Del 3. Universitets- og høyskoleutdanning, fagskoleutdanning, folkehøgskoleutdanning, videregående opplæring og forberedende opplæring for voksne for søkere som ikke er omfattet av del 2 , og andre utdanninger

Kapittel 10. Hvor lenge en søker har rett til lån og stipend

Antall studiepoeng eller år med lån og stipend

En søker har rett til lån og stipend til utdanning på inntil 480 studiepoeng eller tilsvarende. 1 år med lån og stipend teller maksimalt 60 studiepoeng eller tilsvarende av den totale perioden søkeren kan få lån og stipend. Søkere som tar ph.d.-utdanning i utlandet, får retten utvidet med inntil 4 år. Søkere som tar folkehøgskoleutdanning, har rett til lån og stipend i inntil 2 år. Søkere som tar forberedende opplæring for voksne, har rett til lån og stipend i inntil 4 år. Perioder med lån og stipend til forberedende opplæring for voksne etter del 2 regnes med i de 4 årene. Tidligere perioder med lån og stipend regnes med, også om gjelden er nedbetalt. Det samme gjelder hvis søkeren har fått støtte fra andre lands offentlige utdanningsstøtteordninger i tidligere perioder. Lån og stipend kan gis utover grensene i første ledd når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren er blitt forsinket i utdanningen på grunn av sykdom eller fødsel. b) Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. Grensen for antall år med lån og stipend til folkehøgskoleutdanning eller forberedende opplæring for voksne kan likevel ikke utvides. En søker som tok gradsutdanning i utlandet og som måtte avbryte utdanningen eller ble forhindret fra å avlegge studiepoeng på grunn av krig eller andre alvorlige hendelser som førte til at det var umulig eller uforholdsmessig vanskelig å gjennomføre utdanningen, kan få utvidet antall studiepoeng søkeren kan få lån og stipend til, med inntil 30 studiepoeng. Dersom søkeren skulle ha tatt eksamen for hele studieåret i vårsemesteret, utvides grensen med inntil 60 studiepoeng.

Reglene bestemmer hvor mye lån og stipend man kan få totalt gjennom utdanningen. Det er grenser for antall studiepoeng og år, men i visse tilfeller kan denne retten utvides.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 23 juni 2021 nr. 2175, 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Antall studiepoeng med lån og stipend ved forsinkelse i utdanning i utlandet i 2020 eller våren 2021 på grunn av utbruddet av covid-19

Denne bestemmelsen gjelder så lenge det er søkere som oppfyller vilkårene i andre og tredje ledd. Lån og stipend kan gis til utdanning på inntil 30 studiepoeng eller tilsvarende utover grensen på 480 studiepoeng eller tilsvarende i § 70 første ledd til søkere i utdanning i utlandet som i 2020 eller våren 2021 var i sitt 16. semester med rett til lån og stipend, og som ble forsinket i utdanningen i samme semester på grunn av utbruddet av covid-19. Retten til lån og stipend utvides med 30 studiepoeng eller tilsvarende utover grensen i andre ledd dersom søkeren tok en utdanning som var lagt opp med eksamen bare én gang i året.

Studenter i utlandet som ble forsinket på grunn av covid-19 i 2020 eller våren 2021, kan få utvidet støtte. Man kan få lån og stipend for inntil 30 ekstra studiepoeng. For utdanninger med eksamen kun én gang i året, kan støtten utvides med ytterligere 30 studiepoeng.AI

Endret 28. juni 2021 · i kraft 23. juni 2021
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 1 juli 2020 nr. 1460, endret ved forskrift 23 juni 2021 nr. 2175.

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 70

Lån og stipend hvis søkeren er forsinket i utdanningen

En søker regnes som forsinket i utdanningen hvis søkeren ikke består en utdanning søkeren har fått lån og stipend til. Søkere som er mer enn 60 studiepoeng forsinket, har ikke rett til lån og stipend før semesteret etter at forsinkelse som overstiger 60 studiepoeng, er hentet inn. Søkere som er forsinket ut over 60 studiepoeng, kan likevel ha rett til lån og stipend dersom forsinkelsen skyldes en av følgende årsaker: a) sykdom b) fødsel i utdanningsperioden c) læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet er ikke tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne d) andre særlige grunner som gjør det vanskelig å unngå forsinkelse. Søkere som er forsinket ut over 60 studiepoeng og som har nedbetalt utdanningslånet, har likevel rett til lån og stipend. Dersom søkeren senere blir mer enn 60 studiepoeng forsinket, skal vilkårene i første eller andre ledd være oppfylt for å ha rett til lån og stipend.

Man regnes som forsinket hvis man ikke består utdanningen man har fått støtte til. Er man mer enn 60 studiepoeng forsinket, mister man normalt retten til lån og stipend frem til forsinkelsen er hentet inn, med mindre visse unntak gjelder.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

referert av 1

Periode med lån og stipend i studieåret

En søker som tar universitets- og høyskoleutdanning og fagskoleutdanning, har rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår når følgende vilkår er oppfylt: a) Søkeren har rett til lån og stipend i vårsemesteret i en periode på mellom 4 og 5 måneder innenfor tidsrommet 16. januar til 15. juli for utdanning i Norge, eller 16. januar til 15. august for utdanning i utlandet. b) Søkeren er i utdanning på fulltid ved utløpet av perioden etter bokstav a. Lærlinger, praksisbrevkandidater, lærekandidater og kandidater for fagbrev på jobb har normalt rett til lån og stipend i 11 måneder per studieår. En søker som tar grunnutdanning for yrkessjåfør, har rett til lån og stipend i 5 uker. Søkeren har rett til lån og stipend i ytterligere 1 uke hvis søkeren tar nødvendig kjørekortopplæring i klasse C, CE eller D. Søkere som tar utdanning som ikke omfattes av første, andre og tredje ledd, har rett til lån og stipend i 10 måneder. Retten til lån og stipend regnes normalt fra 16. august. Søkere som tar utdanning som varer i mindre enn 1 studieår, eller har fleksibel start- og sluttdato, har rett til lån og stipend fra den datoen utdanningen starter til den datoen utdanningen, inkludert eksamen, slutter. Perioden med lån og stipend etter første og fjerde ledd kan utvides når søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren tar feltarbeid som av naturgitte årsaker må foregå utenfor perioden med lån og stipend. b) Søkeren tar en utdanning hvor det er en særlig grunn til at en del av utdanningen må foregå utenfor perioden med lån og stipend. c) Søkeren tar studiepoeng som inngår i søkerens utdanning, og som fører til at søkeren sparer inn på normert studietid. d) Søkeren tar forkurs eller sommerkurs ved universiteter og høyskoler i Norge. Utdanningen om sommeren må vare i minst 2 uker.
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Lån og stipend i 12 måneder for søkere med nedsatt funksjonsevne

