Hopp til innhold
Forskrift
Samferdselsdepartementet

Forskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5).

forskrift/2005-04-29-418·68 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2005-07-01Kunngjort 2005-05-13
HjemmelDelegering etter luftfartsloven§ 7-1Luftfartsloven

Formål

Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsulykker- og hendelser som kan tilbakeføres til utformingen av eller utstyret på en helikopterplass.

Innhold68 paragrafer

Kapittel 1. Innledende bestemmelser

§ 1

Formål

Formålet med denne forskriften er å forebygge og redusere omfanget av luftfartsulykker- og hendelser som kan tilbakeføres til utformingen av eller utstyret på en helikopterplass.

Forskriften skal forebygge og redusere omfanget av luftfartsulykker og hendelser som skyldes hvordan en helikopterplass er utformet, eller hvilket utstyr den har.AI

§ 2

Virkeområde

(1) Denne forskrift gjelder for utforming av og utstyr på helikopterplass som skal godkjennes for trafikk under IFR-forhold, og/eller som har separat landings- og startområde og settings- og løfteområde. (2) Denne forskrift gjelder også for områder på store flyplasser som bare brukes av helikoptre. (3) Med utstyr på helikopterplassen skal forstås slikt utstyr som er regulert i denne forskrift. (4) Denne forskrift gjelder ikke for helikopterdekk på skip eller på fast eller flyttbar innretning på kontinentalsokkelen. (5) Kravene i forskrift 17. desember 2000 nr. 1538 om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2) gjelder så langt de passer i tillegg til kravene i denne forskrift.

Forskriften gjelder utforming og utstyr på store helikopterplasser som skal brukes i IFR-forhold, eller som har separate områder for landing/start og setting/løfting. Den gjelder også helikopterområder på store flyplasser, men ikke helikopterdekk på skip eller innretninger på kontinentalsokkelen.AI

referert av 1 →

§ 3

Godkjenning og tilsyn

Forskriften gis anvendelse ved første gangs godkjenning, ved søknad om fornyet godkjenning, ved søknad om endret eller utvidet godkjenning og ved gjennomføring av Luftfartstilsynets tilsyn i henhold til luftfartslovens § 7-2.

Forskriften gjelder når en helikopterplass skal godkjennes første gang, når det søkes om fornyet godkjenning, og når en godkjenning skal endres eller utvides. Den gjelder også når Luftfartstilsynet fører tilsyn etter luftfartsloven § 7-2.AI

Se ogsåLuftfartsloven § 7-2

§ 4

Planlegging og utbygging av nye helikopterplasser med videre

(1) Forskriften gis anvendelse for planlegging og utbygging av nye helikopterplasser og for planlegging og gjennomføring av utvidelser mv på eksisterende helikopterplasser. (2) Helikopterplassens innehaver skal så tidlig som mulig underrette Luftfartstilsynet om planer som nevnt i første ledd.

Forskriften gjelder når nye store helikopterplasser planlegges og bygges, og når eksisterende plasser utvides eller endres. Innehaveren av helikopterplassen må varsle Luftfartstilsynet om slike planer så tidlig som mulig.AI

§ 5

Tilleggskrav

(1) Dersom helikopterplassen skal brukes av andre luftfartøy eller under andre forhold enn de som omfattes av denne forskrift, jf. § 2 første ledd, kan Luftfartstilsynet, dersom det anses nødvendig av hensyn til flysikkerheten, fastsette særskilte krav i tillegg til de som er fastsatt i denne forskrift. (2) Slike særskilte tilleggskrav som nevnt i annet ledd, kan også fastsettes dersom forhold av særlig art ved helikopterplassen gjør det nødvendig av hensyn til flysikkerheten.

Luftfartstilsynet kan fastsette ekstra krav utover forskriften hvis flysikkerheten gjør det nødvendig. Det gjelder når plassen brukes av andre luftfartøy eller under andre forhold enn forskriften dekker, eller når særlige forhold ved selve plassen tilsier det.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 2

§ 6

Definisjoner

I denne forskrift menes med: Banelengder: a) Tilgjengelig startdistanse (TODAH): Lengden av FATO pluss lengden av eventuelt hinderfritt stigeområde egnet og kunngjort tilgjengelig for start av helikopter. b) Tilgjengelig distanse for avbrutt start (RTODAH): Lengden av FATO egnet og kunngjort tilgjengelig for avbrutt start med helikopter i ytelsesklasse 1. c) Tilgjengelig landingsdistanse (LDAH): Lengden av FATO pluss eventuelt tilleggsområde egnet og kunngjort tilgjengelig for landing med helikopter fra en definert høyde. Dimensjonerende helikopter: Det største helikopter som en helikopterplass skal godkjennes for eller er godkjent for. D-verdi: Den største lengde eller bredde av et helikopter inklusive rotorer. Helikopter: Luftfartøy tyngre enn luft som under flyging bæres oppe av aerodynamiske reaksjoner på en eller flere kraftdrevne rotorer på vesentlig vertikale akser. Helikopterplass: Et hvert område på land, vann, bygning, skip eller annen fast eller flyttbar innretning der helikopter foretar start, landing, taksing eller er oppstilt. Hover: En flygende tilstand der helikopteret er plassert i en bestemt posisjon over ett gitt punkt og holdes oppe av rotorens løftekraft over hele dens flate med null eller tilnærmet null flygehastighet. Hovertaksing: En flygende tilstand der helikopteret holdes flygende på samme måte som i hover, men beveger seg i horisontalplanet; fremover, bakover, sideveis eller rundt sin egen vertikale akse. Hovertaksing foregår normalt i bakkeeffekt og med en hastighet opp til 15 knop. IFR-forhold (instrument meteorological conditions): Værforhold, uttrykt i sikt, avstand til skyer og skydekkehøyde, som er dårligere enn minstekravene til VFR-forhold. Landings- og startområde – FATO (Final Approach and Take-off Area): Et definert område over hvilket avsluttende innflyging til hover eller landing finner sted eller hvorfra start kan foretas. Området innbefatter område for avbrutt start for helikopter i ytelsesklasse 1. RD-verdi: Diameteren til den største rotor på et helikopter. Settings- og løfteområde – TLOF (Touch-down and Lift-off Area): Et område som et helikopter kan sette seg på eller løfte seg fra. Stor flyplass: Flyplass på land som skal trafikkeres av landfly med tillatt startmasse 5.700 kg eller mer eller landfly som er godkjent for 10 eller flere passasjerseter. VFR-forhold: Værforhold uttrykt i sikt, avstand fra skyer og skydekkehøyde, som er lik eller bedre enn angitte minstekrav fastsatt av Luftfartstilsynet.

Kapittel 2. Landings- og startområde, settings- og løfteområde, sikkerhetsområde og hinderfritt stigeområde

§ 7

Landings- og startområde

(1) En helikopterplass etter denne forskrift skal ha minst ett landings- og startområde – FATO (Final Approach and Take-off Area). FATO skal om mulig være slik plassert at minst en innflygingsretning blir mot fremherskende vindretning. (2) Størrelse på FATO skal minst være som beskrevet i flygehåndboken for dimensjonerende helikopter og bredden skal ikke være mindre enn 1,5 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter. Dersom flygehåndboken beskriver et område for avbrutt start, skal dette inngå i FATO. Dersom flygehåndboken ikke beskriver lengden på FATO, skal størrelsen på FATO ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1,5 ganger D-verdien til dimensjonerende helikopter. (3) Helningen på FATO skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, og gjennomsnittshelningen skal ikke overstige 3% i noen retning. Ingen del av FATO skal ha en lokal helning som overstiger 5%. (4) Overflaten på FATO skal være motstandsdyktig mot rotorturbulens, den skal være uten ujevnheter som negativt kan påvirke start eller landing med helikopter, og den skal ha tilstrekkelig bæreevne i tilfelle avbrutt start.

Bestemmelsen stiller krav til landings- og startområdet (FATO) på en helikopterplass. Området skal plasseres slik at innflygingen om mulig går mot vinden, ha minstestørrelse etter flygehåndboken, god vannavrenning og et jevnt, solid underlag som tåler rotorturbulens.AI

§ 8

Settings- og løfteområde

(1) En helikopterplass etter denne forskrift skal ha minst ett settings- og løfteområde – TLOF (Touch-down and Lift-off Area), som kan være plassert utenfor FATO eller være sammenfallende med FATO. (2) TLOF skal være sirkelformet, og sirkelens diameter skal ikke være mindre enn 1,5 ganger lengden eller bredden av understellet, den av disse som er størst, til dimensjonerende helikopter. (3) Helningen på et TLOF skal være tilstrekkelig til å sikre god vannavrenning, og den skal ikke overstige 2% i noen retning. (4) Et TLOF skal ha tilstrekkelig bæreevne til å tåle den trafikk som skal tillates. Overflaten skal være motstandsdyktig mot effekten av rotorturbulens, og den skal være uten ujevnheter som negativt kan påvirke start eller landing med helikopter.

