Forskrift

Kommunal- og distriktsdepartementet

Forskrift om valg til Sametinget

forskrift/2008-12-19-1480·97 paragrafer·Sist endret 23. juni 2025·Utforsk grafen

I kraft 2008-12-19Kunngjort 2008-12-23Sist endret ved forskrift/2025-06-23-1190

HjemmelDeleg. til departementet etter sameloven Endr. i departementstrukturen fra 01.01.2010 § 2-1Sameloven § 2-11Sameloven § 2-7Sameloven

Formål

Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette slik at den samiske befolkningen ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Sametinget.

Innhold97 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel 1. Forskriftens formål og virkeområde

§ 1

Forskriftens formål

Formålet med forskriften er å legge forholdene til rette slik at den samiske befolkningen ved frie, direkte og hemmelige valg skal kunne velge sine representanter til Sametinget.

Denne forskriften skal sikre at den samiske befolkningen kan velge sine representanter til Sametinget. Valgene skal være frie, direkte og hemmelige.AI

§ 2

Forskriftens virkeområde

Denne forskriften gjelder ved valg av representanter til Sametinget.

Denne forskriften bestemmer reglene som gjelder når det skal velges representanter til Sametinget.AI

Kapittel 2. Stemmerett og Sametingets valgmanntall

§ 3

Stemmerett

Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen.

For å kunne stemme ved valg til Sametinget må man ha stemmerett ved kommunestyrevalg i valgkretsen. Man må også være ført opp i Sametingets valgmanntall i den samme kretsen på valgdagen.AI

referert av 1 →

§ 4

Sametingets valgmanntall

(1) Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis. (2) Valgmanntallet utarbeides i de år det er valg til Sametinget og valg til kommunestyrer og fylkesting. Til grunn legges folkeregisteret i kommunen, valgmanntallet ved siste valg og de begjæringer om innføring eller strykning som er kommet inn senest 30. juni. Folkeregistermyndigheten har ansvar for at Sametinget får de folkeregisteropplysninger som er nødvendige for utarbeidelse av valgmanntallet. (3) Personer som har fylt 18 år eller som fyller 18 år i løpet av kalenderåret, og som oppfyller vilkårene i sameloven § 2-6, skal registreres i Sametingets valgmanntall. (4) Stemmeberettigede samer som er registrert med bostedsadresse i Norge, skal føres inn i valgmanntallet i den kommunen der de var folkeregisterført som bosatt den 30. juni i valgåret. (5) Stemmeberettigede samer på Svalbard og Jan Mayen skal føres inn i valgmanntallet i den kommunen der de sist var folkeregisterført som bosatt. (6) Stemmeberettigede norske samer som er bosatt utenfor Norge, skal føres inn i valgmanntallet i den kommunen der de sist var folkeregisterført som bosatt. Dette gjelder bare dersom vedkommende har blitt registrert som innført i manntallet i løpet av de siste ti årene før valgdagen. Utenlandsboende norske samer som ikke oppfyller disse vilkårene, må søke om å bli innført i valgmanntallet. Søknaden må inneholde forsikring om at søkeren fortsatt er norsk statsborger dersom vedkommende ikke har vært registrert som bosatt i riket noen gang i løpet av de siste ti år før valgdagen. (7) Samer som er ansatt i diplomatiet eller konsulatvesenet og deres husstand, skal føres inn i valgmanntallet i den kommunen der de sist var registrert som bosatt. Dersom de ikke noen gang har vært folkeregisterført som bosatt i Norge, skal de føres inn i valgmanntallet i Oslo.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mai 2011 nr. 459, 16 aug 2013 nr. 983.

Se ogsåSameloven § 2-6

§ 5

Innføring i Sametingets valgmanntall

(1) Innføring i Sametingets valgmanntall skjer i henhold til sameloven § 2-6. Begjæring om innføring i valgmanntallet må ha blitt mottatt av Sametinget senest 30. juni i valgåret for at begjæringen skal få virkning ved valget, med mindre vedkommende kan bli innført i medhold av § 10 bokstav c) eller d). (2) Sametinget kan fastsette skjema som kan benyttes ved begjæring om innføring i valgmanntallet.

Denne regelen forklarer hvordan man blir ført inn i valgmanntallet til Sametinget. Det er en frist for når søknaden må være mottatt for å gjelde ved valget, med visse unntak.AI

Se ogsåSameloven § 2-6 Forskrift om valg til Sametinget § 10

§ 6

Sametingets ansvar for å føre Sametingets valgmanntall

Sametinget skal utarbeide Sametingets valgmanntall for den enkelte kommune og gjøre det tilgjengelig for vedkommende samevalgstyre og opptellingsvalgstyre så snart det lar seg gjøre.

Sametinget har ansvaret for å lage valgmanntallene for hver enkelt kommune. Disse listene skal gjøres tilgjengelige for de aktuelle valgstyrene så raskt som mulig.AI

§ 7

Kunngjøring om manntallsføringen

Senest 31. mai i valgåret skal Sametinget kunngjøre opplysning om at de som anser seg stemmeberettigede etter § 3, kan sende melding med begjæring om å bli innført i Sametingets valgmanntall. Meldingen må være mottatt av Sametinget senest innen 30. juni. Velgere som har blitt innført i valgmanntallet i løpet av de siste ti årene, trenger ikke søke om innføring. Kunngjøringen skal også inneholde opplysning om at den som oversitter fristen ikke kan delta ved valget, med mindre vedkommende kan bli manntallsført i medhold av § 10 bokstav c) eller d). I kunngjøringen skal det også opplyses at de som ønsker seg innført i valgmanntallet, kan få skjema for begjæring om slik innføring ved henvendelse til Sametinget.

Sametinget skal informere om hvordan man blir ført inn i valgmanntallet. De som ikke har vært i manntallet de siste ti årene, må søke om innføring innen en bestemt frist for å kunne stemme.AI

Endret 20. august 2013 · i kraft 16. august 2013

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 aug 2013 nr. 983.

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 3 Forskrift om valg til Sametinget § 10

§ 8

Utlegging av Sametingets valgmanntall

(1) Samevalgstyret skal legge Sametingets valgmanntall ut til offentlig ettersyn så snart det lar seg gjøre. Valgmanntallet skal ligge ute til og med valgdagen i det året det er valg til Sametinget og i det året det er valg til kommunestyrer og fylkesting. (2) Samevalgstyret kunngjør tid og sted for utleggingen og opplyser også om adgangen til og fremgangsmåten for å kreve feil rettet. Kunngjøring kan unnlates dersom det ikke er registrert noen personer i valgmanntallet i kommunen. I kommuner der lokale forhold tilsier det, kan kunngjøring skje i form av direkte meddelelse til hver enkelt som er innført i manntallet.

Samevalgstyret skal gjøre valgmanntallet for Sametinget tilgjengelig for offentligheten. Det skal opplyses om når og hvor man kan se manntallet, samt hvordan man kan be om at feil blir rettet.AI

Endret 6. mai 2011 · i kraft 6. mai 2011

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 6 mai 2011 nr. 459.

§ 9

Krav om retting og oppdatering av Sametingets valgmanntall

(1) Den som mener at vedkommende selv eller noen annen uriktig er blitt innført eller utelatt fra Sametingets valgmanntall i kommunen, kan kreve at Sametinget retter opp feilen. Kravet skal være skriftlig og begrunnet. (2) Sametinget kan oppdatere valgmanntallet så lenge det er praktisk mulig. (3) Sametinget skal ikke føre noen inn i eller ut av valgmanntallet hvis vedkommende derved blir manntallsført i mer enn en kommune, eller ikke blir innført i noen kommune. I slike tilfeller skal Sametinget ikke oppdatere valgmanntallet uten å forsikre seg om at valgmanntallet i den andre kommunen blir oppdatert tilsvarende. (4) Sametinget skal ikke føre en velger inn i manntallet i en kommune dersom vedkommende allerede er manntallsført i en annen kommune og har avgitt forhåndsstemme til denne kommunen.

Hvis det er feil i valgmanntallet til Sametinget, kan man kreve at dette blir rettet. Sametinget kan oppdatere manntallet så lenge det er praktisk mulig. Man kan ikke være ført opp i mer enn én kommune samtidig.AI

§ 10

Grunnlag for oppdatering av Sametingets valgmanntall etter 30. juni

Oppdatering i Sametingets valgmanntall etter 30. juni kan bare skje på bakgrunn av følgende forhold: a) Krav om retting av feil, oppdaget feil eller klage. b) Flyttemelding som ikke ble registrert før valgmanntallet ble skrevet ut, men som er mottatt av folkeregistermyndigheten innen skjæringsdatoen 30. juni. Vedkommende skal føres inn i valgmanntallet i tilflyttingskommunen og strykes fra valgmanntallet i fraflyttingskommunen. c) Søknad om innføring i valgmanntallet fra samer bosatt i utlandet. Vedkommende skal manntallsføres i den kommunen han/hun sist var registrert som bosatt. d) Søknad om innføring i valgmanntallet fra samer som har flyttet tilbake til Norge. Vedkommende skal føres inn i valgmanntallet i tilflyttingskommunen. Dersom tilflyttingskommunen er en annen kommune enn den vedkommende var registrert som bosatt i på utflyttingstidspunktet, skal melding også sendes tidligere bostedskommune. Dersom vedkommende allerede er innført i valgmanntallet i denne kommunen, skal vedkommende strykes på grunnlag av meldingen. e) Søknad om innføring i valgmanntallet mottatt av Sametinget innen skjæringsdatoen 30. juni, men som ikke ble registrert før utkastet til valgmanntall ble skrevet ut. f) Melding om dødsfall. Vedkommende skal strykes fra valgmanntallet, med mindre vedkommende allerede har avgitt godkjent forhåndsstemmegivning. g) Melding om at utenlandske statsborgere som ellers ville fylt stemmerettsvilkårene på valgdagen, har flyttet ut av landet etter 30. juni. Vedkommende skal strykes fra valgmanntallet.

Denne regelen bestemmer når manntallet til Sametinget kan endres etter 30. juni. Det er kun tillatt å gjøre endringer ved feil, flytting, søknader fra samer i utlandet eller ved dødsfall.AI

referert av 2 →

§ 11

Underretninger om endringer i Sametingets valgmanntall

Sametinget skal snarest sende melding til den som blir berørt av oppdateringer i Sametingets valgmanntall foretatt på grunnlag av søknad om innføring, krav om retting eller oppdaget feil. Står den som blir innført allerede i valgmanntallet i en annen kommune, skal underretning om innføringen straks sendes til samevalgstyret der, i tillegg til samevalgstyret i den kommunen der velgeren blir innført i manntallet.

Sametinget skal gi beskjed til personer som blir påvirket av endringer i valgmanntallet. Dette gjelder ved innføring, retting eller feil. Dersom personen allerede står i manntallet i en annen kommune, skal begge relevante valgstyre varsles.AI

§ 12

Tilgang til valgmanntallseksemplar

(1) Alle som stiller liste ved valget har uten omkostninger rett til ett eksemplar av valgmanntallet. Krav om valgmanntallseksemplarer må fremsettes for Sametinget innen den frist Sametinget har satt. (2) Forslagstillerne kan få tilgang til flere valgmanntallseksemplarer og oppgaver over bestemte grupper av velgere, dersom de selv bærer de ekstra omkostningene knyttet til dette. (3) Valgmanntallsavskrifter og eventuelt annet materiell som bygger på valgmanntallet, kan bare brukes til politiske formål og skal ikke overlates utenforstående med mindre formålet er politisk bearbeiding. Det er ikke adgang til å koble valgmanntallet til andre offentlige registre. (4) Sametinget skal holde oversikt over utleverte valgmanntallseksemplarer og se til at alle blir levert tilbake til Sametinget eller makuleres innen seks måneder etter valget. Mottaker er ansvarlig for at valgmanntallseksemplarene leveres tilbake eller makuleres innen seks måneder etter valget.