En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har rett til lån og stipend i 12 måneder per studieår. Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal utdanningsprogresjon. Søkeren skal studere i hele vårsemesteret og fortsette utdanningen i høstsemesteret.

Søkere med nedsatt funksjonsevne som ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan få lån og stipend i 12 måneder per studieår. Dette gjelder når funksjonsevnen påvirker studiene så mye at arbeid hindrer normal fremdrift.AI

Kapittel 11. Lån og stipend

Basislån

En søker har rett til et basislån per måned. I studieåret 2026–2027 er basislånet 15 488 kr for fulltidsstudier. Deler av basislånet kan bli gjort om til utdanningsstipend for søkere som ikke bor sammen med foreldrene, etter vilkår om utdanningsprogresjon og behovsprøving i § 77, § 78 og § 97. Søkere med nedsatt funksjonsevne som ikke bor sammen med foreldrene og som har rett til lån og stipend i 12 måneder, får 40 prosent av basislånet utbetalt som utdanningsstipend i den 11. og 12., eller bare den 12., måneden. Søkere som har rett til lån og stipend til forsinkelse utover 60 studiepoeng etter § 71 andre ledd bokstav c, og som ikke mottar trygde- og pensjonsytelser som er ment å dekke livsopphold, har rett til å få basislånet utbetalt som stipend. Stipendet blir ikke behovsprøvd.

Søkere kan få et månedlig basislån. Deler av lånet kan bli gjort om til stipend basert på bosted, utdanningsprogresjon og behovsprøving. Enkelte grupper har særskilte rettigheter til stipend.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 77Forskrift om utdanningsstøtte § 78Forskrift om utdanningsstøtte § 97Forskrift om utdanningsstøtte § 71referert av 3

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Reduksjon ved deltidsutdanning

Låne- og stipendbeløpene gjelder fulltidsutdanning. En søker som tar deltidsutdanning, har rett til lån og stipend ut fra den prosentandelen av fulltidsutdanning som søkeren tar. Som fulltidsutdanning i universitets- og høyskoleutdanning og høyere yrkesfaglig utdanning regnes 30 studiepoeng per semester. Som fulltidsutdanning i videregående opplæring regnes 924 årstimer per studieår. Som fulltidsutdanning i utdanningsprogram for studiespesialisering regnes 784 årstimer per studieår. Videregående opplæring som er modulstrukturert og forberedende opplæring for voksne regnes også som fulltidsutdanning. Som fulltidsutdanning i utdanning som følger læreplaner for videregående opplæring og som fører frem til eksamen for privatister, regnes årstimer per studieår etter tredje ledd.

Støtte til lån og stipend er basert på fulltidsutdanning. Studenter som tar deltidsutdanning får støtte tilsvarende den prosentandelen av fulltid de studerer.AI

Endret 5. mars 2025 · i kraft 15. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025).

Omgjøring av basislån til utdanningsstipend

En søker som ikke bor sammen med foreldrene, kan få deler av basislånet omgjort til utdanningsstipend etter reglene i § 77 og § 78. Hvem som regnes som ikke å bo sammen med foreldrene, reguleres i § 3. En søker som er gift eller har barn å forsørge og bor sammen med barnet, regnes som ikke å bo sammen med foreldrene. En separert søker regnes ikke som gift i denne bestemmelsen. For at basislånet skal kunne gjøres om til utdanningsstipend, skal de faglige resultatene være oppnådd etter at søkeren har fått lån og stipend etter del 3 for første gang, og i en utdanning som gir rett til lån og stipend. Størrelsen på basislånet i det semesteret omgjøringen gis, avgjør hvor stor del av basislånet som kan gjøres om til utdanningsstipend. Søkere som har rett til å få gjort om deler av basislånet til utdanningsstipend, men som har betalt inn basislån som kunne vært omgjort, har rett til å få tilsvarende beløp utbetalt.

Deler av basislånet kan gjøres om til stipend dersom man ikke bor sammen med foreldrene og oppnår faglige resultater i en godkjent utdanning. Beløpet som kan omgjøres avhenger av lånets størrelse i det aktuelle semesteret.AI

Endret 5. mars 2025 · i kraft 15. april 2025
Endringshistorikk (2)
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 77Forskrift om utdanningsstøtte § 78Forskrift om utdanningsstøtte § 3

Omgjøring til utdanningsstipend på grunnlag av beståtte studiepoeng eller fullført språkkurs

En søker som består studiepoeng eller tilsvarende i universitets- og høyskoleutdanning, får inntil 15 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Søkere i andre utdanninger får inntil 40 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Antall beståtte studiepoeng eller tilsvarende avgjør hvor stor del av basislånet som blir gjort om til utdanningsstipend. Det kan gis omgjøring for inntil 60 studiepoeng eller tilsvarende per studieår. Søkere som har fått lån og stipend til videregående opplæring etter modulstrukturerte læreplaner og forberedende opplæring for voksne, får 40 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend for perioden det er bekreftet at søkeren har fulgt opplæringen. Søkeren kan bare få omgjøring for den samme perioden som lånet og stipendet er gitt for. Søkere som har fullført språkkurs med lån og stipend etter § 27 andre ledd bokstav d og tredje ledd, kan få 40 prosent av basislånet omgjort til utdanningsstipend dersom søkeren begynner på en gradsutdanning i landet der språkkurset ble tatt, innen ett år etter fullført språkkurs. Søkere som tar privatisteksamen i fag innen videregående opplæring som søkeren har bestått tidligere, har ikke rett til omgjøring av basislån til utdanningsstipend.

