Forskrift til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven av 12. januar 2024 nr. 1

Forskriften inneholder bestemmelser fastsatt av Finansdepartementet til utfylling og gjennomføring mv. av suppleringsskatteloven.

(1) Ved beregningen av et konserns samlede inntekt etter suppleringsskatteloven § 1-2, medregnes summen av alle økonomiske fordeler som knytter seg til levering eller produksjon av varer, tjenesteyting, eller andre normale aktiviteter for konsernet. Inntekten skal fastsettes i samsvar med det aktuelle regnskapsspråket, uten fradrag for varekostnader og andre driftskostnader. I den samlede inntekten inngår også nettoinntekter fra investeringer som er inntatt i konsernregnskapets resultatregnskap, og inntekter eller gevinster som presenteres separat som ekstraordinære eller engangsposter. (2) For finansielle enheter som ikke regnskapsfører bruttoinntekter fra enkelte transaksjoner, skal nettoinntekten medregnes så langt det er i samsvar med rapporteringen etter det øverste morselskapets regnskapsspråk. (3) Ved beregningen av beløpsgrensen i suppleringsskatteloven § 1-2 inngår unntatte enheters inntekt så langt inntekten er konsolidert i konsernregnskapet. Dette gjelder likevel ikke inntekter til et statlig investeringsfond som kvalifiserer som offentlig enhet.

(1) Med sammenslåing etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor: a) alle eller tilnærmet alle enheter i to eller flere konsern blir underlagt felles kontroll på en slik måte at de tilhører samme konsern, eller b) en enhet som ikke inngår i et konsern, blir underlagt samme kontroll som en annen enhet eller et konsern, slik at disse tilhører samme konsern. (2) Dersom flere konsern har blitt slått sammen til ett konsern i et av de fire foregående regnskapsårene, skal det nye konsernet anses for å ha hatt en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsår hvor konsernene til sammen i sine konsernregnskap har hatt en slik inntekt. (3) Dersom én eller flere enheter som ikke er del av et konsern, slås sammen med én eller flere enheter eller konsern, og noen av disse ikke inngår i noe konsernregnskap for de foregående fire regnskapsårene fordi de ikke var del av et konsern, skal det sammenslåtte konsernet anses for å ha en samlet inntekt på minst 750 millioner euro i regnskapsårene hvor summen av inntekt i de enkelte enhetenes regnskap eller konsernregnskap var minst 750 millioner euro.

(1) Med deling etter denne bestemmelsen menes situasjoner hvor enheter i et konsern blir del av et annet konsern som ikke konsolideres av det samme øverste morselskapet. (2) Om et konsern omfattet av suppleringsskattereglene deles og blir til to eller flere konsern, anses det enkelte konsernet for å ha møtt inntektsterskelen det første regnskapsåret som avsluttes etter delingen, dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro dette året. For det andre til fjerde regnskapsåret som avsluttes etter delingsåret, anses det enkelte konsernet for å ha overskredet inntektsterskelen dersom det har en inntekt på minst 750 millioner euro i minst to av regnskapsårene etter delingen, inklusive delingsåret.

(1) I suppleringsskatteloven og i denne forskrift menes med: a) Offentlig enhet: en enhet som 1) er en del av eller er heleid av, staten, herunder lavere forvaltningsnivåer eller lokale myndigheter, 2) ikke driver forretningsvirksomhet, og har som hovedformål å -) ivareta en offentlig funksjon, eller -) forvalte eller investere myndighetens eller jurisdiksjonens eiendeler ved å foreta eller inneha investeringer, forvalte kapital og utøve relaterte investeringsaktiviteter på vegne av myndighetene, 3) er ansvarlig overfor myndighetene for sine samlede resultater og rapporterer årlig til myndighetene, samt 4) ved oppløsning deler ut sine eiendeler til myndighetene, og som så langt den deler ut netto fortjeneste, kun deler ut til myndighetene, slik at utdelingen ikke for noen del kommer en privat part til gode. b) internasjonal organisasjon: enhver mellomstatlig eller overnasjonal organisasjon, eller heleid byrå eller annet organ under slike, som 1) hovedsakelig består av statlige myndigheter, 2) har en avtale om hovedsete eller lignende tilstedeværelse i jurisdiksjoner hvor den er etablert, og 3) er underlagt lov- eller vedtektsfestede skranker mot at dens inntekter kommer en privat part til gode. c) ideell organisasjon: organisasjon som oppfyller følgende vilkår: 1) er etablert og drives i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, enten for utelukkende å fremme religiøse, veldedige, vitenskapelige, kulturelle, sportslige, utdanningsmessige eller lignende formål, eller som er yrkesorganisasjon, næringslivsorganisasjon, arbeidstakerorganisasjon, handelskammer, jord- eller hagebruksorganisasjon, borgerforening eller annen organisasjon som utelukkende drives for å fremme sosial velferd eller lignende formål, 2) tilnærmet all inntekt fra aktivitet som nevnt i nr. 1, er fritatt fra inntektsskatt i jurisdiksjonen hvor den er hjemmehørende, 3) ikke har andelseiere eller medlemmer som har rettigheter til dens inntekter eller eiendeler, 4) ikke har inntekter eller eiendeler som kan deles ut eller brukes til fordel for fysiske personer eller ikke-veldedige organisasjoner. Dette gjelder likevel ikke utdelinger mv. som er -) ledd i utøvelsen av enhetens veldedige aktivitet, -) rimelig vederlag for utførte tjenester eller for bruk av eiendom eller kapital, eller -) markedsmessig vederlag for erverv av eiendom, 5) ved eventuell oppløsning eller likvidasjon må samtlige eiendeler deles ut til eller tilfalle en annen ideell organisasjon eller offentlige myndigheter. Som en ideell organisasjon regnes uansett ikke en enhet som driver handel eller virksomhet som ikke har direkte tilknytning til enhetens formål. d) pensjonsfond: en pensjonsforvaltningsenhet som definert i bokstav e, samt andre enheter som 1) er etablert og drevet i en jurisdiksjon utelukkende eller nesten utelukkende for å forvalte eller tilby pensjonsytelser og tilknyttede ytelser til fysiske personer, og 2) er underlagt regulering som sådan i den jurisdiksjonen, eller hvor ytelsene er sikret eller på annen måte beskyttet av nasjonal regulering og finansiert av en formuesmasse som disponeres gjennom en forvaltningsordning for å sikre at pensjonsforpliktelsene er dekket i tilfelle konsernet blir insolvent. e) pensjonsforvaltningsenhet: enhet som er etablert og drevet utelukkende eller nesten utelukkende for 1) å investere midler for pensjonsfond, eller 2) å utføre aktiviteter tilknyttet de regulerte aktivitetene til et pensjonsfond, så fremt enheten er en del av samme konsern som pensjonsfondet. (2) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a, skal det å eie eiendeler for eller investere for, også omfatte direkte anskaffelse av eiendeler, inkludert eierinteresse i driftsselskap, med lån finansiert av uavhengig part. (3) Ved vurderingen etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd, tas aktivitet utført av fast driftssted med ved vurderingen av aktiviteten til hovedenheten. Vurderingen av om tilnærmet hele enhetens inntekt består av fritatt utbytte eller fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, gjøres samlet for hovedenhet og fast driftssted. Regnes enheten som unntatt enhet, er alle aktiviteter unntatt, også de som utføres av fast driftssted. (4) En eller flere enheter som er direkte eller indirekte heleid av en eller flere enheter som omfattes av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c, anses alltid som en enhet som kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav a, hvis: a) årlig samlet inntekt for alle konsernenhetene er mindre enn 750 millioner euro, eller b) årlig samlet inntekt utgjør mindre enn 25 prosent av konsernets årlige samlede inntekt. (5) I beregningen av årlig samlet inntekt etter fjerde ledd skal følgende holdes utenfor: a) inntekt fra enhet som er omfattet av suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd bokstav c, b) inntekt fra enhet som er en unntatt enhet fordi enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for, eller investere for, enheter som nevnt i suppleringsskatteloven § 1-3 første ledd, c) inntekt fra enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b, d) inntekt fra enhet som ville vært unntatt etter suppleringskatteloven § 1-3 andre ledd bokstav b fordi enheten kun utfører aktivitet med tilknytning til eierens aktivitet.

En konsernenhets regnskapsmessige resultat skal beregnes i presentasjonsvalutaen som benyttes i konsernregnskapet til det øverste morselskapet. Omregning skal gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i konsernregnskapet. Det samme gjelder ved omregning av andre beløp som inngår ved beregningen av justert resultat.

En konsernenhets regnskapsmessige resultat beregnet etter suppleringsskatteloven § 3-1 andre ledd, skal omregnes til det øverste morselskapets presentasjonsvaluta, jf. § 1-4-1 andre punktum. Omregning kan gjennomføres i samsvar med de prinsippene for omregning som gjelder etter det benyttede regnskapsspråket, så lenge dette ikke gir vesentlige avvik fra omregning i samsvar med prinsippene for omregning til presentasjonsvaluta som følger av regnskapsspråket som benyttes i øverste morselskaps konsernregnskap.