De som stiller liste ved valget til Sametinget kan få utlevert valgmanntallet. Opplysningene kan kun brukes til politiske formål og skal leveres tilbake eller makuleres etter valget.AI

§ 13

Valgkort

Sametinget utsteder valgkort til alle stemmeberettigede som er innført i Sametingets valgmanntall og som har bostedsadresse innenriks (unntatt Svalbard og Jan Mayen). Valgkortet må inneholde opplysninger om til hvilket valgstyre eller opptellingsvalgstyre forhåndsstemmegivningen skal sendes.

Sametinget sender ut valgkort til alle som har stemmerett og bor i Norge, med unntak av Svalbard og Jan Mayen. Valgkortet skal vise hvor forhåndsstemmer skal sendes.AI

Endret 15. mai 2009 · i kraft 15. mai 2009

Kapittel 3. Valgbarhet og plikt til å ta imot valg

§ 14

Valgbarhet

Valgbar til Sametinget og pliktig til å ta imot valget er enhver som er innført i Sametingets valgmanntall i valgkretsen og som står innført i folkeregisteret som bosatt i en av kommunene i valgkretsen på valgdagen, og som ikke er utelukket eller fritatt.

§ 15

Utelukkelse fra valg

(1) Personalet ved Sametingets administrasjon er utelukket fra valg til Sametinget. (2) Om en person er utelukket fra valg til Sametinget, avhenger av om vedkommende innehar stillingen på valgdagen.

Ansatte ved Sametingets administrasjon kan ikke velges til Sametinget. Det avgjørende for om man er utelukket, er om man har stillingen på selve valgdagen.AI

§ 16

Rett til å kreve fritak

(1) Rett til å kreve seg fritatt for valg til Sametinget har a) den som har fylt 60 år innen valgårets utløp, b) den som har gjort tjeneste som medlem av Sametinget de siste fire år, c) den som overfor Sametingets valgnemnd godtgjør at han/hun ikke vil kunne skjøtte sine plikter som medlem av Sametinget uten uforholdsmessig vanskelighet, og d) den som er medlem av en organisasjon (en gruppe, et parti eller en liknende sammenslutning) som er registrert etter § 19, når vedkommende er ført opp som kandidat på et listeforslag som ikke er fremsatt av denne organisasjonen. (2) Kandidater som er satt opp på listeforslag må søke om fritak innen den frist Sametingets valgnemnd setter, ellers tapes retten til å strykes av listeforslaget. (3) En valgt representant eller vararepresentant som ikke plikter å motta valget, må sende skriftlig melding om valget mottas eller ikke, innen tre dager etter å ha mottatt melding fra Sametingets valgnemnd. Ellers anses valget mottatt.

Enkelte personer kan kreve å slippe å bli valgt inn i Sametinget. For å få dette må man søke innen en fastsatt frist eller gi beskjed skriftlig innen tre dager etter at man er valgt.AI

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 19

Kapittel 4. Valgorganene

§ 17

Samevalgstyre. Ansvar for stemmingen i et valglokale

(1) I de kommunene som har 30 eller flere i valgmanntallet skal det være et samevalgstyre som velges av kommunestyret selv. I de kommunene som har færre enn 30 manntallsførte fungerer valgstyret som samevalgstyre. (2) Valgloven 6-2 gjelder tilsvarende.

Kommuner med 30 eller flere stemmeberettigede skal ha et eget samevalgstyre valgt av kommunestyret. I kommuner med færre enn 30 stemmeberettigede er det det vanlige valgstyret som fungerer som samevalgstyre.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 6-2

§ 18

Sametingets valgnemnd

(1) Sametingets valgnemnd har ansvar for forberedelse og avvikling av valget. Sametingets valgnemnd skal bestå av minimum fem medlemmer med varamedlemmer og oppnevnes av Sametinget. Medlemmene og varamedlemmene skal ha stemmerett ved sametingsvalget. (2) Valgnemndas leder fastsetter møtested for og innkaller til det første møtet i valgnemnda. (3) Sametingets valgnemnd er kun pålagt å utføre de gjøremål som følger av reglene i sameloven og denne forskriften. Sametingets administrasjon fungerer som nemndas sekretariat.

Sametingets valgnemnd har ansvaret for å forberede og gjennomføre valget til Sametinget. Nemnda består av minst fem medlemmer med varamedlemmer, alle med stemmerett ved valget. Sametingets administrasjon fungerer som sekretariat for nemnda.AI

Kapittel 5. Registrering av samepolitiske organisasjoner

§ 19

Registreringsmyndigheten. Virkninger av registreringen

(1) En organisasjon (en gruppe, et parti eller en liknende sammenslutning) som oppfyller vilkårene i § 20, kan søke Sametinget om å bli registrert med et bestemt navn. (2) Registrering hos Sametinget innebærer at organisasjonen får enerett til å stille valglister til sametingsvalget under det registrerte navnet. (3) Sametinget skal føre register over de navn som blir registrert i medhold av reglene i denne forskriften. (4) Sametingets avgjørelser i saker om registrering av navn kan ikke påklages.

Samepolitiske organisasjoner kan søke om å bli registrert med et bestemt navn hos Sametinget. Den som er registrert, har enerett til å bruke dette navnet når det stilles valglister til sametingsvalget. Beslutninger om registrering kan ikke påklages.AI

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 20referert av 1 →

§ 20

Vilkår for registrering hos Sametinget

(1) For at et navn skal kunne bli registrert hos Sametinget, må navnet ikke kunne forveksles med navnet på a) annen samepolitisk organisasjon registrert hos Sametinget eller b) annet parti registrert i Partiregisteret, jf. partiloven. (2) Når særlige grunner foreligger, kan Sametinget også ellers nekte å registrere navn. (3) Sammen med søknaden skal organisasjonen legge ved følgende dokumentasjon: a) stiftelsesprotokoll for organisasjonen, b) opplysning om hvem som er valgt til medlemmer i organisasjonens utøvende organ, og som har fullmakt til å representere organisasjonen i saker etter denne forskriften, c) vedtekt som fastsetter hvilket organ i organisasjonen som velger organisasjonens utøvende organ, og d) underskrift fra minst 200 personer med stemmerett ved sametingsvalg om at de ønsker navnet registrert. Den som avgir erklæring, må ha nådd stemmerettsalderen innen utløpet av det kalenderår søknaden fremsettes. Settes søknaden frem mindre enn ett år før et valg, er det tilstrekkelig at stemmerettsalderen er nådd innen utløpet av valgåret. Av erklæringen skal fremgå navnet, fødselsdatoen og adressen til den som har avgitt den. Erklæringen skal være egenhendig underskrevet og være datert av den som har avgitt den. Ingen erklæring skal være mer enn ett år eldre enn søknaden. (4) Søknaden må ha blitt journalført hos Sametinget innen 2. januar i valgåret for at registreringen skal kunne få virkning ved valget.

Bestemmelsen fastsetter kravene for å registrere en samepolitisk organisasjon hos Sametinget. Navnet må være unikt, og søknaden må inneholde spesifikk dokumentasjon og underskrifter fra personer med stemmerett.AI

referert av 2 →

§ 21

Om fremsetting av søknaden. Krav til underskrift

(1) Sametinget er registerfører. (2) Søknad om registrering av navn skjer på skjema utferdiget av Sametinget. (3) Sametinget utferdiger skjema til bruk for innsamling av erklæringer til støtte for registrering av navn. Navnet skal fremgå av det skjema der støtteerklæringer gis. Skjemaet skal i tillegg ha rubrikk for navn, fødselsdato, postadresse, signatur og dato. Signaturene skal være skrift på papir. Før innsending av søknaden bør erklæringene nummereres fortløpende. Skjema med støtteerklæringer er unntatt offentlighet, jf. offentlighetsloven § 13 og forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1. (4) Ved søknader eller meldinger til Sametinget kreves skriftlig erklæring fra en kontaktperson om at de opplysninger som meldes, er riktige.

Sametinget har ansvaret for å registrere navn på samepolitiske organisasjoner. Søknaden må sendes på et bestemt skjema, og støtteerklæringer skal signeres på papir med personopplysninger. En kontaktperson må skriftlig bekrefte at opplysningene i søknaden er riktige.AI

Endret 15. mai 2009 · i kraft 15. mai 2009

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2009 nr. 514.

Se ogsåOffentleglova § 13

§ 22

Endring av registrert navn. Sammenslåing av registrerte organisasjoner under nytt navn

(1) En registrert organisasjon kan søke om å få endre det registrerte navnet. Bestemmelsene i § 20 gjelder tilsvarende. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å endre navnet. Hvis organisasjonen fikk minst 60 stemmer i en valgkrets eller minst 200 stemmer i hele landet ved siste sametingsvalg, gjelder ikke bestemmelsene i § 20 tredje ledd bokstav d. (2) Hvis to eller flere registrerte organisasjoner slår seg sammen og søker registrering under nytt navn, anses det som søknad om navneendring. Til erstatning for stiftelsesprotokoll skal det legges ved protokoll fra det møtet hvor det ble vedtatt å slå organisasjonene sammen og å søke registrering under et nytt navn. Hvis en av organisasjonene fikk minst 60 stemmer i en valgkrets eller minst 200 stemmer i hele landet ved siste sametingsvalg, gjelder ikke bestemmelsene i § 20 tredje ledd bokstav d.

En registrert organisasjon kan søke om å endre navnet sitt. Det samme gjelder hvis flere registrerte organisasjoner slår seg sammen under et nytt navn.AI

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 20

§ 23

Avregistrering. Når et registrert navn blir fritt

(1) Virkningen av registreringen opphører og det registrerte navnet blir fritt når organisasjonen ikke har stilt liste i noen valgkrets ved to følgende sametingsvalg. Navnet skal da strykes fra Sametingets register. (2) Det samme gjelder fire år etter at organisasjonen er oppløst eller har skiftet navn.

En organisasjon mister retten til sitt registrerte navn dersom den ikke stiller liste ved to påfølgende valg. Navnet blir også fritt hvis organisasjonen oppløses eller bytter navn.AI

§ 24

Opplysninger om hvem som sitter i organisasjonens utøvende organ

(1) Registrerte organisasjoner skal ved endring av tidligere registrerte opplysninger, sende melding til Sametinget om hvem som er medlemmer av organisasjonens utøvende organ. Som dokumentasjon skal det legges ved protokoll fra det møtet der valg av nytt utøvende organ ble avholdt. (2) Innen 15. oktober i året før valgåret skal Sametinget sende melding til organisasjonene og informere om hvilke opplysninger som er registrert om organisasjonen. Organisasjonene skal samtidig underrettes om at fristen for å melde inn nye opplysninger eller bekreftelse på de registrerte opplysninger om sammensetningen av organisasjonens utøvende organ med virkning for valget er 2. januar i valgåret. Melding om endringer i organisasjonens utøvende organ som mottas etter 2. januar, men før 31. mars i valgåret, kan legges til grunn for oppdatering av Sametingets register. (3) Ved forberedelsene av sametingsvalget skal valgmyndighetene legge til grunn de opplysninger som er registrert hos Sametinget per 31. mars i valgåret.