Deler av basislånet kan gjøres om til stipend dersom man består studiepoeng, fullfører visse utdanninger eller språkkurs. Hvor mye som blir stipend avhenger av utdanningstype og antall beståtte studiepoeng.AI

Endret 5. mars 2025 · i kraft 15. april 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 27 første leddreferert av 2

Omgjøring til utdanningsstipend på grunnlag av bestått grad

En søker som består en grad i universitets- og høyskoleutdanning, får inntil 25 prosent av basislånet gjort om til utdanningsstipend. Basislånet gjøres om for det antall semestre graden er normert til. Studiepoeng som inngår i 2 beståtte grader, kan bare brukes til omgjøring én gang. Disse utdanningene bestått i Norge regnes som grader eller likestilt med grader, og gir rett til omgjøring: a) Utdanning som er regulert i forskrift til universitets- og høyskoleloven (universitets- og høyskoleforskriften) Vedlegg I. Gradene ph.d. og dr.philos. gir likevel ikke rett til omgjøring til utdanningsstipend. b) Fullført praktisk-pedagogisk utdanning i samsvar med forskrift til rammeplan for praktisk-pedagogisk utdanning og følgende videreutdanninger i sykepleie i samsvar med forskriftene til rammeplaner for utdanningene: helsesykepleier, jordmor, anestesi-, barne-, intensiv-, operasjons- og kreftsykepleie. c) Fullført videreutdanning ved universitet eller høyskole som er et vilkår for autorisasjon etter helsepersonelloven § 48a. Disse gradene bestått i utlandet gir også rett til omgjøring: bachelorgrad, mastergrad og ph.d.-grad som kan gis generell godkjenning av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse som likestilt med en akkreditert norsk grad på tilsvarende nivå.

En del av basislånet kan bli gjort om til stipend når man består en grad i universitets- og høyskoleutdanning. Dette gjelder for antall semestre graden er normert til. Studiepoeng kan ikke brukes til omgjøring for flere grader.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (2)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 des 2022 nr. 2323 (i kraft 1 jan 2023), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåHelsepersonelloven § 48 areferert av 4

Unntak fra vilkåret om studiepoeng eller grad

En søker som ikke har bestått studiepoeng eller grad, får gjort om basislånet til utdanningsstipend for de semestrene søkeren a) har fått foreldrestipend b) oppfyller vilkårene for sykestipend c) er blitt forsinket fordi læringsmiljøet eller studiesituasjonen ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne d) har hatt tillitsverv på fulltid i minst tre måneder i landsomfattende elev- eller studentorganisasjon, eller i tilknytning til utdanningsinstitusjon eller studentsamskipnad e) har fått fritak for et bestemt antall studiepoeng i juridisk utdanning på grunn av fullført praksis i frivillig studentdrevet rettshjelpstiltak. Søkeren får gjort om lån til utdanningsstipend for samme antall studiepoeng som fritaket.

Noen kan få gjort om lån til stipend selv om de ikke har bestått studiepoeng eller grad. Dette gjelder ved spesielle forhold som foreldrestipend, sykestipend, nedsatt funksjonsevne, fulltids tillitsverv eller visse rettshjelpstiltak.AI

referert av 2

Omgjøring av basislån til utdanningsstipend for tidligere perioder

Dersom søkeren ikke har fått full omgjøring til utdanningsstipend for et semester, kan basislånet for dette semesteret gjøres om på et senere tidspunkt hvis søkeren oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren fullfører mer utdanning enn det er gitt lån og stipend til. b) Søkeren tar utdanning uten lån og stipend. Basislånet kan bli gjort om til utdanningsstipend på følgende grunnlag: a) beståtte studiepoeng eller tilsvarende: for 4 år tilbake i tid, regnet fra det kalenderåret hvor Lånekassen mottar de endelige eksamensresultatene b) fullført grad: for 8 år tilbake i tid, regnet fra starten av det semesteret graden er fullført. Basislånet for det semesteret som ligger lengst tilbake i tid, blir gjort om først. Retten til å få gjort om basislånet for tidligere perioder, gjelder også for søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning. Fullført utdanning i en periode søkeren har fått utdanningsstipend etter § 79, gir ikke grunnlag for å gjøre om lånet til utdanningsstipend for tidligere perioder. Dette gjelder ikke for søkere som har fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første ledd.

Lån kan i visse tilfeller gjøres om til stipend for tidligere perioder. Dette kan skje dersom man fullfører mer utdanning enn man fikk støtte til, eller tar utdanning uten støtte.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 79

Omgjøring av basislån til utdanningsstipend for senere perioder

Basislånet blir gjort om til utdanningsstipend for senere perioder med lån og stipend dersom de faglige vilkårene for å gjøre om lån til utdanningsstipend ikke er oppfylt, og søkeren oppfyller følgende vilkår: a) Søkeren består mer utdanning enn det er gitt lån og stipend til, eller tar utdanning uten støtte. b) Søkeren har tidligere fått fullt utdanningsstipend. Basislån kan bli gjort om til utdanningsstipend i opptil 4 år fremover i tid, regnet fra det kalenderåret hvor eksamen er tatt. Dette gjelder ikke omgjøring på grunnlag av fullført grad. Retten til å få gjort om basislånet for senere perioder, gjelder også for søkere som bor sammen med foreldrene i perioden de består utdanning. Fullført utdanning i en periode søkeren har fått utdanningsstipend etter § 79, gir ikke grunnlag for å gjøre om lånet til utdanningsstipend for senere perioder. Dette gjelder ikke for søkere som har fullført utdanning utover kravet til faglig progresjon, jf. første ledd.