Et settings- og løfteområde (TLOF) er stedet helikopteret setter seg ned på og løfter fra. Det skal være sirkelformet, ha god vannavrenning, tåle trafikken og ha en jevn overflate som tåler rotorturbulens.AI

§ 9

Sikkerhetsområde

(1) FATO og TLOF plassert utenfor FATO skal omgis av et sikkerhetsområde. (2) Sikkerhetsområdet til et FATO som skal godkjennes for IFR-forhold, skal strekke seg ut til 45 m på hver side av senterlinjen og 60 m foran og etter endene på FATO, jf. vedlegg 1 fig. 1. (3) Sikkerhetsområdet til et FATO som bare skal godkjennes for VFR-forhold, skal ha en utstrekning fra ytterkant FATO på minst 0,25 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter, dog ikke mindre enn 3 m. Sikkerhetsområdet skal også strekke seg fram til innerkanten av inn- eller utflygingsflaten. (4) Sikkerhetsområdet til et TLOF plassert utenfor FATO skal ha en utstrekning fra ytterkanten av TLOF på minst 0,25 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter, dog ikke mindre enn 3 m. (5) Sikkerhetsområdets primære hensikt er å unngå personskader. Sikkerhetsområdet skal derfor ha slik jevnhet og bæreevne at risikoen for skader på luftfartøy som går ut for FATO eller TLOF reduseres til et minimum, og overflaten på sikkerhetsområdet skal være motstandsdyktig mot rotorturbulens. (6) Overgangen mellom FATO eller TLOF og sikkerhetsområdet skal være jevn og plan. (7) Sikkerhetsområdet skal ha helning som sikrer god vannavrenning, men den skal ikke overstige 4%. De nærmeste 3 m fra kanten av FATO eller TLOF skal helningen være negativ.
§ 10

Hinderfritt stigeområde

(1) Et hinderfritt stigeområde kan etableres for å oppnå lengre tilgjengelig startdistanse (TODAH) enn tilgjengelig distanse for avbrutt start for helikopter (RTODAH). (2) Et hinderfritt stigeområde for helikopter skal begynne ved enden av det tilgjengelige område for avbrutt start. (3) Bredden på et hinderfritt stigeområde for helikopter skal ikke være mindre enn det tilhørende sikkerhetsområde. (4) Et hinderfritt stigeområde for helikopter skal være slik at ingen del av stigeområdet eller objekter på stigeområdet gjennomtrenger en flate med stigning 3%. Flatens innerkant skal falle sammen med en horisontal linje plassert ved enden av tilgjengelig distanse for avbrutt start og vinkelrett på FATOs senterlinje, jf. vedlegg 1 fig. 1. (5) Et hinderfritt stigeområde skal ha slik jevnhet at det ikke forårsaker plutselig bortfall av bakkeeffekten eller har uheldig innvirkning på et helikopters stigeevne.

Et hinderfritt stigeområde kan lages for å gi lengre startdistanse enn avbrutt start tillater. Det begynner der området for avbrutt start slutter, må være minst like bredt som sikkerhetsområdet, og må være jevnt og uten hindre som stikker opp over en flate med 3 % stigning.AI

Kapittel 3. Taksebane, lufttaksebane og lufttransittrute

§ 11

Generelt

(1) Dersom TLOF er plassert utenfor FATO skal det etableres enten en taksebane, en lufttaksebane eller en lufttransittrute mellom FATO og TLOF. (2) Dersom det er anlagt oppstillingsplattform utenfor TLOF skal det etableres enten en taksebane eller lufttaksebane mellom TLOF og oppstillingsplattformen.

Hvis området der helikopteret lander og tar av (TLOF) ligger utenfor det sikre oppflyvingsområdet (FATO), må det finnes en forbindelse mellom dem. Det samme gjelder mellom TLOF og en eventuell oppstillingsplattform som ligger utenfor TLOF.AI

§ 12

Taksebane

(1) Bredden av en taksebane for helikopter skal ikke være mindre enn: Bredde av hovedunderstell Minste taksebanebredde Mindre enn 4,5 m 7,5 m 4,5 – 6 m 10,5 m 6 – 10 m 15 m Over 10 m 20 m (2) Avstanden mellom en taksebane for helikopter og en annen taksebane for helikopter, en lufttaksebane, et objekt eller en oppstillingsplass for helikopter skal ikke være mindre enn det som er spesifisert i § 15. (3) Helningen i lengderetningen på en taksebane skal ikke overstige 3%. (4) En taksebane skal ha tilstrekkelig bæreevne til å tåle den trafikk som skal tillates. (5) En taksebane skal på begge sider ha skuldre som både skal danne et hinderfritt område for rotorene og redusere skader på luftfartøy som ruller utenfor taksebanen. Skuldrene skal strekke seg ut til 0,5 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter på hver side av taksebanens senterlinje. (6) En taksebane med skulder skal ha tilstrekkelig tverrhelning til å sikre god vannavrenning. Tverrhelningen skal dog ikke overstige 2%. (7) En taksebane og tilhørende skuldre skal være motstandsdyktig mot effekten av rotorturbulens.

Bestemmelsen setter krav til taksebaner for helikopter: minste bredde etter understellets bredde, maks lengdehelning på 3 %, nok bæreevne og skuldre på begge sider. Tverrhelningen skal sikre vannavrenning, men ikke overstige 2 %. Banen og skuldrene må tåle rotorturbulens.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 15

§ 13

Lufttaksebane

(1) En lufttaksebane skal tillate hovertaksing. (2) Bredden av en lufttaksebane skal ikke være mindre enn 2 ganger D-verdien for dimensjonerende helikopter. (3) En lufttaksebane skal være motstandsdyktig mot effekten av rotorturbulens, ha en overflate som gir bakkeeffekt, og den skal være fri for hindringer og ha slik jevnhet at det er mulig å nødlande. (4) Tverrhelningen for en lufttaksebane skal ikke overstige 10% og helningen i lengderetningen skal ikke overstige 7%. Dog skal disse helninger ikke overstige landingsbegrensningene til dimensjonerende helikopter. (5) Avstanden mellom en lufttaksebane og en annen lufttaksebane, en taksebane, et objekt eller en oppstillingsplass for helikopter skal ikke være mindre enn det som er spesifisert i § 15.

En lufttaksebane skal tillate hovertaksing og være minst dobbelt så bred som D-verdien til dimensjonerende helikopter. Den skal tåle rotorturbulens, være fri for hindringer og ha begrensede helninger. Avstand til andre baner og objekter fastsettes i § 15.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 15

§ 14

Lufttransittrute

(1) En lufttransittrute skal tillate taksing med et helikopter i luften i en høyde mindre enn 30 meter over bakken og med en bakkefart som kan overstige 15 knop. (2) Bredden av en lufttransittrute skal ikke være mindre enn: a) 7 ganger RD-verdien når den skal brukes i dagslys b) 10 ganger RD-verdien når den skal brukes i mørke for det største helikopter som skal tillates å bruke lufttransittruten. (3) Senterlinjen for en lufttransittrute skal ikke endre retning mer enn 120 grader i en enkelt sving, og svingradius skal ikke være mindre enn 270 meter. (4) Terrenget under en lufttransittrute skal være så fri for hindringer og ha slik jevnhet og overflate at det er mulig å lande fra autorotasjon eller med en motor ute av drift.

Bestemmelsen stiller krav til en lufttransittrute, der helikoptre tasker i luften lavere enn 30 meter over bakken. Den fastsetter minimumsbredde, begrensninger for svinger og krav til terrenget under ruten, slik at nødlanding er mulig.AI

§ 15

Minsteavstander

Følgende misteavstander gjelder mellom lufttaksebane, taksebane og annen lufttaksebane eller taksebane for helikopter, et objekt eller en oppstillingsplass: Taksebane Lufttaksebane Objekt Oppstillingsplass Taksebane 2 D (Mellom kantene) 4 D (Mellom senterlinjene) 1 D (Kant til objekt) 2 D (Mellom kantene) Lufttaksebane 4 D (Mellom senterlinjene) 4 D (Mellom senterlinjene) 1,5 D (Senterlinje til objekt) 4 D (Senterlinje til kant) D = D-verdien til dimensjonerende helikopter

Bestemmelsen angir minsteavstander mellom taksebaner, lufttaksebaner, objekter og oppstillingsplasser for helikopter. Avstandene oppgis som et multiplum av D, som er D-verdien til dimensjonerende helikopter, og måles ulikt (mellom kanter, senterlinjer eller fra kant/senterlinje til objekt).AI

referert av 4 →

Kapittel 4. Oppstillingsplattform og oppstillingsplass

§ 16

Generelt

Oppstillingsplattform for helikopter skal utformes i samsvar med kravene til oppstillingsplattform i forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2).

Oppstillingsplattformer for helikopter skal bygges etter de samme kravene som gjelder for oppstillingsplattformer på store flyplasser. Bestemmelsen viser altså videre til en annen forskrift for de konkrete kravene.AI

§ 17

Minsteavstand

(1) En oppstillingsplass for helikopter skal plasseres slik at avstanden mellom et helikopter som skal bruke oppstillingsplassen og et objekt eller annet luftfartøy, ikke skal være mindre enn 0,5 ganger D-verdien for det helikopter som skal bruke oppstillingsplassen. Avstanden skal måles der avstanden er minst mellom rotortupper, halerotortupper og tilsvarende. (2) Dersom det skal tillates samtidige hoveroperasjoner, skal avstanden mellom to oppstillingsplasser ikke være mindre enn avstanden mellom to lufttaksebaner, jf. § 15. (3) En oppstillingsplass for helikopter skal ikke være mindre enn en sirkel med diameter 1 ganger D-verdien for det største helikopter som skal bruke oppstillingsplassen.

