§ 3-2-2. Nærmere om beregningen av justert resultat

(1) Et forsikringsforetaks kostnader i form av økte forpliktelser overfor forsikringstakere medregnes ikke ved beregningen av justert resultat så langt økningen skyldes utbytte eller gevinst som er unntatt fra beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c, på eierinteresser som forsikringsforetaket innehar på vegne av forsikringstakere. (2) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at utbytte som er nevnt i § 3-2-1 bokstav b nr. 1, skal medregnes i justert resultat uavhengig av eiertidskravet. Valget er et femårsvalg. (3) I tilfeller der et finansielt instrument har både egenkapital- og gjeldskomponenter etter det relevante regnskapsspråket, gjelder unntaket for fritatt utbytte i suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b kun den delen av utdeling på slikt instrument som er mottatt eller bokført som knyttet til retten til overskudd, kapital eller reserver i utstedende enhet. Et finansielt instrument som er utstedt av en konsernenhet til en annen konsernenhet i samme konsern, må klassifiseres likt som enten gjeld eller egenkapital i begge enhetene. I tilfeller der enhetene har klassifisert et slikt finansielt instrument ulikt, skal utstedende enhets klassifisering legges til grunn for begge enhetene etter suppleringsskatteloven. Avkastning på en eierinteresse som anses som gjeld etter foregående punktum, kan ikke anses som utbytte eller annen utdeling nevnt i § 3-2-1 bokstav b. (4) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet som har gjort et valg etter femte ledd, velge at valutagevinst eller -tap ved sikring av nettoinvesteringen i eierinteressen skal behandles som fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, jf. § 3-2-1 bokstav c. Dette gjelder når valutagevinsten eller -tapet som inngår i justert resultat for konsernenheten, er inkludert i andre kostnader og inntekter i konsernregnskapet, og sikringen er vurdert å være effektiv etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet for konsernregnskapet. Valget er et femårsvalg. (5) En rapporterende konsernenhet kan velge at egenkapitalgevinst og -tap som er fritatt etter § 3-2-1 bokstav c, og som ikke gjelder en investering i en kvalifisert eierinteresse, skal medregnes i justert resultat, og at tilknyttet betalbar skatt og utsatt skatt skal medregnes i justert skatt. Valget er et femårsvalg med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Valget kan ikke oppheves for eierinteresser hvor det etter at valget ble tatt er inkludert et tap i justert resultat. (6) Benyttes skattemessig kostnad ved aksjebasert vederlag, og kostnaden er knyttet til en opsjon som løper ut uten å bli benyttet, må konsernenheten i regnskapsåret opsjonen utløper, inntektsføre det samlede beløpet som tidligere er fradratt. Er noe av det aksjebaserte vederlaget i en transaksjon fradragsført før regnskapsåret valget om å benytte skattemessig kostnad gjøres, og det samlede beløpet som er fradragsført overstiger det samlede beløpet som er fradragsført skattemessig, må konsernenheten inntektsføre differansen i det regnskapsåret valget gjøres. Oppheves valget om å benytte skattemessig kostnad før utøvelsesperioden er over, for noe av eller alt det aksjebaserte vederlaget som er betalt av konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen, må disse konsernenhetene inntektsføre de overskytende skattefradragene som er tatt med i beregningen av justert resultat til og med året før opphevelsesåret. Dette gjelder bare for kostnader ved aksjebasert vederlag knyttet til opsjoner som ennå ikke er utøvet. (7) Omsettelige og ikke-omsettelige skattefradrag behandles slik ved beregningen av justert resultat: a) For den som har opparbeidet et omsettelig skattefradrag som nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 fjerde ledd, kan skattefradragets pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat for det regnskapsåret retten til skattefradraget oppstod eller for det eventuelt senere året da skattefradraget ble krevet. Inntekten kan likevel fordeles over flere regnskapsår, dersom den regnskapsføres slik. Selges skattefradraget innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til skattefradraget oppstod, skal vederlaget føres som inntekt etter første punktum. Skjer salget senere, skal et eventuelt tap føres som kostnad ved beregningen av justert resultat for salgsåret. Løper retten til skattefradrag som nevnt i første punktum ut uten å bli benyttet eller solgt, skal et beløp tilsvarende skattefradragets pålydende regnes som tap i utløpsåret. b) For en kjøper av et omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom kjøpspris og pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat forholdsmessig, etter hvor stor andel av det omsettelige skattefradraget som er benyttet for det enkelte regnskapsåret. Utnyttes ikke hele eller deler av det omsettelige skattefradraget, skal dette tapet inngå i justert resultat. Selges det omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst eller tap etter fradrag for selgers gevinst etter første punktum, inngå i justert resultat. c) Selges et ikke-omsettelig skattefradrag videre, skal eventuelt tap medregnes ved beregningen av justert resultat. (8) Når en konsernenhet anvender realisasjonsprinsippet i stedet for virkelig verdi eller nedskrivning ved beregning av gevinst eller tap, skal bokført verdi justert for samlede avskrivninger på det seneste av tidspunktet da eiendelen ble anskaffet eller gjelden ble pådratt, og den første dagen i det første regnskapsåret valget etter suppleringsskatteloven § 3-2 femte ledd gjelder for, benyttes. For eiendeler må samlede avskrivninger som er inkludert i justert resultat fra valget ble gjort, tas hensyn til ved gevinst- eller tapsberegningen. Oppheves valget om å benytte realisasjonsprinsippet, skal konsernenhetene det første regnskapsåret valget ikke gjelder for, justere resultatet med differansen mellom eiendelens eller gjeldens virkelige verdi ved begynnelsen av året, og den bokførte verdien justert for samlede avskrivninger beregnet etter første punktum. (9) Ved justering av resultatet for samlet netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom til en tredjepart utenfor konsernet, skal samlet netto gevinst regnes mot samlet netto tap i jurisdiksjonen. Samlet netto gevinst skal først regnes mot samlet netto tap i det tidligste regnskapsåret i femårsperioden nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 sjette ledd. Gevinsten skal fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen etter andel av samlet netto gevinst i jurisdiksjonen i valgåret. Overstiger samlet netto gevinst samlet netto tap i jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal det overskytende regnes mot samlet netto tap nærmest etterfølgende regnskapsår. Samlet netto gevinst som gjenstår etter å ha blitt regnet mot samlet netto tap for de fem årene, skal fordeles likt på hvert av de fem årene. Fordelingen mellom konsernenhetene for hvert av årene, baseres på forholdsmessig andel av samlet netto gevinst i det året valget ble tatt for. Dersom ingen av konsernenhetene som har netto gevinst ved avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen i valgåret, var lokalisert i jurisdiksjonen i et bestemt år i femårsperioden, skal den delen av gjenstående netto gevinst som fordeles til det året, fordeles likt mellom konsernenhetene som var lokalisert i jurisdiksjonen det året. Omberegning av effektiv skattesats og suppleringsskatt for tidligere regnskapsår som følge av justering etter dette leddet, skal gjennomføres etter suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd. (10) Kvalifisert refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal anses som inntekt ved beregning av eierens justerte resultat. (11) Direkte pensjonsutbetalinger til tidligere arbeidstakere, skal hensyntas samtidig og med samme beløp som de påløper som kostnad ved beregningen av regnskapsmessig resultat.