Basislån kan i visse tilfeller gjøres om til stipend for senere perioder dersom man består mer utdanning enn det man har fått støtte til. Dette kan skje i opptil 4 år etter eksamen, men gjelder ikke ved fullført grad.AI

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 79

Barnestipend

En søker som har barn som er født i 2011 eller senere, og som bor sammen med barnet minst 40 prosent, har rett til et stipend i tillegg til basislånet. Søkeren har på samme vilkår også rett til barnestipend for ektefelles barn. Søkere som har 1 barn, har i studieåret 2026–2027 rett til inntil 2 340 kr per måned. For barn nummer 2 har søkere rett til inntil 2 131 kr. For hvert barn flere enn 2 har søkeren rett til inntil 1 385 kr per måned. Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 12.

Studenter som bor sammen med barn født i 2011 eller senere minst 40 prosent av tiden, kan få et ekstra stipend. Dette gjelder også for ektefelles barn. Stipendet er behovsprøvd.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 23 juni 2021 nr. 2175, 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Tilleggsstipend ved nedsatt funksjonsevne

En søker som på grunn av nedsatt funksjonsevne ikke kan ha lønnet arbeid i tillegg til utdanningen, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend som i studieåret 2026–2027 er 4 668 kr per måned. Stipendet kan gis i 12 måneder per studieår. Dersom søkeren har lønnet arbeid i et semester som stipendet er gitt for, faller retten til stipendet bort for hele semesteret. Begrenset arbeid i forbindelse med rekruttering til en stilling før et arbeidsforhold er påbegynt, regnes ikke som lønnet arbeid. Den nedsatte funksjonsevnen skal påvirke studiesituasjonen i betydelig grad, slik at lønnet arbeid i tillegg til utdanningen fører til at søkeren ikke kan opprettholde normal utdanningsprogresjon. Søkeren skal studere i stipendperioden. Søkere som er helt studieuføre på søknadstidspunktet og som har rett til sykestipend etter § 38, har ikke rett til stipendet. Søkere som har mottatt stipendet, og som blir helt studieuføre og har rett til sykestipend etter § 38, har rett til å beholde tildelt stipend i perioden med sykestipend. Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 12.

Studenter med nedsatt funksjonsevne som ikke kan jobbe ved siden av studiene, kan få et tilleggsstipend. Retten til støtten bortfaller dersom man har lønnet arbeid i et semester, med unntak av begrenset arbeid ved rekruttering til ny stilling.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 38

Flyktningstipend

En utenlandsk statsborger som tar forberedende opplæring for voksne eller videregående opplæring i Norge, som har beskyttelse i Norge og som ikke får introduksjonsstønad etter integreringsloven, får basislånet som flyktningstipend. Stipendet blir ikke gjort om til lån etter § 103 hvis søkeren avbryter utdanningen. Stipendet behovsprøves etter reglene i kapittel 12.

Utenlandske statsborgere med beskyttelse i Norge kan få basislånet som flyktningstipend under visse typer opplæring. Stipendet gjøres ikke om til lån dersom utdanningen avbrytes, men det er behovsprøving av støtten.AI

Endret 5. mars 2024 · i kraft 15. april 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 103

Antall år med flyktningstipend

En søker har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 6 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget. Innenfor denne perioden gis stipendet med varighet etter denne tabellen: Tidspunktet utdanningen startet Varighet av flyktningstipendet Innen 3 år etter innvilget beskyttelse 3 år Innen 4 år etter innvilget beskyttelse 2 år Innen 5 år etter innvilget beskyttelse 1 år Søkeren har rett til flyktningstipend i inntil 3 år, innenfor en periode på 8 år etter datoen beskyttelsen ble innvilget, dersom søkeren har barn eller får barn i løpet av den tiden flyktningstipendet normalt kan gis. Søkeren skal begynne på utdanningen før barnet er fylt 10 år.

Personer med beskyttelse kan få flyktningstipend i opptil 3 år i løpet av en periode på 6 år. Varigheten avhenger av når utdanningen starter. For foreldre kan tidsperioden utvides til 8 år under visse vilkår.AI

Dekning av skolepenger i Norge

En søker som betaler skolepenger til lærestedet i Norge, har i studieåret 2026–2027 rett til lån til å dekke skolepenger inntil 81 102 kr. Søkere som tar trafikkflygerutdanning i Norge, har, i tillegg til beløpet i første ledd, rett til lån på inntil 450 024 kr i studieåret 2026–2027 til skolepenger per år. Søkeren kan maksimalt få lånet i 2 studieår. Lån til skolepenger er begrenset til 531 126 kr per studieår. Søkere som tar yrkessjåførutdanning i Norge, har, i tillegg til beløpet i første ledd, rett til lån på inntil 49 628 kr i studieåret 2026–2027 til skolepenger per år. Lån til skolepenger er begrenset til 130 730 kr per studieår. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats. Dette gjelder likevel ikke for søkere som tar yrkessjåførutdanning etter tredje ledd.

Studerende som betaler skolepenger i Norge kan få lån til å dekke disse utgiftene. Det gis egne satser for trafikkflyger- og yrkessjåførutdanninger. Studier som varer i 6 måneder eller mindre gir i utgangspunktet rett til halv sats.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Dekning av skolepenger i Norden

En søker som tar en utdanning i et annet nordisk land enn Norge, og som betaler skolepenger til lærestedet, har i studieåret 2026–2027 rett til lån til å dekke skolepenger på inntil 81 102 kr. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Studenter som studerer i et annet nordisk land og betaler skolepenger, kan få lån til å dekke disse utgiftene. Beløpet avhenger av lengden på utdanningen per studieår.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Dekning av skolepenger i land utenfor Norden

En søker som tar utdanning i land utenfor Norden, og som betaler skolepenger til lærestedet på mer enn 1 000 kr per semester, har i studieåret 2026–2027 rett til lån og stipend til å dekke skolepenger på inntil 294 534 kr. Av de første 84 866 kr blir 40 prosent av beløpet gitt som stipend, og den resterende delen av beløpet blir gitt som lån. Skolepenger utover 84 866 kr blir gitt som lån. Søkere som er forsinket i utdanningen, har ikke rett til stipend til dekning av skolepenger. Dette gjelder likevel ikke søkere som oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen på grunn av at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. b) Søkeren får barn i utdanningsperioden. c) Søkeren er blitt forsinket på grunn av sykdom. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Studenter i land utenfor Norden kan få lån og stipend til skolepenger. En del av støtten gis som stipend, mens resten er lån. Studenter som er forsinket i utdanningen mister normalt retten til stipend.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Dekning av skolepenger i universitets- og høyskoleutdanning ved utvalgte læresteder i land utenfor Norden