(1) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til konsernet og de enkelte enhetene mv.: a) konsern: 1) en gruppe enheter som er knyttet sammen gjennom eierskap eller kontroll slik at enhetens eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer er inkludert i det øverste morselskapets konsernregnskap, eller ville vært inkludert hvis morselskapet hadde utarbeidet konsernregnskap etter et akseptert regnskapsspråk. Enheter som utelates fra konsernregnskapet utelukkende av hensyn til størrelse eller vesentlighetsgrunner, eller er holdt for salg, inngår også som en del av konsernet. 2) enhet som ikke er en del av et konsern etter nr. 1, men som har fast driftssted i utlandet. b) flernasjonalt konsern: konsern som omfatter minst én enhet eller fast driftssted som ikke er lokalisert i det øverste morselskapets jurisdiksjon. c) nasjonalt konsern: konsern som ikke regnes som flernasjonalt konsern. d) enhet: enhver juridisk person, sammenslutning, innretning eller arrangement som utarbeider separat regnskap. Som enhet regnes ikke statlig, kommunal eller fylkeskommunal myndighet eller dens administrasjon eller byråer som utøver offentlige funksjoner. e) konsernenhet: enhet som inngår i et konsern, og fast driftssted som tilhører en slik enhet (hovedenheten). Fast driftssted som er en konsernenhet etter første punktum, skal behandles separat fra hovedenheten og hovedenhetens andre faste driftssteder. Unntatte enheter regnes ikke som konsernenheter. f) morselskap: et øverste morselskap som ikke er en unntatt enhet, et mellomliggende morselskap eller et deleid morselskap. g) øverste morselskap: enhet som direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i en annen enhet, og som ingen annen enhet direkte eller indirekte har en kontrollerende eierinteresse i. Som øverste morselskap anses også hovedenhet i et konsern som nevnt i denne paragrafen bokstav a nr. 2. Et statlig investeringsfond som kvalifiserer som en offentlig enhet, omfattes ikke og anses ikke å inngå i konsernet. h) mellomliggende morselskap: konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og som ikke er 1) det øverste morselskapet, 2) et deleid morselskap, 3) et fast driftssted, eller 4) en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet. i) deleid morselskap: konsernenhet som ikke er øverste morselskap, et fast driftssted, en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, og som direkte eller indirekte har eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern, og hvor noen som ikke er konsernenhet i samme konsern, direkte eller indirekte har en eierinteresse knyttet til dens overskudd på mer enn 20 prosent. j) underbeskattet konsernenhet: konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon der konsernets effektive skattesats i regnskapsåret er lavere enn 15 prosent, samt statsløse konsernenheter som i et regnskapsår har et justert overskudd og ilegges en effektiv skattesats som er lavere enn 15 prosent. k) hovedenhet: den enheten som inkluderer det faste driftsstedets regnskapsmessige resultat i sitt regnskap. l) fast driftssted: 1) et forretningssted i en jurisdiksjon der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, forutsatt at jurisdiksjonen skattlegger inntekten knyttet til det i samsvar med en bestemmelse tilsvarende artikkel 7 i OECDs mønsteravtale, 2) hvis det ikke foreligger en skatteavtale: et forretningssted i en jurisdiksjon som skattlegger inntekten fra et slikt forretningssted på nettobasis på lignende måte som den skattlegger hjemmehørende enheter, 3) hvis en jurisdiksjon ikke har et selskapsskattesystem: et forretningssted i jurisdiksjonen som ville ha vært behandlet som et fast driftssted i samsvar med OECDs mønsteravtale, forutsatt at jurisdiksjonen ville hatt rett til å skattlegge inntekten fra forretningsstedet i henhold til artikkel 7 i mønsteravtalen, eller 4) et forretningssted utenfor hovedenhetens jurisdiksjon som ikke er nevnt i nr. 1 til 3 og som hovedenheten driver virksomhet gjennom, forutsatt at hovedenhetens jurisdiksjon unntar inntekt fra slik virksomhet fra beskatning. m) eierinteresse: enhver egenkapitalinteresse som gir rett til overskudd, kapital eller reserver fra en enhet, herunder et fast driftssted. Eierinteresse omfatter også egenkapitalinteresse i enhet med deltakerfastsetting. Ved vurdering av en konsernenhets eierinteresse, skal rett til henholdsvis overskudd, kapital eller reserver telle likt, med mindre den aktuelle bestemmelsen forutsetter noe annet. Egenkapitalinteresse er en interesse som føres som egenkapital etter det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Hvorvidt en konsernenhet innehar en egenkapitalinteresse, avgjøres basert på den regnskapsmessige behandlingen i konsernregnskapet. n) kontrollerende eierinteresse: en eierinteresse i en annen enhet som gjør at den som har eierinteressen må konsolidere eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer tilhørende enheten linje for linje etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville ha vært nødt til det dersom den utarbeidet konsernregnskap. En hovedenhet anses for å ha en kontrollerende eierinteresse i sine faste driftssteder. En offentlig enhet som er et statlig investeringsfond, regnes ikke for å ha kontrollerende eierinteresse i noen enhet den har eierinteresse i. o) investeringsenhet: 1) et investeringsfond, en forsikringsinvesteringsenhet eller en enhet som nevnt i bokstav r, 2) en enhet som med minst 95 prosent eies direkte av en enhet som nevnt i nr. 1 eller gjennom en kjede av slike enheter, og hvis aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler for eller foreta investeringer for dem, 3) en enhet der minst 85 prosent av verdien eies gjennom en enhet som nevnt i nr. 1, forutsatt at tilnærmet hele enhetens inntekt består av utbytte eller egenkapitalgevinst eller -tap som er unntatt ved beregningen av justert resultat, jf. suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c. p) forsikringsinvesteringsenhet: en enhet som omfattes av definisjonen av investeringsfond eller investeringsenhet som investerer i fast eiendom, men som er etablert for å oppfylle forpliktelser etter en forsikrings- eller annuitetsavtale, og er heleid av en enhet som er underlagt regulering som forsikringsforetak i jurisdiksjonen der den er lokalisert. Kravet om å være underlagt regulering som forsikringsforetak, kan også oppfylles dersom forsikringsinvesteringsenheten eies av en enhet med deltakerfastsetting som er underlagt tilsvarende regulering. En forsikringsinvesteringsenhet kan være heleid av en enkelt enhet eller av flere enheter som inngår i samme konsern. q) investeringsfond: en enhet som 1) har som formål å samle investeringer fra flere investorer, hvorav minst én ikke er nærstående, 2) investerer etter en bestemt strategi, 3) gir investorer risikospredning eller reduserte transaksjons-, undersøkelses- eller analysekostnader, 4) har som hovedformål å generere avkastning på investeringer eller beskytte mot en bestemt eller generell hendelse eller et utfall, 5) gir investorene rett til avkastning basert på deres innskudd i fondet, 6) selv er, eller har en ledelse som er, underlagt finansregulatoriske krav, herunder om anti-hvitvasking og investorbeskyttelse, i jurisdiksjonen hvor enheten er etablert eller forvaltes fra, og 7) forvaltes av profesjonelle fondsforvaltere på vegne av investorene. r) investeringsenhet som investerer i fast eiendom: enhet med en spredt eierkrets som primært eier fast eiendom, og hvis inntekt skattlegges på ett nivå, enten hos enheten selv, eller hos eierne med maksimalt ett års utsettelse. Er eieren en skattenøytral enhet slik at skattlegging skjer på ett nivå, skal vilkåret om maksimalt ett års utsettelse anses å være oppfylt. s) konsernenheteier: en konsernenhet som direkte eller indirekte har en eierinteresse i en annen konsernenhet i samme konsern. t) rapporterende konsernenhet: enhet som leverer melding for suppleringsskatt, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd. (2) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til regnskap: a) akseptert regnskapsspråk: International Financial Reporting Standards (IFRS) eller et sett av generelt aksepterte regnskapsprinsipper i Australia, Brasil, Canada, EU, EØS, Hong Kong (Kina), Japan, Mexico, New Zealand, Kina, India, Sør-Korea, Russland, Singapore, Sveits, Storbritannia og USA. b) autorisert regnskapsspråk: et regnskapsspråk som er tillatt benyttet av et autorisert standardsettende organ i jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert. c) regnskapsår: regnskapsår benyttet av det øverste morselskapet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. For konsernregnskap etter § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 4, er kalenderåret regnskapsåret. d) konsernregnskap: 1) regnskap utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, som viser eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den enheten og alle enhetene som den har kontrollerende eierinteresse i, som om de var én økonomisk enhet, 2) for konsern som definert i første ledd bokstav a nr. 2: regnskapet utarbeidet av en enhet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk, 3) dersom det øverste morselskapets regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2, ikke er utarbeidet i samsvar med et akseptert regnskapsspråk: et regnskap som senere har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning, og 4) dersom det øverste morselskapet ikke utarbeider regnskap som nevnt i nr. 1, 2 eller 3: det regnskapet som ville ha blitt utarbeidet dersom det øverste morselskapet var forpliktet til å utarbeide slikt regnskap i samsvar med -) et akseptert regnskapsspråk, eller -) et annet regnskapsspråk, forutsatt at det har blitt justert for å forhindre vesentlig konkurransevridning. 5) Der det i samsvar med et akseptert regnskapsspråk ikke er foretatt konsolidering linje for linje, får nr. 4 ikke anvendelse. e) vesentlig konkurransevridning: bruk av et regnskapsspråk som samlet medfører et avvik på mer enn 75 millioner euro i et regnskapsår, sammenlignet med anvendelse av IFRS. f) andre inntekter og kostnader: inntekts- og kostnadsposter som ikke blir innregnet i resultatet slik det kreves eller tillates etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet ved utarbeidelsen av konsernregnskapet. Andre inntekter og kostnader rapporteres vanligvis som en justering mot egenkapitalen. g) overgangsår: det første regnskapsåret konsernet omfattes av reglene om suppleringsskatt i jurisdiksjonen. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for jurisdiksjonen, vil overgangsåret likevel være det første regnskapsåret hvor denne regelen ikke lenger anvendes for jurisdiksjonen. h) autorisert standardsettende organ: organ som kan foreskrive, etablere eller akseptere regnskapsspråk til bruk for finansiell rapportering i jurisdiksjonen. i) regnskapsmessig resultat: resultat før konsolideringsjusteringer som skal eliminere konserninterne transaksjoner, beregnet etter det regnskapsspråket som benyttes ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap. (3) I suppleringsskatteloven og denne forskriften gjelder følgende definisjoner knyttet til skatteposisjoner og andre forhold: a) kvalifisert krediterbar selskapsskatt: en omfattet skatt som er påløpt eller betalt av en konsernenhet, og som den endelige rettighetshaveren til utbytte utdelt av konsernenheten, eller et utbytte utdelt av hovedenheten dersom det gjelder et fast driftssted, kan få refundert eller avregnet, så langt refusjonen kan betales eller avregningen gis 1) av en annen jurisdiksjon enn den jurisdiksjonen som ila den omfattede skatten, etter regler om kreditfradrag for skatt til utlandet, 2) til en endelig rettighetshaver til utbyttet, som etter lovgivningen i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten, skattlegges på løpende basis for utbyttet med en nominell sats på 15 prosent eller mer, 3) til en endelig rettighetshaver til utbyttet som er en fysisk person som er skattemessig bosatt i den jurisdiksjonen som ila konsernenheten den omfattede skatten og som skattlegges for utbyttene som ordinær inntekt, eller 4) til en offentlig enhet, en internasjonal organisasjon, en hjemmehørende ideell organisasjon, et hjemmehørende pensjonsfond, en hjemmehørende investeringsenhet som ikke er en enhet i konsernet, eller et hjemmehørende livsforsikringsforetak, i den grad utbyttene er mottatt i forbindelse med pensjonsfondsvirksomhet og skattlegges på lignende måte som et utbytte mottatt av pensjonsfond. Ved anvendelse av forrige punktum, skal en ideell organisasjon eller et pensjonsfond anses å være hjemmehørende i en jurisdiksjon dersom det er opprettet i og ledet fra den jurisdiksjonen, og en investeringsenhet anses hjemmehørende i en jurisdiksjon hvis den er opprettet og regulert i den jurisdiksjonen. Et livsforsikringsforetak anses hjemmehørende i den jurisdiksjonen hvor det er lokalisert. b) diskvalifisert refunderbar selskapsskatt: en skatt som 1) har påløpt for eller er betalt av en konsernenhet, 2) gjelder utbytte som er utdelt av konsernenheten og som den endelige rettighetshaveren til utbyttet kan få refundert eller avregnet mot andre skatteforpliktelser, eller som det utdelende selskapet kan få refundert ved utdelingen av et utbytte, 3) ikke er en kvalifisert krediterbar selskapsskatt, og 4) ikke er en skatt på utbetaling av utbytte som ilegges utbyttemottaker. Ved vurderingen av om skatten anses ilagt utbyttemottaker, legges det ikke vekt på om den trekkes av det utdelende selskapet. c) kvalifisert regel om skatteinkludering: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.1, 2.2 og 2.3, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. d) kvalifisert regel om skattefordeling: regler som tilsvarer modellreglene artikkel 2.4, 2.5 og 2.6, samt øvrige bestemmelser i modellreglene som er knyttet til disse, som er innført i en jurisdiksjons internrett og som er implementert og praktisert på en slik måte at de gir tilsvarende utfall, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses som kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. e) kvalifisert nasjonal suppleringsskatt: regler om minimumsskatt som gjelder etter internretten i en jurisdiksjon, og: 1) beregner det overskytende skattegrunnlaget for konsernenhetene i jurisdiksjonen på en tilsvarende måte som modellreglene, 2) virker slik at de øker den internrettslige beskatningen for det overskytende skattegrunnlaget slik at dette ilegges en skatt på minst 15 prosent for konsernenhetene i jurisdiksjonen det aktuelle regnskapsåret, og 3) er implementert og praktisert på en måte som gir tilsvarende utfall som modellreglene, men med unntak og endringer fastsatt av Inclusive Framework, uten tilknyttede fordeler. En jurisdiksjons regler anses kvalifiserte dersom de er godkjent av Inclusive Framework. f) kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour: kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som Inclusive Framework har godkjent som Safe Harbour fordi den oppfyller følgende krav: 1) regnskapskravet: beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må enten være basert på regnskap som er utarbeidet etter modellreglene artikkel 3.1.2. og 3.1.3, eller etter lokalt regnskapsspråk. Det lokale regnskapsspråket må være et regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. Ved eventuelt lokalt regnskapsspråk må alle konsernenhetene i jurisdiksjonen bruke lokalt regnskapsspråk, og -) de må være forpliktet til å bruke dette etter jurisdiksjonens selskaps-, regnskaps- eller skattelovgivning, eller regnskapene må være gjenstand for ekstern revisjon, -) alle konsernenhetene i jurisdiksjonen må ha samme regnskapsår som det øverste morselskapet. 2) konsistenskravet: beregningene etter den nasjonale suppleringsskatten må være de samme som beregningene som kreves etter modellreglene, unntatt der modellregelverket gir anvisning på avvik. Den nasjonale suppleringsskattelovgivningen tillates å ha avvikende regler på følgende punkter: -) lovgivningen har ikke regler om substansbasert inntektsfradrag, eller har mer begrensede substansfradragsregler, -) lovgivningen har ikke regler om unntak for bagatellmessig inntekt og resultat, -) lovgivningen har minimumsskattesats som er høyere enn 15 prosent. 3) administrasjonskravet: den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten må være gjenstand for løpende overvåkning etter bestemmelser fastsatt av Inclusive Framework. 4) lokalt regnskapsspråk i nr. 1, må være regnskapsspråk tillatt eller påkrevet brukt i jurisdiksjonen av regulatoriske myndigheter og være et akseptert regnskapsspråk eller et autorisert regnskapsspråk forutsatt at det er justert for vesentlige konkurransevridninger. g) kvalifisert skattefordel i transparent enhet: en skattefordel i form av et skattefradrag, unntatt kvalifiserte refunderbare skattefradrag, eller skatteverdien av et fradragsberettiget underskudd i en transparent enhet som kan benyttes av eieren av en kvalifisert eierinteresse i den transparente enheten, så langt skattefordelen utgjør tilbakebetaling av investeringen. Som tilbakebetaling anses 1) skattefradrag som har strømmet gjennom til eieren, 2) skattemessig fradragsberettiget tap som har strømmet gjennom til eieren multiplisert med skattesatsen som gjelder for eieren, 3) utdelinger til eieren, og 4) vederlag for salg av kvalifisert eierandel 5) Dersom en metode for forholdsmessig nedskrivning er brukt i regnskapet, skal den benyttes ved beregningen av tilbakebetalingen, som beskrevet i modellregelverket. Er ikke metoden brukt i regnskapet, kan en eier likevel, for en femårsperiode som starter det året den kvalifiserte eierinteressen ble anskaffet eller det første året eieren omfattes av reglene for beregning av suppleringsskatt, velge å bruke en slik metode. Valget må gjøres av rapporterende konsernenhet for en kvalifisert eierinteresse og kan ikke omgjøres. h) kvalifisert eierinteresse: en investering i en skattetransparent enhet når 1) investeringen behandles som egenkapital etter lokale skatteregler, eller ville ha vært behandlet slik etter et autorisert regnskapsspråk i den jurisdiksjonen som den skattetransparente enheten opererer i, 2) eiendeler, forpliktelser, inntekter, kostnader og kontantstrømmer til den skattetransparente enheten ikke konsolideres linje for linje i konsernregnskapet, og 3) den totale tilbakebetalingen for investeringen, inkludert utdelinger, skattemessige tapsfradrag og kvalifiserte refunderbare skattefradrag som oppnås gjennom den skattetransparente enheten, men uten andre skattefradrag enn kvalifiserte refunderbare skattefradrag, på investeringstidspunktet forventes å være mindre enn investeringen, slik at en del av investeringen kompenseres i form av skattefradrag som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. Dette gjelder uavhengig av om skattefradragene forventes å bli overført eller brukt til å redusere skatteforpliktelsene. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse, med mindre investoren har en reell økonomisk interesse i enheten med deltakerfastsetting og ikke er beskyttet mot tap på investeringen. En interesse anses ikke som en kvalifisert eierinteresse dersom jurisdiksjonen bare tillater at skattefradrag kan overføres gjennom slike interesser når utvikleren eller investoren er underlagt reglene om skatteinkludering og skattefordeling. i) Inclusive Framework: forumet Inclusive Framework on BEPS opprettet av OECD og G20-landene i 2016. j) modellreglene: reglene som fremgår av Tax Challenges Arising from the Digitalisation of the Economy – Global Anti-Base Erosion Rules (Pillar Two), som ble publisert 20. desember 2021 av Inclusive Framework. k) modellregelverket: modellreglene som definert i bokstav j, med tillegg av kommentarer og veiledning fra Inclusive Framework. l) omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som er overførbart og salgbart. For definisjonen av omsettelig skattefradrag gjelder følgende: 1) med overførbart menes: -) for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget kan overføres til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, og -) for en erverver av skattefradraget: at skattefradraget kan overføres innen samme regnskapsår som det ble ervervet, på vilkår som ikke er strengere enn vilkårene som gjelder for den som først opptjente retten til skattefradraget. 2) med salgbart menes: -) for den som først opptjente retten til skattefradraget: at skattefradraget er, eller kunne ha vært, overført til en utenforstående part innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til fradraget oppstod, til en pris som tilsvarer minst 80 prosent av skattefradragets netto nåverdi, og -) for en erverver av skattefradraget, et skattefradrag som ble ervervet fra en utenforstående til en slik pris. 3) en part anses ikke som utenforstående dersom den direkte eller indirekte eier eller eies av den andre parten med minst 50 prosent, eller partene er under slikt felles eierskap. En part anses heller ikke som utenforstående dersom den har kontroll over eller kontrolleres av den andre parten, eller dersom begge partene er under felles kontroll. 4) skattefradragets netto nåverdi skal beregnes basert på neddiskonterte kontantstrømmer hvor diskonteringsrenten tilsvarer renten på statsobligasjoner med lignende varighet som skattefradraget, som er utstedt av samme stat i det regnskapsåret skattefradraget oppstod eller ble overført. m) ikke-omsettelig skattefradrag: et skattefradrag som for den som først opptjente retten til fradraget, er overførbart, men ikke et omsettelig skattefradrag, og for en erverver av fradraget ikke er et omsettelig skattefradrag. n) porteføljeinvestering: eierinteresse som konsernet har i en enhet og som gir rett til mindre enn ti prosent av overskuddet, kapitalen eller reserver, eller stemmerettighetene til den enheten. Vurderingen skjer på grunnlag av forholdene på datoen for utdelingen eller disposisjonen, eller ved avslutningen av regnskapsåret dersom det gjelder endring av virkelig verdi. o) ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag: et skattefradrag som helt eller delvis kan refunderes, men som ikke er et kvalifisert refunderbart skattefradrag. p) skatt: en obligatorisk, ensidig betaling til offentlig myndighet. q) offentlig myndighet: sentraladministrasjonen og dens offentlige organer, samt regionale og lokale forvaltningsmyndigheter og deres administrasjoner. r) armlengdeprinsippet: prinsipp som skal anvendes ved transaksjoner mellom konsernenheter, og som innebærer at transaksjoner må føres basert på betingelser som ville vært oppnådd mellom uavhengige parter i sammenlignbare transaksjoner, og under sammenlignbare omstendigheter. s) ettårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet som bare gjelder for det regnskapsåret valget er gjort for. t) femårsvalg: et valg gjort av en rapporterende konsernenhet for et regnskapsår (valgåret) som ikke kan oppheves for valgåret eller de fire etterfølgende regnskapsårene, og som gjelder inntil det blir opphevet. Oppheves valget etter utløpet av disse fem årene, kan det ikke gjøres et nytt femårsvalg for de første fire årene etter opphevelsesåret. u) verdipapiriseringsarrangement: et arrangement som 1) er etablert for å samle og omgruppere en portefølje av eiendeler eller eksponeringer mot eiendeler, for investorer som ikke er konsernenheter i konsernet, på en måte som juridisk adskiller en eller flere identifiserte grupper av eiendeler, og som 2) gjennom inngåelse av kontrakter har til hensikt å begrense disse investorenes risiko for insolvens hos en enhet som innehar de juridisk adskilte eiendelene, ved å regulere adgangen som identifiserte kreditorer til denne enheten, eller til en annen enhet i arrangementet, har til å fremsette krav mot enheten gjennom juridisk bindende avtaler inngått med disse kreditorene. v) verdipapiriseringsenhet: en enhet som deltar i et verdipapiriseringsarrangement, og som 1) kun utfører aktiviteter som tilrettelegger for ett eller flere verdipapiriseringsarrangementer, 2) stiller sine eiendeler som sikkerhet for sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, og 3) minst en gang årlig utbetaler hele avkastningen av sine eiendeler til sine egne eller en annen verdipapiriseringsenhets kreditorer, med unntak av: -) beløp som det, etter arrangementets vilkår, er nødvendig å beholde for å dekke eventuelle utbetalinger til egenkapitaleiere eller tilsvarende, og -) beløp som det etter en rimelig tolkning av arrangementets vilkår er nødvendig å sette av for å sikre fremtidige betalinger som enheten etter arrangementets vilkår vil, eller sannsynligvis vil, være nødt til å betale, eller for å opprettholde eller forbedre enhetens kredittverdighet.