Et helikopter som bruker en oppstillingsplass, må ha en viss avstand til andre objekter og luftfartøy, målt mellom rotortuppene. Plassen må også være stor nok: minst en sirkel med diameter lik helikopterets D-verdi.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 15referert av 1 →

§ 18

Helning

(1) Oppstillingsplattform og oppstillingsplass skal ha helning som sikrer god vannavrenning. (2) Helningen på en oppstillingsplass skal likevel ikke i noen retning overstige 2%.

Plattformer og plasser der helikoptre står oppstilt, må ha en helning som gjør at vann renner godt av. For en oppstillingsplass må helningen likevel ikke overstige 2 % i noen retning.AI

Kapittel 5. Fastsettelse av hinderflater

§ 19

Innflygingsflate (jf. vedlegg 1 fig. 2)

(1) For hver innflygingsretning til FATO skal det fastsettes en innflygingsflate. For hver innflygingsflate skal det dessuten være en motstående utflygingsflate. (2) En innflygingsflate skal begrenses av: a) En innerkant som er horisontal og like lang som bredden av FATO pluss sikkerhetsområdet, og plassert vinkelrett på flatens senterlinje og slik at den tangerer sikkerhetsområdets ytterkant. b) To sidekanter som divergerer med, eventuelt er parallelle med, flatens senterlinje. c) En ytterkant parallell med innerkanten.

For hver innflygingsretning til FATO skal det fastsettes en innflygingsflate, med en motstående utflygingsflate. Flaten avgrenses av en horisontal innerkant ved sikkerhetsområdet, to sidekanter og en ytterkant parallell med innerkanten.AI

§ 20

Innflygingsflate i sving

(1) En innflygingsflate kan legges i en eller flere svinger. Innflygingsflaten skal da være en kompleks flate som dannes ved at det i ethvert punkt på flatens senterlinje dras horisontale linjer vinkelrett på senterlinjen, og linjene skal ligge på samme nivå som tilsvarende linjer om innflygingsflaten hadde vært rett. (2) En sving på en innflygingsflate skal ikke være større enn 120°, og svingradius på flatens senterlinje skal ikke være mindre enn 270 m. Svingen skal ikke slutte nærmere innerkanten enn 370 m. Dersom det er flere svinger, skal avstanden fra der en svinger slutter og til der den neste svingen begynner være minst 370 m.

En innflygingsflate for helikoptre kan legges i én eller flere svinger. Svingene har grenser for hvor krappe og store de kan være, og det må være en viss avstand fra en sving slutter til innerkanten eller til neste sving begynner.AI

§ 21

Innflygingsflate – FATO for VFR-forhold

(1) En innflygingsflate for et FATO som bare skal godkjennes for VFR-forhold, skal bestå av tre seksjoner. Sidekantene til første seksjon skal divergere med 10% for helikopterplasser som skal godkjennes for flyging i dagslys, og 15% for plasser som skal godkjennes for flyging i mørke. Seksjonen skal ha en lengde på 245 m og en helning på 8%. (2) Andre seksjon av en innflygingsflate for et FATO for VFR-forhold skal ha samme divergens som første seksjon og lengde ut til det punkt der divergensen gjør at seksjonens bredde blir 7 ganger RD-verdien for dimensjonerende helikopter for flyging i dagslys og 10 ganger RD-verdien for flyging i mørke. Andre seksjon skal ha en helning på 12,5%. (3) Tredje seksjon av en innflygingsflate for et FATO for VFR-forhold skal ha parallelle sidekanter og en lengde ut til det punkt der innflygingsflaten når en høyde av 150 m over innerkanten. Tredje seksjon skal ha en helning på 15%.

Innflygingsflaten for et FATO som bare skal brukes i VFR-forhold, har tre seksjoner med ulik lengde, helning og bredde. Sidekantene sprer seg utover i de to første seksjonene og går parallelt i den tredje. Kravene er strengere for flyging i mørke enn i dagslys.AI

§ 22

Innflygingsflate – FATO for IFR-forhold

(1) Innflygingsflaten for et FATO som skal godkjennes for IFR-forhold ved ikke-presisjonsinnflyging, skal ha sidekanter som divergerer med 16%. Flaten skal ha en lengde på 2500 m og helning på 3,33%. (2) Innflygingsflaten for et FATO som skal godkjennes for presisjonsinnflyging, skal ha dimensjoner og helninger i samsvar med kravene i Annex 14 Vol II til Chicago-konvensjonen.

Innflygingsflaten er et skrått område ut fra landingsplassen som skal holdes fri for hindre. For ikke-presisjonsinnflyging under IFR divergerer sidekantene med 16 %, flaten er 2500 m lang og har helning på 3,33 %. For presisjonsinnflyging gjelder kravene i Annex 14 Vol II.AI

§ 23

Utflygingsflate (jf. vedlegg 1 fig. 2)

(1) For hver utflygingsretning fra et FATO skal det fastsettes en utflygingsflate, og for hver innflygingsretning til et FATO skal det fastsettes en motstående utflygingsflate. Vinkelen mellom senterlinjene for en innflygingsflate og motstående utflygingsflate skal være 180°, dog kan den for et sirkelformet FATO, som bare skal godkjennes for VFR-forhold, være ned til 150. (2) En utflygingsflate skal begrenses av: a) En innerkant som er horisontal og like lang som FATO pluss sikkerhetsområde, og som er plassert vinkelrett på utflygingsflatens senterlinje og ved enden av sikkerhetsområdet eller eventuelt hinderfritt stigeområde. b) To sidekanter som divergerer med nedenstående verdier, eller er parallelle, i forhold til utflygingsflatens senterlinje. c) En ytterkant parallell med innerkanten. (3) En utflygingsflates innerkant skal ligge på samme nivå som senterlinjen på sikkerhetsområdet har der utflygingsflaten begynner. Dersom det er hinderfritt stigeområde, skal innerkanten ligge på samme nivå som det senterlinjen til stigeområdet har der utflygingsflaten begynner.

Bestemmelsen sier at hvert FATO skal ha en utflygingsflate for hver utflygingsretning, og en motstående utflygingsflate for hver innflygingsretning. Den beskriver også hvordan flaten avgrenses og hvilket nivå innerkanten skal ligge på.AI

§ 24

Utflygingsflate i sving

(1) En utflygingsflate kan legges i en eller flere svinger. Utflygingsflaten skal da være en kompleks flate som dannes ved at det i ethvert punkt på flatens senterlinje dras horisontale linjer vinkelrett på senterlinjen, og linjene skal ligge på samme nivå som tilsvarende linjer om utflygingsflaten hadde vært rett. (2) En sving på en utflygingsflate skal ikke være større enn 120°, og svingradius på flatens senterlinje skal ikke være mindre enn 270 m. Svingen skal ikke starte nærmere innerkanten enn 370 m. Dersom det er flere svinger, skal avstanden fra der en svinger slutter og til der den neste svingen begynner være minst 370 m.

En utflygingsflate kan legges i en eller flere svinger. Svingen kan ikke være større enn 120°, og radiusen på senterlinjen må være minst 270 m. Svingen må starte minst 370 m fra innerkanten, og ved flere svinger må det være minst 370 m mellom dem.AI

§ 25

Utflygingsflate – FATO for VFR-forhold

(1) En utflygingsflate for et FATO som bare skal godkjennes for VFR-forhold skal bestå av to seksjoner. (2) Sidekantene til første seksjon av en utflygingsflate for et FATO for VFR-forhold skal divergere med 10% for helikopterplasser som bare skal godkjennes for flyging i dagslys, og 15% for plasser som skal godkjennes for flyging i mørke. Første seksjon skal ha en lengde ut til det punkt der divergensen gjør at seksjonens bredde blir 7 ganger RD-verdien for dimensjonerende helikopter for flyging i dagslys, og 10 ganger RD-verdien for flyging i mørke. Første seksjon skal ha en helning på 4,5%. (3) Andre seksjon av en utflygingsflate for et FATO for VFR-forhold skal ha parallelle sidekanter og lengde ut til det punkt der innflygingsflaten når en høyde av 150 m over innerkanten. Andre seksjon skal ha en helning på 4,5%.

Bestemmelsen sier hvordan utflygingsflaten for et FATO som bare godkjennes for VFR-forhold skal utformes. Den består av to seksjoner. Første seksjon utvider seg utover og har strengere mål for flyging i mørke enn i dagslys. Andre seksjon har parallelle sider.AI

§ 26

Utflygingsflate – FATO for IFR-forhold

(1) En utflygingsflate for et FATO som skal godkjennes for IFR-forhold, skal bestå av tre seksjoner. Sidekantene til første seksjon skal divergere med 30%. Første seksjon skal ha en lengde på 2850 m, en helning på 3,5% og en ytterkant på 1800 m. (2) Andre seksjon av en utflygingsflate for et FATO for IFR-forhold skal ha parallelle sidekanter, en lengde på 1510 m og en helning på 3,5%. (3) Tredje seksjon av en utflygingsflate for et FATO for IFR-forhold skal ha parallelle sidekanter, en lengde på 7640 m og en helning på 2%. Bredden på andre og tredje seksjon skal være 1800 m.