En søker som tar universitets- og høyskoleutdanning ved utvalgte læresteder i land utenfor Norden, og som betaler skolepenger på mer enn 1 000 kr per semester, har i studieåret 2026–2027 rett til lån og stipend til å dekke skolepenger på inntil 384 264 kr. Lærestedene velges ut på bakgrunn av resultatene i Academic Ranking of World Universities 2025 og The Times Higher Education World University Rankings 2026. Av de første 84 866 kr blir 40 prosent av beløpet gitt som stipend, og den resterende delen av beløpet blir gitt som lån. Skolepenger fra 84 867 kr til 165 956 kr blir gitt som lån. Skolepenger fra 165 957 kr til 255 686 kr blir gitt som stipend. Skolepenger fra 255 687 kr til 384 264 kr blir gitt som lån. Søkere som er forsinket i utdanningen, har ikke rett til stipend til dekning av skolepenger. Dette gjelder likevel ikke søkere som oppfyller ett av følgende vilkår: a) Søkeren har nedsatt funksjonsevne og er blitt forsinket i utdanningen på grunn av at læringsmiljøet eller studiesituasjonen ved lærestedet ikke er tilpasset søkerens nedsatte funksjonsevne. b) Søkeren får barn i utdanningsperioden. c) Søkeren er blitt forsinket på grunn av sykdom. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Studenter ved utvalgte læresteder utenfor Norden kan få lån og stipend til skolepenger. Hvor mye som er lån og hvor mye som er stipend, avhenger av det totale beløpet. Noen kan få støtte selv om de er forsinket i utdanningen.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Dekning av skolepenger til nettstudier i EØS-land

En søker som tar en utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge, og som omfattes av § 28, har i studieåret 2026–2027 rett til lån til dekning av skolepenger på inntil 81 102 kr. Søkeren har ikke rett til andre lån eller stipend. Søkere som tar utdanning som varer 6 måneder eller mindre per studieår, har rett til halv sats.

Studenter som tar nettstudier ved et lærested i et annet EØS-land kan få lån til skolepenger. Det gis ikke andre lån eller stipend i tillegg. Studier som varer i 6 måneder eller mindre gir rett til halv sats.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), endret ved forskrifter 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 28referert av 2

Beregning av lån og stipend til skolepenger

En søker som får støtte fra andre til skolepenger, får redusert lån og stipend. Lånet reduseres først, deretter stipendet.

Hvis man får støtte til skolepenger fra andre kilder, blir lån og stipend redusert. Lånet blir redusert før stipendet blir redusert.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022).

Valutajustering ved utbetaling av lån og stipend til skolepenger i land utenfor Norden

En søker som får lån og stipend til dekning av skolepenger i land utenfor Norden, og som betaler skolepenger i utenlandsk valuta, kan få utbetalt et annet beløp enn beløpet i vedtaket om lån og stipend dersom valutakursen for norske kroner er endret sammenlignet med valutakursen Lånekassen fastsetter for studieåret 2026–2027. Dette gjelder ikke for lån til skolepenger til utdanning som bare foregår på nett ved et lærested i et annet EØS-land enn Norge. Søkeren kan få utbetalt et lavere beløp dersom den norske kronen har styrket seg med mer enn 1 prosent på utbetalingstidspunktet, sammenliknet med valutakursen som Lånekassen har fastsatt for studieåret. Søkeren kan få utbetalt et høyere beløp dersom den norske kronen har svekket seg med mer enn 1 prosent på utbetalingstidspunktet, sammenliknet med valutakursen som Lånekassen har fastsatt for studieåret.

Beløpet man får utbetalt til skolepenger i land utenfor Norden kan endres dersom valutakursen endrer seg. Dette gjelder ikke for nettstudier ved læresteder i andre EØS-land enn Norge.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Lån og stipend til reiser i land utenfor Norden

En søker som tar utdanning i land utenfor Norden, og som har bostedsadresse i Folkeregisteret i Norge, har rett til lån og stipend til dekning av utgifter til reiser mellom Norge og regionen lærestedet ligger i. Søkeren har rett til 65 prosent per region som lån og 35 prosent per region som stipend etter satsene i fjerde kolonne i tabellen under. Region Lån (65 %) Stipend (35 %) Sum i studieåret 2026–2027 Europa 2 022 kr 1 089 kr 3 110 kr Afrika 8 307 kr 4 473 kr 12 780 kr Asia 6 941 kr 3 737 kr 10 678 kr Nord- og Mellom-Amerika 7 543 kr 4 061 kr 11 604 kr Sør-Amerika 9 658 kr 5 200 kr 14 858 kr Oseania 11 005 kr 5 926 kr 16 930 kr Søkere som tar utdanning som varer lenger enn 6 måneder per studieår, har også rett til et lån etter satsene i tabellen under. Region Lån i studieåret 2026–2027 Europa 3 110 kr Afrika 12 780 kr Asia 10 678 kr Nord- og Mellom-Amerika 11 604 kr Sør-Amerika 14 858 kr Oseania 16 930 kr Søkere som tar kurs som varer i mindre enn 4 uker ved de norske studiesentrene og instituttene i utlandet, har bare rett til lån til reiser. Lånet gis etter satsene i tabellen i tredje ledd. Søkere som får støtte til reiser fra andre eller som bor sammen med en av eller begge foreldrene i utlandet, har ikke rett til lån og stipend til reiser.

