§ 12-1. Generelle krav til merking

*(1) All merking skal utformes slik at den ikke utgjør fare for luftfartøy. Merkemaling skal utføres slik at det blir minst mulig forskjell mellom friksjonen på rullebanen og de malte flatene. (2) Områder med fast dekke skal merkes med maling, og øvrige områder skal merkes som angitt i bestemmelsene i dette kapittel, eller på annen hensiktsmessig måte. Er det forskjellige overflater som asfalt, gress, grus og lignende skal det om nødvendig brukes kombinasjoner av maling og annen merking. *(3) Merking av ferdselsområdet skal være godt synlig fra luftfartøy i luften og på ferdselsområdet under de siktforhold ferdselsområdet skal brukes. Det skal tas hensyn til de lys- og siktforhold området skal brukes under, herunder rullebane som er dekket av snø, og kontrasten til underlaget. Med merkemaling menes gul reflekterende trafikkmaling, om ikke annet fremgår av nedenstående punkter. På lyst underlag skal det om nødvendig brukes svarte konturlinjer. Luftfartstilsynet kan fastsette nærmere krav til merkemaling. (4) Store merkeflater, som terskel-, siktepunkt- og landingssonemerking, kan bestå av en serie smale, langsgående linjer med bredde 0,30 m og avstand ca. 0,15 m mellom linjene. Avstanden tilpasses slik at merkeflatene avgrenses av linjer langs begge sidene. (5) Dersom to rullebaner krysser hverandre, skal den primære rullebanens merking, med unntak for banekantmerkingen, være gjennomgående. Ved en taksebanes tilslutning til rullebanen, skal rullebanens merking, med unntak for banekantmerkingen, være gjennomgående.