Utflygingsflaten for et FATO godkjent for IFR-forhold har tre seksjoner med ulik lengde og helning. Første seksjon åpner seg utover, mens andre og tredje har parallelle sidekanter. Andre og tredje seksjon er 1800 m brede.AI

§ 27

Horisontalflate

(1) For et FATO som skal godkjennes for IFR-forhold, skal det fastsettes en horisontalflate. (2) En horisontalflate skal begrenses av en sirkel med radius 2000 m og med senter plassert i midtpunktet til FATO. (3) En horisontalflate skal ligge 45 m over FATOs høyeste punkt.
§ 28

Sideflater (jf. vedlegg 1)

(1) For et FATO skal det fastsettes det antall sideflater som inn- og utflygingsflatene tilsier. (2) En sideflate skal begrenses av: a) En innerkant som faller sammen med sikkerhetsområdets ytterkant. b) To sidekanter. En som faller sammen med sidekanten til første seksjon av innflygingsflaten, og en som faller sammen med sidekanten til første seksjon av utflygingsflaten. c) En ytterkant. For et FATO som skal godkjennes for IFR-forhold, skal sideflaten begrenses av en ytterkant som dannes der sideflaten skjærer gjennom horisontalflaten. Sideflaten for et FATO som bare skal godkjennes for VFR-forhold, skal ha en utstrekning slik at den går klar alle hindringer i aktuelle retning. (3) En sideflate skal ha en positiv helning i forhold til horisontalplanet på 50% for et FATO for VFR-forhold, og en helning på 20% for et FATO for IFR-forhold.

Sideflater er skråflater ved siden av inn- og utflygingsflatene rundt en stor helikopterplass. De starter ved sikkerhetsområdets ytterkant og skal holde området fritt for hindringer. Helningen er brattere for VFR enn for IFR.AI

§ 29

Konisk flate

(1) For et FATO som skal godkjennes for IFR-forhold, skal det fastsettes en konisk flate. (2) En konisk flate skal begrenses av: a) En innerkant som faller sammen med horisontalflatens ytterkant. b) En ytterkant som dannes der den koniske flaten når en høyde på 55 m over horisontalflaten. (3) En konisk flate skal ha en positiv helning i forhold til horisontalplanet på 5%.

For helikopterplasser som skal godkjennes for instrumentflyging (IFR), må det settes en konisk hinderflate. Den starter ved ytterkanten av horisontalflaten og stiger med 5 % helning til den er 55 m over horisontalflaten.AI

Kapittel 6. Identifisering, begrensning og merking av hinder

§ 30

Generelt

(1) Hinder skal defineres ved bruk av hinderflater. Det skal fastsettes slike hinderflater som angitt i kapittel 5. Terreng og objekter som gjennomtrenger hinderflatene skal anses som hinder og behandles i samsvar med bestemmelsene i dette kapittel. (2) Innenfor sikkerhetsområdet skal alle faste og bevegelige objekter anses som hinder. (3) Bevegelige objekter som gjennomtrenger en hinderflate skal anses som hinder. Dersom det er veier eller jernbaner innenfor det området som omfattes av hinderflatene, skal hinderfriheten bedømmes ut fra at kjøretøyer er 5 m høye og jernbanetog er 7 m høye. (4) Terreng og faste objekter som utgjør hinder skal kunngjøres, og eventuelt merkes og belyses. (5) Luftfartøyer, kjøretøyer og andre bevegelige objekter som utgjør hinder skal fjernes, eller det skal på annen måte sikres at bevegelige objekter ikke utgjør et hinder, før helikopterplassen brukes for start eller landing. (6) For faste eller bevegelige objekter, herunder terreng, som utgjør hinder og som ikke fjernes, skal helikopterplassens innehaver besørge en risikoanalyse etter en anerkjent standard. Ved risikoanalysen skal det vurderes hvilken risiko for luftfarten hindrene representerer og hvilke kompenserende tiltak som eventuelt må fastsettes. Kompenserende tiltak skal fastsettes av Luftfartstilsynet i henhold til bestemmelsene i § 67, og skal fremgå av helikopterplassens godkjenningsdokument.

Hinder defineres ved hjelp av hinderflater: terreng og objekter som stikker opp gjennom flatene regnes som hinder. Innenfor sikkerhetsområdet er alle objekter hinder. Hindre skal kunngjøres og eventuelt merkes og belyses, og bevegelige hindre skal fjernes før bruk.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 67referert av 2 →

§ 31

Innenfor sikkerhetsområdet

(1) Innenfor sikkerhetsområdet skal det ikke være noen faste objekter bortsett fra de som må være der på grunn av sin funksjon for helikoptertrafikken, for eksempel navigasjonshjelpemidler, meteorologiske instrumenter og lysanlegg. (2) Faste objekter som må være innenfor sikkerhetsområdet på grunn av sin funksjon, skal være så lave og ha så liten masse som mulig. Slike hinder skal også være brekkbare i den grad det er praktisk mulig. Dessuten skal objektene ikke gjennomtrenge en flate som begynner 25 cm over ytterkanten av FATO og har en stigning utover på 5%. (3) Eventuelle fundamenter skal være i plan med området omkring, og området inntil fundamentene skal være utjevnet.

Innenfor sikkerhetsområdet rundt helikopterplassen skal det som hovedregel ikke stå faste objekter. Unntaket er det som må være der på grunn av helikoptertrafikken, og det skal være lavt, lett, brekkbart og ikke stikke opp over en gitt skråflate.AI

§ 32

Innenfor inn- og utflygingsområdet og sideområdet

Innenfor det området som omfattes av en innflygingsflate, en utflygingsflate eller en sideflate skal det ikke tillates nye hinder eller utvidelse av eksisterende hinder, med mindre det nye hinder eller utvidelsen av det eksisterende hinder blir skjult av et eksisterende hinder.

Innenfor områdene under innflygingsflater, utflygingsflater og sideflater rundt store helikopterplasser skal det ikke tillates nye hinder eller utvidelse av eksisterende hinder. Unntaket er hvis hinderet blir skjult av et hinder som allerede finnes.AI

§ 33

Merking av hinder

(1) Innenfor sikkerhetsområdet skal alle hinder merkes. Øvrige hinder skal merkes dersom ikke hinderet har en utforming eller farge som gjør at det klart skiller seg fra omgivelsene og er godt synlig sett fra luftfartøy. Det er ikke nødvendig å merke hinder som er utstyrt med høyintensitetslys om dagen og hinderlys i samsvar med § 52 i mørke. (2) Midlertidige og bevegelige hinder skal merkes som angitt i forskrift 27. juni 2003 nr. 935 om bakketjeneste ved flyplasser (BSL E 4-1). (3) Dersom bare en del av et objekt anses som hinder, skal også den del av objektet som ikke er hinder merkes ned til 1,5 m under hinderflaten. (4) Faste hinder som skal merkes, skal merkes med farger i rødt og hvitt eller oransje og hvitt, og fargene skal så langt det er mulig være dagslysreflekterende. (5) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflate og som er minst 4,5 m både horisontalt og vertikalt, skal merkes i rutemønster. Rutene skal være rektangulære med sider på minimum 1,5 og maksimum 3 m. Hjørnene skal være røde eller oransje. (6) Hinder med hovedsakelig ubrutt overflate og som er større enn 1,5 m enten horisontalt eller vertikalt, og mindre enn 4,5 m i den andre utstrekningen, skal merkes med bånd. Med bånd merkes også alle objekter med gjennombrutt overflate. Båndene skal plasseres tvers på hinderets største utstrekning (enten vertikalt eller horisontalt), og bredden på båndene skal være i henhold til nedenstående tabell. Hinderets utstrekning Båndets største bredde Mindre enn 3 m 0,50 m 3 – 10 m 1,00 m 10 – 20 m 1,50 m 20 – 30 m 2,00 m 30 – 40 m 3,00 m 40 – 50 m 4,00 m 50 – 60 m 5,00 m 60 – 200 m 6,00 m Over 200 m 10,00 m (7) Hinder som er mindre enn 1,5 m både horisontalt og vertikalt merkes ensfarget rødt eller oransje.

Alle hinder innenfor sikkerhetsområdet skal merkes, og hinder utenfor må merkes hvis de ikke tydelig skiller seg ut fra omgivelsene. Fast merking skjer med rødt og hvitt eller oransje og hvitt, i rutemønster, bånd eller ensfarget, avhengig av hinderets størrelse og overflate.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 52

Kapittel 7. Merking

§ 34

Generelt

(1) All merking skal utføres slik at den ikke utgjør fare for luftfartøy. (2) Områder med fast dekke skal merkes med maling, og øvrige områder skal merkes med fargepulver eller på annen hensiktsmessig måte. Er det forskjellige overflater (asfalt, gress, grus) skal det om nødvendig brukes kombinasjoner av maling og fargepulver eller annen merking. (3) Merking av helikopterplass skal utføres slik at merkingen er godt synlig fra luftfartøy ved de lys- og siktforhold helikopterplassen skal brukes, og slik at det er god kontrast til underlaget. Som merkemaling skal brukes reflekterende trafikkmaling eller tilsvarende. På lyst underlag skal det om nødvendig brukes svarte konturlinjer.