Studenter som studerer utenfor Norden og bor i Norge, kan få lån og stipend til reiser mellom Norge og studieregionen. Støtten fordeles mellom lån og stipend, men enkelte kurs gir kun rett til lån. Støtten bortfaller hvis man bor med foreldre i utlandet eller får reisebidrag fra andre.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
  • 27. april 2026Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2025Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 5. mars 2024Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 20. mars 2023Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 23. februar 2022Forskrift om endring i forskrift om utdanningsstøtte
  • 31. mars 2021Endr. i forskrift om utdanningsstøtte
  • 1. juli 2020Forskrift om midlertidige regler for utdanningsstøtte som følge av utbruddet av covid-19
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Tilleggslån til forkurs eller sommerkurs i Norge

En søker som sommeren 2027 tar forkurs eller sommerkurs ved universiteter eller høyskoler i Norge, har rett til et lån på inntil 5 830 kr per måned i studieåret 2026–2027, i tillegg til basislån.

Studenter som tar forkurs eller sommerkurs ved norske universiteter eller høyskoler sommeren 2027, kan få et tilleggslån. Dette lånet kommer i tillegg til det vanlige basislånet.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Tilleggsstipend til spesielt tilrettelagt ingeniør- og økonomiutdanning i Frankrike og Tyskland

En søker som tar en mastergradsutdanning i ingeniør- eller økonomifag som er spesielt tilrettelagt for norske studenter ved læresteder i Frankrike eller Tyskland, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend i de 3 første årene søkeren har rett til lån og stipend til mastergradsutdanningen. For studieåret 2026–2027 er stipendet på 25 260 kr. Utdanningen skal være tilrettelagt av Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse (HK-dir).

Studenter som tar en spesielt tilrettelagt master i ingeniør- eller økonomifag i Frankrike eller Tyskland kan få et tilleggsstipend. Dette stipendet gis i tillegg til basislånet de tre første årene av utdanningen.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Rekrutteringsstipend til gradsutdanning eller utvekslingsopphold i utvalgte land

En søker som i Brasil, Russland, India, Kina, Sør-Afrika, Japan eller Sør-Korea tar en gradsutdanning eller et utvekslingsopphold som er en godkjent del av en universitets- og høyskoleutdanning som søkeren har begynt på i Norge, har, i tillegg til basislånet, rett til et stipend i inntil 10 måneder. For studieåret 2026–2027 er stipendet på inntil 4 493 kr per måned.

Studenter som tar en gradsutdanning eller et utvekslingsopphold i utvalgte land, kan få et stipend i tillegg til basislånet. Stipendet gjelder i inntil 10 måneder.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), endret ved forskrifter 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Tilleggslån til søkere som er 30 år eller eldre

En søker som er født i 1996 eller tidligere og som tar universitets- og høyskoleutdanning eller fagskoleutdanning, har i studieåret 2026–2027 rett til et lån på inntil 12 174 kr per måned i tillegg til basislånet, i 10 måneder. Søkeren kan låne inntil 121 740 kr per studieår, begrenset til 243 480 kr totalt. En søker som er født i 1996 eller tidligere og som tar videregående opplæring, har i studieåret 2026–2027 rett til et lån på inntil 6 087 kr per måned i tillegg til basislånet, i 10 måneder. Søkeren kan låne inntil 60 870 kr per studieår, begrenset til 121 740 kr totalt. Dersom søkeren har permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel eller adopsjon, blir tilleggslånet beregnet etter reglene i § 36 syvende ledd. Søkeren kan maksimalt få lån på til sammen 243 480 kr etter § 68, § 95 og § 96.

Studenter født i 1996 eller tidligere kan få et ekstra lån i tillegg til basislånet for studieåret 2026–2027. Beløpet varierer etter om man tar høyere utdanning eller videregående opplæring.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 36 første leddForskrift om utdanningsstøtte § 68Forskrift om utdanningsstøtte § 96referert av 2

Tilleggslån til søkere som er 18 år eller eldre med barn under 16 år

En søker har i studieåret 2026–2027 rett til et lån på inntil 6 087 kr per måned i tillegg til basislånet, i 10 måneder, når søkeren oppfyller følgende vilkår: a) Søkeren er 18 år eller eldre. b) Søkeren har barn som er født i 2011 eller senere som søkeren bor sammen med minst 40 prosent. c) Søkeren tar annen utdanning enn forberedende opplæring for voksne. d) Søkeren har ikke rett til tilleggslån etter § 95. Dersom søkeren har permisjon fra utdanningen på grunn av fødsel eller adopsjon, blir tilleggslånet beregnet etter reglene i § 36 syvende ledd. Søkeren kan låne inntil 60 870 kr per studieår, begrenset til 121 740 kr totalt. Lånet kan tas opp fra og med måneden etter at søkeren har fylt 18 år. Søkeren kan maksimalt få lån på til sammen 243 480 kr etter § 68, § 95 og § 96.

Studenter fra 18 år som bor sammen med barn under 16 år kan få et ekstra lån i tillegg til basislånet. Dette gjelder for utdanninger som ikke er forberedende opplæring for voksne.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 95Forskrift om utdanningsstøtte § 36 første leddForskrift om utdanningsstøtte § 68referert av 2

Kapittel 12. Behovsprøving av stipend

Behovsprøving av stipend

Utdanningsstipend, barnestipend, flyktningstipend og tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne blir redusert hvis søkeren har brutto person- og kapitalinntekt, trygde- eller pensjonsytelser eller formue over grensene i § 98, § 99 og § 100, og hvis søkeren er gift og søkeren og ektefellen samlet har formue over grensene i § 100. Barnestipendet blir også redusert hvis søkeren er gift, og ektefellen har brutto person- og kapitalinntekt over grensene i § 101. Stipendene behovsprøves mot opplysninger om brutto person- og kapitalinntekt, trygde- og pensjonsytelser og formue i fastsettingen av formues- og inntektsskatt for det kalenderåret søkeren har fått lån og stipend. Inntekt og formue opptjent på Svalbard regnes med. Stipend søkeren ikke har rett til, blir gjort om til lån. Stipendene blir redusert i denne rekkefølgen: Tilleggsstipend til søkere med nedsatt funksjonsevne, barnestipend, utdanningsstipend og flyktningstipend. Separerte søkere regnes ikke som gift i dette kapittelet. Ved behovsprøving legger Lånekassen til grunn den sivilstanden som søkeren hadde da søknaden om lån og stipend ble mottatt, med mindre sivilstanden har endret seg.