(1) En enhet som ikke er en enhet med deltakerfastsetting, anses lokalisert der den anses skattemessig hjemmehørende basert på reell ledelse, opprettelse eller tilsvarende kriterier. I andre tilfeller skal enheten anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet. (2) En enhet med deltakerfastsetting anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet, hvis den er øverste morselskap eller er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen i samsvar med suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-3. I andre tilfeller skal enheten anses som en statsløs enhet. (3) Et fast driftssted skal anses lokalisert slik: a) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, b) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges, c) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende, d) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst. (4) Er en enhet lokalisert i mer enn én jurisdiksjon etter første ledd, skal den anses lokalisert som følger: a) hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft: 1) i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen. 2) hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b. 3) hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b. b) hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i: 1) i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med. 2) hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3. 3) hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og -) enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs. -) enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet. (5) Dersom en enhet som er lokalisert i mer enn én jurisdiksjon er et morselskap, og den etter fjerde ledd anses lokalisert i en jurisdiksjon der den ikke omfattes av kvalifiserte regler om skatteinkludering, kan den andre jurisdiksjonen anvende sine regler om kvalifisert skatteinkludering, med mindre dette er i strid med en skatteavtale som er i kraft. (6) En enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den var lokalisert i begynnelsen av regnskapsåret.

I suppleringsskatteloven § 2-12 menes med: a) antall ansatte: totalt antall ansatte omregnet til antall fulltidsstillinger i alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet, regnes som ansatte. For fast driftssted skal ansatte inkluderes i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, dersom lønnskostnadene til disse ansatte er inkludert i det faste driftsstedets eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd. Ansatte som regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som ansatte i hovedenhetens jurisdiksjon. b) fysiske eiendeler: de fysiske eiendelene til alle konsernenheter som er lokalisert i den aktuelle jurisdiksjonen. Fysiske eiendeler inkluderer ikke kontanter eller eiendeler tilsvarende kontanter, immaterielle eiendeler eller finansielle eiendeler. For faste driftssteder skal fysiske eiendeler som er inkludert i et fast driftssteds eget regnskap, jf. § 3-4-1 første til tredje ledd, regnes med i jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er lokalisert. Fysiske eiendeler som regnes med i den jurisdiksjon der det faste driftsstedet er lokalisert, skal ikke regnes med som fysiske eiendeler i hovedenhetens jurisdiksjon. c) netto bokført verdi av fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av regnskapet, redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger.

(1) I suppleringsskatteloven § 2-14 menes med referansejurisdiksjon: den jurisdiksjonen der konsernet har den høyeste samlede verdien av fysiske eiendeler i det regnskapsåret konsernet faller innenfor anvendelsesområdet til suppleringsskattereglene. Den samlede verdien av fysiske eiendeler er summen av netto bokført verdi av fysiske eiendeler til alle konsernenhetene lokalisert i jurisdiksjonen. (2) I § 2-14 gjelder definisjonene i § 2-12-1 bokstav b og c.

(1) Faller plikt til å svare nasjonal suppleringsskatt etter § 2-20 på en verdipapiriseringsenhet, skal plikten i stedet legges på «initiativtaker», jf. verdipapiriseringsforordningen artikkel 2 nr. 3, jf. finansforetaksloven § 11-16 første ledd. (2) Er ikke «initiativtaker» lokalisert i Norge, skal plikten legges på den nærmeste konsernenheten i verdipapiriseringsenhetens eierkjede som er lokalisert i Norge. Er det flere slike enheter som er like nær verdipapiriseringsenheten i eierkjeden, skal plikten legges på den som har den største direkte og indirekte eierinteressen. (3) Er ingen konsernenheter som nevnt i første eller andre ledd lokalisert i Norge, skal plikten til å svare nasjonal suppleringsskatt etter § 2-20 likevel falle på verdipapiriseringsenheten.

I suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd menes med: a) netto skattekostnad: summen av følgende poster: 1) omfattede skatter bokført som kostnad, samt betalbar og utsatt omfattet skatt som er tatt med i skattekostnaden, herunder omfattet skatt på inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat, 2) utsatt skattefordel som er knyttet til et underskudd for regnskapsåret, 3) kvalifisert nasjonal suppleringsskatt bokført som kostnad, 4) skatter som oppstår etter regler om suppleringsskatt, og 5) diskvalifisert refunderbar selskapsskatt bokført i regnskapet. 6) Skatt som er påløpt for et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakerne, så langt suppleringsskatteloven § 3-2 niende ledd er anvendt på beløp som er belastet forsikringstakerne for å dekke skatten. b) fritatt utbytte: utbytte eller annen utdeling opptjent på grunnlag av en eierinteresse, unntatt utbytte eller annen utdeling som er mottatt eller opptjent for 1) en porteføljeinvestering som på utdelingstidspunktet økonomisk sett har vært eid i mindre enn ett år av konsernenheten som mottar eller opptjener rett til utbyttet eller utdelingen, eller 2) en eierinteresse i en investeringsenhet eller forsikringsinvesteringsenhet, når det for eierinteressen er valgt å anvende en metode for skattepliktig utdeling i samsvar med suppleringsskatteloven § 7-6. c) fritatt egenkapitalgevinst eller -tap: gevinst, overskudd, underskudd eller tap som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, som stammer fra 1) endringer i virkelig verdi på en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering, 2) en eierinteresse som regnskapsmessig er ført etter egenkapitalmetoden, eller 3) avhendelse av en eierinteresse, unntatt en porteføljeinvestering. d) gevinst eller tap i henhold til en verdireguleringsmodell: netto gevinst eller tap, økt eller redusert med eventuelle tilknyttede omfattede skatter for regnskapsåret, oppstått ved anvendelse av en regnskapsmetode eller -praksis, som for all eiendom, anlegg og utstyr 1) periodisk justerer bokført verdi på slik eiendom, anlegg og utstyr til virkelig verdi, 2) bokfører verdiendringene under andre inntekter og kostnader, og 3) ikke senere bokfører gevinsten eller tapet som først er bokført under andre inntekter og kostnader, i resultatregnskapet. e) asymmetrisk behandling av gevinst eller tap på utenlandsk valuta: valutagevinst eller -tap for en enhet som har ulik funksjonell valuta for regnskap og skatt, og som oppfyller et av vilkårene under alternativene 1 til 4 nedenfor. Med funksjonell valuta for skatt menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens skattemessige resultat for en omfattet skatt i den jurisdiksjonen den er lokalisert i. Med funksjonell valuta for regnskapet menes den funksjonelle valutaen som er brukt til å fastsette konsernenhetens regnskapsmessige resultat. Med en tredje utenlandsk valuta menes en valuta som verken er konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt eller for regnskap. Valutagevinsten eller -tapet må være 1) tatt med ved beregningen av skattemessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, 2) tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom funksjonell valuta for regnskap og funksjonell valuta for skatt, 3) tatt med ved beregningen av regnskapsmessig resultat for en konsernenhet og skyldes endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og funksjonell valuta for regnskap, eller 4) forårsaket av endringer i vekslingskursen mellom en tredje utenlandsk valuta og konsernenhetens funksjonelle valuta for skatt, uavhengig av om gevinsten eller tapet er tatt med ved beregningen av skattepliktig inntekt. f) ikke anerkjente kostnader: kostnader til 1) ulovlige betalinger, herunder bestikkelser og returprovisjon, og 2) bøter og gebyrer som utgjør eller overstiger 50 000 euro eller et tilsvarende beløp i den funksjonelle valutaen for regnskapet. g) feil i tidligere periode og endring av regnskapsprinsipp: en endring i inngående balanse for egenkapital for en konsernenhet ved begynnelsen av et regnskapsår som skyldes 1) korrigering av feil ved fastsettelsen av det regnskapsmessige resultatet i et tidligere regnskapsår som påvirket inntekten eller kostnadene ved beregningen av det justerte resultatet i det tidligere regnskapsåret, unntatt i den utstrekning korrigeringen medførte en vesentlig reduksjon av en forpliktelse for omfattede skatter som behandles etter § 4-1-4, eller 2) en endring i regnskapsprinsipper eller -praksis som påvirket inntektene eller kostnadene som er tatt med i beregningen av justert resultat. h) Avsatt pensjonskostnad eller -inntekt for en pensjonsplan med pensjonsfond: differansen mellom pensjonskostnaden eller -inntekten knyttet til en pensjonsplan med et pensjonsfond som er tatt med i det regnskapsmessige resultatet, og beløpet som er innbetalt til eller utbetalt fra et pensjonsfond i regnskapsåret. i) inntekt i form av gjeldsettergivelse: inntekt i form av ettergivelse av gjeld som en rapporterende konsernenhet velger at skal fritas fra beregningen av justert resultat, og som 1) er ledd i en lovregulert gjelds- eller konkursprosess, som er under tilsyn av en domstol eller en annen dømmende myndighet i den aktuelle jurisdiksjonen eller hvor det er utnevnt en uavhengig insolvensadministrator, 2) oppstår i henhold til et arrangement der en eller flere kreditorer ikke har tilknytning til debitor, og det er rimelig å konkludere med at debitor ville ha vært insolvent innen tolv måneder, dersom det ikke hadde vært for ettergivelsen av gjelden til tredjepart under arrangementet, eller 3) oppstår når debitors forpliktelser overstiger eiendelenes markedsverdi som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen. Fritakelse skjer bare for ettergivelse der kreditor ikke har tilknytning til debitor, og bare for det laveste av det beløpet debitors forpliktelser overstiger markedsverdien av eiendelene med, som fastsatt umiddelbart før gjeldsettergivelsen, og reduksjonen av debitors skattefordeler som følge av gjeldsettergivelsen i henhold til skattelovgivningen i den jurisdiksjonen hvor debitor er lokalisert.

(1) Et forsikringsforetaks kostnader i form av økte forpliktelser overfor forsikringstakere medregnes ikke ved beregningen av justert resultat så langt økningen skyldes utbytte eller gevinst som er unntatt fra beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b eller c, på eierinteresser som forsikringsforetaket innehar på vegne av forsikringstakere. (2) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet velge at utbytte som er nevnt i § 3-2-1 bokstav b nr. 1, skal medregnes i justert resultat uavhengig av eiertidskravet. Valget er et femårsvalg. (3) I tilfeller der et finansielt instrument har både egenkapital- og gjeldskomponenter etter det relevante regnskapsspråket, gjelder unntaket for fritatt utbytte i suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b kun den delen av utdeling på slikt instrument som er mottatt eller bokført som knyttet til retten til overskudd, kapital eller reserver i utstedende enhet. Et finansielt instrument som er utstedt av en konsernenhet til en annen konsernenhet i samme konsern, må klassifiseres likt som enten gjeld eller egenkapital i begge enhetene. I tilfeller der enhetene har klassifisert et slikt finansielt instrument ulikt, skal utstedende enhets klassifisering legges til grunn for begge enhetene etter suppleringsskatteloven. Avkastning på en eierinteresse som anses som gjeld etter foregående punktum, kan ikke anses som utbytte eller annen utdeling nevnt i § 3-2-1 bokstav b. (4) En rapporterende konsernenhet kan for en konsernenhet som har gjort et valg etter femte ledd, velge at valutagevinst eller -tap ved sikring av nettoinvesteringen i eierinteressen skal behandles som fritatt egenkapitalgevinst eller -tap, jf. § 3-2-1 bokstav c. Dette gjelder når valutagevinsten eller -tapet som inngår i justert resultat for konsernenheten, er inkludert i andre kostnader og inntekter i konsernregnskapet, og sikringen er vurdert å være effektiv etter det autoriserte regnskapsspråket som er benyttet for konsernregnskapet. Valget er et femårsvalg. (5) En rapporterende konsernenhet kan velge at egenkapitalgevinst og -tap som er fritatt etter § 3-2-1 bokstav c, og som ikke gjelder en investering i en kvalifisert eierinteresse, skal medregnes i justert resultat, og at tilknyttet betalbar skatt og utsatt skatt skal medregnes i justert skatt. Valget er et femårsvalg med virkning for alle konsernenheter i jurisdiksjonen. Valget kan ikke oppheves for eierinteresser hvor det etter at valget ble tatt er inkludert et tap i justert resultat. (6) Benyttes skattemessig kostnad ved aksjebasert vederlag, og kostnaden er knyttet til en opsjon som løper ut uten å bli benyttet, må konsernenheten i regnskapsåret opsjonen utløper, inntektsføre det samlede beløpet som tidligere er fradratt. Er noe av det aksjebaserte vederlaget i en transaksjon fradragsført før regnskapsåret valget om å benytte skattemessig kostnad gjøres, og det samlede beløpet som er fradragsført overstiger det samlede beløpet som er fradragsført skattemessig, må konsernenheten inntektsføre differansen i det regnskapsåret valget gjøres. Oppheves valget om å benytte skattemessig kostnad før utøvelsesperioden er over, for noe av eller alt det aksjebaserte vederlaget som er betalt av konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen, må disse konsernenhetene inntektsføre de overskytende skattefradragene som er tatt med i beregningen av justert resultat til og med året før opphevelsesåret. Dette gjelder bare for kostnader ved aksjebasert vederlag knyttet til opsjoner som ennå ikke er utøvet. (7) Omsettelige og ikke-omsettelige skattefradrag behandles slik ved beregningen av justert resultat: a) For den som har opparbeidet et omsettelig skattefradrag som nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 fjerde ledd, kan skattefradragets pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat for det regnskapsåret retten til skattefradraget oppstod eller for det eventuelt senere året da skattefradraget ble krevet. Inntekten kan likevel fordeles over flere regnskapsår, dersom den regnskapsføres slik. Selges skattefradraget innen 15 måneder etter utløpet av det året retten til skattefradraget oppstod, skal vederlaget føres som inntekt etter første punktum. Skjer salget senere, skal et eventuelt tap føres som kostnad ved beregningen av justert resultat for salgsåret. Løper retten til skattefradrag som nevnt i første punktum ut uten å bli benyttet eller solgt, skal et beløp tilsvarende skattefradragets pålydende regnes som tap i utløpsåret. b) For en kjøper av et omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom kjøpspris og pålydende medregnes som inntekt ved beregningen av justert resultat forholdsmessig, etter hvor stor andel av det omsettelige skattefradraget som er benyttet for det enkelte regnskapsåret. Utnyttes ikke hele eller deler av det omsettelige skattefradraget, skal dette tapet inngå i justert resultat. Selges det omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst eller tap etter fradrag for selgers gevinst etter første punktum, inngå i justert resultat. c) Selges et ikke-omsettelig skattefradrag videre, skal eventuelt tap medregnes ved beregningen av justert resultat. (8) Når en konsernenhet anvender realisasjonsprinsippet i stedet for virkelig verdi eller nedskrivning ved beregning av gevinst eller tap, skal bokført verdi justert for samlede avskrivninger på det seneste av tidspunktet da eiendelen ble anskaffet eller gjelden ble pådratt, og den første dagen i det første regnskapsåret valget etter suppleringsskatteloven § 3-2 femte ledd gjelder for, benyttes. For eiendeler må samlede avskrivninger som er inkludert i justert resultat fra valget ble gjort, tas hensyn til ved gevinst- eller tapsberegningen. Oppheves valget om å benytte realisasjonsprinsippet, skal konsernenhetene det første regnskapsåret valget ikke gjelder for, justere resultatet med differansen mellom eiendelens eller gjeldens virkelige verdi ved begynnelsen av året, og den bokførte verdien justert for samlede avskrivninger beregnet etter første punktum. (9) Ved justering av resultatet for samlet netto gevinst fra avhendelse av fast eiendom til en tredjepart utenfor konsernet, skal samlet netto gevinst regnes mot samlet netto tap i jurisdiksjonen. Samlet netto gevinst skal først regnes mot samlet netto tap i det tidligste regnskapsåret i femårsperioden nevnt i suppleringsskatteloven § 3-2 sjette ledd. Gevinsten skal fordeles forholdsmessig mellom konsernenhetene i jurisdiksjonen etter andel av samlet netto gevinst i jurisdiksjonen i valgåret. Overstiger samlet netto gevinst samlet netto tap i jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal det overskytende regnes mot samlet netto tap nærmest etterfølgende regnskapsår. Samlet netto gevinst som gjenstår etter å ha blitt regnet mot samlet netto tap for de fem årene, skal fordeles likt på hvert av de fem årene. Fordelingen mellom konsernenhetene for hvert av årene, baseres på forholdsmessig andel av samlet netto gevinst i det året valget ble tatt for. Dersom ingen av konsernenhetene som har netto gevinst ved avhendelse av fast eiendom i jurisdiksjonen i valgåret, var lokalisert i jurisdiksjonen i et bestemt år i femårsperioden, skal den delen av gjenstående netto gevinst som fordeles til det året, fordeles likt mellom konsernenhetene som var lokalisert i jurisdiksjonen det året. Omberegning av effektiv skattesats og suppleringsskatt for tidligere regnskapsår som følge av justering etter dette leddet, skal gjennomføres etter suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd. (10) Kvalifisert refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal anses som inntekt ved beregning av eierens justerte resultat. (11) Direkte pensjonsutbetalinger til tidligere arbeidstakere, skal hensyntas samtidig og med samme beløp som de påløper som kostnad ved beregningen av regnskapsmessig resultat.