All merking på en helikopterplass skal være trygg for luftfartøy og godt synlig fra luften med god kontrast til underlaget. Faste dekker merkes med maling, andre flater med fargepulver eller annen egnet merking. På lyst underlag brukes om nødvendig svarte konturlinjer.AI

§ 35

Identifikasjonsmerking

(1) En helikopterplass skal ha identifikasjonsmerking plassert i sentrum av FATO, unntatt dersom FATO er lengre enn 100 m skal identifikasjonsmerkingen plasseres ved endene av FATO som vist på vedlegg 2 fig. 1. (2) Identifikasjonsmerkingen skal bestå av bokstaven «H» i gul farge. Dimensjonene skal tilpasses størrelsen på FATO, men de skal ikke være mindre enn angitt i vedlegg 2 fig. 2, og de kan økes med en faktor inntil 3. (3) FATO som bare skal brukes til medisinske transporter og nødvendig treningsflyging i den forbindelse, skal ha identifikasjonsmerking som består av bokstaven «H» i rød farge på et gult kors. Dimensjonene skal være som angitt i forskrift 16. april 2004 nr. 629 om utforming av små helikopterplasser (BSL E 3-6). (4) Identifikasjonsmerkingen skal være orientert slik at tverrstreken på bokstaven H er 90° på senterlinjen til den innflygingsflaten som har senterlinje mot den fremherskende vindretning.
§ 36

Merking av FATO

(1) Ytterkanten av FATO skal merkes dersom det av hensyn til sikkerheten er nødvendig å markere yttergrensen av FATO. Merkingen av FATO skal være med gule firkantede striper som skal være 1 m brede. (2) For et firkantet FATO skal stripenes lengde være en femtedel av siden de markerer, og de skal plasseres med en stripe i hvert hjørne og med like mellomrom. Dog skal mellomrommenes lengde ikke være større enn 25 m skal, slik at for store FATO kan det være nødvendig med flere enn tre striper på langsidene. (3) For et sirkelformet FATO skal stripenes lengde være en tiendedel av omkretsen til FATO, og de skal plasseres med like mellomrom. Dog skal mellomrommenes lengde ikke være større enn 10 m skal, slik at for store FATO kan det være nødvendig med flere enn fem striper.

Hvis det er nødvendig av hensyn til sikkerheten, skal ytterkanten av FATO merkes med gule, 1 m brede striper. Stripenes lengde og plassering avhenger av om FATO er firkantet eller sirkelformet, og store FATO kan kreve flere striper.AI

§ 37

Merking av banenummer

(1) FATO med lengde over 100 m skal merkes med banenummer og bokstaven «H». (2) Banenummer skal bestå av to tall, som skal angi nærmeste hele 10° for FATOs senterlinjes magnetiske kompassretning i innflygingsretningen. For kompassretninger mindre enn 95° skal første tall være 0. Dersom banenummeret i følge ovenstående blir 02/20 eller 13/31, skal de erstattes av den nærmeste kombinasjonen; 01/19 eller 03/21, respektive 12/30 eller 14/32. (3) Banenummer og Bokstaven «H» skal plasseres ved endene av FATO som vist på vedlegg 2 fig. 1, og utformingen av tallene skal være som angitt i forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2).

Store helikopterplasser der landingsområdet (FATO) er lengre enn 100 m, skal merkes med banenummer og bokstaven «H». Banenummeret viser kompassretningen i innflygingsretningen, og merkingen plasseres ved endene av FATO.AI

§ 38

Merking av siktepunkt

Dersom FATO ikke er merket med identifikasjonsmerking eller settingspunkt i sentrum, skal det etableres et siktepunkt sentralt i FATO. Siktepunktet skal merkes med en likesidet trekant plassert slik at en side er 90 på senterlinjen og med spissen mot den fremherskende vindretningen. Trekantens sider skal ha lengde 9 m og bredde 1 m. Trekanten skal merkes med gul farge.

Hvis midten av helikopterplassens landingsfelt (FATO) verken har identifikasjonsmerking eller settingspunkt, må det lages et siktepunkt der. Siktepunktet er en gul, likesidet trekant med spissen mot den fremherskende vindretningen.AI

§ 39

Merking av TLOF

Ytterkanten av TLOF skal merkes dersom det av hensyn til sikkerheten er nødvendig å markere yttergrensen for TLOF. Merkingen av TLOF skal være med en heltrukket gul linje i sirkel med bredde 0,3 m.

Ytterkanten av landingsområdet (TLOF) på en stor helikopterplass skal merkes hvis det er nødvendig av hensyn til sikkerheten å vise hvor grensen går. Merkingen skal være en heltrukket gul sirkellinje med bredde 0,3 m.AI

§ 40

Merking av settingspunkt

(1) På FATO skal settingspunkt merkes dersom det av hensyn til sikkerheten er nødvendig at helikopter setter seg på et spesielt sted. På separat TLOF skal settingspunkt alltid merkes omkring senteret av TLOF. (2) Settingspunkt som skal merkes, skal merkes som heltrukket gul linje i sirkel. Linjens bredde skal være 0,5 m, og sirkelens diameter skal være halvparten av D-verdien for dimensjonerende helikopter, dog ikke mindre enn 6 m.

Der det av sikkerhetshensyn er nødvendig at helikopteret setter seg på et bestemt sted på FATO, skal settingspunktet merkes. På en separat TLOF skal det alltid merkes rundt senteret. Merket er en heltrukket gul linje formet som en sirkel.AI

§ 41

Merking av bæreevne

(1) Dersom TLOF har begrenset bæreevne, f.eks. dersom TLOF er på en bygning eller annen konstruksjon, skal den største masse som helikopteret kan ha, merkes på TLOF. (2) Største tillatte masse skal angis i hele tonn, og merkingen skal utføres med to siffer etterfulgt av bokstaven «t». Tallene skal være 1,5 m høye, bokstaven «t» skal være 1,2 m høy og tallene og bokstaven skal være 0,20 m brede. Merkingen skal være med gul farge, og den skal plasseres inne i settingspunktsirkelen og slik at den kan leses fra den mest brukte innflygingsretningen.

Hvis landingsflaten har begrenset bæreevne, for eksempel på en bygning, skal største tillatte masse for helikopteret males på flaten. Merkingen skal være gul, gitt i hele tonn, og plasseres slik at piloten kan lese den under innflyging.AI

§ 42

Merking av inn- og utflygingsretning

(1) Dersom inn- og utflygingsflatene er separert med mindre enn 180° skal inn- og utflygingsretningene til FATO merkes med piler. (2) Pilene skal være gule. Bredden skal være 0,50 m, lengden skal tilpasses øvrig merking og utforming forøvrig skal være som angitt i vedlegg 2 fig. 3. (3) Pilene skal plasseres mellom ytterkanten av FATO og identifikasjonsmerkingen, og pilenes senterlinjer skal være i forlengelsen av inn- og utflygingsflatenes senterlinjer.

Når inn- og utflygingsflatene til en stor helikopterplass er skilt med mindre enn 180°, skal retningene merkes med gule piler. Pilene er 0,50 m brede og plasseres mellom ytterkanten av FATO og identifikasjonsmerkingen, på linje med flatenes senterlinjer.AI

§ 43

Merking av taksebane

(1) Senterlinjen på taksebane med fast dekke skal merkes med en heltrukket gul linje med bredde 0,15 m. Merkingen skal utføres slik at luftfartøy ledes kontinuerlig fra kanten av FATO og fram til oppstillingsplattformens ledelinje. (2) Taksebanekanten på taksebane uten fast dekke skal merkes med fargepulver eller på annen hensiktsmessig måte. På taksebane med fast dekke skal grensen til utenforliggende område merkes dersom slikt område ikke klart skiller seg fra taksebanen og ikke har tilstrekkelig jevnhet og bæreevne. Merking av taksebanekant skal være som angitt i pkt. 18.12 i forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2).

Bestemmelsen sier hvordan taksebaner for store helikopterplasser skal merkes. Taksebaner med fast dekke får en gul senterlinje, mens kanten merkes på taksebaner uten fast dekke og i visse tilfeller på de med fast dekke.AI

§ 44

Merking av lufttaksebane

(1) Lufttaksebane skal merkes med markører for lufttaksebane. (2) Markører for lufttaksebane skal plasseres langs lufttaksebanens senterlinje med like mellomrom som ikke er lengre enn 30 m på rette strekninger og 15 m i kurver. (3) En markør for lufttaksebane med festeinnretning skal ikke være høyere enn 0,35 m over bakken eller snøen, og festeinnretningen skal være brekkbar. Markøren skal ha et høyde-/breddeforhold på 3 til 1, og den flaten flygeren ser skal ikke være mindre enn 150 cm2. (4) Markøren skal være rektangulær og inndelt i tre felt som vist i vedlegg 2 fig. 4. Nedre og øvre felt skal være gult og midtre felt skal være grønt. Dersom lufttaksebanen skal brukes i mørke, skal markørene være belyst.