Visse typer stipend kan bli redusert dersom søkeren eller ektefellen har for høy inntekt eller formue. Stipend som blir redusert, blir i stedet gjort om til lån. Behovsprøvingen skjer basert på opplysninger brukt til skattefastsettelse.AI

Endret 5. mars 2025 · i kraft 15. april 2025
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 98Forskrift om utdanningsstøtte § 99Forskrift om utdanningsstøtte § 100Forskrift om utdanningsstøtte § 101referert av 1

Behovsprøving mot person- og kapitalinntekt

En søker som har brutto person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av inntekten som overstiger grensene. Kalenderår Lån og stipend i mer enn 7 måneder per kalenderår Lån og stipend i 7 måneder eller mindre per kalenderår 2026 234 821 kr 587 053 kr 2027 243 040 kr 607 600 kr Eksempler på ytelser etter folketrygdloven som behovsprøves etter § 98: a) sykepenger b) pleiepenger, omsorgspenger og opplæringspenger c) foreldrepenger d) dagpenger under arbeidsløshet med unntak for søkere som tar høyere utdanning eller høyere utdanning i kombinasjon med annen utdanning, jf. § 99 tredje ledd. Følgende inntekter regnes ikke med: a) renteinntekter fra Boligsparing for ungdom b) barnepensjon c) avkastning av barns formue dersom formuen forvaltes av statsforvalteren d) erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren eller søkerens ektefelle e) skattefrie inntekter.

Stipendet kan bli redusert hvis man har person- eller kapitalinntekt over visse grenser. Noen typer ytelser fra folketrygden regnes som inntekt, mens andre inntekter er unntatt behovsprøvingen.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 7 april 2022 nr. 555, 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

Se ogsåForskrift om utdanningsstøtte § 99referert av 1

Behovsprøving mot trygde- eller pensjonsytelser

En søker som får trygde- eller pensjonsytelser over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 5 prosent per måned av den delen av ytelsene som overstiger grensene. Kalenderår Lån og stipend i mer enn 7 måneder per kalenderår Lån og stipend i 7 måneder eller mindre per kalenderår 2026 125 643 kr 352 231 kr 2027 130 041 kr 364 559 kr Eksempler på ytelser etter folketrygdloven, integreringsloven og sosialtjenesteloven som behovsprøves etter § 99: a) stønad til enslig mor eller far/overgangsstønad b) arbeidsavklaringspenger c) uføretrygd d) gjenlevendepensjon (etterlattepensjon) e) alderspensjon f) introduksjonsstønad g) kvalifiseringsstønad. Fra 1. januar 2022 skal dagpenger under arbeidsløshet for søkere som tar høyere utdanning, eller høyere utdanning i kombinasjon med annen utdanning, behovsprøves etter § 99. Barnepensjon og skattefrie ytelser regnes ikke med. En etterbetalt trygde- eller pensjonsytelse som er opptjent i en tidligere periode enn året den ble skattlagt, behovsprøves både for alle opptjeningsårene søkeren har fått stipend og for det året ytelsen ble skattlagt.

Stipendet kan bli redusert dersom man mottar visse trygde- eller pensjonsytelser som overstiger bestemte beløpsgrenser. Noen ytelser, som barnepensjon og skattefrie ytelser, påvirker ikke stipendet.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (7)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 7 april 2022 nr. 555, 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 2

Behovsprøving mot formue

En søker som har formue over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 2 prosent per måned av den delen av formuen som overstiger grensene. Gifte søkere som har formue over grensene i tabellen under, får stipendet redusert med 1 prosent per måned av den delen av samlet formue for søkeren og ektefellen som overstiger grensene. Formue som ektefellen har i særeie, regnes med. Søkere som er gift når Lånekassen mottar søknaden om lån og stipend, regnes som gift ved behovsprøvingen. Kalenderår Enslig søker Samlet for søkeren og søkerens ektefelle 2026 534 225 kr 1 026 024 kr 2027 552 923 kr 1 061 935 kr Følgende regnes ikke som formue: a) barns formue dersom formuen forvaltes av statsforvalteren b) erstatnings- og forsikringsutbetaling som følge av kritisk sykdom eller personskade på søkeren eller søkerens ektefelle c) formuesverdien av trygdefinansiert bil. Dersom formuesverdien av bilen er høyere enn tilskuddet til innkjøp av bilen fra folketrygden, skal differansen mellom disse beløpene regnes som en del av formuen.

Stipendet blir redusert dersom søkeren eller ektefellen har en formue som overstiger fastsatte grenser. Enkelte midler, som visse forsikringsutbetalinger og barns formue forvaltet av statsforvalteren, regnes ikke som formue.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Behovsprøving av barnestipend mot ektefelles person- og kapitalinntekt

Barnestipendet blir redusert dersom søkeren har en ektefelle med brutto person- og kapitalinntekt over grensene i tabellen under i den perioden søkeren får barnestipend. Renteinntekter fra Boligsparing for ungdom regnes ikke med. Stipendet blir redusert med 5 prosent per måned av den delen av ektefellens brutto person- og kapitalinntekt som overstiger grensene. Kalenderår Person- og kapitalinntekt til søkerens ektefelle 2026 529 861 kr 2027 548 406 kr

Barnestipendet kan bli redusert hvis ektefellen tjener mer enn bestemte beløpsgrenser. Reduksjonen beregnes som 5 prosent per måned av inntekten som overstiger disse grensene. Renter fra Boligsparing for ungdom holdes utenfor beregningen.AI

Endret 27. april 2026 · i kraft 24. april 2026
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 24 mars 2021 nr. 1028 (i kraft 15 april 2021, med virkning fra 16 aug 2021), 10 feb 2022 nr. 282 (i kraft 1 mars 2022, med virkning fra 16 aug 2022), 16 mars 2023 nr. 353 (i kraft 15 april 2023 med virkning fra 16 aug 2023), 4 mars 2024 nr. 376 (i kraft 15 april 2024 med virkning fra 16 aug 2024), 27 feb 2025 nr. 348 (i kraft 15 april 2025 med virkning fra 16 aug 2025), 24 april 2026 nr. 649 (i kraft 24 april 2026 med virkning fra 16 aug 2026, endring endret ved forskrift 24 mai 2026 nr. 896).

referert av 1

Del 4. Avsluttende bestemmelser

Kapittel 13. Opplysningsplikt, tap av rettigheter og ikrafttredelse

Søkerens plikt til å gi opplysninger

En søker har plikt til å gi riktige og fullstendige opplysninger, og til straks å melde fra dersom opplysningene gitt i søknaden endrer seg. Søkeren har plikt til straks å melde fra om avbrudd i utdanningen.