Samepolitiske organisasjoner må melde fra til Sametinget når medlemmene i organisasjonens utøvende organ endres. Endringene må dokumenteres med møteprotokoll. Opplysninger registrert per 31. mars i valgåret legges til grunn for valget.AI

§ 25

Opplysninger som skal registreres. Offentlighet. Underretning

(1) Dersom det foreligger motstridende opplysninger i en sak om registrering, avgjør Sametinget hvilke opplysninger som skal legges til grunn for registreringen. Sametinget skal påse at saken er så godt opplyst som mulig før vedtak treffes. (2) Sametingets register skal inneholde opplysninger om organisasjonens navn, adresse, kontaktperson og hvem som er medlemmer av organisasjonens utøvende organ. For personer som registreres som kontaktperson og medlem av det utøvende organ, skal registeret inneholde opplysning om navn, bostedsadresse og fødselsnummer eller D-nummer. Alle opplysninger i registeret er offentlige med unntak av opplysninger om fødselsnummer og D-nummer og bostedsadressene til medlemmene av organisasjonens utøvende organ. (3) Innsender skal ha underretning om opplysninger som registreres på organisasjonen hos Sametinget. Underretning om vedtak knyttet til organisasjonens navn eller sammensetning av organisasjonens utøvende organ skal også sendes til dem som var registrert som medlemmer av organisasjonens utøvende organ på det tidspunkt søknad eller melding om endring ble journalført hos Sametinget.

Sametinget bestemmer hvilke opplysninger som gjelder ved motstrid i registreringssaker. Registeret inneholder navn, adresse og kontaktinformasjon for organisasjoner og deres ledelse. De fleste opplysningene er offentlige, men enkelte personopplysninger er unntatt.AI

§ 26

Kunngjøring av vedtak

(1) Sametinget skal kunngjøre vedtak om registrering av nye navn, om sammenslåing av organisasjoner og om sletting av navn. Kunngjøring skjer på Sametingets sider på Internett. (2) De andre registrerte organisasjonene skal varsles særskilt om registrering av nye navn.

Sametinget skal informere på nettsidene sine når nye organisasjonsnavn registreres, slettes eller slås sammen. Andre registrerte organisasjoner skal få et eget varsel når nye navn blir registrert.AI

Kapittel 6. Listeforslagene og behandlingen av disse

§ 27

Kunngjøring

Sametingets valgnemnd skal senest den 28. februar i valgåret kunngjøre en oppfordring til de stemmeberettigede om å sende inn forslag til valgliste. Kravene til valgliste skal fremgå av kunngjøringen.

Sametingets valgnemnd skal be stemmeberettigede om å sende inn forslag til valgliste. Kunngjøringen skal inneholde informasjon om kravene til valglisten.AI

Endret 20. august 2013 · i kraft 16. august 2013

§ 28

Krav til listeforslaget

(1) Fristen for innlevering av listeforslag er kl. 12 den 31. mars i valgåret. Listeforslaget anses for innlevert når det er kommet inn til Sametinget. Samme parti eller gruppe kan bare stille én liste i hver valgkrets. (2) Listeforslaget må oppfylle følgende vilkår: a) Listeforslaget må angi at det gjelder sametingsvalget. b) Listeforslaget må ha en overskrift som angir det parti eller den gruppe som har fremsatt forslaget, og hvilken valgkrets det gjelder. Hvis listeforslaget er satt frem av en organisasjon som er registrert hos Sametinget, skal overskriften være enslydende med det registrerte navnet. Overskriften må ellers ikke kunne forveksles med navnet på et registrert politisk parti, registrert samepolitisk organisasjon eller med overskriften på andre listeforslag i valgkretsen. c) Listeforslaget fra valgkretser som skal ha to til fire mandater skal være utfylt med ni kandidater som er valgbare i kretsen. Dersom valgkretsen skal ha fem eller flere mandater, skal antallet kandidater på listen være minst ni eller inntil det dobbelte av det samlete antall mandater i kretsen. Sametinget kan bestemme at hvert kjønn skal være representert med minst 40 prosent blant de foreslåtte kandidatene på hver liste. Slikt vedtak må være truffet senest 15. desember året før valgåret. Kandidatene må ikke være felles med kandidater på andre listeforslag som gjelder sametingsvalget. Kandidatene skal være oppført med fornavn, etternavn og fødselsår. Opplysning om kandidatenes stilling eller bosted kan påføres. Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen. Dersom opplysning om kandidatenes stilling og/eller bosted påføres listeforslaget, skal dette gjøres for alle kandidatene på listen. På felleslister kan forslagstillerne opplyse om de enkelte kandidatenes tilhørighet i forhold til de ulike gruppene som står bak forslaget. d) Listeforslaget må være underskrevet av minst 30 personer som er innført i valgmanntallet i kretsen. Utgår listeforslaget fra en organisasjon som er registrert hos Sametinget, og som ved forrige sametingsvalg fikk en oppslutning på minst 60 stemmer i en valgkrets eller minst 200 stemmer i hele landet, er det tilstrekkelig at listeforslaget er underskrevet av minst to av styremedlemmene i organisasjonens lokalavdeling i valgkretsen eller av to personer i organisasjonens utøvende organ. Det samme gjelder for organisasjoner som er blitt registrert hos Sametinget etter forrige sametingsvalg. Hvis en registrert organisasjon stiller listeforslag sammen med en uregistrert gruppe, gjelder likevel første punktum. Underskriftene på andre listeforslag enn de som går inn under annet og tredje punktum skal være skrift på papir. e) Listeforslaget må inneholde navn på en tillitsvalgt og en vararepresentant blant dem som har skrevet under på listeforslaget. Disse skal ha myndighet til å forhandle med Sametingets valgnemnd om endringer på listeforslaget. Når et listeforslag fra en registrert organisasjon er underskrevet av to av lokalavdelingens styremedlemmer, anses disse å være tillitsvalgt og vararepresentant. Når et listeforslag som ikke omfattes av forrige punktum ikke angir hvem som er tillitsvalgte, anses de to øverste underskriverne å være tillitsvalgt og vararepresentant. f) Listeforslaget bør inneholde navn på et visst antall personer blant dem som har underskrevet på listeforslaget, som skal fungere som tillitsutvalg med myndighet til å trekke listeforslaget tilbake. Når et listeforslag utgår fra en registrert organisasjon, anses lokalavdelingens styre å utgjøre tillitsutvalget. På andre listeforslag anses de fem øverste underskriverne å utgjøre tillitsutvalget og de tre neste vararepresentanter. (3) Listeforslaget skal ikke inneholde annen type informasjon til velgerne enn det som fremgår av denne paragrafen.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2017 nr. 174, 5 nov 2024 nr. 2663.

referert av 1 →

§ 28a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 29

Vedlegg til listeforslaget

Listeforslaget skal ha følgende vedlegg: a) En oversikt over kandidatenes fødselsdato. b) En oversikt over fødselsdato og bostedsadresse til dem som har skrevet under på listeforslaget. c) Dersom en kandidat ikke er innført i folkeregisteret som bosatt i valgkretsen når listeforslaget innleveres, må det ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil være valgbar på valgdagen. d) Dersom en kandidat ikke er valgbar på grunn av sin stilling, må det ligge ved en erklæring fra kandidaten om at vedkommende vil ha fratrådt stillingen på valgdagen.

Et listeforslag til Sametinget må inneholde vedlegg med fødselsdato for kandidater og underskrivere, samt adressen til de som har undertegnet. Kandidater som ikke bor i valgkretsen eller har en uforenlig stilling, må legge ved en erklæring om at de er valgbare på valgdagen.AI

§ 30

Underskrifter på listeforslag. Taushetsplikt

Opplysning om hvem som har underskrevet på et listeforslag etter § 28 annet ledd bokstav d første punktum er underlagt taushetsplikt og skal ikke gis ut, jf. forvaltningsloven § 13 første ledd nr. 1 og § 21 tredje ledd i denne forskriften. Opplysning om hvem som er tillitsvalgte for listeforslaget er offentlig.

Opplysninger om hvem som har undertegnet et listeforslag skal holdes hemmelig. Informasjon om hvem som er tillitsvalgte for listeforslaget er derimot offentlig.AI

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 28 første ledd Forvaltningsloven § 13 Forvaltningsloven § 21

§ 31

Tilbakekalling av listeforslag

Et innlevert listeforslag kan kalles tilbake av tillitsutvalget. Erklæring om tilbakekalling må være innlevert senest kl. 12 den 20. april i valgåret.

Et listeforslag som er levert inn, kan trekkes tilbake av tillitsutvalget. Dette må gjøres innen en bestemt frist i valgåret.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

§ 32

Behandling av listeforslagene. Godkjenning av valglistene

(1) Listeforslagene skal legges ut til ettersyn etter hvert som de kommer inn. (2) Sametingets valgnemnd avgjør innen 1. juni i valgåret om forslag til valglister og tilbakekallinger av listeforslag kan godkjennes. (3) Dersom et listeforslag ved innleveringen ikke oppfyller forskriftens krav, skal valgnemnda gjennom forhandlinger med listeforslagets tillitsvalgte forsøke å bringe forslaget i forskriftsmessig stand. Det samme gjelder erklæring om tilbakekalling av listeforslag. (4) Valgnemnda skal underrette samtlige kandidater på listeforslagene om at de er satt opp på listeforslag og opplyse om adgangen til å søke om fritak. En underskriver eller en kandidat som står på flere listeforslag, skal gis pålegg om å melde fra innen en bestemt frist hvilket forslag vedkommende vil stå på. Ellers settes vedkommende opp på det listeforslaget som ble innlevert først. (5) Etter at fristen for innlevering av listeforslag er utløpt, kan forslagstillerne kun gjøre endringer på listeforslaget som er nødvendige for å bringe det i samsvar med kravene i forskriften. (6) Hvis en kandidat strykes fra listeforslaget, avgjør den tillitsvalgte om det skal settes inn et nytt navn på den tomme plassen, eller om de etterfølgende kandidatene skal rykke opp i uforandret rekkefølge og listen suppleres med et nytt navn nederst. Andre omrokkeringer er ikke tillatt. Dersom fristen for å innlevere listeforslag er utløpt, skal den tillitsvalgte legge ved en erklæring fra den nye kandidaten om at vedkommende er villig til å stå som kandidat på listen. (7) Dersom det er uklart hvem som har rett til å representere en registrert organisasjon på valgkretsnivå og til å stille liste, skal valgnemnda innhente og legge til grunn uttalelse fra organisasjonens hovedstyre.

Denne bestemmelsen forklarer hvordan forslag til vallister skal behandles og godkjennes før et valg til Sametinget. Den beskriver hvordan feil i listene kan rettes, hvordan kandidater blir informert, og hvilke endringer som er lovlige i listene.AI

§ 33

Underretning til forslagstillerne. Offentliggjøring av godkjente valglister

(1) Så snart listene er godkjent, skal de tillitsvalgte underrettes om dette og få tilsendt en kopi av den godkjente listen. (2) Dersom et listeforslag ikke godkjennes, skal de tillitsvalgte for listeforslaget snarest underrettes om dette og opplyses om adgangen til og vilkårene for klage. (3) Når listeforslagene er godkjent, skal de offisielle valglistene legges ut til gjennomsyn. Sametingets valgnemnd kunngjør overskriftene på de godkjente valglistene og opplyser hvor de er lagt ut.

De som har foreslått valglister skal få beskjed om listene blir godkjent eller ikke. Ved avslag får de informasjon om klageadgang. Godkjente lister skal legges ut slik at alle kan se dem.AI

§ 34

Klage

Klage med krav om endring av valgnemndas vedtak om å godkjenne eller forkaste et listeforslag, må fremsettes innen sju dager etter offentliggjøringen av overskriftene på de godkjente valglistene. Dersom klagen er begrunnet i at enerett til registrert navn etter kapittel 5 i denne forskriften er krenket, har også en registrert organisasjon klagerett. For øvrig gjelder bestemmelsene om klage i kapittel 13.