I suppleringsskatteloven § 3-3 menes med: a) inntekt fra internasjonal skipsfart: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at transporten ikke skjer via innenlands vannveier innenfor den samme jurisdiksjonen: 1) transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, enten fartøyet er eid, leaset eller på annen måte står til disposisjon for konsernenheten, 2) transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk under slot-charter-avtaler, 3) leasing av fartøy til bruk for transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, på charter-basis, som er levert fullt utstyrt og bemannet, 4) leasing av fartøy som brukes til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, til en annen konsernenhet på bareboat charter-basis, 5) deltakelse i en pool, felles forretning eller et internasjonalt driftsforetak for transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk, og 6) salg av et fartøy brukt til transport av passasjerer eller gods i internasjonal trafikk, forutsatt at fartøyet har vært holdt for bruk av konsernenheten i minst ett år. b) inntekt fra tilknyttet virksomhet: netto inntekt opptjent av en konsernenhet fra følgende aktiviteter, forutsatt at de er utført primært i forbindelse med transport av passasjerer eller gods med fartøy i internasjonal trafikk: 1) leasing av fartøy på bareboat charter-basis til et annet skipsfartforetak som ikke er en konsernenhet, når avtalens varighet ikke overstiger tre år, 2) salg av billetter utstedt av andre skipsfartforetak for den innenlandske delen av en internasjonal reise, 3) leasing og korttidslagring av containere eller godtgjørelse for forsinket tilbakelevering av containere, 4) levering av tjenester til andre skipsfartforetak fra ingeniører, vedlikeholdsmannskap, godshåndterere, catering-personale og kundeservice-personale, og 5) investering som er gjort som en integrert del av driften av fartøy i internasjonal trafikk. c) internasjonal trafikk: enhver transport med fartøy, unntatt når fartøyet bare opererer innenfor samme jurisdiksjon.

(1) For en konsernenhet som er et fast driftssted, jf. § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 til 3, settes regnskapsmessig resultat til det som fremgår av det faste driftsstedets separate regnskap. Har ikke det faste driftsstedet separat regnskap, skal regnskapsmessig resultat settes til det beløpet som ville ha fremgått av dets separate regnskap, hvis det hadde vært utarbeidet separat regnskap på selvstendig basis og i samsvar med det regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av det øverste morselskapets konsernregnskap. (2) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 eller 2, skal regnskapsmessig resultat korrigeres til å bare omfatte poster som kan tilordnes det faste driftsstedet i samsvar med skatteavtale eller intern lovgivning i den jurisdiksjonen der driftsstedet er, uavhengig av størrelsen på skattepliktig inntekt og fradragsberettigede kostnader i den jurisdiksjonen. (3) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3, skal regnskapsmessig resultat justeres til å bare reflektere beløp og inntekts- og kostnadsposter som ville ha vært tilordnet konsernenheten etter artikkel 7 i OECDs mønsteravtale med endringer. (4) For en konsernenhet som er fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4, skal beregningen av regnskapsmessig resultat baseres på inntekten som er unntatt og kostnadene som ikke er fradratt, ved skattleggingen av hovedenheten i den jurisdiksjonen den er hjemmehørende i, for så vidt inntektene og kostnadene er knyttet til virksomhet utenfor den jurisdiksjonen.

(1) En enhet er en enhet med deltakerfastsetting så langt den anses som skattemessig transparent med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den jurisdiksjonen enheten er opprettet, med mindre den er skattemessig hjemmehørende og ilegges omfattet skatt på inntekt eller overskudd i en annen jurisdiksjon. (2) En enhet med deltakerfastsetting skal anses å være a) en skattetransparent enhet med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad denog hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, også er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert, b) en omvendt hybrid med hensyn til inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd i den grad den og hver enhet som referanseenheten eier enheten med deltakerfastsetting gjennom, ikke er skattemessig transparent i den jurisdiksjonen referanseenheten er lokalisert. (3) Med skattemessig transparent menes at enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd etter internretten i en jurisdiksjon behandles som om de var opptjent eller pådratt av referanseenheten forholdsmessig etter størrelsen på eierinteressen. (4) Med referanseenheten menes den konsernenheten høyere opp i eierkjeden som er nærmest enheten med deltakerfastsetting, uten selv å være en enhet med deltakerfastsetting. Er alle konsernenheter høyere opp i eierkjeden enheter med deltakerfastsetting, er det øverste morselskapet i konsernet referanseenheten. (5) En eierinteresse i en enhet eller et fast driftssted som er en konsernenhet, anses som eid gjennom en skattetransparent struktur hvis eierinteressen eies indirekte gjennom en kjede av skattetransparente enheter. (6) En konsernenhet som ikke er hjemmehørende i noen jurisdiksjon, og ikke ilegges omfattet skatt eller kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som baserer seg på kriterier som hvor enhetens ledelse befinner seg, hvor den er opprettet, eller lignende, anses som en enhet med deltakerfastsetting og en skattetransparent enhet for sine inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd, så langt: a) eierne er lokalisert i en jurisdiksjon som behandler enheten som skattemessig transparent, b) enheten ikke har et forretningssted i den jurisdiksjonen den var opprettet i, og c) inntektene, kostnadene, overskuddet eller underskuddet ikke kan tilordnes et fast driftssted. (7) En enhet som behandles som et eget skattesubjekt for inntektsskatteformål i jurisdiksjonen der den er lokalisert, regnes som en hybrid enhet for enhetens inntekter, kostnader, overskudd eller underskudd så langt den er skattemessig transparent i jurisdiksjonen der en direkte eller indirekte eier er lokalisert. En enhet lokalisert i en jurisdiksjon som ikke har et selskapsskattesystem, regnes også som en hybrid enhet dersom den regnes som skattemessig transparent i jurisdiksjonen hvor enhetens direkte eller indirekte eiere er lokalisert, og enheten ikke regnes som en skattetransparent enhet etter femte fedd.

Restbeløpet, jf. suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd, skal fordeles forholdsmessig til en eller flere referanseenheter etter størrelsen på eierinteressen. Som eierinteresse etter foregående punktum regnes både direkte og indirekte eierinteresse. Ved beregningen av den forholdsmessige fordelingen mellom referanseenhetene, skal det ikke tas hensyn til indirekte eierinteresser som holdes gjennom andre referanseenheter. Eierinteresser fra eiere som ikke er enheter i konsernet, jf. suppleringsskatteloven § 3-5 første ledd, skal ikke hensyntas ved den forholdsmessige fordelingen til referanseenheter.

(1) Ikke-omsettelige skattefradrag skal trekkes fra ved beregningen av justert skatt, jf. suppleringsskatteloven § 4-1 tredje ledd. For den som har opparbeidet et ikke-omsettelig skattefradrag, skal verdien av det utnyttede ikke-omsettelige skattefradraget redusere justert skatt for det aktuelle regnskapsåret. For kjøperen av et ikke-omsettelig skattefradrag skal forskjellen mellom skattefradragets pålydende og kjøpsprisen forholdsmessig redusere justert skatt i de årene det ikke-omsettelige skattefradraget benyttes. Selges det ikke-omsettelige skattefradraget videre, skal gevinst inngå ved beregningen av justert skatt. (2) Kvalifisert skattefordel i transparent enhet skal legges til ved beregningen av justert skatt, så langt den er ført som reduksjon av betalbar skatt. Forhold som nevnt i § 1-5-1 tredje ledd bokstav g nr. 1 til 4 som strømmer gjennom eller mottas for en kvalifisert eierinteresse etter at investeringen anses som tilbakebetalt, skal behandles som et negativt beløp i eierens justerte skatt. Forhold som er nevnt i § 1-5-1 bokstav g nr. 3 og 4, skal likevel bare behandles som negative beløp så langt en kvalifisert skattefordel i en transparent enhet som strømmet gjennom en kvalifisert eierinteresse, er behandlet som et positivt beløp i eierens justerte skatt. (3) Et ikke-kvalifisert refunderbart skattefradrag eller et ikke-refunderbart skattefradrag som strømmer gjennom en skattetransparent enhet til eieren, skal redusere eierens justerte skatter, med mindre skattefradraget er en kvalifisert skattefordel i transparent enhet, jf. § 1-5-1 tredje ledd bokstav g.

(1) Som en konsernenhets omfattede skatter regnes: a) skatter som er ført i konsernenhetens regnskap og som gjelder dens inntekt eller overskudd, eller dens andel av inntekten eller overskuddet til en konsernenhet som den har en eierinteresse i, b) skatter på overskudd som er eller anses utdelt, og ikke-forretningsmessige kostnader som er ilagt under et anerkjent system med skatt ved utdeling, c) skatter som er ilagt i stedet for en generell foretaksskatt, og d) skatter som er ilagt på grunnlag av tilbakeholdt overskudd og konsernenhetens egenkapital, herunder en skatt på flere komponenter basert på inntekt og egenkapital. (2) Som en konsernenhets omfattede skatter regnes ikke: a) suppleringsskatt som ilegges et morselskap i henhold til en kvalifisert regel om skatteinkludering, b) suppleringsskatt som ilegges en konsernenhet i henhold til en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, c) skatter knyttet til en endring som en konsernenhet gjør som følge av anvendelse av en kvalifisert regel om skattefordeling, d) diskvalifisert refunderbar selskapsskatt, og e) skatter betalt av et forsikringsforetak for avkastning til forsikringstakere.

(1) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en konsernenhet og som knytter seg til det justerte resultatet til et fast driftssted, skal fordeles til det faste driftsstedet. Beløpet som skal fordeles til det enkelte faste driftsstedet, beregnes i tre steg. Først beregnes størrelsen på det faste driftsstedets inntekt som er tatt med i hovedenhetens skattepliktige inntekt. Deretter beregnes den delen av hovedenhetens skatt som knytter seg til inntekten fra det faste driftsstedet. Inngår inntekten fra det faste driftsstedet i det generelle skattegrunnlaget sammen med hovedenhetens øvrige inntekt, må skatten beregnes og fordeles. Til slutt beregnes eventuelt kreditfradrag som er gitt i hovedenhetens skatt for skatt som er betalt av det faste driftsstedet. Skatten som skal fordeles til det faste driftsstedet, er det resterende beløpet etter at eventuelt kreditfradrag er trukket fra. (2) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en skattetransparent konsernenhet og som knytter seg til justert resultat som er fordelt til en referanseenhet i samsvar med suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd, skal fordeles til den referanseenheten. Omfattet skatt som er fordelt til en skattetransparent konsernenhet i samsvar med denne paragrafen, skal fordeles til referanseenheten nevnt i første punktum. Eies den skattetransparente enheten av flere referanseenheter, skal skatt som er fordelt til den skattetransparente enheten i samsvar med tredje ledd, bare fordeles til en referanseenhet dersom morselskapet som betaler skatten, eier sin andel i den skattetransparente konsernenheten indirekte gjennom referanseenheten. (3) For skatt på inntekt i kontrollert utenlandsk selskap gjelder: a) Omfattet skatt som er tatt med i regnskapet til en direkte eller indirekte konsernenheteier og som er ilagt etter regler om beskatning av inntekt i kontrollerte utenlandske selskap, for dens andel av inntekten til en utenlandsk konsernenhet, skal fordeles til den kontrollerte konsernenheten. Beregningsmetoden nevnt i første ledd skal gjelde tilsvarende her. b) Er konsernenheteieren lokalisert i en jurisdiksjon som har et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, skal omfattet skatt som nevnt i bokstav a, for regnskapsår som begynner 31. desember 2025 eller tidligere og ikke avsluttes senere enn 30. juni 2027, fordeles etter denne bokstaven. Med et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, menes et system for slik beskatning der det beregnes en skatt basert på samlede inntekter, kostnader og krediterbar skatt fra alle de utenlandske selskapene som konsernenheteieren kontrollerer, og hvor slik beskatning utløses dersom den beregnede skattesatsen er under en viss grense, og denne grensen er lavere enn 15 prosent. Skatten skal fordeles slik: 1) Den omfattede skatten kan bare fordeles til enheter som er lokalisert i en jurisdiksjon som har en jurisdiksjonell skattesats. Med jurisdiksjonell skattesats menes en effektiv skattesats som er -) lavere enn 15 prosent, -) lavere enn beskatningsgrensen, -) beregnet uten skatt fordelt etter dette leddet, og -) beregnet med kvalifisert nasjonal suppleringsskatt dersom systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap gir kreditfradrag for slik skatt på samme vilkår som det gir kreditfradrag for andre omfattede skatter. 2) For hvert kontrollerte utenlandske selskap skal det beregnes et forholdstall. Forholdstallet skal utgjøre inntekten fra det kontrollerte selskapet som er tilordnet konsernenheteieren, multiplisert med differansen mellom beskatningsgrensen og den jurisdiksjonelle skattesatsen. Den omfattede skatten som er tatt med i regnskapet til konsernenheteieren, skal fordeles forholdsmessig mellom de kontrollerte utenlandske selskapene basert på forholdstallene. Beregningen i dette nummeret skal skje før fordeling fra enhet med deltakerfastsetting til konsernenheteier etter suppleringsskatteloven § 3-5 fjerde ledd og denne forskriften § 4-1-3 andre ledd. 3) Er det beregnet ulike effektive skattesatser for ulike konserngrupperinger i samme jurisdiksjon, benyttes den effektive skattesatsen for den grupperingen som konsernenheten tilhører ved beregningen av forholdstallet. 4) Er den kontrollerte utenlandske enheten lokalisert i en jurisdiksjon hvor konsernet har benyttet en midlertidig Safe Harbour-regel knyttet til land-for-land-rapportering, skal beregningen av forholdstallet baseres på forenklet effektiv skattesats. Har konsernet benyttet en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for den aktuelle jurisdiksjonen, skal inntektsbeløpet og skattebeløpet fra beregningen av den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten benyttes til å beregne en effektiv skattesats for beregningen av forholdstallet. Eventuell krediterbar nasjonal suppleringsskatt, kan likevel legges til justert skatt ved beregningen etter forrige punktum. Er det av andre grunner ikke beregnet effektiv skattesats for den aktuelle jurisdiksjonen, skal beregningen av forholdstallet baseres på forenklet effektiv skattesats, men med den modifikasjon at resultatet hentes fra kvalifisert regnskap, jf. § 5-7-30 tredje ledd bokstav e, i stedet for fra land-for-land-rapporteringen. Er det beregnet ulike forenklede effektive skattesatser eller effektive skattesatser for ulike undergrupper i konsernet i samme jurisdiksjon, benyttes den som gjelder for den undergruppen som konsernenheten tilhører. 5) Omfatter den samlede skatten etter systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap skatt fra en eller flere enheter som ikke er omfattet av reglene for beregning av suppleringsskatt, skal det beregnes et forholdstall og fordeles skatt etter dette leddet også til slike enheter. Beregningen av dette forholdstallet skal baseres på den effektive skattesatsen til den konserngrupperingen i samme jurisdiksjon som har den høyeste samlede inntekten. Er en slik enhet lokalisert i en jurisdiksjon som konsernet ikke beregner effektiv skattesats for, verken etter suppleringsskatteloven § 5-1 eller etter denne bokstaven, skal den effektive skattesatsen som legges til grunn for forholdstallet, beregnes på grunnlag av samlet inntekt og skatt i regnskapene for alle slike enheter i jurisdiksjonen som er omfattet av systemet for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap som konsernenheteieren er underlagt. (4) Omfattet skatt som er inkludert i regnskapet til en konsernenhet som direkte eller indirekte eier en konsernenhet som er en hybrid eller omvendt hybrid enhet, og som knytter seg til den hybride eller omvendt hybride enhetens justerte resultat, skal fordeles til den hybride eller omvendt hybride enheten. Beregningsmetoden nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende for slik fordeling. (5) Omfattet skatt som er bokført i regnskapet til en konsernenhet som direkte eier en konsernenhet, for en utdeling som konsernenheten har foretatt i løpet av regnskapsåret, skal fordeles til den utdelende konsernenheten. Det samme gjelder omfattet skatt for simulerte utdelinger, herunder skatt som er ilagt en aksjonær etter regler om skatt på ikke-utdelt overskudd eller kapital. Beregningsmetoden nevnt i første ledd, gjelder tilsvarende for slik fordeling. (6) En konsernenhet som det er fordelt skatt til i henhold til tredje eller fjerde ledd for passiv inntekt, skal ta den fordelte skatten med i sin justerte skatt. Beløpet begrenses til det laveste av omfattede skatter for den passive inntekten, og produktet av suppleringsskattesatsen som er beregnet for den jurisdiksjonen som konsernenheten er lokalisert i, og konsernenhetens passive inntekt som er tatt med etter regler for beskatning av kontrollerte utenlandske selskap, eller etter regler for skattemessig transparens. Ved beregningen etter forrige punktum, skal suppleringsskattesatsen for jurisdiksjonen beregnes uten hensyn til skatt som skal fordeles til konsernenheten etter tredje eller fjerde ledd. Omfattet skatt hos konsernenheteieren som er pådratt for den passive inntekten, og som gjenstår etter anvendelse av dette leddet, skal ikke fordeles etter tredje og fjerde ledd. Ved anvendelse av dette leddet, skal passiv inntekt bety følgende inntektsposter som er tatt med i justert resultat, i den utstrekning en konsernenheteier har vært skattepliktig etter regler for beskatning av kontrollerte utenlandske selskap eller som følge av en eierinteresse i en hybrid eller omvendt hybrid enhet: a) utbytte eller tilsvarende, b) renter eller tilsvarende, c) leie, d) royalty, e) annuitet, eller f) netto gevinster fra eiendom av et slag som genererer inntekt som beskrevet under bokstav a til e. (7) Dersom justert overskudd til et fast driftssted behandles som en inntekt for hovedenheten i samsvar med suppleringsskatteloven § 3-4 andre ledd siste punktum, skal omfattet skatt som oppstår i den jurisdiksjonen der det faste driftsstedet er og som gjelder slik inntekt, behandles som omfattet skatt for hovedenheten for et beløp som ikke skal overstige den inntekten, multiplisert med den høyeste skattesatsen på ordinær inntekt i den jurisdiksjonen der hovedenheten er lokalisert. (8) Betalbar skatt i en konsernenhet som er lokalisert i en jurisdiksjon med et selskapskattesystem som tillater kreditsamordning, skal fordeles til konsernenheter som er fast driftssted, kontrollert utenlandsk selskap, hybrid eller omvendt hybrid enhet samt utdelende konsernenhet slik: a) Først beregnes inntekt med kilde i utlandet for hvert faste driftssted mv. og for hovedenheten eller morselskapet. Inntekten skal beregnes som en netto størrelse, slik at kostnader fradras i samme utstrekning som de inngår i konsernenhetens justerte resultat. Med inntekt med kilde i utlandet, menes her inntekt som behandles som inntekt med kilde i utlandet med hensyn til rett til kreditfradrag. b) Så beregnes det samlede skattebeløpet som kan fordeles. Beløpet skal tilsvare hovedenhetens eller morselskapets samlede betalbare skatt ilagt etter skattereglene i jurisdiksjonen, fratrukket den delen av denne skatten som ikke har tilknytning til inntekt med utenlandsk kilde, og skatt ilagt etter et system for samlet beskatning av kontrollerte utenlandske selskap. Det må også justeres for usikre skatteposisjoner, skatt som ikke forventes betalt innen tre år og behandling av skattefradrag, jf. suppleringsskatteloven § 4-1. c) Deretter beregnes et forholdstall for kreditsamordning for hver av de aktuelle konsernenhetene (settes til null hvis negativ): 1) For et fast driftssted, kontrollert utenlandsk selskap, hybrid enhet eller omvendt hybrid enhet skal forholdstallet tilsvare hovedenhetens eller morselskapets skattepliktige inntekt fra det faste driftsstedet mv. multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på det faste driftsstedet mv. sin inntekt 2) For en utdelende konsernenhet skal forholdstallet tilsvare morselskapets skattepliktige inntekt fra utdeling multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på utdelingen 3) For hovedenheten eller morselskapet skal forholdstallet tilsvare hovedenhetens eller morselskapets egen inntekt med utenlandsk kilde multiplisert med den aktuelle skattesatsen, fratrukket krediterbar utenlandsk skatt på inntekten med utenlandsk kilde. d) Til slutt fordeles det samlede skattebeløpet, jf. bokstav b første punktum, til hver av de aktuelle konsernenhetene. Beløpet fordeles forholdsmessig etter konsernenhetens forholdstall og summen av alle forholdstallene.