Søkere må gi riktige og komplette opplysninger. Man må gi beskjed med en gang hvis opplysningene i søknaden endrer seg eller hvis utdanningen avbrytes.AI

Endring av låne- og stipendbeløp ved nye opplysninger

Dersom nye opplysninger viser at søkeren ikke har rett til hele eller deler av låne- og stipendbeløpet som er utbetalt, gjør Lånekassen stipend søkeren ikke har rett til, om til lån. I særlige tilfeller krever Lånekassen lånet tilbakebetalt umiddelbart. Beløp som ikke blir tilbakebetalt, kan trekkes fra fremtidige utbetalinger av lån og stipend slik at utbetalingene reduseres.

Hvis nye opplysninger viser at man har fått for mye støtte, blir stipend gjort om til lån. I noen tilfeller må lånet betales tilbake med en gang. Beløp som ikke betales tilbake, kan trekkes fra senere utbetalinger.AI

referert av 2

Følger av brudd på opplysningsplikten

Dersom søkeren med vilje eller uaktsomt har brutt opplysningsplikten, og dermed har fått eller forsøkt å få utbetalt eller godskrevet lån og stipend som søkeren ikke har rett til, kan søkeren helt eller delvis miste retten til lån og stipend. Stipend som søkeren ikke har rett til, gjøres om til lån. Utbetalt lån og stipend kan kreves tilbakebetalt umiddelbart. Renter kan regnes av lånet i utdanningstiden. Beløp som ikke blir betalt tilbake, kan trekkes fra fremtidige utbetalinger slik at utbetalingene reduseres. Hele gjelden kan bli sagt opp, og søkeren kan miste retten til sletting av renter, betalingsutsettelse og sletting av gjeld. Ved vurderingen av hvilke konsekvenser bruddet på opplysningsplikten skal få, skal hovedvekten legges på hvor lenge misligholdet av opplysningsplikten har vart, og hvor mye uberettiget lån og stipend søkeren har fått.

Hvis man bevisst eller uaktsomt har gitt feil informasjon for å få lån og stipend man ikke har rett på, kan man miste retten til støtten. Stipend kan bli gjort om til lån, og penger kan kreves betalt tilbake med en gang.AI

Følger av brudd på betalingsplikten

Mislighold av betalingsplikten etter forskrift om tilbakebetaling av utdanningslån kan føre til at søkeren mister retten til lån og stipend til ny utdanning.

Hvis man ikke betaler tilbake utdanningslånet sitt som avtalt, kan man miste retten til å få lån og stipend til ny utdanning.AI

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft fra 15. april 2020.

Denne forskriften begynte å gjelde fra 15. april 2020.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva bestemmer denne forskriften når det gjelder Lånekassen?

Denne forskriften bestemmer hvem som kan få lån og stipend fra Lånekassen, hvilke utdanninger som gir rett til støtte, og hvordan støtten beregnes. Den skiller mellom søkere i videregående opplæring og andre søkere.

Åpne § 1
Hva menes med en søker i denne forskriften?

Denne bestemmelsen forklarer hva ulike begreper betyr i forskriften om utdanningsstøtte. Den definerer hvem som regnes som søker, forsørger og studieufør, samt tidsperiodene for semester og studieår.

Åpne § 2
Hva må til for at jeg regnes som om jeg ikke bor med foreldrene mine?

Reglene bestemmer når en søker regnes som om de ikke bor sammen med foreldrene. Dette gjelder dersom man har en egen boenhet, eller flytter hjem midlertidig på grunn av krig eller andre alvorlige hendelser.

Åpne § 3
Gjelder reglene for ektefeller også for samboere med felles barn?

Reglene for ektefeller gjelder også for samboere som har barn sammen. Personer som er separerte blir sett på som gifte, med mindre det er bestemt noe annet i forskriften.

Åpne § 4
Hvor lenge gjelder satsene for studieåret 2026–2027?

Bestemmelsen fastslår hvilken tidsperiode satsene for studieåret 2026–2027 gjelder for. For utdanninger i utlandet kan denne perioden være annerledes.

Åpne § 5
Gir norsk statsborgerskap rett til lån og stipend?

Personer med norsk statsborgerskap har rett til lån og stipend. Statsborgere fra andre land kan i visse tilfeller få de samme rettighetene.

Åpne § 6
Kan utenlandske statsborgere få lån og stipend til utdanning i Norge?

Utenlandske statsborgere med lovlig opphold og utdanning i Norge kan få lån og stipend på samme vilkår som norske statsborgere. Dette gjelder dersom søkeren oppfyller visse krav til oppholdstillatelse, familietilknytning eller tidligere arbeid eller utdanning i Norge.

Åpne § 7
Har arbeidstakere fra EØS- eller EFTA-land rett til lån og stipend?

Statsborgere fra EØS- eller EFTA-land som jobber i Norge, har samme rett til lån og stipend som norske statsborgere. Enkelte familiemedlemmer kan også ha denne retten. Status som arbeidstaker kan opprettholdes ved utdanning med faglig sammenheng eller ved ufrivillig arbeidsledighet.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2026

  2. 2025

  3. 2024

  4. 2023

  5. 2022

  6. 2021

  7. 2020