Det er mulig å klage på valgnemndas beslutning om å godkjenne eller forkaste et listeforslag. Klagen må sendes innen sju dager etter at overskriftene på de godkjente listene er gjort kjent. En registrert organisasjon kan klage dersom retten til et registrert navn er brutt.AI

Kapittel 7. Utføring og trykking av stemmesedler

§ 35

Trykking av stemmesedler

Sametingets valgnemnd sørger for at det blir trykt stemmesedler for alle godkjente valglister i alle valgkretsene før forhåndsstemmegivningen starter 10. august innenriks.

Sametingets valgnemnd har ansvaret for å trykke stemmesedler for alle godkjente lister i alle valgkretsene. Dette skal være gjort før forhåndsstemmegivningen starter 10. august innenriks.AI

Endret 15. mai 2009 · i kraft 15. mai 2009

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2009 nr. 514.

§ 36

Krav til stemmesedler med kandidatnavn

(1) Ved utformingen av stemmesedlene skal det legges vekt på at stemmesedlene skal være lesevennlige. (2) Stemmesedlene skal være blå. (3) Ved sametingsvalg skal utsiden av stemmeseddelen ha en farget mønsterside med fargekode C35 M0 Y5 K0 og et mørkt mønsterfelt øverst. Utsiden av seddelen skal ha veiledningstekst på hvit bunn. Stemmeseddelen skal ha en hvit innside med navn på parti eller gruppe og kandidatnavn, og en brettekant med samme mønster og fargekode som utsiden. (4) Stemmeseddelen skal inneholde opplysning om hvordan velgeren har adgang til å endre rekkefølgen på de øverste kandidatene på listen, jf. § 39. Stemmeseddelen skal ha en kolonne med ruter til venstre for kandidatnavnet til å endre rekkefølgen på de øverste kandidatene. Kolonnen skal ha overskriften «Nr.». (5) Styremerker kan plasseres både på innsiden og utsiden av stemmeseddelen. (6) Stemmeseddelen kan ha forskutt falsing. Etter falsing skal størrelsen på stemmeseddelen være bredde 150 × høyde 203 millimeter. Den skal være trykket på 90 gram ubestrøket hvitt papir. (7) Stemmeseddelen skal inneholde: a) Opplysning om hvilket valg stemmeseddelen gjelder for. b) Overskrift som viser hvilket parti eller gruppe listen utgår fra. Overskriften skal trykkes i skriftstørrelse minimum 20 punkt. c) Fornavn, etternavn og fødselsår på kandidatene som stiller til valg på listen. Opplysning om kandidatenes stilling og/eller bosted kan påføres stemmeseddelen. Dette skal gjøres hvis det er nødvendig for å unngå forveksling av kandidatene på listen. Dersom slike opplysninger påføres stemmeseddelen, skal dette gjøres for alle kandidatene på listen. Stemmesedler som gjelder en fellesliste, kan også påføres opplysning om de enkelte kandidatenes tilknytning til de gruppene som står bak felleslisten. (8) Stemmeseddelens utside skal se slik ut: Stemmeseddelens utside (mønsterside) skal se slik ut:

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 aug 2013 nr. 983, 13 feb 2017 nr. 174.

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 39

§ 37

Plikt til å produsere blanke stemmesedler

Sametingets valgnemnd sørger for at det blir produsert blanke blå stemmesedler. Blanke stemmesedler skal ha samme utførelse som de ordinære stemmesedlene.

Sametingets valgnemnd har ansvaret for å lage blanke blå stemmesedler. Disse skal se like ut som de vanlige stemmesedlene.AI

§ 38

Rett til å få stemmesedler

Den tillitsvalgte for den enkelte valgliste kan for egen regning kreve å få det antall stemmesedler vedkommende ønsker. Krav om dette må fremsettes innen den frist valgnemnda fastsetter.

Den tillitsvalgte for en valgliste kan be om å få trykket et valgfritt antall stemmesedler. Dette må betales av den tillitsvalgte selv og be om innen en bestemt frist.AI

§ 39

Velgernes adgang til å endre på stemmesedlene

(1) Velgeren kan ved valg til Sametinget endre rekkefølgen kandidatene er satt opp i på stemmeseddelen ved å skrive inn ønsket kandidatnummer foran kandidatenes navn. Velgerens adgang til å rette gjelder kun de fem øverste kandidatene på stemmeseddelen, eller det samlede antallet mandater som skal velges i kretsen, hvis dette tallet overstiger fem. (2) Andre endringer på stemmeseddelen teller ikke med i valgoppgjøret.

Velgere kan endre rekkefølgen på kandidatene på stemmeseddelen ved å skrive inn ønsket kandidatnummer. Dette gjelder kun for de fem øverste kandidatene, med mindre det skal velges flere mandater i kretsen. Andre endringer på seddelen blir ikke telt med.AI

Endret 20. august 2013 · i kraft 16. august 2013

referert av 1 →

Kapittel 8. Forhåndsstemmegivningen

§ 39a

Velgere som bare kan avgi forhåndsstemme

(1) Velgere som er manntallsført i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan bare avgi stemme på forhånd, jf. sameloven § 2-3. For å avgjøre hvilke kommuner dette skal gjelde for, skal Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn. (2) I kommuner med færre enn 30 manntallsførte, jf. første ledd annet punktum, skal samevalgstyret før forhåndsstemmegivningen starter underrette velgerne om at de bare kan stemme til sametingsvalget i perioden for forhåndsstemmegivningen. Underretningen skal være skriftlig og skal bare inneholde opplysninger om a) hjemmelen for at velgeren kun kan stemme på forhånd, b) i hvilken kommune velgeren er manntallsført, c) perioden for forhåndsstemmegivningen, d) på hvilke steder det mottas forhåndsstemmer i kommunen, e) muligheten for å avgi stemme på forhånd i andre kommuner, og f) adgangen til å stemme fra utlandet, på Svalbard og Jan Mayen.

Velgere i kommuner med færre enn 30 manntallsførte kan bare stemme på forhånd. Samevalgstyret skal skriftlig informere disse velgerne om regelen, hvor og når de kan forhåndsstemme, samt muligheten for å stemme fra andre kommuner eller utlandet.AI

Endret 21. desember 2012 · i kraft 19. desember 2012

Endringshistorikk (2)

21. desember 2012Endr. i forskrift om valg til Sametinget
6. mai 2011Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mai 2011 nr. 459, 19 des 2012 nr. 1333.

Se ogsåSameloven § 2-3referert av 1 →

§ 40

Perioden for forhåndsstemmegivningen. Kunngjøring

(1) Stemmegivningen til sametingsvalget foregår på samme tid som til stortingsvalget, jf. valgloven § 7-1. Samevalgstyret kunngjør tid og sted for forhåndsstemmegivningen. (2) Velgeren er selv ansvarlig for å avgi forhåndsstemme på et tidspunkt som gjør at forhåndsstemmegivningen kommer inn til samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret innen tirsdag etter valgdagen kl. 17. (3) Velgere som oppholder seg innenriks, unntatt på Svalbard og Jan Mayen, og som ikke kan avgi stemme i perioden for forhåndsstemmegivning eller på valgtinget, kan henvende seg til kommunen og avgi stemme fra 1. juli og frem til forhåndsstemmegivningen starter 10. august i valgåret. (4) Valgstyret plikter å tilrettelegge for at velgere som henvender seg til kommunen i perioden 1. juli til 9. august får avgitt stemme. (5) Valgstyret angir sted for slik stemmegivning. Valgstyret bør, så langt det lar seg gjøre, ta hensyn til velgers ønske med hensyn til tidspunkt for stemmegivning. (6) Valgloven og valgforskriftens regler for forhåndsstemmer gjelder tilsvarende.

Stemmegivning til sametingsvalget skjer samtidig som stortingsvalget. Velgere har selv ansvar for at forhåndsstemmer når valgstyret innen tirsdagen etter valgdagen kl. 17. Noen kan stemme i kommunen fra 1. juli til 10. august.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Endringshistorikk (3)

6. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
14. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget
15. mai 2009Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 15 mai 2009 nr. 514, 13 feb 2017 nr. 174, 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 7-1

§ 40a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 41

Hvem kan motta forhåndsstemmer

Valgloven § 6-4, § 7-3 og § 8-2 gjelder tilsvarende.

Reglene om hvem som kan ta imot forhåndsstemmer ved valg til Sametinget er de samme som i valgloven.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 6-4 Valgloven § 7-3 Valgloven § 8-2

§ 42

På hvilke steder det kan mottas forhåndsstemmer

(1) Stemmegivningen skal foregå der det foregår forhåndsstemmegivning til stortingsvalget. Valgloven §§ 6-7, 7-2 og 8-3 og valgforskriften §§ 6-2 og 7-5 gjelder tilsvarende. (2) Velgere som har søkt om å få avgi forhåndsstemme etter § 7-2 fjerde ledd i valgloven, trenger ikke sende særskilt søknad for å kunne forhåndsstemme til sametingsvalget. Valgstyrets leder sørger for at samevalgstyrets leder får kopi av de innkomne søknader.

Forhåndsstemming til Sametinget skjer på de samme stedene som forhåndsstemming til stortingsvalget. Velgere som allerede har søkt om forhåndsstemming til stortingsvalget, trenger ikke søke på nytt for sametingsvalget.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 6-7 Valgloven § 7-2 Valgloven § 8-3 Valgforskriften § 6-2

§ 42a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 42b

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 43

Fremgangsmåten ved stemmegivningen

(1) Valgloven §§ 6-2, 6-5, 6-8, 6-9 og 6-11 og valgforskriften § 7-4 gjelder tilsvarende. (2) Velgere med stemmerett i en annen valgkrets enn der stemme avgis skal få utlevert en stemmeseddel med navnene til de samepolitiske organisasjonene registrert hos Sametinget som ved forrige sametingsvalg fikk minst 60 stemmer i en valgkrets eller minst 200 stemmer i hele landet. (3) Velgeren skal legge stemmeseddelen i en egen stemmeseddelkonvolutt for sametingsvalget. (4) Stemmemottaker skal påse at det fremgår av stemmegivningen hvem velgeren er, slik at det er mulig for samevalgstyret eller opptellingsstyret å identifisere vedkommende og krysse av ved rett navn i manntallet. (5) Avgis stemmen innenriks, skal stemmemottakeren skrive ut valgkort til velgeren med mindre velgeren har med seg valgkort. Valgkortet skal fylles ut slik at det er mulig å identifisere velgeren ut fra opplysningene på kortet. Opplysningene om hvilket valg og år det gjelder, velgerens navn og fødselsnummer og navn og adresse til samevalgstyret i den kommunen velgeren er manntallsført eller adressen til opptellingsvalgstyret i kretsen skal være synlige i vinduet på omslagskonvolutten. Valgkortet skal også inneholde et felt hvor stemmemottakeren skal påføre tid og sted for stemmegivningen samt signere for stemmemottaket. I tillegg skal det fremgå av valgkortet hvilket valg det gjelder. Velgeren legger selv stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt og gir denne til stemmemottaker. Deretter skal stemmemottakeren legge stemmeseddelkonvolutten og valgkortet ned i en omslagskonvolutt og lime den igjen. Velgeren legger omslagskonvolutten i en forseglet urne. (6) Avgis stemmen utenriks, på Svalbard eller Jan Mayen skal stemmemottakeren legge stemmeseddelkonvolutten i en omslagskonvolutt og lime denne igjen i velgerens påsyn. Stemmemottaker skal deretter påføre omslagskonvolutten følgende opplysninger: a) samevalgstyrets navn og adresse dersom velgeren er manntallsført i en kommune med 30 eller flere i valgmanntallet, eller opptellingsvalgstyrets navn og adresse dersom velgeren er manntallsført i en kommune med færre enn 30 i valgmanntallet, b) velgerens navn og fødselsdato, c) adresse på hjemstedet 30. juni valgåret, eventuelt siste adresse i Norge dersom velgeren har meldt flytting til utlandet, og d) tid og sted for stemmegivningen. Stemmemottakeren og velgeren skriver deretter under på omslagskonvolutten. (7) Forhåndsstemmegivningene skal fortløpende sendes til samevalgstyret i kommunen hvor velger er manntallsført, eller til opptellingsvalgstyret i kretsen dersom velger er manntallsført i en kommune med færre enn 30 manntallsførte. Det skal brukes forsendelseskonvolutt. (8) Den nest siste uken av forhåndsstemmeperioden skal forhåndsstemmegivningene sendes videre til velgerens hjemkommune hver dag. (9) Den siste uken før valgdagen skal forhåndsstemmegivningene ikke sendes som brevpost. Forhåndsstemmegivninger mottatt denne uken skal sendes på en måte som sikrer at stemmegivningene kommer inn til samevalgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen.