(1) En endring av en konsernenhets omfattede skatter i regnskapet for et tidligere år, skal behandles som en justering av omfattede skatter i det regnskapsåret endringen gjøres, med mindre endringen medfører en reduksjon i omfattede skatter for det tidligere året for jurisdiksjonen. Dersom omfattede skatter som var tatt med i konsernenhetens justerte skatt for et tidligere regnskapsår ble redusert, skal den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for det året beregnes på nytt i samsvar med suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd. Ved de nye beregningene etter § 5-4 skal reduksjonen i omfattede skatter, og eventuelt i justert resultat, hensyntas. Mellomliggende regnskapsår skal justeres på en tilpasset måte når det er nødvendig. Den rapporterende konsernenheten kan gjøre et ettårsvalg om at en uvesentlig reduksjon av omfattede skatter kan behandles som en justering av omfattede skatter i det regnskapsåret endringen gjøres. En samlet reduksjon av justert skatt på mindre enn 1 million euro for jurisdiksjonen for regnskapsåret, skal anses som en uvesentlig reduksjon av omfattede skatter. Første punktum gjelder også endring i omfattede skatter for et tidligere regnskapsår som følge av tilbakeføring av skattemessig underskudd. (2) Senkes den nasjonale skattesatsen til en sats som er lavere enn 15 prosent, og reduksjonen medfører en lavere utsatt skattekostnad, skal et beløp tilsvarende reduksjonen av utsatt skattekostnad behandles som en justering av konsernenhetens omfattede skatter for et tidligere regnskapsår, jf. første ledd. (3) Dersom en utsatt skattekostnad har blitt medregnet på grunnlag av en skattesats under 15 prosent, og skattesatsen senere heves, skal utsatt skattekostnad som følge av en slik økning, ved betaling behandles som en justering av konsernenhetens forpliktelse for omfattede skatter krevd for et tidligere regnskapsår i samsvar med første ledd. Justeringen etter første punktum skal ikke overstige et beløp som tilsvarer utsatt skattekostnad omregnet etter en sats på 15 prosent. (4) Dersom mer enn 1 million euro av betalbar skatt som er påløpt hos en konsernenhet og inkludert i justert skatt, ikke er betalt innen tre år etter utgangen av regnskapsåret, skal den effektive skattesatsen og suppleringsskatten for det regnskapsåret den ubetalte skatten ble medregnet som omfattet skatt, beregnes på nytt i samsvar med suppleringsskatteloven § 5-4 første ledd uten det ubetalte beløpet.

I § 4-2 menes med: a) kortsiktig utsatt skatteforpliktelse: en utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til en eiendel eller forpliktelse eller til en hovedbokskonto, og som reverserer helt innen fem regnskapsår. b) langsiktig utsatt skatteforpliktelse: en utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til en eiendel eller forpliktelse eller til en hovedbokskonto, og som ikke reverserer helt innen fem regnskapsår. c) sammensatt konto: en kategori av utsatt skatteforpliktelse som er knyttet til to eller flere hovedbokskonti som, i samsvar med kontoplanen som er benyttet for utarbeidelse av regnskapet etter suppleringsskatteloven § 3-1, inngår i samme regnskapslinje i balansen eller del av denne. d) svingende konto: en hovedbokskonto hvor variasjoner i regnskapsmessig og skattemessig tidfesting resulterer i en netto utsatt skattefordel eller en netto utsatt skatteforpliktelse på ulike tidspunkter i de omfattede eiendelenes eller forpliktelsenes levetid. e) FIFU: først inn, først ut. f) SIFU: sist inn, først ut. g) lignende reverseringsløp: reverseringsløp som innbyrdes ikke avviker mer enn to år, h) ureversert balanse: et beløp tilsvarende den positive differansen mellom den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse og det maksimale beløpet som kan anses reversert. i) den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse: balansen til den utsatte skatteforpliktelsen ved utløpet av testperioden, beregnet for perioden fra og med overgangsåret. Ved beregningen skal det, ved bruk av FIFU, ses bort fra netto reduksjon av utsatt skatteforpliktelse så langt reduksjonen i beløp tilsvarer utsatt skatteforpliktelse oppstått før overgangsåret. Ved bruk av SIFU skal netto reduksjon av utsatt skatteforpliktelse anses å redusere utsatt skatteforpliktelse oppstått før overgangsåret, først etter å ha redusert den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse til null. j) det maksimale beløpet som kan anses reversert: 1) ved bruk av SIFU, det største av null og netto bevegelse i den utestående balansen for utsatt skatteforpliktelse i femårsperioden, og 2) ved bruk av FIFU, summen av netto økninger i den utestående balansen for utsatt skatteforpliktelse for de årene i testperioden hvor det er slik netto økning. k) inneværende regnskapsår: det femte regnskapsåret etter teståret. l) teståret: det året den utsatte skatteforpliktelsen økte og økningen ble tatt med i konsernenhetens justerte skatt. m) testperioden: de fem etterfølgende regnskapsårene etter teståret. n) tilbakeføringstallene: 1) ureversert balanse, 2) den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse, 3) utsatt skatteforpliktelse fra før overgangsåret som ikke er reversert, og 4) utsatt skatteforpliktelse avsatt i løpet av femårsperioden før en endring av sammensetningen av en hovedbokskonto eller en sammensatt konto.

Denne paragrafen regulerer ukrevd avsetning, jf. suppleringsskatteloven § 4-2 første ledd bokstav b, tredje ledd bokstav a og femte ledd bokstav b. Et eventuelt valg om ukrevd avsetning skal gjøres for en hel kategori utsatt skatteforpliktelse i samsvar med konsernenhetens bruk av kategorier etter § 4-2-3 første ledd. Valget kan gjøres som et ettårsvalg, dersom økningen i den utsatte skatteforpliktelsen ikke forventes å bli reversert i løpet av den perioden som fremgår av syvende ledd. Valget kan gjøres som et femårsvalg uavhengig av forventninger om reversering. Dersom et slikt femårsvalg gjøres i et overgangsår, skal alle relevante økninger og reduksjoner i den kategorien utsatt skatteforpliktelse som valget gjelder for, holdes utenfor beregningen av justert skatt inntil valget eventuelt er opphevet. Konsernenheten må uansett beregne hvor stor del av den utsatte skatteforpliktelsen i den aktuelle kategorien som er oppstått før overgangsåret. De første reverseringene i den aktuelle kategorien skal anses å reversere denne delen, og disse skal tas med ved beregningen av justert skatt.

(1) Etter suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd skal en konsernenhet tilbakeføre utsatt skatteforpliktelse som ikke har blitt reversert. Beregningen av om en utsatt skatteforpliktelse er reversert, gjøres for en kategori utsatt skatteforpliktelse. Følgende kategorier kan benyttes: a) utsatt skatt knyttet til en eiendel eller en forpliktelse, b) utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en hovedbokskonto, eller c) utsatt skatt knyttet til de samlede eiendelene og forpliktelsene i en sammensatt konto. (2) En konsernenhet kan likevel ikke benytte kategori c, jf. første ledd, dersom den sammensatte kontoen inneholder: a) ikke-avskrivbare immaterielle eiendeler, b) avskrivbare immaterielle eiendeler med en levetid på mer enn fem år, c) fordringer og forpliktelser mellom nærstående parter, d) en hovedbokskonto som bare kan generere utsatt skattefordel, eller e) en svingende konto. (3) En konsernenhet kan bruke ulike kategorier, jf. første ledd, for ulike utsatte skatteforpliktelser. Konsernenheten kan likevel ikke dele opp en hovedbokskonto slik at noen utsatte skatteforpliktelser knyttet til hovedbokskontoen beregnes etter første ledd bokstav a og noen etter første ledd bokstav b. (4) Med unntak for tilfellene nevnt i andre punktum, skal en konsernenhet bruke SIFU-metoden ved beregning av om en utsatt skatteforpliktelse skal anses reversert. Konsernenheten kan velge å bruke FIFU-metoden når: a) den utsatte skatteforpliktelsen er beregnet for en hovedbokskonto, b) den utsatte skatteforpliktelsen er beregnet for en sammensatt konto som bare omfatter hovedbokskonti med utsatte skatteforpliktelser med lignende reverseringsløp, eller c) de utsatte skatteforpliktelsene er knyttet til en sammensatt konto og ikke har lignende reverseringsløp, men konsernet kan vise at FIFU-metoden uansett resulterer i en formålstjenlig tilbakeføring av de utsatte skatteforpliktelsene, i den grad reverseringsløpene deres overstiger fem år. (5) Har ureversert balanse økt sammenlignet med foregående år, skal økningen tilbakeføres i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd. Har den minket, skal reduksjonen anses som reversering av en tilbakeført utsatt skatteforpliktelse, reversering av en ukrevd avsetning, eller reversering av en utsatt skatteforpliktelse fra før overgangsåret. (6) Dersom sammensetningen av en eller flere hovedbokskonti eller sammensatte konti skal endres, må konsernenheten beregne tilbakeføringstallene for hver hovedbokskonto og sammensatte konto. Tilbakeføringstallene skal fordeles mellom de nye kontoene på en rimelig måte, og det skal unngås at beløp telles med to ganger eller ikke telles med. (7) Kan en konsernenhet vise at alle utsatte skatteforpliktelser knyttet til eiendelene og forpliktelsene i en hovedbokskonto eller sammensatt konto er kortsiktige, trenger konsernenheten ikke å ha et system for å beregne reversering og tilbakeføring av utsatte skatteforpliktelser knyttet til den aktuelle kontoen. En konsernenhet som har en sammensatt konto med både kortsiktige og langsiktige utsatte skatteforpliktelser, kan for dette formålet skille hovedbokskonti som kun har kortsiktige utsatte skatteforpliktelser, fra hovedbokskonti som kun har langsiktige utsatte skatteforpliktelser. Forenklingen etter første punktum kan også benyttes for sammensatt konto som inkluderer kun kortsiktige utsatte skatteforpliktelser og utsatte skattefordeler. Vurderingen av om at de utsatte skatteforpliktelsene er kortsiktige,skal basere seg på objektive fakta. Konsernenheten plikter å ta vare på bevisene som underbygger konklusjonen. De nevnte objektive fakta skal ta hensyn til: a) forskjellen mellom skattemessig og regnskapsmessig verdi som gjelder for den aktuelle utsatte skatteforpliktelsen, og b) de økonomiske egenskapene til de underliggende eiendelene og forpliktelsene, så fremt det er relevant. (8) Dersom vilkårene i syvende ledd ikke lenger er oppfylt, må konsernenheten ha et system for å beregne reversering og tilbakeføring av utsatte skatteforpliktelser knyttet til den aktuelle kontoen fra og med det første regnskapsåret vilkårene ikke lenger er oppfylt. Den utsatte skatteforpliktelsens utestående balanse fra året før vilkårene ikke lenger var oppfylt, skal behandles på samme måte som utsatt skatteforpliktelse fra før et overgangsår.

(1) Ved anvendelse av kategorier i § 4-2-3 første ledd bokstav b eller c, gjøres det ikke unntak etter suppleringsskatteloven § 4-2 åttende ledd, selv om en eller flere utsatte skatteforpliktelser innenfor en kategori er omfattet av sistnevnte bestemmelse. (2) Utsatt skatteforpliktelse som oppstår hos utleier ved regnskapsføring av leasingavtale som gjelder en fysisk eiendel, anses som knyttet til fradrag for kostpris på den fysiske eiendelen, jf. suppleringsskatteloven § 4-2 åttende ledd bokstav a. (3) Slutter en konsernenhet som for alle tidligere regnskapsår fra og med overgangsåret har valgt «ukrevd avsetning», å benytte dette valget, skal reversering av ukrevde avsetninger frem til valget opphørte eller ble opphevet, ikke regnes med i justert skatt. Ved beregningen av hvilke reverseringer som anses knyttet til ukrevde avsetninger i en hovedbokskonto eller sammensatt konto, skal konsernenheten bruke samme metode, jf. § 4-2-1 bokstav e og f, som den bruker for å beregne hvilke reverseringer som anses knyttet til utsatte skatteforpliktelser fra før overgangsåret. De ukrevde avsetningene skal behandles som oppstått kronologisk etter de utsatte skatteforpliktelsene fra før overgangsåret og før utsatte skatteforpliktelser som er gjenstand for tilbakeføringsregelen.