Lufttaksebanen skal merkes med markører langs senterlinjen, med like mellomrom på høyst 30 m på rette strekninger og 15 m i kurver. Markørene skal være lave, ha brekkbar festeinnretning, være rektangulære med gule og grønne felt, og være belyst ved bruk i mørke.AI

§ 45

Merking av lufttransittrute

(1) Lufttransittrute skal merkes med markører for lufttransittrute. (2) Markører for lufttransittrute skal plasseres langs rutens senterlinje med like mellomrom som ikke er lengre enn 60 m på rette strekninger og 15 m i kurver. (3) En markør for lufttransittrute skal være så lett som mulig, festeinnretningene skal være brekkbare, og markøren med festeinnretninger skal ikke være høyere enn 1 m over bakken eller snøen. Markøren skal ha et høyde-/breddeforhold på 1 til 3, og den flaten flygeren ser skal ikke være mindre enn 1500 cm2. (4) Markøren skal være 0,75 m høy og 2 m bred og inndelt i tre felt som vist i vedlegg 2 fig. 5. Sidefeltene skal være gule og midtre felt skal være grønt. Dersom lufttransittruten skal brukes i mørke, skal markørene være belyst.

Lufttransittruter skal merkes med markører langs midtlinjen. Markørene skal være lette, ha brekkbare festeinnretninger, være gule på sidene og grønne i midten, og belyses hvis ruten brukes i mørke.AI

§ 46

Merking av oppstillingsplattform

(1) Oppstillingsplattform med fast dekke skal merkes med maling dersom den skal brukes av mer enn ett luftfartøy samtidig. Merking skal foretas med ledelinje inn til hver oppstillingsplass, og hver oppstillingsplass skal merkes med en stopplinje og en siktelinje. (2) Stopplinjen og siktelinjen skal plasseres slik at minsteavstandene i § 17 opprettholdes når helikopterets nesehjul, eller nesens midtpunkt, er plassert på/over stopplinjen og helikopterets senterlinje er i forlengelse av siktelinjen. (3) Ledelinjen skal plasseres slik at minsteavstandene i § 15 opprettholdes når helikopterets nesehjul, eller nesen midtpunkt, følger merkingen. Merking av ledelinje skal utføres som heltrukket linje med bredde minst 0,15 m. (4) Dersom oppstillingsplass skal brukes av flere helikoptertyper, skal merkingen for det største helikopteret utføres som heltrukket linje og for de øvrige som avbrutt linje. (5) Dersom en ledelinje går i kurve, skal linjen ha kurveradius tilpasset det største helikopteret som skal bruke ledelinjen. (6) Dersom en ledelinje bare skal brukes i en retning, skal ledelinjen merkes med piler som angir retningen. (7) Merking av siktelinje skal plasseres slik at flygeren kan se helikopterets forlengede senterlinje når bestemt oppstillingsposisjon er nådd. Merking av siktelinje skal utføres som en heltrukket linje med bredde 0,15 m. (8) Merking av stopplinje skal plasseres vinkelrett på siktelinjen slik at den er godt synlig både fra helikopterets høyre og venstre førersete og angir når helikopterets nesehjul, eller nesens midtpunkt, har den bestemte oppstillingsposisjon. Stopplinjen skal være en heltrukket linje med tilstrekkelig lengde til å være godt synlig og med bredde på minst 0,15 m. (9) En oppstillingsplass for helikopter skal omgis av en sikkerhetslinje. Sikkerhetslinjen skal merkes som en heltrukket rød linje. Linjens bredde skal være minst 0,15 m, og linjen skal trekkes slik at det for det største helikopter som skal bruke oppstillingsplassen aldri er mindre sikkerhetsavstand enn 0,25 ganger D-verdien mellom sikkerhetslinjen og helikopterets rotortupper. Sikkerhetsavstanden skal måles på bakken mellom sikkerhetslinjen og vertikalprojeksjonen av rotortuppene. (10) Oppstillingsplassmerking skal utføres dersom det er nødvendig å lede et helikopter til en spesiell oppstillingsplass. Oppstillingsplassmerkingen skal bestå av bokstaven H og betegnelsen på oppstillingsplassen, og merkingen skal plasseres på ledelinjen inn til oppstillingsplassen kort etter linjens begynnelse.

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 17Forskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 15

Kapittel 8. Lysanlegg

§ 47

Generelt

(1) Alle lys og lysanlegg skal være i samsvar med de krav til lysintensitet, åpningsvinkler, blinkfrekvenser og andre spesifikasjoner som følger av bestemmelsene i dette kapittel. (2) Helikopterplass som skal brukes i mørke, og helikopterplass som skal brukes under IFR-forhold, skal ha lysanlegg slik det fremgår av dette kapittel. (3) I tillegg til de lysanlegg som fremgår av dette kapittel, kan Luftfartstilsynet fastsette ytterligere krav når dette anses påkrevet for sikker bruk av helikopterplassen. (4) For alle lysanlegg skal det forefinnes dokumentasjon som viser at kravene i dette kapittel tilfredsstilles. (5) Lysanlegg skal konstrueres og installeres slik at feil eller annen påvirkning av lysbildet ikke går ut over flysikkerheten. Lysanlegg skal konstrueres og om nødvendig skjermes slik at besetningen ikke blir blendet. (6) Lysarmaturer på bakken, som ikke er nedfelt, skal ha så liten masse som mulig og festeinnretningene skal være brekkbare. Luftfartstilsynet kan fastsette nærmere krav til masse og brekkbarhet. (7) Lysarmaturer som er nedfelt i FATO, TLOF, taksebane eller oppstillingsplattform skal være slik konstruert at luftfartøy kan rulle over dem uten at det oppstår skade verken på armaturen eller luftfartøyet. Varmen fra lysarmaturen skal være slik at det ikke oppstår skade på luftfartøyet ved direkte kontakt.

Lysanlegg på helikopterplasser må oppfylle tekniske krav og dokumenteres. De skal ikke true flysikkerheten eller blende besetningen. Lysarmaturer på bakken skal være lette og brekkbare, og nedfelte armaturer må tåle at luftfartøy ruller over dem.AI

§ 48

Lysfyr

(1) Helikopterplass skal ha lysfyr enten når visuell leding fra lang avstand er nødvendig og ikke tilgjengelig på annen måte, eller når identifikasjon av helikopterplassen er vanskelig på grunn av annen belysning. (2) Lysfyr for helikopterplass skal plasseres slik at hensikten i første ledd oppnås, og slik at besetningen ikke blir blendet på kort avstand. (3) Lysfyr for helikopterplass skal gi gjentagne serier av korte hvite lysblink med karakter som vist i vedlegg 3 fig. 1. Lysfyret skal være rundtstrålende og ha lysintensitet og lysfordeling som angitt i vedlegg 3 fig. 1.

En helikopterplass skal ha lysfyr når man trenger visuell leding fra lang avstand uten andre midler, eller når plassen er vanskelig å kjenne igjen på grunn av annen belysning. Lysfyret skal plasseres slik at besetningen ikke blir blendet, og gi hvite lysblink.AI

§ 49

Lys for FATO

(1) FATO skal ha kantlys plassert langs ytterkanten, og kantlysene skal plasseres med jevn avstand som ikke overstiger 50 m, dog skal det være minimum fire lys på hver side inklusive et i hvert hjørne. Dersom FATO er sirkelformet, skal det være minimum 16 kantlys, og avstanden mellom lysene over sektorer på 45, symmetrisk om innflygingsflatenes senterlinjer, skal være halvparten av avstanden for resten av sirkelen. (2) Høyden på kantlys for FATO skal ikke overstige 25 cm, og kantlysene skal om nødvendig være nedfelt. (3) Kantlys for FATO skal være rundtstrålende og gi fast hvitt lys, og ha lysintensitet og lysfordeling som angitt i vedlegg 3 fig. 2.

Landingsområdet for helikopter (FATO) skal ha lys langs ytterkanten, med jevn avstand mellom lysene. Lysene skal være lave, rundtstrålende og gi fast hvitt lys. Sirkelformede områder har egne krav til antall lys og avstand.AI

§ 50

Lys for TLOF

(1) TLOF skal ha flomlys dersom det er nødvendig for å synliggjøre merkingen av settingspunkt og identifikasjonsmerking samt for å fremheve overflatedetaljer. (2) TLOF skal ha kantlys plassert langs ytterkanten av TLOF eller maksimalt 1,5 m utenfor ytterkanten, og slik at besetningen ikke blir blendet. Kantlysene skal plasseres med jevn avstand som ikke overstiger 5 m, og det skal være minimum 12 lys. For TLOF på bygning eller annen konstruksjon skal avstanden ikke overstige 3 m. (3) Høyden på kantlys for TLOF skal ikke overstige 25 cm, og kantlysene skal om nødvendig være nedfelt. (4) Kantlys for TLOF skal være rundtstrålende og gi fast grønt lys, og ha lysintensitet og lysfordeling som angitt i vedlegg 3 fig. 3.

Landingsplassens sentrale område (TLOF) skal ha kantlys langs ytterkanten, plassert slik at besetningen ikke blir blendet. Flomlys kreves når det er nødvendig for å se merkingen og overflatedetaljer. Kantlysene skal være lave, rundtstrålende og lyse fast grønt.AI

§ 51

Lys for siktepunkt

(1) Dersom det er etablert siktepunkt, skal siktepunktet være utstyrt med 6 rundtstrålende hvite lys plassert med ett i hvert hjørne og ett midt på hver side i trekanten. Lysene skal være nedfelt. (2) Lys for siktepunkt skal ha samme utforming, lysintensitet og lysfordeling som kantlys for FATO.