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 aug 2013 nr. 983, 13 feb 2017 nr. 174, 9 juni 2021 nr. 1828, 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 6-2 Valgloven § 6-5 Valgloven § 6-8 Valgloven § 6-9

§ 44

Fremgangsmåten ved brevstemmegivning utenriks

(1) Velgeren skal legge stemmeseddelen i en stemmeseddelkonvolutt. (2) Stemmeseddelkonvolutten skal legges i en omslagskonvolutt som limes igjen. (3) Velgeren påfører omslagskonvolutten følgende opplysninger: a) samevalgstyrets navn og adresse dersom velgeren er manntallsført i en kommune med 30 eller flere manntallsførte, eller opptellingsvalgstyrets navn og adresse dersom velgeren er manntallsført i en kommune med færre enn 30 manntallsførte, b) velgerens navn og fødselsdato, c) adresse på hjemstedet 30. juni i valgåret, eventuelt siste adresse i Norge dersom velgeren har meldt flytting til utlandet, og d) tid og sted for stemmegivningen. (4) Velgeren skriver under på omslagskonvolutten. (5) Velgere som er manntallsført i en kommune med 30 eller flere i manntallet sørger for å sende stemmegivningen til samevalgstyret i den kommunen hvor vedkommende er innført i valgmanntallet. Velgere som er manntallsført i en kommune med færre enn 30 i manntallet, sørger for å sende stemmegivningen til opptellingsvalgstyret i kretsen.

Bestemmelsen forklarer hvordan man stemmer per brev fra utlandet til Sametinget. Den beskriver hvordan stemmeseddelen skal pakkes i konvolutter og hvilken informasjon som skal stå på utsiden før den sendes til riktig valgstyre.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

§ 45

Ordensregler

Valgloven § 6-6 gjelder tilsvarende.

Reglene for orden og oppførsel ved forhåndsstemming til Sametinget er de samme som i valgloven.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 6-6

§ 46

Tømming av urner. Oppbevaring og transport av valgmateriell mv

(1) Dersom det er nødvendig å tømme urner under forhåndsstemmegivningen, skal samevalgstyret sørge for at det etableres betryggende rutiner for oppbevaring av innholdet. Avgitte stemmer skal oppbevares atskilt fra øvrig valgmateriell. (2) § 54 om oppbevaring, forsegling og transport gjelder tilsvarende.

Hvis stemmeurnene må tømmes under forhåndsstemmingen, skal det være sikre rutiner for hvordan stemmene oppbevares. Stemmene skal holdes adskilt fra annet valgmateriell.AI

Endret 20. august 2013 · i kraft 16. august 2013

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 16 aug 2013 nr. 983.

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 54

Kapittel 9. Stemmegivning på valgtinget

§ 47

Tid og sted for stemmegivningen

(1) Stemmegivningen til sametingsvalget i kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall holdes på samme sted og til samme tid som stemmegivningen til stortingsvalget. De to valgene skal holdes klart atskilt. (2) I kommuner med færre enn 30 personer i valgmanntallet, jf. § 39a, er det ikke adgang til å motta stemmer til sametingsvalg på valgdagen. (3) Valgloven § 6-7 og valgforskriften § 6-2 gjelder tilsvarende. (4) Stemmelokalet stenges på det tidspunkt som er fastsatt. Velgere som på dette tidspunkt har møtt frem ved valglokalet, skal gis anledning til å avgi stemme.

I kommuner med 30 eller flere personer i valgmanntallet skjer stemmegivningen til Sametinget på samme sted og tid som stortingsvalget, men valgene skal holdes atskilt. I kommuner med færre enn 30 personer kan man ikke stemme på valgdagen. Velgere som har møtt frem når lokalet stenger, får stemme.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Endringshistorikk (2)

6. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
6. mai 2011Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 6 mai 2011 nr. 459, 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 39a Valgloven § 6-7 Valgforskriften § 6-2

§ 47a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 47b

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 48

Kunngjøring om stemmegivningen

Samevalgstyret kunngjør tid og sted for stemmegivningen. I kommuner der lokale forhold tilsier det, kan kunngjøring i stedet skje i form av direkte meddelelse til hver enkelt stemmeberettiget.

Samevalgstyret bestemmer når og hvor man kan stemme, og informerer om dette. I enkelte kommuner kan informasjonen sendes direkte til hver enkelt person som har stemmerett.AI

§ 49

Ordensregler

(1) I valglokalet og i de rom som velgeren må passere for å komme frem til valglokalet, er det ikke tillatt å drive valgagitasjon eller å utføre handlinger som kan forstyrre eller hindre en normal gjennomføring av valghandlingen. Det er ikke tillatt for uvedkommende å føre kontroll med hvem som møter frem og avgir stemme, eller å foreta velgerundersøkelser eller liknende utspørring av velgerne. (2) Uvedkommende må ikke få kunnskap om forbruket av de forskjellige valglistenes stemmesedler. (3) Leder eller nestleder i valglokalet kan om nødvendig bortvise den som opptrer i strid med reglene i denne paragrafen.

Det er forbudt med valgagitasjon og forstyrrelser i og ved valglokalet. Det er ikke lov å kontrollere hvem som stemmer eller utføre velgerundersøkelser der. Ansvarlige i lokalet kan bortvise personer som bryter disse reglene.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Endringshistorikk (2)

6. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
14. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 13 feb 2017 nr. 174, 5 nov 2024 nr. 2663.

§ 50

Stemmegivningen i valglokalet

(1) Når valgtinget åpner skal velgere som er innført i Sametingets valgmanntall i kommuner med 30 eller flere få adgang til å avgi stemme etter hvert som de møter frem. (2) Stemmemottaker setter et kryss i valgmanntallet ved velgerens navn. Velgere skal vise legitimasjon. Hvis en velger ikke kan vise legitimasjon, men er kjent for stemmemottakeren, kan stemmemottakeren i stedet bekrefte velgerens identitet. Velgeren får deretter utlevert en stemmeseddelkonvolutt og blir vist til et stemmeavlukke. (3) Velgeren skal i enerom og usett legge stemmeseddelen ned i konvolutten. Velgeren legger selv stemmeseddelkonvolutten ned i en urne. (4) Valgloven § 6-8 gjelder tilsvarende.

Reglene forklarer hvordan man stemmer i valglokalet ved valg til Sametinget. Velgere må legitimere seg før de får stemme i et avlukke, og stemmeseddelen skal legges i en konvolutt og ned i en urne.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Endringshistorikk (2)

6. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
9. juni 2021Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2021 nr. 1828, 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 6-8referert av 1 →

§ 51

Bruk av omslagskonvolutt

Velgere som ikke er innført i vedkommende del av valgmanntallet eller som allerede er krysset av i valgmanntallet, skal ikke legge stemmeseddelkonvolutten i urnen, men gi den til stemmemottakeren. Stemmemottakeren skal legge stemmeseddelkonvolutten sammen med velgerens valgkort i en omslagskonvolutt, og lime omslagskonvolutten igjen.

Velgere som ikke står i manntallet eller allerede er krysset av, skal levere stemmeseddelen til stemmemottakeren i stedet for å legge den i urnen. Stemmemottakeren legger da stemmen og valgkortet i en lukket omslagskonvolutt.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

referert av 1 →

§ 52

Stemmegivning umiddelbart utenfor valglokalet

(1) Er velgeren ikke i stand til å bevege seg inn i valglokalet, kan vedkommende avgi stemme til to stemmemottakere umiddelbart utenfor valglokalet. (2) Dersom velgeren er manntallsført i vedkommende del av Sametingets valgmanntall, skal avkryssing skje før velgeren får utlevert stemmesedler. (3) To stemmemottakere bringer med seg en stemmeseddel for hver gruppe som stiller liste ved valget samt en blank stemmeseddel, en stemmeseddelkonvolutt og en urne ut til velgeren. (4) Velgeren legger selv stemmeseddelen i konvolutten, eventuelt med hjelp av en person utpekt etter reglene i § 50 fjerde ledd, og legger den i urnen. Velgeren kan beholde konvolutten med de resterende stemmesedlene eller gi denne til stemmemottakeren. Stemmemottakeren skal sørge for å kassere konvolutten på en betryggende måte. Stemmemottakerne bringer deretter urnen inn i valglokalet. (5) Dersom velgeren ikke står innført i vedkommende del av valgmanntallet eller vedkommende allerede er krysset av i valgmanntallet, skal stemmeseddelkonvolutten ikke legges i urnen, men behandles i henhold til § 51.

Velgere som ikke kan bevege seg inn i valglokalet, kan stemme rett utenfor. To stemmemottakere kommer da ut med stemmesedler og urne slik at velgeren kan avgi sin stemme.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 50 Forskrift om valg til Sametinget § 51

§ 53

Tømming av urner i løpet av valgdagen

Dersom det er nødvendig å tømme valgurner i løpet av valgdagen, skal samevalgstyret sørge for at leder i valglokalet benytter følgende prosedyre: 1) Forseglingen av valgurnen skal brytes av minst to valgmedarbeidere i fellesskap 2) Innholdet tømmes umiddelbart over i egnet emballasje som forsegles og merkes med serienumre.

Hvis valgurnene må tømmes før valgdagen er over, må dette skje etter faste regler. Minst to medarbeidere skal bryte forseglingen sammen, og stemmene skal straks flyttes til lukket og merket emballasje.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Endringshistorikk (2)

6. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
20. august 2013Endr. i forskrift om Sametingsvalg

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 16 aug 2013 nr. 983, 5 nov 2024 nr. 2663.

§ 54

Oppbevaring og transport av valgmateriell. Forsegling

(1) Samevalgstyret skal etablere betryggende rutiner for oppbevaring og transport av valgmateriell i alle faser av valggjennomføringen. (2) Valgmateriellet skal forsegles dersom det i perioder ikke er under direkte oppsyn av valgmyndighetene. Forseglingen skal foretas på en slik måte at ingen får adgang til det forseglede materiellet uten at dette etterlater seg tydelige merker. (3) All transport av valgmateriell skal foregå på hurtigst betryggende måte og av andre enn dem som oppbevarer forseglingsutstyret.