(1) Fordeling av utsatt skatt mellom morselskap og kontrollerte utenlandske selskaper beregnes i fem steg, jf. andre til sjette ledd. Tilsvarende gjelder fordeling av utsatt skatt mellom morselskap og hybrid enhet, omvendt hybrid enhet eller utdelende konsernenhet og mellom hovedenhet og fast driftssted, med de begrensningene som følger av syvende ledd. (2) Morselskapets utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser knyttet til eiendeler og forpliktelser i kontrollerte utenlandske selskaper mv. skilles ut, og årets utsatte skattekostnad beregnes. Den utsatte skattekostnaden skal fordeles på tre inntektskategorier basert på hva slags inntekt den utsatte skattekostnaden er knyttet til. De tre inntektskategoriene er: a) inntekt som ikke inngår i beregningen av justert resultat, b) inntekt som inngår i beregningen av justert resultat og som ikke er passiv, og c) inntekt som inngår i beregningen av justert resultat og som er passiv. (3) Først beregnes utsatt skattekostnad i morselskapets regnskap som relaterer seg til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. Den utsatte skattekostnaden skal beregnes før kreditfradrag for utenlandsk skatt. Beløpet skal beregnes for de tre inntektskategoriene nevnt i andre ledd. Deretter beregnes relevante krediterbare utenlandske skatter. Det vil si enhver krediterbar utenlandsk skatt som forventes å bli betalt av det kontrollerte utenlandske selskapet, og som gir opphav til fradrag for utenlandsk skatt. Dette inkluderer enhver krediterbar utenlandsk skatt som er ilagt for den aktuelle inntektskilden, og en rimelig andel av ethvert overskytende kreditfradrag som stammer fra andre inntektskilder og som ved kreditsamordning kan krediteres mot skatt på den aktuelle inntektskilden etter skattereglene i morselskapets jurisdiksjon. (4) Den utsatte skattekostnaden og de relevante krediterbare utenlandske skattene som kan knyttes til inntekt som ikke inngår i justert resultat, skal fordeles til det kontrollerte utenlandske selskapet mv., men inngår ikke i beregningen av justeringen av utsatt skatt. (5) Den utsatte skattekostnaden og de relevante krediterbare utenlandske skattene som kan knyttes til inntekt som inngår i justert resultat, og som ikke er passiv inntekt, fordeles i sin helhet til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. og medtas i beregningen av justeringen av utsatt skatt for dette. Den aktuelle utsatte skattekostnaden må omregnes til 15 prosent sats, dersom den er basert på en høyere sats. (6) Utsatt skattekostnad som kan knyttes til inntekt som inngår i justert resultat, og som er passiv inntekt, skal fordeles i samsvar med § 4-1-3 sjette ledd. Fordelingen skal samordnes for betalbar og utsatt skatt som følger: Først reverseres utsatt skatt som var fordelt til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. i et tidligere år. Deretter fordeles betalbare skatter fra morselskapet, som beregnet etter § 4-1-3 åttende ledd. Til slutt fordeles utsatt skatt oppstått i løpet av året, men kun i den grad totalt fordelte skatter er innenfor begrensningen for skatt på passive inntekter i § 4-1-3 sjette ledd. Utsatt skatt knyttet til det kontrollerte utenlandske selskapet mv. utover denne begrensningen, blir igjen hos morselskapet. (7) Fremgangsmåten beskrevet i andre til sjette ledd, gjelder tilsvarende for fordeling mellom morselskap og hybrid enhet, omvendt hybrid enhet eller utdelende konsernenhet og mellom hovedenhet og fast driftssted. Dette gjelder likevel ikke enheter som ikke omfattes av § 4-1-3 sjette ledd. I slike tilfeller skal utsatt skatt som gjelder inntekt som inngår i justert resultat og som er passiv inntekt, følge fordelingen som er angitt i femte ledd. (8) Konsernet kan velge å ikke fordele utsatt skatt mellom konsernenheter etter andre til syvende ledd. Valget gjøres for morselskapets eller hovedenhetens jurisdiksjon, og innebærer at den nevnte utsatte skatten ikke skal medregnes i justert skatt for noen av de aktuelle konsernenhetene, herunder morselskapet eller hovedenheten selv. Valget er et femårsvalg.

(1) Med «som fremgår i regnskapene» i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd første punktum menes som er bokført eller på annen måte fremkommer i regnskapene. (2) Utsatte skattefordeler knyttet til skattefradrag til fremføring som fremgår i regnskapet til en konsernenhet, skal anses som en utsatt skattefordel som inngår ved beregningen av effektiv skattesats i overgangsåret. Suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav e får ikke anvendelse for skattefradrag som nevnt i første punktum, som har oppstått før overgangsåret. Den utsatte skattefordelen som skal hensyntas etter suppleringsskatteloven § 4-3, skal være lik utsatt skattefordel i konsernenhetens regnskap dersom den aktuelle skattesatsen er lavere enn 15 prosent, eller omregnes til 15 prosent dersom den aktuelle skattesatsen er høyere. (3) Med «den aktuelle skattesatsen» menes i andre ledd den aktuelle skattesatsen i jurisdiksjonen som er benyttet ved beregning av den utsatte skattefordelen i regnskapsåret forut for overgangsåret. Dersom skattesatsen som er aktuell for en konsernenhet endres i et etterfølgende år, må beregningen gjøres på ny basert på gjenværende skattefradrag ved begynnelsen av det året den endrede skattesatsen gjelder for, for å beregne den utsatte skattefordelen for suppleringsskatteformål. Endringen i utsatt skattefordel som følge av den nye beregningen, skal ikke behandles som en utsatt skattekostnad som inngår i justert skatt i endringsåret. I stedet skal den utsatte skattekostnaden i endringsåret og etterfølgende år, fastsettes basert på anvendelsen av den utsatte skattefordelen etter den nye beregningen. (4) Oppgjør av skattefradrag som oppstod før overgangsåret, skal ikke behandles som en reduksjon av justert skatt. (5) Med unntak av tilfeller som nevnt i suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd, skal utsatte skattefordeler og utsatte skatteforpliktelser omtalt i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, ikke justeres etter suppleringsskatteloven § 4-2 femte ledd bokstav a til d eller § 4-2 syvende ledd. Med «utsatt skattefordel som ikke er bokført fordi den ikke møter de aktuelle innregningskriteriene» i suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd menes utsatt skattefordel som ikke er anerkjent på grunn av en forventning om at det kan være utilstrekkelig skattepliktig inntekt til å kunne benytte utsatt skattefordel i fremtiden etter det aktuelle regnskapsspråket eller konsernenhetens egen regnskapspraksis. (6) Suppleringsskatteloven § 4-3 andre ledd gjelder ikke for erverv av konsernenhet som skjedde før 1. desember 2021, hvor konsernet ikke har tilstrekkelig informasjon til å fastslå målselskapets regnskapsmessige resultat med rimelig sikkerhet basert på eiendelenes bokførte verdier før transaksjonen. (7) Med «poster som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter bestemmelsene i kapittel 3» i suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd menes også utsatte skattefordeler oppstått som følge av ekstra skattemessig fradrag utover den regnskapsmessige inntekten eller kostnaden som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven kapittel 3 eller skattefordeler som gir tilsvarende effekt, hvis de utsatte skattefordelene er opparbeidet på grunnlag av en transaksjon, herunder myndighetsarrangement eller lignende ordning som finner sted etter 30. november 2021. (8) Utsatt skattefordel som oppstår på grunnlag av et myndighetsarrangement inngått eller endret etter 30. november 2021, som gir konsernheten en spesifikk rett til skattefradrag eller annen skattelette, herunder oppskrivning av skattemessig grunnlag, som ikke oppstår uavhengig av arrangementet, skal ikke tas med ved beregningen etter suppleringskatteloven § 4-3 første ledd. Forrige punktum gjelder i den utstrekning offentlig myndighet utøver skjønn ved inngåelse eller endring av arrangementet. Med myndighetsarrangement menes enhver avtale, avgjørelse, dekret, tilskudd eller lignende arrangement med offentlig myndighet. (9) Utsatt skattefordel som oppstår på grunnlag av valg eller beslutning, som en konsernenhet har truffet eller endret etter 30. november 2021 og som i ettertid endrer den skattemessige behandlingen av en transaksjon som har betydning for beregning av skattepliktig inntekt for et tidligere inntektsår, når skattemelding var levert eller skattemyndighetene har gjennomført skattefastsetting for det aktuelle inntektsåret, skal ikke tas med ved beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd. (10) Utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse som oppstår på grunnlag av nye selskapsskatteregler som ble vedtatt etter 30. november 2021 og før overgangsåret, i en jurisdiksjon som tidligere ikke har hatt et selskapsskattesystem som følge av forskjeller mellom regnskapsmessig bokført verdi og skattemessig grunnlag eller verdi av en eiendel eller en forpliktelse, når det skattemessig grunnlaget eller verdien skriver seg fra innføring av de nye selskapsskattereglene, skal ikke tas med ved beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd. (11) Utsatt skattefordel knyttet til et underskudd som oppstod mer enn fem regnskapsår forut for den datoen nye selskapsskatteregler trådte i kraft, når nye selskapsskatteregler er vedtatt etter 30. november 2021 i en jurisdiksjon som tidligere ikke har hatt selskapsskattesystem, skal ikke medtas ved beregningen etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd. (12) Ved beregning av effektiv skattesats etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd kan det likevel medtas inntil 20 prosent av regnskapsført utsatt skattefordel oppstått etter åttende til tiende ledd, redusert etter ellevte ledd, beregnet til en skattesats på 15 prosent eller skattesatsen i jurisdiksjonen hvis den er lavere. Beløpet som kan reverseres etter første punktum, begrenser seg til det beløpet som hadde vært mulig å få reversert etter den aktuelle lovgivning, valg, beslutning, regnskapsprinsipp eller vilkår for myndighetsarrangement som gjaldt per 18. november 2024 i den aktuelle jurisdiksjonen og den utsatte skattekostnaden for regnskapsåret som begynner i perioden mellom a) 1. januar 2024 og 31. desember 2025, og som avsluttes senest den 30. juni 2027, når de utsatte skattekostnadene skyldes reversering av utsatte skattefordeler som omfattet av åttende og niende ledd. b) 1. januar 2025 og 31. desember 2026, og som avsluttes senest 30. juni 2028, når de utsatte skattekostnadene skyldes reversering av utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser omfattet av tiende ledd. (13) Utsatte skattefordeler som er oppstått på grunnlag av et myndighetsarrangement eller lignende ordning omfattet av åttende til tiende ledd, eller endringer av slike gjennomført etter 18. november 2024, skal ikke tas med etter tolvte ledd. (14) Med «overført mellom konsernenheter eller innenfor en enhet» i suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd menes overføringer både innenfor en jurisdiksjon og på tvers av jurisdiksjoner. Når eiendeler overføres innenfor en enhet, anses enheten både som overdragende og overtakende enhet. Med «eiendel som er overført» menes blant annet salg av eiendel, og andre overføringer av eiendeler som behandles som et salg regnskapsmessig, eller som gir opphav til inntekter eller kostnader knyttet til den underliggende eiendelen. (15) Med «overgangsåret» menes i suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd det første året den overdragende konsernenhetens underbeskattede inntekt skattlegges etter en kvalifisert regel om skatteinkludering, skattefordeling eller nasjonal suppleringsskatt. Dette gjelder uavhengig av når andre konsernenheter i jurisdiksjonen er omfattet av reglene om suppleringsskatt. (16) I grunnlaget for beregning av utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse etter § 4-3 fjerde ledd inngår påkostninger, avskrivninger og andre justeringer etter overføringen, frem til overgangsåret. Påkostninger, avskrivninger og andre justeringer som nevnt i forrige punktum, skal beregnes basert på bokført verdi på overføringstidspunktet. Eventuelle påkostninger, avskrivninger eller andre justeringer basert på overtakende enhets regnskapsføring til virkelig verdi eller lignende, inngår ikke. Utsatt skattefordel etablert etter dette leddet skal ikke redusere justert skatt hos den overtakende konsernenheten. Utsatte skattefordeler eller utsatte skatteforpliktelser som oppstår som følge av overføringer, skal ignoreres for suppleringsskatteformål med unntak av tilfellet beskrevet i syttende ledd. Gevinst eller tap ved et etterfølgende salg beregnes på bakgrunn av den verdi som beregnes for suppleringsskatteformål for eiendelen etter suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd. (17) Overtakende enhet kan hensynta utsatt skattefordel i den grad overdragende enhet eller konsernet betalte skatt av overføringen og så langt utsatt skattefordel etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd er reversert eller ikke etablert, fordi gevinsten er skattlagt hos overdragende enhet eller konsernet. En slik utsatt skattefordel skal ikke overstige 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd. Utsatt skattefordel etter dette leddet skal ikke redusere justert skatt hos en konsernenhet. Utsatt skattefordel skal justeres årlig, proporsjonalt med reduksjonen i bokført verdi av eiendelen. En utsatt skattefordel etter dette leddet kan hensyntas etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd uavhengig av om en utsatt skattefordel kunne blitt etablert etter den overtakende konsernenhetens relevante regnskapsspråk. Beregningen av den utsatte skattefordelen som oppstår etter forrige punktum, skal gjøres i samsvar med overtakende enhets regnskapsspråk. Overtakende enhet kan likevel ikke hensynta en utsatt skattefordel som er omfattet av åttende til tiende ledd. (18) Har en overtakende konsernenhet bokført en eiendel som er anskaffet ved en transaksjon som er omfattet av suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd, til virkelig verdi i sitt regnskap, kan den bruke den bokførte verdien for suppleringsskatteformål i alle etterfølgende år, hvis den ellers hadde hatt rett til å hensynta en utsatt skattefordel som tilsvarer 15 prosent av forskjellen mellom skattegrunnlaget og verdien fastsatt i samsvar med suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd. I slike tilfeller skal det ikke oppstå noen utsatt skattefordel eller utsatt skatteforpliktelse som følge av overføringen etter suppleringsskatteloven § 4-3 fjerde ledd.

Dersom konsernenhetene i en jurisdiksjon må beregne kvalifisert nasjonal suppleringsskatt før konsernet må beregne suppleringsskatt etter enkvalifisert regel om skatteinkludering eller skattefordeling, skal året konsernet må beregne sistnevnte behandles som et nytt overgangsår etter suppleringsskatteloven § 4-3. Ved dette nye overgangsåret skal skatteposisjoner behandles slik: a) overskytende negativ skattekostnad etter suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd eller § 5-1 andre ledd bokstav a, skal elimineres ved inngangen til det nye overgangsåret. b) suppleringsskatteloven § 4-2 syvende ledd skal ikke gjelde for utsatt skatt som ble medregnet ved beregning av den effektive skattesatsen under den nasjonale suppleringsskatten og som ikke er tilbakeført innen starten på det nye overgangsåret, men skal deretter gjelde for utsatt skatt som regnskapsføres i og etter det nye overgangsåret. c) utsatt skattefordel etter suppleringsskatteloven § 4-4 som oppstod i et år forut for overgangsåret, skal elimineres. Rapporterende konsernenhet kan gjøre et nytt valg etter bestemmelsen for det nye overgangsåret. d) utsatt skatt og utsatte skattefordeler som har oppstått tidligere etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd, skal elimineres, og bestemmelsen skal anvendes på nytt. e) suppleringsskatteloven § 4-3 tredje ledd skal gjelde for transaksjoner som er gjennomført etter 30. november 2021, men før det nye overgangsåret. Dersom det har vært betalbar nasjonal suppleringsskatt på grunn av bestemmelsen i suppleringsskatteloven § 4-1 femte ledd basert på en utsatt skattefordel knyttet til et skattemessig tap, skal den utsatte skattefordelen ikke behandles som tilknyttet poster som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskattelovens kapittel 3.