Hvis det er etablert et siktepunkt på en stor helikopterplass, skal det ha seks hvite lys som stråler i alle retninger, ett i hvert hjørne og ett midt på hver side av trekanten. Lysene skal være nedfelt og ha samme egenskaper som kantlysene for FATO.AI

§ 52

Hinderlys

(1) Alle hinder skal enten påmonteres hinderlys eller flombelyses. Med hinder skal forstås terreng og objekter som er definert som hinder i henhold til bestemmelsene i § 30. (2) Hinderlys skal tilfredsstille de krav til slike lys som er angitt i forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2). (3) Flombelysning av hinder skal plasseres slik at hele hinderet blir belyst og slik at flygeren ikke blendes, og flombelysningen skal gi hinderet en luminans på minst 10 cd pr. kvadratmeter.

Alle hindre ved store helikopterplasser skal enten ha hinderlys eller flombelyses. Hinderlysene må oppfylle kravene i forskrift om store flyplasser. Flombelysning skal lyse opp hele hinderet uten å blende flygeren.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 30referert av 1 →

§ 53

Innflygingslysanlegg (jf. vedlegg 3 fig. 6)

(1) Helikopterplass skal ha innflygingslysanlegg dersom det er nødvendig for sikker leding av luftfartøy til FATO. (2) Et innflygingslysanlegg skal bestå av en senterrekke med minimum tre lys med 30 meters avstand og en 18 meter lang tverrekke i en avstand av 90 meter fra ytterkant av FATO. Avstandene mellom lysene i tverrekken skal være 4,5 meter. Dersom senterrekken forlenges utenfor tverrekken, skal avstanden mellom lysene være 30 meter. Lys utenfor tverrekken skal være faste eller blinkende. (3) Dersom innflygingslysene er til et FATO godkjent for flyging under IFR-forhold, skal senterrekken om mulig være 210 meter lang. (4) Faste innflygingslys skal være rundtstrålende og gi hvitt lys. Lysintensitet og lysfordeling skal være i samsvar med vedlegg 3 fig. 5. (5) Blinkende innflygingslys skal være rundtstrålende og gi hvitt lys, og skal blinke i sekvens mot FATO med frekvens 1 blink i sekundet. Lysintensitet og lysfordeling skal være i samsvar med vedlegg 3 fig. 7. (6) Innflygingslys skal være utstyrt med reguleringssystem som gjør det mulig å tilpasse lysintensiteten til de rådende forhold, med hensyn til sikt og annen belysning, og slik at besetningen ikke blir blendet.
§ 54

Andre lysanlegg

(1) Dersom visuell retningsindikator etableres som alternativ til innflygingslys for å angi en innflygingsretning, skal anlegget tilfredsstille de krav som er angitt i Annex 14 Vol 2 til Chicago-konvensjonen. (2) Dersom visuelt glidebaneanlegg etableres for å angi en innflygingsvinkel, skal anlegget tilfredsstille de krav som er angitt i Annex 14 Vol 2 til Chicago-konvensjonen. (3) Taksebane skal ha taksebanekantlys som angitt i forskrift om utforming av store flyplasser (BSL E 3-2).

Hvis det settes opp en visuell retningsindikator eller et visuelt glidebaneanlegg på en stor helikopterplass, må de oppfylle kravene i Annex 14 Vol 2 til Chicago-konvensjonen. Taksebaner skal ha kantlys etter forskriften for store flyplasser.AI

Kapittel 9. Utstyr og inngjerding med mer

§ 55

Vindpølse

(1) En helikopterplass skal ha minst en vindpølse plassert slik at den/de gir indikasjon på vindforholdene over FATO. (2) Vindpølsen eller vindpølsene skal plasseres godt synlig fra helikopter i luften og på ferdselsområdet, og slik at vindpølsene blir minst mulig påvirket av forstyrrende luftstrømmer. (3) Vindpølse skal tilfredsstille følgende krav: a) den skal gi presis indikasjon på vindretning og grov indikasjon på vindstyrke, b) den skal være traktformet og åpen i begge ender, c) lengden skal være minst 2,4 meter, d) den største åpningen skal ikke være mindre enn 0,6 m, og den minste åpningen ikke mindre enn 0,3 m, e) den skal være oransje eller oransje og hvit. Dersom oransje og hvit velges, skal fargene være i form av 5 sirkulære bånd der første og siste bånd er oransje. (4) Dersom vindpølsen gjennomtrenger en hinderflate skal den utformes slik at skader på luftfartøy reduseres i størst mulig grad. (5) Skal helikopterplassen brukes for flyging i mørke, skal minst en vindpølse være belyst.

Et helikopterlandingssted skal ha minst én vindpølse som viser vindforholdene over landingsområdet. Vindpølsen skal være godt synlig, ha bestemt form, størrelse og farge, og være belyst hvis plassen brukes i mørke.AI

§ 56

Inngjerding med mer

(1) Helikopterplass skal ha systemer, herunder nødvendige skilter, gjerder, porter og andre innretninger, som sikrer at uvedkommende personer og kjøretøyer ikke får adgang til plassen samtidig med at lufttrafikk pågår. (2) Helikopterplass skal om nødvendig ha systemer, herunder gjerder og porter, som sikrer at verken ville eller tamme dyr tar seg inn på plassen samtidig med at lufttrafikk pågår.

Helikopterplasser skal ha skilter, gjerder, porter og andre innretninger som hindrer uvedkommende personer og kjøretøy i å komme inn mens det er lufttrafikk. Om nødvendig skal plassen også sikres mot at ville og tamme dyr kommer inn.AI

Kapittel 10. Helikopterplassdata og kunngjøring av slike

§ 57

Generelt

(1) Helikopterplassens innehaver skal fremskaffe, dokumentere og vedlikeholde de data om helikopterplassen som fremgår av nedenstående punkter og andre data av betydning for flysikkerheten etter Luftfartstilsynets nærmere bestemmelser. (2) Helikopterplassens innehaver skal gjøre de data om helikopterplassen som fremgår av nedenstående punkter kjent for helikopterplassens brukere. Innehaver av helikopterplass med trafikk under IFR-forhold og/eller luftrutetrafikk skal oversende helikopterplassdataene til Kunngjøringstjenesten for luftfarten i den form, med den nøyaktighet og integritet og for øvrig slik Kunngjøringstjenesten bestemmer. (3) Dersom dataene gjøres kjent for brukerne gjennom et kunngjøringssystem, skal helikopterplassens innehaver overvåke de data om helikopterplassen som publiseres, og meddele utgiveren/kunngjøringstjenesten de endringer som er nødvendige for at helikopterplassdataene til enhver tid skal være korrekte.

Innehaveren av en helikopterplass må skaffe, dokumentere og holde oppdatert data om plassen som er viktig for flysikkerheten. Dataene skal gjøres kjent for brukerne. Ved IFR-trafikk eller luftrutetrafikk skal de sendes til Kunngjøringstjenesten for luftfarten.AI

§ 58

D-verdi

D-verdien til det helikopter som helikopterplassen skal godkjennes for, skal fastsettes i meter og centimeter.

Bestemmelsen sier at D-verdien, altså den største målen for det helikopteret plassen skal godkjennes for, skal oppgis i meter og centimeter.AI

§ 59

Referansepunkt

Det skal fastsettes et referansepunkt for helikopterplassen i det geometriske sentrum av FATO, og referansepunktet skal måles i grader, minutter og sekunder.

Helikopterplassen skal ha et referansepunkt. Det skal ligge i det geometriske sentrum av FATO og angis i grader, minutter og sekunder.AI

§ 60

Høyde over havet

Helikopterplassens høyde over havet skal måles i hele fot. Med helikopterplassens høyde menes den største høyde innenfor FATO.

Høyden over havet for en helikopterplass skal oppgis i hele fot. Med høyden menes det høyeste punktet innenfor FATO, altså området der helikopteret lander eller letter.AI

§ 61

TLOFs høyde over havet

Dersom helikopterplassens TLOF ikke er sammenfallende med FATO, skal TLOFs høyde over havet måles i hele fot.

Hvis landingsflaten (TLOF) ikke ligger på samme sted som sluttflaten for innflyging og avgang (FATO), skal høyden over havet for TLOF måles i hele fot.AI

§ 62

Utforming

(1) Følgende data skal måles og beskrives som relevant for helikopterplassen: a) om helikopterplassen er plassert på land, vann, bygning eller annen konstruksjon, b) rettvisende retning til inn- og utflygingsflatenes senterlinjer i grader og hundredelsgrader, c) TLOF diameter, alternativt lengde og bredde i hele meter, samt største helning i hele og tiendedels prosent, type overflate, bæreevne i hele tonn, d) FATO lengde og bredde i hele meter, eventuelt banenummer, største tverr- og lengdehelning i hele og tiendedels prosent og type overflate, i tilfeller hvor FATO ikke er sammenfallende med og like stort som TLOF, e) sikkerhetsområdets diameter eller lengde og bredde i hele meter, og type overflate, f) benevning, bredde i hele meter og type overflate for taksebaner, lufttaksebaner og lufttransittruter, g) type overflate, betegnelse og RD-verdi for hver enkelt oppstillingsplass, h) lengde i hele meter og senterlinjens lengdeprofil for hinderfritt stigeområde, i) type og plassering av merking og lysanlegg, angitt på tegning i passende målestokk, og j) avstand i hele meter fra ytterkant av FATO og/eller TLOF til eventuelle antenner for instrumentlandingssystemer. (2) For helikopterplass med trafikk under IFR-forhold og/eller luftrutetrafikk skal posisjonen for følgende elementer fastsettes i grader, minutter, sekunder og hundredels sekunder: a) det geometriske sentrum for TLOF og/eller hver av tersklene til FATO, b) hensiktsmessige punkter på senterlinjen til taksebanene, lufttaksebanene og lufttransittrutene, og c) hver enkelt oppstillingsplass.