Samevalgstyret må ha sikre rutiner for hvordan valgmateriell oppbevares og flyttes. Materiell som ikke er under direkte oppsyn skal forsegles slik at uautorisert tilgang etterlater tydelige merker. Transport skal skje raskt og sikkert av personer som ikke har tilgang til forseglingen.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Endringshistorikk (2)

14. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget
20. august 2013Endr. i forskrift om Sametingsvalg

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

referert av 1 →

§ 55

Offentliggjøring av valgresultater og prognoser

Valgresultater og prognoser som er laget på grunnlag av undersøkelser foretatt den dag eller de dager valget foregår, kan ikke offentliggjøres før tidligst kl. 21 på valgdagen mandag.

Resultater og prognoser basert på undersøkelser gjort i løpet av valgdagen eller dager valget foregår, kan ikke gjøres kjent før klokken 21 på valgdagen mandag.AI

Endret 15. mai 2009 · i kraft 15. mai 2009

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2009 nr. 514.

Kapittel 10. Prøving av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, protokollering m.m.

§ 56

Godkjenning av stemmegivning avgitt på forhånd

(1) En forhåndsstemmegivning skal godkjennes dersom a) velgeren er innført i Sametingets valgmanntall i kommunen, b) stemmegivningen inneholder tilstrekkelige opplysninger til å fastslå hvem velgeren er, c) stemmegivningen er avgitt til rett tid, d) stemmegivningen er avgitt til rett stemmemottaker, med mindre den er avgitt som brevstemme, e) omslagskonvolutten ikke er åpnet eller forsøkt åpnet, f) velgeren ikke har avgitt godkjent stemmegivning, og g) stemmegivningen er kommet inn til samevalgstyret innen kl. 17 dagen etter valgdagen. Stemmegivninger avgitt i kommuner med færre enn 30 manntallsførte må ha kommet inn til opptellingsvalgstyret i kretsen innen kl. 17 dagen etter valgdagen. (2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i valgmanntallet. (3) Forhåndsstemmegivningene skal godkjennes før valgdagen i den utstrekning det er mulig.

En forhåndsstemme til Sametinget blir godkjent hvis velgeren står i valgmanntallet, stemmen er avgitt riktig og til rett tid, og konvolutten er uåpnet. Stemmen må være mottatt innen klokken 17 dagen etter valgdagen.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Endringshistorikk (2)

14. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget
15. mai 2009Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 15 mai 2009 nr. 514, 13 feb 2017 nr. 174.

§ 57

Godkjenning av stemmegivning avgitt på valgtinget

(1) En stemmegivning avgitt på valgtinget skal godkjennes dersom a) velgeren er innført i Sametingets valgmanntall i kommunen, b) velgeren har fått anledning til å avgi stemme, c) velgeren hadde rett til å stemme, og d) velgeren ikke allerede har avgitt godkjent stemmegivning. (2) Velgerens stemmegivning er godkjent når vedkommende er krysset av i valgmanntallet.

En stemme ved valg til Sametinget blir godkjent hvis velgeren står i valgmanntallet, har hatt mulighet til å stemme, hadde stemmerett og ikke har stemt før. Stemmen regnes som godkjent når velgeren er krysset av i manntallet.AI

§ 58

Åpning av omslags- og stemmeseddelkonvolutter

Samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret skal påse at åpning av omslags- og stemmeseddelkonvolutter ikke foretas av de samme personene, dersom dette foregår samtidig. Det skal være to personer til stede ved åpning av stemmegivninger.

De som åpner konvoluttene med stemmesedler skal ikke være de samme personene som utfører andre oppgaver samtidig. Det må alltid være to personer til stede når konvoluttene åpnes.AI

§ 59

Flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler fra samme velger

Dersom en stemmegivning inneholder flere stemmeseddelkonvolutter eller stemmesedler uten konvolutt, skal stemmeseddelen eller -sedlene legges ulest ned i én stemmeseddelkonvolutt.

Hvis en velger har levert flere stemmesedler eller konvolutter, skal alle disse legges ulest ned i én enkelt konvolutt.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

§ 60

Godkjenning av stemmesedler

(1) En stemmeseddel skal godkjennes dersom a) det fremgår at den gjelder sametingsvalget, b) det fremgår hvilket parti eller gruppe velgeren har stemt på, og c) partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen. Stemmeseddel beregnet på en annen valgkrets kan bare godkjennes dersom den gjelder en organisasjon som er registrert i medhold av kapittel 5 i denne forskriften. (2) En avgitt stemmeseddel anses å være enslydende med den offisielle valglisten. (3) En stemmeseddel som lyder på en av gruppene som inngår i en fellesliste, skal regnes som avgitt til felleslisten. (4) Dersom velgeren har benyttet en trykt stemmeseddel som ikke er enslydende med den offisielle valglisten, skal det ses bort fra eventuelle rettinger foretatt av velgeren.

En stemmeseddel blir godkjent hvis det er tydelig at den gjelder sametingsvalget, hvilket parti eller gruppe som er stemt på, og at dette partiet eller gruppen stiller liste i valgkretsen.AI

§ 61

Velgeren har levert flere stemmesedler

(1) Dersom velgeren har levert flere stemmesedler til samme parti eller gruppe, skal en av sedlene godkjennes. (2) Dersom velgeren har levert flere stemmesedler til samme parti og noen av dem er rettet, gjelder følgende: a) når bare én av stemmesedlene er rettet, godkjennes denne, b) når flere stemmesedler er rettet på samme måte, godkjennes én av stemmesedlene, c) når flere stemmesedler er rettet ulikt, godkjennes én av stemmesedlene, men det ses bort fra rettingene.

Hvis en velger har levert flere stemmesedler for samme parti, skal bare én av dem godkjennes. Dersom flere sedler er rettet ulikt, blir én seddel godkjent, men rettingene blir ikke tatt med.AI

§ 62

Ansvar for opptelling og valgoppgjør

(1) Samevalgstyret i kommunen er ansvarlig for foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer i kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall. (2) Opptellingsvalgstyret er ansvarlig for foreløpig og endelig opptelling av forhåndsstemmer i kommuner med færre enn 30 i valgmanntallet, og endelig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer i kommuner med 30 eller flere manntallsførte. Opptellingsvalgstyrene skal forestå valgoppgjør for samtlige valgkretser. (3) Følgende samevalgstyrer fungerer som opptellingsvalgstyrer: 1) Østre valgkrets/Nuortaguovllu válgabiire: Tana kommune – Deanu gielda 2) Ávjovári valgkrets/Ávjovári válgabiire: Karasjok kommune – Kárášjoga gielda 3) Nordre valgkrets/Davveguovllu válgabiire: Alta kommune 4) Gáisi valgkrets/Gáiseguovllu válgabiire: Tromsø kommune 5) Vesthavet valgkrets/Viestarmera válggabijrra/Viesttarmeara válgabiire: Narvik kommune 6) Sørsamisk valgkrets/Åarjel-Saepmie veeljemegievlie: Steinkjer kommune 7) Sør-Norge valgkrets/Lulli-Norgga válgabiire: Oslo kommune.

Bestemmelsen forklarer hvem som har ansvaret for å telle stemmene og gjennomføre valgoppgjøret ved valg til Sametinget. Ansvaret er fordelt mellom samevalgstyret i kommunen og opptellingsvalgstyret, avhengig av antall personer i valgmanntallet.AI

§ 63

Forsendelse

(1) Forhåndsstemmegivninger fra velgere som ikke er manntallsført i kommunen, skal sendes uåpnet til samevalgstyret i den kommunen velgeren er manntallsført etter hvert som de innkommer. Dersom velgeren er manntallsført i en kommune med færre enn 30 i manntallet skal stemmegivningen på samme måte sendes opptellingsvalgstyret i kretsen. (2) I kommuner med færre enn 30 personer i Sametingets valgmanntall, skal valgstyret sørge for at forhåndsstemmegivninger avgitt til sametingsvalget sendes opptellingsvalgstyret uåpnet etter hvert som de kommer inn. (3) I kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall skal samevalgstyret så snart foreløpig opptelling av forhåndsstemmer og valgtingsstemmer er avsluttet, sende opptellingsvalgstyret a) alle stemmegivninger og stemmesedler som er avgitt på valgtinget og de som er avgitt på forhånd hver for seg b) alle omslagskonvolutter fra forhåndsstemmegivningen utenriks og på Svalbard og Jan Mayen c) bekreftet avskrift av samevalgstyrets protokoll og d) kopi av innkomne klager. (4) Materiellet skal pakkes i god orden i forsvarlig forseglet emballasje og sendes på hurtigst betryggende måte. Materiellet skal være sendt fra samevalgstyret senest innen onsdag etter valget kl. 15.

Reglene forklarer hvordan forhåndsstemmer og valgmateriale skal sendes videre til opptelling. Dette inkluderer hvordan stemmesedler, protokoller og klager skal pakkes og sendes i ulike typer kommuner.AI

Endret 9. juni 2021 · i kraft 9. juni 2021

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 9 juni 2021 nr. 1828.

§ 64

Prinsipper for opptellingen

(1) Stemmesedlene skal telles opp i to omganger, ved en foreløpig og en endelig opptelling. (2) Opptellingen foretas særskilt for stemmer avgitt på forhånd og stemmer avgitt på valgtinget. (3) All opptelling skal skje under tilsyn av enten samevalgstyret eller opptellingsvalgstyret.

Stemmesedlene skal telles i to omganger, en foreløpig og en endelig. Stemmer avgitt på forhånd og på valgtinget telles hver for seg. All opptelling må skje under tilsyn av et valgstyre.AI

§ 65

Foreløpig opptelling. Rapportering av foreløpige resultater

(1) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på forhånd skal starte senest fire timer før stemmegivningen er avsluttet ved samtlige stemmesteder i valgkretsen, dersom dette kan skje uten å stride mot prinsippet om hemmelig valg. I motsatt fall skal den skje så snart samtlige forhåndsstemmegivninger er mottatt på opptellingsstedet. Samevalgstyret og opptellingsvalgstyret skal holde et visst antall stemmegivninger utenfor den foreløpige opptellingen og blande disse sammen med forhåndsstemmegivninger som kommer inn etter at den foreløpige opptellingen er begynt. (2) Foreløpig opptelling av stemmesedler avgitt på valgtinget skal starte så snart som mulig etter at alle stemmegivningene er mottatt hos samevalgstyret. (3) Stemmesedler det er tvil om kan godkjennes, legges til side og holdes utenfor opptellingen. (4) Hver listes foreløpige stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste. (5) I kommuner med 30 eller flere personer i Sametingets valgmanntall skal samevalgstyret så snart opptellingen er avsluttet, innrapportere det foreløpige resultatet til opptellingsvalgstyret i kretsen.

Reglene bestemmer når og hvordan forhåndsstemmer og stemmer fra valgtinget skal telles foreløpig. Stemmesedler det er tvil om, skal ikke telles. Resultatene skal rapporteres videre i kommuner med 30 eller flere personer i valgmanntallet.AI

Endret 15. mai 2009 · i kraft 15. mai 2009

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 15 mai 2009 nr. 514.

§ 65a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 66

Endelig opptelling

(1) Endelig opptelling skjer hos opptellingsvalgstyret. Opptellingen og valgoppgjøret skjer samlet for hele kretsen. Dersom opptellingsvalgstyret finner feil ved samevalgstyrets avgjørelser om å godkjenne eller forkaste stemmegivninger eller stemmesedler, eller feil i samevalgstyrets opptelling, skal feilene rettes. (2) Stemmesedlene fra den foreløpige opptellingen skal telles på nytt. Opptellingsvalgstyret avgjør om stemmesedler som ikke ble tatt med i den foreløpige opptellingen, skal godkjennes. Godkjente stemmesedler blant disse skal telles sammen med de øvrige stemmesedlene. (3) Hver listes stemmetall finnes ved å telle hvor mange stemmesedler som er avgitt til hver liste.