(1) Velger en rapporterende konsernenhet å justere på grunnlag av underskudd i stedet for å justere for utsatt skatt i henhold til suppleringsskatteloven § 4-2, skal det beregnes en utsatt skattefordel for det samlede justerte underskuddet for hvert regnskapsår det er slikt underskudd i jurisdiksjonen. Den utsatte skattefordelen skal være lik samlet justert underskudd multiplisert med 15 prosent. Et valg om bruk av justert underskudd kan ikke tas for en jurisdiksjon som har regler om skatt ved utdeling. (2) Den utsatte skattefordelen beregnet i samsvar med første ledd, skal benyttes i etterfølgende regnskapsår hvor det er samlet overskudd for jurisdiksjonen, med et beløp som tilsvarer 15 prosent av det samlede overskuddet eller, dersom det blir lavere, det som er igjen av den utsatte skattefordelen. (3) Den utsatte skattefordelen beregnet i samsvar med første ledd, skal reduseres med det beløpet som er benyttet for et regnskapsår, og balansen skal fremføres til etterfølgende regnskapsår. (4) Dersom et valg om bruk av justert underskudd oppheves, skal det som er igjen av den utsatte skattefordelen, reduseres til null for den første dagen i det første regnskapsåret valget om bruk av justert underskudd ikke gjelder lenger. Deretter skal eventuelle utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser for jurisdiksjonen tas med ved beregningen av justert skatt som om de var beregnet etter suppleringsskatteloven § 4-2 og § 4-3 for det foregående regnskapsåret. (5) Valget om bruk av justert underskudd skal gjøres i den første meldingen for suppleringsskatt for konsernet, jf. skatteforvaltningsloven § 8-14 andre ledd, for det første regnskapsåret konsernet har en konsernenhet som er lokalisert i den jurisdiksjonen valget gjelder for. Anvender konsernet den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, må valget gjøres for det første regnskapsåret hvor den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering ikke lenger anvendes for den aktuelle jurisdiksjonen. (6) Dersom en enhet med deltakerfastsetting som er det øverste morselskapet i et konsern, gjør et valg om bruk av justert underskudd, skal den utsatte skattefordelen for det justerte underskuddet beregnes på grunnlag av det justerte underskuddet til enheten med deltakerfastsetting, etter reduksjon etter suppleringsskatteloven § 7-1 andre ledd.

(1) Med skatten som skal betales etter en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt, jf. suppleringsskatteloven § 5-1 andre ledd bokstav d, menes kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som er påløpt for regnskapsåret, unntatt beløp som bestrides av konsernet i en rettslig eller administrativ prosess eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten. (2) En kvalifisert nasjonal suppleringsskatt som ikke er kommet til fradrag etter første ledd, skal fradras i det regnskapsåret den knytter seg til når beløpet er betalt og ikke lenger bestridt av konsernet.

Prosentandelen som nevnt i suppleringsskatteloven § 5-3 første ledd, utgjør: -) 9,8 prosent for lønnskostnader og 7,8 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2024, -) 9,6 prosent for lønnskostnader og 7,6 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2025, -) 9,4 prosent for lønnskostnader og 7,4 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2026, -) 9,2 prosent for lønnskostnader og 7,2 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2027, -) 9,0 prosent for lønnskostnader og 7,0 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2028, -) 8,2 prosent for lønnskostnader og 6,6 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2029, -) 7,4 prosent for lønnskostnader og 6,2 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2030, -) 6,6 prosent for lønnskostnader og 5,8 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2031, og -) 5,8 prosent for lønnskostnader og 5,4 prosent for fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner i 2032. -) 5,0 prosent for både lønnskostnader og fysiske eiendeler for regnskapsår som begynner fra og med 2033.

I suppleringsskatteloven § 5-3 menes med: a) kvalifiserende lønnskostnader: godtgjørelse for arbeid og andre kostnader som direkte tilgodeser kvalifiserende ansatte, herunder lønn, helseforsikring, pensjonsfordeler og bonus, samt arbeidsgiveravgift og andre skatter eller avgifter relatert til lønn. Kostnadene må være påløpt i regnskapet for det aktuelle regnskapsåret. Kostnader som er medregnet i beregningen av kvalifiserte fysiske eiendeler, omfattes ikke. Kostnader knyttet til inntekt som er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3, omfattes ikke. Aksjebasert vederlag medregnes så langt det er regnskapsført som lønnskostnader, og påvirkes ikke av et valg under suppleringsskatteloven § 3-2 annet ledd. b) kvalifiserende ansatte: heltids- eller deltidsansatte eller uavhengige tjenesteytere som utfører arbeid knyttet til konsernets ordinære virksomhet og under konsernets instruksjon og kontroll, i jurisdiksjonen hvor konsernenheten er lokalisert. Som ansatte regnes kun fysiske personer. c) kvalifiserende fysiske eiendeler: 1) eiendom, anlegg, og utstyr, samt leietakers bruksrett til slike, og naturressurser lokalisert i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til eiendelen er lokalisert, 2) lisens eller lignende fra offentlige myndigheter som tillater bruk av fast eiendom eller utnyttelse av naturressurser som krever vesentlige investeringer i fysiske eiendeler, 3) som kvalifiserende fysiske eiendeler anses ikke eiendom, inklusive tomt og bygninger, som holdes for salg, utleie eller investeringsformål. Det samme gjelder andre fysiske eiendeler som holdes for salg, og fysiske eiendeler som brukes til å opptjene inntekt som er unntatt ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-3. Bokført verdi av fysiske eiendeler omfattet av suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd skal likevel regnes med ved beregningen av substansbasert inntektsfradrag for den delen som knytter seg til inntekt som overstiger terskelen i suppleringsskatteloven § 3-3 andre ledd første punktum. d) bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler: gjennomsnittet av bokført verdi ved inngående og utgående balanse som fastsatt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet til det øverste morselskapet, inkludert justeringer som følge av oppkjøpsmetoden. Effekten av konserninterne salg skal elimineres. Bokførte verdier skal være inkludert balanseførte lønnskostnader og redusert med akkumulerte avskrivninger og nedskrivninger. Ved eventuell reversering av tidligere nedskrivning kan den bokførte verdien aldri overstige det som ville vært eiendelens bokførte verdi uten nedskrivninger. Verdiøkning av eiendelen og eventuell påfølgende økning i avskrivning, som skyldes regnskapsføring etter verdireguleringsmodellen, skal trekkes ut. Eiendeler omfattet av bokstav c nr. 2, skal medregnes uavhengig av om de er balanseført som immaterielle eiendeler i regnskapet eller etter regnskapsspråket som er brukt ved utarbeidelsen av konsernregnskapet.

(1) Ved beregningen av kvalifiserende lønnskostnader, inngår hele kostnaden for ansatte som utfører mer enn 50 prosent av sine arbeidsoppgaver for konsernet i den aktuelle perioden i jurisdiksjonen hvor konsernenheten som er arbeidsgiver, er lokalisert. Utfører den ansatte 50 prosent eller mindre av arbeidsoppgavene for konsernet i den aktuelle perioden i jurisdiksjonen der konsernenheten som er arbeidsgiver er lokalisert, begrenses lønnskostnaden som kan medregnes, forholdsmessig utfra tiden som er tilbrakt der. (2) Ved beregningen av den bokførte verdien av kvalifiserende fysiske eiendeler, inngår hele verdien dersom eiendelen befinner seg i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til den, mer enn 50 prosent av tiden i den aktuelle perioden. Befinner eiendelen seg i samme jurisdiksjon som konsernenheten som eier eller innehar bruksretten til den, 50 prosent av tiden eller mindre i den aktuelle perioden, begrenses den bokførte verdien som kan medregnes, forholdsmessig utfra tiden eiendelen befinner seg i denne jurisdiksjonen.

(1) Ved operasjonell leasing av kvalifiserende fysiske eiendeler, kan utleier medregne en andel av den bokførte verdien av eiendelen ved beregning av sitt substansbaserte inntektsfradrag, forutsatt at eiendelen er lokalisert i samme jurisdiksjon som utleieren. (2) Verdien som medregnes etter første ledd, er den delen av utleiers gjennomsnittlige bokførte verdi av eiendelen ved starten og slutten av regnskapsåret som overstiger den gjennomsnittlige bokførte verdien av leietakers bruksrett til den samme eiendelen ved starten og slutten av regnskapsåret. (3) Dersom leietaker ikke er en konsernenhet, skal verdien av bruksretten hos leietaker etter andre ledd settes til den nominelle summen av de resterende leiebetalingene, inkludert eventuelle forlengelser av leieavtalen som ville blitt medregnet i verdien av bruksretten etter regnskapsspråket som brukes for å fastslå det regnskapsmessige resultatet til utleier. (4) Ved utleie av eiendeler som leies ut hyppig, og flere ganger til ulike leietakere i løpet av regnskapsåret, hvor gjennomsnittlig varighet av den enkelte leieavtale er maksimalt 30 dager totalt, skal den bokførte verdien av bruksretten hos leietaker etter andre ledd settes til null.

Hvor en vesentlig del av en kvalifiserende fysisk eiendel leies ut, og utleier beholder retten til å bruke den resterende delen av eiendelen selv, skal den bokførte verdien av eiendelen fordeles mellom leietaker og utleier. Utleier skal medregne andelen som fordeles til denne, og kan bruke prinsippene i § 5-3-3, eller en annen formålstjenlig fordelingsnøkkel som eksempelvis kan være basert på en forholdsmessig andel av arealet.

1) Har det øverste morselskapet fått fradrag for utbytte etter suppleringsskatteloven § 7-2, skal kvalifiserende lønnskostnader reduseres forholdsmessig. Reduksjonen skal tilsvare det øverste morselskapets kvalifiserende lønnskostnader multiplisert med forholdstallet mellom andel av justert overskudd som er fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd, og totalt justert overskudd til det øverste morselskapet. Kvalifiserende lønnskostnader for andre konsernenheter i jurisdiksjonen som omfattes av regler om fradrag for utbytte, skal reduseres med forholdet mellom justert overskudd fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 tredje ledd og totalt justert overskudd til konsernenheten. (2) Har det øverste morselskapet fått fradrag for utbytte etter suppleringsskatteloven § 7-2, skal bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler reduseres forholdsmessig. Reduksjonen skal tilsvare total bokført verdi av det øverste morselskapets kvalifiserende fysiske eiendeler, multiplisert med forholdstallet mellom justert overskudd som er fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd, og totalt justert overskudd for det øverste morselskapet. Bokført verdi av kvalifiserende fysiske eiendeler for andre konsernenheter i jurisdiksjonen som omfattes av regler om fradrag for utbytte, skal reduseres med forholdet mellom justert overskudd fradratt etter suppleringsskatteloven § 7-2 tredje ledd og totalt justert overskudd til konsernenheten.

(1) I suppleringsskatteloven § 5-5 utgjør samlet inntekt summen av regnskapsmessig inntekt som lagt til grunn i konsernregnskapet for konsernenhetene i jurisdiksjonen i regnskapsåret, justert i samsvar med suppleringsskatteloven kapittel 3. Samlet resultat utgjør summen av konsernenhetenes justerte overskudd for jurisdiksjonen, fratrukket summen av konsernenhetenes justerte underskudd for jurisdiksjonen. Ved beregningen inngår også inntekt og resultat fra minoritetseide konsernenheter og minoritetseide underkonsern lokalisert i jurisdiksjonen. (2) Dersom det ikke var noen konsernenheter med inntekt eller justert underskudd i jurisdiksjonen det første eller andre foregående regnskapsåret, skal disse årene holdes utenfor ved gjennomsnittsberegningen for den aktuelle jurisdiksjonen. (3) Dersom ett av regnskapsårene som inngår ved gjennomsnittsberegningen etter suppleringsskatteloven § 5-5 andre ledd er kortere enn tolv måneder, skal inntekt og justert resultat for dette regnskapsåret justeres forholdsmessig til å tilsvare tolv måneder. (4) Dersom inntekten eller resultatet for konsernenheter i jurisdiksjonen endres for et tidligere regnskapsår, slik at samlet inntekt eller samlet resultat reduseres for tidligere regnskapsår, kan unntaket ikke påberopes for de tidligere regnskapsårene. Unntaket faller bort for tidligere år dersom en slik endring øker samlet inntekt eller resultat, slik at disse størrelsene overstiger tersklene i tidligere regnskapsår.

I suppleringsskatteloven § 5-6 menes med: a) minoritetseid konsernenhet: en konsernenhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har 30 prosent eller mindre av eierinteressen i, b) minoritetseid morselskap: en minoritetseid konsernenhet som direkte eller indirekte har kontrollerende eierinteresse i en annen minoritetseid konsernenhet, bortsett fra hvor kontrollen over førstnevnte konsernenhet direkte eller indirekte holdes av en annen minoritetseid konsernenhet, c) minoritetseid underkonsern: et minoritetseid morselskap og dets minoritetseide underenheter, og d) minoritetseid underenhet: en minoritetseid konsernenhet som et minoritetseid morselskap har den kontrollerende eierinteressen i.

A Generelt

Med Safe Harbour-regler menes regler som gir rapporterende konsernenhet en valgadgang til å sette suppleringsskatten i en jurisdiksjon til null for et regnskapsår, dersom vilkårene for å bruke den aktuelle Safe Harbour-regelen er oppfylt. B Safe Harbour-regler knyttet til kvalifisert nasjonal suppleringsskatt

(1) Har en jurisdiksjon en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for det aktuelle regnskapsåret, kan rapporterende konsernenhet velge å sette suppleringsskatten til null for konsernenhetene mv. som er omfattet av kvalifisert nasjonal suppleringsskatt i den jurisdiksjonen. Valget gjøres for en jurisdiksjon eller for hver undergruppe eller enkeltstående enheter i konsernet som er lokalisert eller opprettet i jurisdiksjonen og som det skal gjennomføres egen nasjonal suppleringsskatteberegning for. (2) Første ledd gjelder ikke dersom konsernet bestrider den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten i en rettslig eller administrativ prosess eller dersom skatteadministrasjonen er avskåret fra å fastsette eller innkreve skatten basert på konstitusjonelle skranker, annet lovverk med forrang eller avtale med myndighetene som begrenser skatteplikten. (3) Retten etter første ledd til å sette suppleringsskatten til null for en jurisdiksjon, skal bortfalle eller begrenses i samsvar med fjerde ledd når: a) jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter enheter med deltakerfastsetting som er opprettet i jurisdiksjonen, b) jurisdiksjonen har innført modellreglene artikkel 9.3 i sin lovgivning om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt uten begrensninger, c) jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter verdipapiriseringsenheter, og den kvalifiserte nasjonale suppleringsskatten som skulle falt på disse, ikke i stedet er lagt på andre konsernenheter i jurisdiksjonen, d) offentlig myndighet i jurisdiksjonen har lagt til rette for myndighetsarrangement eller lignende ordninger som omfattet av § 4-3-1 åttende til tiende ledd, og den aktuelle jurisdiksjonen etter nasjonale regler ikke ekskluderer slike utsatte skattefordeler eller skatteforpliktelser fra beregning av effektiv skattesats etter suppleringsskatteloven § 4-3 første ledd eller fra beregningen av forenklede omfattede skatter under regler om midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land-rapportering, e) jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt ikke omfatter investeringsenheter som er omfattet av modellreglene artikkel 7.4, 7.5 og 7.6, eller f) jurisdiksjonens regler om kvalifisert nasjonal suppleringsskatt omfatter felleskontrollert virksomhet og dens underenheter, men legger plikten til å svare denne skatten på konsernenheter lokalisert i jurisdiksjonen. (4) Konsern som har en eller flere enheter som er nevnt i tredje ledd bokstav a til c, eller som har tatt med utsatt skattefordel og utsatt skatteforpliktelse som nevnt i § 4-3-1 åttende til tiende ledd, ved beregning av justeringen for utsatt skatt under kvalifisert nasjonal suppleringsskatt eller ved beregning av forenklede omfattede skatter under Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering, kan ikke benytte en nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for den jurisdiksjonen. Konsern som har en eller flere enheter som nevnt i tredje ledd bokstav e eller f i en jurisdiksjon, kan ikke benytte en kvalifisert nasjonal suppleringsskatt Safe Harbour for disse enhetene eller undergruppene, men kan benytte den for øvrige enheter i jurisdiksjonen. (5) Denne paragrafen gjelder ikke for konsernenheter og felleskontrollert virksomhet og dens underenheter lokalisert i Norge ved beregning av nasjonal suppleringsskatt i Norge. C Safe Harbour regler med forenklet beregning

Den rapporterende konsernenheten kan velge at suppleringsskatten for en jurisdiksjon, unntatt eventuell etterberegnet suppleringsskatt, skal settes til null dersom ett av følgende vilkår er oppfylt det aktuelle regnskapsåret: a) justert overskudd i jurisdiksjonen er likt eller mindre enn det substansbaserte inntektsfradraget beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3, b) gjennomsnittlig samlet inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro og gjennomsnittlig samlet resultat er mindre enn 1 million euro, beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-5, eller c) den effektive skattesatsen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-2, er minst 15 prosent.