Bestemmelsen lister opp hvilke data som skal måles og beskrives for en stor helikopterplass, som plassering, størrelser, overflater, bæreevne, merking og lys. For plasser med IFR-trafikk og/eller luftrutetrafikk skal også posisjoner fastsettes nøyaktig.AI

§ 63

Hinder

(1) Med hinder skal forstås terreng og objekter som er definert som hinder i henhold til bestemmelsene i § 30. (2) For hvert objekt som utgjør hinder skal helikopterplassens innehaver gjøre kjent for helikopterplassens brukere type objekt, posisjonen i grader, minutter, sekunder og tiendedels sekunder, objektets største høyde i fot og angivelse av merking og type og plassering av belysning. (3) For alt terreng som utgjør hinder skal helikopterplassens innehaver gjøre kjent for helikopterplassens brukere en beskrivelse av terrenget og terrengets utstrekning, posisjonen til de høyeste toppene i grader, minutter, sekunder og tiendedels sekunder og toppenes høyde i fot, og angivelse av type og plassering av belysning og eventuell merking.

Innehaveren av en stor helikopterplass må gjøre kjent for brukerne hvilke hindre som finnes. For objekter gjelder det type, posisjon, høyde og merking/lys. For terreng gjelder det beskrivelse, utstrekning, høyeste topper og eventuell merking og belysning.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 30

§ 64

Banelengder

Følgende banelengder skal angis i hele meter for hver FATO retning: a) tilgjengelig startdistanse (TODAH), b) tilgjengelig distanse for avbrutt start (RTODAH), og c) tilgjengelig landingsdistanse (LDAH).

For hver FATO-retning skal tre banelengder oppgis i hele meter: tilgjengelig startdistanse (TODAH), tilgjengelig distanse for avbrutt start (RTODAH) og tilgjengelig landingsdistanse (LDAH).AI

§ 65

Restriksjoner og merknader

Helikopterplassens innehaver skal fremskaffe følgende data: a) helikopterplassens bruksområde (jf. godkjenningsvilkårene), b) alle avvik fra godkjenningsvilkårene, herunder fra denne forskrift og andre aktuelle forskrifter, c) alle dispensasjoner og kompenserende tiltak i medhold av § 66 og § 67, og d) andre opplysninger av flysikkerhetsmessig betydning.

Innehaveren av en stor helikopterplass må skaffe oversikt over plassens bruksområde, avvik fra godkjenningsvilkårene og forskriftene, dispensasjoner og kompenserende tiltak, og andre opplysninger som har betydning for flysikkerheten.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 66Forskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 67

Kapittel 11. Avsluttende bestemmelser

§ 66

Dispensasjon

(1) Luftfartstilsynet kan dispensere fra bestemmelsene i denne forskrift når særlige grunner foreligger. (2) Ved vurderingen av om slike særlige grunner foreligger, skal det blant annet ses hen til kostnadene forbundet med fysisk utbedring av avvik sammenholdt med den sikkerhetsmessige gevinst slik utbedring antas å gi, og muligheten for å avhjelpe avvik gjennom fastsettelse av kompenserende tiltak. Dersom det etter en slik vurdering fremstår som overveiende sannsynlig at fysisk utbedring ikke gir sikkerhetsgevinst eller bare helt ubetydelig sikkerhetsgevinst, kan slik utbedring unnlates. (3) Det er en forutsetning for innvilgelse av dispensasjon at helikopterplassens innehaver godtgjør at fysisk utbedring er vurdert, og viser til slike vurderinger med begrunnelser, samt eventuelle forslag til kompenserende tiltak.

Luftfartstilsynet kan gjøre unntak fra forskriften når det er særlige grunner. Kostnadene ved å rette opp avvik veies mot sikkerhetsgevinsten, og kompenserende tiltak vurderes. Innehaveren må selv dokumentere vurderingene.AI

referert av 2 →

§ 67

Kompenserende tiltak

(1) Som vilkår for dispensasjon i medhold av § 66 skal Luftfartstilsynet fastsette slike kompenserende tiltak som anses nødvendige for å sikre at helikopterplassen holder tilsvarende sikkerhetsnivå som om fysisk utbedring var foretatt. (2) Fastsettelse av kompenserende tiltak kan unnlates dersom helikopterplassens utforming etter en konkret vurdering antas å gi tilfredsstillende sikkerhet uten at slike tiltak fastsettes. Ved den konkrete vurderingen kan tas hensyn til den sikkerhetsmessige gevinst som forventes oppnådd ved kompenserende tiltak sammenholdt med de ulemper slike tiltak vil kunne medføre for helikopterplassens innehaver. (3) Avgjørelse om fastsettelse av kompenserende tiltak og det nærmere innhold av slike tiltak treffes i alle tilfelle av Luftfartstilsynet, etter en konkret vurdering for den enkelte helikopterplass. Helikopterplassens innehaver skal gis anledning til å utarbeide forslag til kompenserende tiltak, som skal vurderes av Luftfartstilsynet før avgjørelse treffes. (4) Kompenserende tiltak kan som eksempel være, men er ikke begrenset til: a) operasjonelle begrensninger ved helikopterplassen, f.eks. slik at spesielle fartøytyper ikke skal kunne benytte helikopterplassen, b) spesielle inn- og utflygningsprosedyrer, c) særlige krav til operatører og fartøysjefer, eller d) for hinder, spesielle krav til hinderets høyde, masse og brekkbarhet.

Når Luftfartstilsynet gir dispensasjon, skal de som hovedregel fastsette kompenserende tiltak som gir like høy sikkerhet som en fysisk utbedring. Tiltak kan unnlates hvis plassen likevel anses trygg nok. Innehaveren kan foreslå tiltak.AI

Se ogsåForskrift om utforming av store helikopterplasser (BSL E 3-5). § 66referert av 2 →

§ 68

Ikrafttredelse

Denne forskrift gjelder fra 1. juli 2005.

Forskriften om utforming av store helikopterplasser trådte i kraft 1. juli 2005. Fra denne datoen gjelder reglene i forskriften.AI

Vedlegg

Vedlegg 1

Vedlegg 2

Vedlegg 3

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med forskriften om store helikopterplasser?

Forskriften skal forebygge og redusere omfanget av luftfartsulykker og hendelser som skyldes hvordan en helikopterplass er utformet, eller hvilket utstyr den har.

Åpne § 1
Gjelder reglene for helikopterplasser som skal brukes under IFR-forhold?

Forskriften gjelder utforming og utstyr på store helikopterplasser som skal brukes i IFR-forhold, eller som har separate områder for landing/start og setting/løfting. Den gjelder også helikopterområder på store flyplasser, men ikke helikopterdekk på skip eller innretninger på kontinentalsokkelen.

Åpne § 2
Gjelder reglene for store helikopterplasser når jeg søker om godkjenning første gang?

Forskriften gjelder når en helikopterplass skal godkjennes første gang, når det søkes om fornyet godkjenning, og når en godkjenning skal endres eller utvides. Den gjelder også når Luftfartstilsynet fører tilsyn etter luftfartsloven § 7-2.

Åpne § 3
Gjelder reglene for store helikopterplasser når man skal bygge en ny?

Forskriften gjelder når nye store helikopterplasser planlegges og bygges, og når eksisterende plasser utvides eller endres. Innehaveren av helikopterplassen må varsle Luftfartstilsynet om slike planer så tidlig som mulig.

Åpne § 4
Kan Luftfartstilsynet stille ekstra krav til en helikopterplass?

Luftfartstilsynet kan fastsette ekstra krav utover forskriften hvis flysikkerheten gjør det nødvendig. Det gjelder når plassen brukes av andre luftfartøy eller under andre forhold enn forskriften dekker, eller når særlige forhold ved selve plassen tilsier det.

Åpne § 5
Hvor stort må landingsområdet på en helikopterplass minst være?

Bestemmelsen stiller krav til landings- og startområdet (FATO) på en helikopterplass. Området skal plasseres slik at innflygingen om mulig går mot vinden, ha minstestørrelse etter flygehåndboken, god vannavrenning og et jevnt, solid underlag som tåler rotorturbulens.

Åpne § 7
Må en helikopterplass ha et eget område for landing og løft?

Et settings- og løfteområde (TLOF) er stedet helikopteret setter seg ned på og løfter fra. Det skal være sirkelformet, ha god vannavrenning, tåle trafikken og ha en jevn overflate som tåler rotorturbulens.

Åpne § 8
Hva er et hinderfritt stigeområde for helikopter?

Et hinderfritt stigeområde kan lages for å gi lengre startdistanse enn avbrutt start tillater. Det begynner der området for avbrutt start slutter, må være minst like bredt som sikkerhetsområdet, og må være jevnt og uten hindre som stikker opp over en flate med 3 % stigning.

Åpne § 10