Den endelige opptellingen av stemmer skjer samlet for hele kretsen hos opptellingsvalgstyret. Eventuelle feil fra den foreløpige opptellingen skal rettes, og alle stemmesedler telles på nytt.AI

§ 67

Protokollering. Fastsetting av formular

(1) Leder i valglokalet skal føre protokoll i forbindelse med gjennomføringen av valget. (2) Samevalgstyret skal føre protokoll i forbindelse med forberedelser og gjennomføring av valg. (3) Opptellingsvalgstyret skal føre protokoll i forbindelse med opptelling og valgoppgjør. (4) Departementet fastsetter formularer, der administrative forhold, mottak og behandling av stemmegivninger og stemmesedler, opptelling, valgoppgjør og kontroll skal protokolleres. (5) Sametinget fastsetter formular etter § 67 (3). (6) Valgmyndighetene er forpliktet til å bruke fastsatte formular.

Det skal føres protokoll under alle faser av valget til Sametinget, fra forberedelser til opptelling. Departementet og Sametinget bestemmer hvilke skjemaer som skal brukes, og valgmyndighetene må følge disse.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Endringshistorikk (3)

6. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
14. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget
6. mai 2011Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 6 mai 2011 nr. 459, 13 feb 2017 nr. 174, 5 nov 2024 nr. 2663.

referert av 1 →1 forskrift →

Kapittel 11. Mandatfordelingen og kandidatkåringen

§ 67a

Fordeling av mandatene på valgkretsene

(1) Fordeling av mandatene på valgkretsene skjer etter St. Laguës metode, jf. sameloven § 2-4. Samtlige 39 mandater til Sametinget skal fordeles på valgkretsene. Fordelingstallet for valgkretsen ved mandatfordelingen mellom valgkretsene er antall manntallsførte i valgkretsen. Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg legges til grunn. (2) Fordelingen etter første ledd skjer på følgende måte: a) Hver valgkrets skal ha 2 mandater. b) De øvrige 25 mandatene fordeles deretter forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte, ved at fordelingstallet i den enkelte krets divideres med 1-3-5-7 osv. De kvotienter som fremkommer, nummereres fortløpende. Mandatene fordeles på valgkretsene på grunnlag av de fremkomne kvotientene. Mandat nr. 1 tilfaller den valgkretsen som har den største kvotienten. Mandat nr. 2 tilfaller den valgkretsen som har den nest største kvotienten, osv. Dersom to eller flere valgkretser har samme kvotient, tilfaller mandatet det valgdistriktet som har det høyeste fordelingstallet. Har de samme fordelingstall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken valgkrets mandatet skal tilfalle. c) Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene.

Denne regelen bestemmer hvordan de 39 plassene i Sametinget fordeles mellom ulike valgkretser. Fordelingen baseres på antall stemmeberettigede i hver krets ved bruk av en bestemt utregningsmetode.AI

Endret 6. mai 2011 · i kraft 6. mai 2011

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 6 mai 2011 nr. 459.

Se ogsåSameloven § 2-4 første ledd

§ 68

Valgoppgjøret. Fordeling av mandatene

(1) Opptellingsvalgstyret skal uten opphold foreta valgoppgjør for kretsen og fordele kretsens mandater mellom listene. Mandatfordelingen skjer i henhold til St. Laguës modifiserte metode. (2) St. Lagües modifiserte metode innebærer at hver listes stemmetall divideres med 1,4-3-5-7 osv., jf. valgloven § 11-4 andre ledd. Hvert stemmetall skal divideres så mange ganger som det er nødvendig for å finne det antall mandater listen skal ha. Det første mandatet tilfaller den listen som har den største kvotienten. Det andre mandatet tilfaller den listen som har den nest største kvotienten. Det tredje mandatet tilfaller den listen som har den tredje største kvotienten. Hvis flere lister har samme kvotient, tilfaller mandatet den listen som har størst stemmetall. Har de samme stemmetall, avgjøres det ved loddtrekning hvilken liste mandatet skal tilfalle.

Bestemmelsen forklarer hvordan mandatene til Sametinget fordeles mellom listene i en valgkrets. Fordelingen skjer etter en bestemt metode der stemmetallene deles på faste tall for å finne hvem som får mandatene.AI

Endret 6. november 2024 · i kraft 5. november 2024

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 5 nov 2024 nr. 2663.

Se ogsåValgloven § 11-4referert av 1 →

§ 69

Kandidatkåringen

(1) Når det er avgjort hvor mange mandater en valgliste skal ha, fordeler opptellingsvalgstyret disse til kandidatene på listen. Kandidater som ikke er valgbare settes ut av betraktning. (2) Kandidatkåringen foregår på følgende måte:Først telles de navn som er oppført som nr. 1 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest oppføringer blir valgt. Deretter telles de navn som er oppført som nr. 2 på stemmesedlene. Den kandidaten som har flest oppføringer når man legger sammen resultatene fra første og andre opptelling, blir valgt. Opptellingene fortsetter på samme måte inntil alle de representantplassene listen skal ha, er besatt. Oppnår flere kandidater samme resultat, er den opprinnelige rekkefølgen på listen avgjørende. (3) Hver liste skal så vidt mulig tildeles så mange vararepresentanter som den får representanter, med tillegg av tre. Vararepresentantplassene fordeles på samme måte som representantene.

Bestemmelsen forklarer hvordan kandidater fra en valgliste blir valgt til representanter og vararepresentanter. Valget skjer gjennom flere runder med opptelling av stemmesedlene, der de med flest stemmer vinner plassene.AI

referert av 1 →

§ 70

Bokføring av valgresultatet. Innsending til Sametingets valgnemnd

(1) Når opptellingen av stemmene og valgoppgjøret er avsluttet, skal lederen av opptellingsvalgstyret, jf. § 67, sørge for at bekreftet avskrift av det som er bokført i anledning valget, og innkomne klager og anmerkninger til gjennomføringen av valget, omgående blir sendt til Sametingets valgnemnd. (2) Medlemmene av opptellingsvalgstyret underskriver boken.

Når stemmetellingen og valgoppgjøret er ferdig, skal lederen for opptellingsvalgstyret sende bekreftede kopier av bokføringen samt klager og anmerkninger til Sametingets valgnemnd. Medlemmene i opptellingsvalgstyret skal signere boken.AI

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 67

§ 71

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 72

Fullmakt for de valgte representantene

(1) Sametingets valgnemnd utferdiger fullmakt for samtlige valgte representanter og vararepresentanter. Representantene nevnes i den rekkefølge som fremgår av § 68 og § 69. For vararepresentantene angis hvilke representanter de i tilfelle skal erstatte, samtidig som det angis i hvilken rekkefølge de er valgt. (2) Fullmakten underskrives av medlemmene av valgnemnda og sendes til Sametinget. Sametingets valgnemnd underretter opptellingsvalgstyrene og de valgte representanter og vararepresentanter om valgutfallet og opplyser samtidig om retten til å søke fritak fra valg. (3) Fullmaktene legges frem for Sametinget til godkjenning.

Valgnemnda lager fullmakter for alle valgte representanter og vararepresentanter. Disse fullmaktene sendes til Sametinget for godkjenning. De valgte får beskjed om utfallet og om muligheten for å søke fritak fra valget.AI

Se ogsåForskrift om valg til Sametinget § 68 Forskrift om valg til Sametinget § 69

Kapittel 12. Flertallsvalg

§ 73

Vilkårene for flertallsvalg

(1) Valget holdes som flertallsvalg dersom det i en valgkrets ikke foreligger mer enn ett godkjent listeforslag. (2) Sametingets valgnemnd kunngjør at valget holdes som flertallsvalg og informerer om hvilke regler som gjelder for valget.

Valget i en valgkrets holdes som flertallsvalg dersom det bare er ett eller ingen godkjente listeforslag. Sametingets valgnemnd skal kunngjøre dette og informere om reglene som gjelder.AI

§ 74

Fremgangsmåten ved flertallsvalg

(1) Velgerne stemmer med samme stemmeseddel på representanter og vararepresentanter. (2) Stemmesedlene kan ha inntil dobbelt så mange navn som antallet representanter som skal velges fra valgkretsen.

Ved flertallsvalg bruker velgerne samme stemmeseddel for å stemme på både representanter og vararepresentanter. Det kan stå opptil dobbelt så mange navn på stemmesedlene som det er representanter som skal velges fra valgkretsen.AI

§ 75

Valgoppgjør ved flertallsvalg

(1) Ved valgoppgjøret teller en først de stemmer som er avgitt på representanter. Er det på stemmeseddelen ikke skilt mellom representanter og vararepresentanter, anses de først oppførte som representanter, og de følgende som vararepresentanter. Inneholder stemmeseddelen flere enn tre navn som representanter eller vararepresentanter, settes de overskytende navnene som står sist i rekkefølgen ut av betraktning. (2) Et navn kan bare føres opp én gang på hver stemmeseddel. (3) De kandidatene som har fått flest stemmer som representanter er valgt som representanter i rekkefølge etter stemmetall. De som deretter har fått flest stemmer når en teller representantstemmer og vararepresentantstemmer under ett, er valgt til vararepresentanter i rekkefølge etter stemmetall. (4) Hvis flere kandidater får like mange stemmer, avgjøres utfallet ved loddtrekning.

Ved flertallsvalg til Sametinget blir kandidatene med flest stemmer valgt som representanter. De med nest flest stemmer blir vararepresentanter. Hvis flere får like mange stemmer, avgjøres det ved loddtrekning.AI

Kapittel 13. Prøving av valgets gyldighet. Klage

§ 76

Klage

(1) Alle som har stemmerett, kan klage over forhold i forbindelse med forberedelsen og gjennomføringen av valget i den valgkretsen der vedkommende er innført i Sametingets valgmanntall. Gjelder klagen spørsmål om stemmerett eller om adgangen til å avgi stemme, har også den som ikke er blitt innført i valgmanntallet, klagerett. (2) Klage må fremmes innen sju dager etter valgdagen. Klage over opptellingsvalgstyrets valgoppgjør må fremmes innen sju dager etter at valgoppgjøret foreligger. (3) Sametinget er klageinstans. (4) Klagen skal være skriftlig og skal fremsettes for samevalgstyret i kommunen, opptellingsvalgstyret i kretsen eller Sametingets administrasjon.

Personer med stemmerett kan klage på forberedelsen og gjennomføringen av valget i sin valgkrets. De som ikke står i valgmanntallet kan klage dersom det gjelder stemmeretten. Sametinget behandler klagene.AI

§ 77

Kontroll av valget. Ugyldig valg – omvalg

(1) Det nyvalgte Sametinget treffer vedtak om valget er gyldig. (2) Sametinget skal sørge for at feil blir rettet i den utstrekning det er mulig. (3) Sametinget skal kjenne valget i en kommune eller i en valgkrets ugyldig hvis det er begått feil som antas å ha hatt innflytelse på utfallet av valget, og som det ikke er mulig å rette. (4) Når valget i en kommune eller i en valgkrets er kjent ugyldig, påbyr Sametinget omvalg. Sametinget kan i særlige tilfelle påby omvalg i hele valgkretsen selv om feilen ikke gjelder alle kommunene i kretsen.

Det nyvalgte Sametinget avgjør om valget er gyldig. Feil skal rettes hvis mulig, men hvis alvorlige feil har påvirket resultatet og ikke kan rettes, kan valget i en kommune eller valgkrets kjennes ugyldig og føre til omvalg.AI

§ 78

Gjennomføring av omvalg

(1) Ved omvalg benyttes Sametingets valgmanntall fra det opprinnelige valget. Valgmanntallet skal oppdateres og feil rettes. (2) Dersom det er nødvendig av hensyn til en hensiktsmessig gjennomføring av omvalget, kan departementet gjøre unntak fra bestemmelsene i denne forskriften.

Ved omvalg brukes valgmanntallet fra det første valget, men det skal oppdateres og feil skal rettes. Departementet kan gjøre unntak fra forskriftens regler dersom det er nødvendig for at omvalget skal gjennomføres hensiktsmessig.AI

Kapittel 14. Nytt valgoppgjør i valgperioden

§ 79

Nytt valgoppgjør

(1) Opptellingsvalgstyret skal, etter pålegg fra Sametinget, foreta nytt valgoppgjør hvis en representantplass i Sametinget blir stående ubesatt. (2) Opptellingsvalgstyret utferdiger fullmakt for den som er valgt til representant eller vararepresentant etter første ledd. I fullmakten angis hvilket nummer i rekkefølgen den valgte representanten skal ha. For vararepresentant angis hvilken eller hvilke representanter vedkommende skal erstatte, og nummeret i vararepresentantrekken. Fullmakten sendes til Sametinget. Samtidig underrettes den valgte representanten eller vararepresentanten om valget og om retten til å søke fritak fra valg.

Hvis en plass i Sametinget står tom, skal det gjennomføres et nytt valgoppgjør etter pålegg fra Sametinget. De som blir valgt, får en fullmakt som beskriver deres plass i rekkefølgen eller hvem de skal erstatte.AI

Kapittel 15. Forskjellige bestemmelser

§ 80

Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell

Oppbevaring, avhending og tilintetgjøring av valgmateriell etter at valget er over, skal skje i henhold til arkivlovens bestemmelser og forskrift gitt i medhold av denne.

Regler for hvordan materiell fra valget til Sametinget skal oppbevares, kastes eller slettes. Dette skal gjøres i tråd med arkivloven og tilhørende forskrifter.AI

§ 81

Tilgang til manntallet og det øvrige materiellet – offentlighet

(1) Om ikke annet følger av bestemmelser i lov eller forskrift, kan tilgang til eller avskrift av Sametingets valgmanntall, herunder det som er brukt til avkryssing, bare gis eller utleveres a) til offentlig ansatte når det er nødvendig av hensyn til tjenesten, eller b) til forskere i vitenskapelig øyemed når det foreligger samtykke fra Sametinget, eller c) til andre når det foreligger samtykke fra Sametinget. (2) Tilgang til det øvrige valgmateriellet kan bare gis til forskere i vitenskapelig øyemed og etter samtykke fra Sametinget.

Reglene bestemmer hvem som kan få se eller kopiere valgmanntallet og annet valgmateriellet til Sametinget. Tilgang krever som hovedregel samtykke fra Sametinget eller at det er nødvendig for offentlig tjeneste.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

§ 82

Taushetsplikt

(1) Forvaltningslovens bestemmelser om taushetsplikt gjelder tilsvarende ved sametingsvalget. (2) En person som assisterer en velger ved stemmegivningen og får kjennskap til hvordan vedkommende har stemt, har taushetsplikt om dette.

Reglene om taushetsplikt fra forvaltningsloven gjelder for sametingsvalget. Personer som hjelper en velger med å stemme, har taushetsplikt om hva velgeren har stemt.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

§ 83

Beregning av frister. Oversittelse

(1) Hvis en dato som er utgangspunktet for en frist faller på en lørdag eller en helligdag, begynner fristen å løpe nærmest påfølgende hverdag. (2) Hvis en dato for avslutningen av en frist faller på en lørdag eller en helligdag, løper fristen ut den nærmest påfølgende hverdag. (3) Bestemmelsene i første og annet ledd gjelder tilsvarende i de tilfeller hvor en dato som er det tidligste eller seneste tidspunkt for noen handling etter denne forskriften, faller på en lørdag eller en helligdag.

Hvis en frist starter eller slutter på en lørdag eller helligdag, flyttes tidspunktet til neste hverdag. Dette gjelder også for tidsfrister som setter det tidligste eller seneste tidspunktet for en handling.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Noter (1)

EndringEndret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

§ 84

Opplysningsplikt

Alle offentlig ansatte plikter så langt det er mulig å gi valgmyndighetene de opplysninger de måtte kreve til bruk ved forberedelse og gjennomføring av valget.

Offentlig ansatte må så langt det er mulig gi valgmyndighetene de opplysningene som trengs for å forberede og gjennomføre valget.AI

§ 85

Oppgaver til valgstatistikk

Samevalgstyrene, opptellingsvalgstyrene og Sametinget plikter å gi de oppgaver departementet eller Statistisk Sentralbyrå finner er nødvendige for å publisere valgresultater eller utarbeide offisiell valgstatistikk.

Valgstyrene og Sametinget må gi fra seg nødvendig informasjon til departementet eller Statistisk sentralbyrå. Dette er for å kunne publisere valgresultater og lage offisiell valgstatistikk.AI

§ 85a

Om valgobservasjon

(1) Departementet kan akkreditere nasjonale og internasjonale valgobservatører fra institusjoner eller organisasjoner til å observere gjennomføringen av valg til Sametinget. (2) Kommunene har plikt til å ta imot akkrediterte valgobservatører og tilrettelegge for valgobservasjon.

Departementet kan godkjenne nasjonale og internasjonale observatører til å følge valget til Sametinget. Kommunene må ta imot disse observatørene og legge til rette for arbeidet deres.AI

Endret 14. februar 2017 · i kraft 13. februar 2017

Endringshistorikk (2)

14. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget
15. mai 2009Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringTilføyd ved forskrift 15 mai 2009 nr. 514, endret ved forskrift 13 feb 2017 nr. 174.

§ 86

Utgiftene ved sametingsvalget

(1) Statskassen dekker utgiftene til opptellingsvalgstyrene med kr 44 per registrert i valgmanntallene i valgkretsen. (2) Statskassen dekker utgiftene til Sametingets valgnemnds virksomhet for så vidt gjelder gjøremål fastsatt i sameloven og denne forskriften. Departementet kan – i samråd med Sametinget – sette en ramme for de utgifter som skal dekkes i medhold av første punktum, og kan stille et tilsvarende beløp til disposisjon for Sametinget til dekning av utgiftene.

Statskassen betaler for utgiftene til opptellingsvalgstyrene. Statskassen dekker også utgiftene til Sametingets valgnemnds arbeid med oppgaver fastsatt i lov og forskrift.AI

Endret 23. juni 2025 · i kraft 23. juni 2025

Endringshistorikk (2)

23. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget
9. juni 2021Endr. i forskrift om valg til Sametinget

Noter (1)

EndringEndret ved forskrifter 9 juni 2021 nr. 1828, 23 juni 2025 nr. 1190.

Kapittel 16. Ikrafttredelse

§ 87

Ikrafttredelse

(1) Denne forskriften trer i kraft straks. (2) Forskrift 10. desember 2004 nr. 1641 om valg til Sametinget oppheves.

Denne forskriften gjelder fra nå av. Den tidligere forskriften om valg til Sametinget fra 2004 er ikke lenger gyldig.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med denne forskriften?

Denne forskriften skal sikre at den samiske befolkningen kan velge sine representanter til Sametinget. Valgene skal være frie, direkte og hemmelige.

Åpne § 1

Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer reglene som gjelder når det skal velges representanter til Sametinget.

Åpne § 2

Hvem har stemmerett ved valg til Sametinget?

For å kunne stemme ved valg til Sametinget må man ha stemmerett ved kommunestyrevalg i valgkretsen. Man må også være ført opp i Sametingets valgmanntall i den samme kretsen på valgdagen.

Åpne § 3

Hvordan blir man innført i valgmanntallet til Sametinget?

Denne regelen forklarer hvordan man blir ført inn i valgmanntallet til Sametinget. Det er en frist for når søknaden må være mottatt for å gjelde ved valget, med visse unntak.

Åpne § 5

Hvem skal lage valgmanntallene for kommunene?

Sametinget har ansvaret for å lage valgmanntallene for hver enkelt kommune. Disse listene skal gjøres tilgjengelige for de aktuelle valgstyrene så raskt som mulig.

Åpne § 6

Må jeg søke om å bli ført inn i valgmanntallet hvis jeg har vært der de siste ti årene?

Sametinget skal informere om hvordan man blir ført inn i valgmanntallet. De som ikke har vært i manntallet de siste ti årene, må søke om innføring innen en bestemt frist for å kunne stemme.

Åpne § 7

Hvor lenge skal valgmanntallet ligge ute?

Samevalgstyret skal gjøre valgmanntallet for Sametinget tilgjengelig for offentligheten. Det skal opplyses om når og hvor man kan se manntallet, samt hvordan man kan be om at feil blir rettet.

Åpne § 8

Hva kan jeg gjøre hvis jeg mangler i valgmanntallet?

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2025
- 23. juni 2025Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget1 §§ endret: § 86Kommunal- og distriktsdepartementet
2024
- 6. november 2024i kraft 5. november 2024Forskrift om endring i forskrift om valg til Sametinget14 §§ endretKommunal- og distriktsdepartementet
2021
- 9. juni 2021Endr. i forskrift om valg til Sametinget3 §§ endret: § 50, § 63, § 86Kommunal- og moderniseringsdepartementet
- 9. juni 2021Midl. endr. i forskrift om valg til Sametinget6 §§ endret: § 40a, § 42a, § 42b, § 47a, § 47b, § 65aKommunal- og moderniseringsdepartementet
2020
- 28. desember 2020i kraft 18. desember 2020Midl. endr. i forskrift om valg til Sametinget for å avhjelpe konsekvenser av utbruddet av covid-19 (adgang til elektronisk underskrift på listeforslag)1 §§ endret: § 28aKommunal- og moderniseringsdepartementet
2017
- 14. februar 2017i kraft 13. februar 2017Endr. i forskrift om valg til Sametinget11 §§ endretKommunal- og moderniseringsdepartementet
2013
- 20. august 2013i kraft 16. august 2013Endr. i forskrift om Sametingsvalg6 §§ endret: § 7, § 27, § 39, § 46, § 53, § 54Fornyings- og administrasjonsdepartementet
2012
- 21. desember 2012i kraft 19. desember 2012Endr. i forskrift om valg til Sametinget1 §§ endret: § 39aFornyings- og administrasjonsdepartementet
2011
- 6. mai 2011Endr. i forskrift om valg til Sametinget5 §§ endret: § 8, § 39a, § 47, § 67, § 67aFornyings- og administrasjonsdepartementet
2009
- 15. mai 2009Endr. i forskrift om valg til Sametinget8 §§ endret: § 13, § 21, § 35, § 40, § 55, § 56, § 65, § 85aArbeids- og inkluderingsdepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 153 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 1. desember 2020

Innst. 291 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå kontroll- og konstitusjonskomiteen

Stortinget · 15. mai 2018

Innst. 149 S (2011–2012)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar–30. juni 2011

Stortinget · 10. januar 2012

Innst. 123 S (2009–2010)Forarbeider

Innstilling fra kontroll- og konstitusjonskomiteen om statsrådets protokoller for tidsrommet 1. januar – 30. juni 2009

Stortinget · 15. desember 2009

Forskrifter med hjemmel i denne loven

1 forskrifter er fastsatt med hjemmel i denne loven.

Delegering av myndighet til Valgdirektoratet etter valgloven, valgforskriften og forskrift om valg til Sametingetjf. § 67