(1) Ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-20 er oppfylt, kan det gjøres forenklede beregninger for uvesentlige konsernenheter. Som uvesentlige konsernenheter regnes enheter, herunder faste driftssteder, som er del av et konsern i samsvar med § 1-5-1 første ledd bokstav a nr. 1, men som er utelatt fra konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner. Et fast driftssted er kun uvesentlig dersom hovedenheten er en uvesentlig konsernenhet. Konsernregnskapet må være gjenstand for ekstern revisjon, og oppfylle kravene i § 1-5-1 andre ledd bokstav d nr. 1 eller 3. For enheter som har en samlet inntekt på mer enn 50 millioner euro, kreves det i tillegg at enhetens regnskap er utarbeidet etter et akseptert eller autorisert regnskapsspråk. (2) De forenklede beregningene innebærer at de uvesentlige konsernenhetenes justerte overskudd, samlede inntekt og samlede resultat skal utgjøre den totale inntekten beregnet i samsvar med det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket. De uvesentlige konsernenhetenes justerte skatter skal tilsvare påløpt inntektsskatt beregnet i samsvar med det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket. (3) Som det aktuelle land-for-land-rapporteringsregelverket etter andre ledd, regnes regelverket i det øverste morselskapets jurisdiksjon. Leveres det ingen land-for-land-rapport der, legges regelverket i den sekundære rapporteringspliktiges jurisdiksjon til grunn. Dersom det øverste morselskapets jurisdiksjon ikke har regler om land-for-land-rapportering, og konsernet ikke har plikt til å levere en land-for-land-rapport noe sted, skal det ses hen til den endelige rapporten om BEPS-handlingsplanens tiltak 13 med tilhørende veiledning. (4) Den rapporterende konsernenheten velger årlig om den forenklede beregningsmetoden for uvesentlige konsernenheter skal brukes. Valget gjøres for den enkelte uvesentlige konsernenheten. D Midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til land-for-land-rapportering

(1) For regnskapsår som begynner senest 31. desember 2026 og avsluttes senest 30. juni 2028, kan den rapporterende konsernenheten velge at suppleringsskatten for en jurisdiksjon, samt nasjonal suppleringsskatt i Norge, inkludert etterberegnet suppleringsskatt, for et regnskapsår skal settes til null hvis: a) konsernets totale inntekt i jurisdiksjonen er mindre enn 10 millioner euro, og resultat før skattekostnad i jurisdiksjonen er mindre enn 1 million euro ifølge konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport for regnskapsåret, eller b) konsernet har en forenklet effektiv skattesats i jurisdiksjonen for regnskapsåret, som er lik eller høyere enn overgangssatsen, eller c) konsernets resultat før skattekostnad er likt eller lavere enn det substansbaserte inntektsfradraget i jurisdiksjonen beregnet etter suppleringsskatteloven § 5-3 for konsernenhetene som er hjemmehørende i jurisdiksjonen etter land-for-land-rapporteringsregelverket. (2) Den rapporterende konsernenheten kan velge å sette suppleringsskatten til null etter første ledd for en jurisdiksjon: a) det første året konsernet omfattes av suppleringsskattereglene i denne jurisdiksjonen, og b) de etterfølgende regnskapsårene, forutsatt at konsernet benyttet midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering i jurisdiksjonen foregående regnskapsår. (3) I denne paragrafen menes med: a) forenklede omfattede skatter: skattekostnaden i det kvalifiserte regnskapet etter eliminering av skatter som ikke er omfattede skatter, usikre skatteposisjoner og utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler og skatteforpliktelser omfattet av § 4-3-1 åttende til tiende ledd. Utsatte skattekostnader som skyldes reversering av utsatte skattefordeler som er omfattet av § 4-3-1 tolvte ledd, skal likevel ikke elimineres. Skattekostnad i den jurisdiksjonen det faste driftsstedet er lokalisert knyttet til det faste driftsstedets inntekt, skal ikke medregnes i forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen hvor hovedenheten er lokalisert. b) forenklet effektiv skattesats: forenklede omfattede skatter i jurisdiksjonen delt på resultat før skattekostnad slik dette fremgår av konsernets kvalifiserte land-for-land-rapport. c) med overgangssats menes 1) 15 prosent for regnskapsår som begynner i 2023 og 2024 2) 16 prosent for regnskapsår som begynner i 2025, og 3) 17 prosent for regnskapsår som begynner i 2026. d) kvalifisert land-for-land-rapport: En land-for-land-rapport utarbeidet på grunnlag av et kvalifisert regnskap og i samsvar med regelverket om land-for-land-rapportering i øverste morselskaps, eller rapporterende enhets jurisdiksjon. e) kvalifisert regnskap: regnskap som er basert på konsistente data i samsvar med fjerde ledd, og 1) er regnskap brukt ved utarbeidelse av det øverste morselskapets konsernregnskap, eller 2) er den enkelte konsernenhetens regnskap, dersom dette er utarbeidet i samsvar med enten et akseptert eller autorisert regnskapsspråk, og informasjonen er pålitelig, eller 3) i tilfeller hvor en konsernenhets regnskap ikke er inkludert i konsernregnskapet utelukkende på grunn av størrelse eller vesentlighetsgrunner: er konsernenhetens regnskap som er brukt som grunnlag ved utarbeidelse av konsernets land-for-land-rapport, eller 4) for faste driftssteder hvor nødvendige opplysninger ikke kan hentes fra regnskap som nevnt i nr. 1 eller 2: er et eventuelt regnskap utarbeidet av hovedenheten til bruk for finansiell rapportering, skatterapportering eller internkontroll, i den grad et eventuelt tap hos det faste driftsstedet ikke telles dobbelt, f) total inntekt: konsernets totale inntekt i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport, g) resultat før skattekostnad: konsernets resultat før skattekostnad i en jurisdiksjon som rapportert i dets kvalifiserte land-for-land-rapport. (4) Alle data for en enhet eller et fast driftssted må komme fra det samme kvalifiserte regnskapet. Alle data for enheter i samme jurisdiksjon, unntatt faste driftssteder og uvesentlige enheter, må komme fra samme type kilde. Typen kilde kan enten være regnskap brukt ved utarbeidelse av det øverste morselskapets konsernregnskap, jf. tredje ledd bokstav e nr. 1, eller den enkelte konsernenhetens regnskap etter tredje ledd bokstav e nr. 2. Regnskapene skal ikke justeres, med mindre krav til justering fremgår av forskriften. Dersom total inntekt eller resultat før skattekostnad er justert basert på skattemessig behandling av transaksjonen i land-for-land-rapporten, må denne justeringen reverseres. (5) Vurderingen av om vilkårene i denne paragrafen er oppfylt, skal skje på grunnlag av opplysninger om alle enheter og faste driftssteder som er lokalisert i den testede jurisdiksjonen. Dersom en enhet er lokalisert i ulike jurisdiksjoner etter suppleringsskatteloven og regelverket om land-for-land-rapportering, skal lokalisering etter suppleringsskatteloven legges til grunn. I denne sammenhengen regnes alle konsernenheter som er lokalisert i samme jurisdiksjon, samlet som en testet jurisdiksjon. Felleskontrollerte virksomheter og deres underenheter regnes som enheter lokalisert i en egen testet jurisdiksjon. Er det flere felleskontrollerte virksomheter lokalisert i samme jurisdiksjon som ikke er del av det samme felleskontrollerte konsernet, skal hver felleskontrollerte virksomhet regnes som lokalisert i en egen testet jurisdiksjon. (6) For beregninger etter første ledd bokstav a, skal total inntekt og resultat før skattekostnad for enheter holdt for salg, legges til ved beregningen for den testede jurisdiksjonen hvor enheten er lokalisert. For beregninger etter første ledd bokstav c, skal lønnskostnader og fysiske eiendeler for enheter som ikke er del av konsernet etter regelverket for land-for-land-rapportering, eller ikke er en konsernenhet under suppleringsskatteloven, unntas fra beregningen i begge jurisdiksjoner. Det samme gjelder for konsernenheter som er lokalisert i ulike jurisdiksjoner etter suppleringsskatteloven og regelverket om land-for-land-rapportering.

Dersom effekter av oppkjøpsmetoden i det kvalifiserte regnskapet for en konsernenhet er medregnet, og dette regnskapet brukes ved utarbeidelsen av konsernregnskapet, kreves det i tillegg at: a) konsernet ikke har levert land-for-land-rapport for et regnskapsår som starter etter 31. desember 2022, uten at effekter av oppkjøpsmetoden var medregnet, med mindre en endring i det kvalifiserte regnskapet var påkrevd som følge av offentlige reguleringer, og b) en eventuell reduksjon av konsernenhetens resultat som skyldes nedskriving av forretningsverdi knyttet til transaksjoner etter 30. november 2021, legges til i posten resultat før skattekostnad ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt. Dersom utsatt skatt eller skattefordel knyttet til nedskrivingen ikke er regnskapsført, skal tilsvarende legges til ved vurderingen av om vilkårene i § 5-7-30 første ledd bokstav c er oppfylt. Tilsvarende skal den legges til ved vurderingen om § 5-7-30 første ledd bokstav b er oppfylt, men bare hvis regnskapet ikke også har en reversering av utsatt skatteforpliktelse, innregning eller økning av en utsatt skattefordel knyttet til nedskrivning av forretningsverdien.

(1) Midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering kan ikke brukes i tilfeller hvor vilkårene for å bruke denne ble oppfylt som følge av hybride arbitrasjearrangementer etter denne paragrafen, som ble gjennomført etter 18. desember 2023. (2) Ved vurderingen etter første ledd må resultat før skattekostnad justeres for kostnad eller tap som følge av fradragsføring uten tilhørende inntektsføring eller for dobbelt fradrag. Skattekostnaden må justeres for skatt som er medregnet flere ganger. (3) Som hybrid arbitrasjearrangement regnes avtale eller mellomværende som: a) gir fradrag uten en tilhørende inntektsføring, b) gir dobbelt fradrag, eller c) medregner samme skattekostnad flere ganger. (4) I denne paragrafen menes med a) fradrag uten tilhørende inntektsføring: avtale eller mellomværende hvor en konsernenhet direkte eller indirekte yter kreditt eller på annen måte investerer i en annen konsernenhet som resulterer i en kostnad eller et tap i regnskapet til en konsernenhet, så langt det ikke er noen tilsvarende økning i inntekt eller gevinst i regnskapet til konsernenheten som er motpart, eller konsernenheten som er motpart, ikke med rimelighet kan forventes å ha tilsvarende økning i skattepliktig inntekt i perioden avtalen eller mellomværendet varer. Dette gjelder ikke i den grad kostnaden eller tapet utelukkende er knyttet til annen godkjent kjernekapital. b) dobbelt fradrag: avtale eller mellomværende i den grad denne medfører at kostnad eller tap som inngår i en konsernenhets regnskap og som også inngår i en annen konsernenhets regnskap, men ikke så langt kostnaden motvirkes av inntekt som er inkludert i begge konsernenhetenes regnskap. For en av konsernenhetene er det ikke nødvendig å justere, forutsatt at alle konsernenhetene der kostnaden eller tapet inngår i regnskapene, er lokalisert i samme jurisdiksjon. Med dobbelt fradrag menes også avtale eller mellomværende som medfører at beløpet gir grunnlag for skattemessig fradrag for en annen konsernenhet i en annen jurisdiksjon, men ikke så langt den relevante kostnaden motvirkes av inntekt som er inkludert i både regnskapet til konsernenheten som har inkludert kostnaden eller tapet, og i skattepliktig inntekt til konsernenheten som krever fradrag for kostnaden eller tapet. c) medregning av skattekostnad flere ganger: en avtale eller et mellomværende som resulterer i at flere konsernenheter helt eller delvis inkluderer samme skattekostnad i justert skatt eller forenklet effektiv skattesats, med mindre tilhørende inntekt inkluderes i alle de samme konsernenhetenes regnskap. Det regnes ikke som medregning av skattekostnad flere ganger når tilfellet utelukkende oppstår som følge av at forenklet effektiv skattesats for en konsernenhet ikke krever justering for skattekostnad som ville vært fordelt til en annen konsernenhet ved fastsettingen av den første konsernenhetens justerte skatt. d) konsernenhet: det som følger av § 1-5-1 første ledd bokstav e, med tillegg av felleskontrollert virksomhet (joint ventures) og enhver enhet med kvalifisert regnskap som er benyttet ved anvendelsen av den midlertidige land-for-land Safe Harbour, uavhengig av om disse enhetene er i samme testede jurisdiksjon. e) konsernenhets regnskap: regnskapet benyttet til å beregne konsernenhetens justerte overskudd eller kvalifisert regnskap dersom enheten omfattes av den midlertidige Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering. (5) En konsernenhet anses ikke å ha en tilsvarende økning i sin skattepliktige inntekt så langt: a) beløpet som er inkludert i skattepliktig inntekt, motvirkes av en skatteposisjon, for eksempel fremførbart underskudd eller fremført fradrag for netto rentekostnader der det er foretatt justering, forutsatt at justeringen er gjort uten å se hen til konsernenhetens mulighet til å benytte skatteposisjonen til et hybrid arbitrasjearrangement gjennomført etter 18. desember 2023, eller b) betalingen som utløser kostnaden eller tapet, også utløser skattemessig fradrag for en konsernenhet som er lokalisert i samme jurisdiksjon som konsernenhetsmotparten, uten være inkludert som kostnad eller tap i regnskapet til enhet med deltakerfastsetting eid av en konsernenhet i konsernenhetsmotpartens jurisdiksjon. (6) En kostnad eller et tap anses ikke å inngå i regnskapet til en skattetransparent enhet så langt beløpet inngår i eierens regnskap. (7) En konsernenhet anses også å ha gjennomført et hybrid arbitrasjearrangement i tilfeller der innholdet i avtalen eller mellomværendet oppfyller et eller flere av kravene i tredje ledd bokstav a til c, og avtalen eller mellomværendet etter 18. desember 2023 er: a) endret eller overført, b) utøvelsen av rettigheter eller plikter er forskjellig fra de som gjaldt før 18. desember 2023, eller c) den regnskapsmessige behandlingen av avtalen eller mellomværendet er endret.

Den midlertidige Safe Harbour-regelen knytet til land-for-land-rapportering gjelder også for felleskontrollert virksomhet og dens underenheter som om de var konsernenheter i et separat konsern. Resultat før skattekostnad og total inntekt for slike enheter utgjør det som fremgår av deres kvalifiserte regnskap.

(1) Den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering skal ikke gjelde det øverste morselskapets jurisdiksjon dersom det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting, med mindre alle eierinteressene i det øverste morselskapet innehas av kvalifiserte eiere. (2) Hvis det øverste morselskapet er en enhet med deltakerfastsetting eller omfattet av regler om fradrag for utbytte, skal det øverste morselskapets resultat før skattekostnad reduseres med et beløp tilsvarende det som kan henføres til eller er utdelt til kvalifiserte eiere på grunnlag av deres eierinteresser. (3) Med kvalifiserte eiere i første og andre ledd menes: a) for et øverste morselskap med deltakerfastsetting: en eier som beskrevet i suppleringsskatteloven § 7-1 første ledd bokstav a til c, b) for et øverste morselskap som er underlagt regler om fradrag for utbytte: en eier som beskrevet i suppleringsskatteloven § 7-2 første ledd bokstav a til e.

(1) Når en investeringsenhet er hjemmehørende i en jurisdiksjon etter reglene om land-for-land-rapportering, gjelder følgende: a) investeringsenheter, unntatt de som omfattes av andre ledd, kan ikke benytte seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land rapporteringen, men må gjennomføre en separat beregning etter suppleringsskatteloven § 7-4 til § 7-6, b) konsernet kan fortsatt benytte seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering i jurisdiksjonen hvor investeringsenheten er hjemmehørende, og i jurisdiksjoner hvor eiende konsernenheter er hjemmehørende, og c) resultat før skattekostnad og total inntekt, og tilknyttede skatter, skal kun medregnes i jurisdiksjonen til den eiende konsernenheten utfra dens forholdsmessige eierinteresse. (2) Investeringsenheten behøver ikke å gjennomføre en separat beregning av suppleringsskatt i tilfeller hvor det ikke er gjort ett valg etter suppleringsskatteloven § 7-5 eller § 7-6, og alle eiende konsernenheter er hjemmehørende i investeringsenhetens jurisdiksjon. (3) Første og andre ledd gjelder også for forsikringsinvesteringsenheter.

(1) Et netto urealisert tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi, skal ikke tas med ved beregning av resultat før skattekostnad hvis tapet overstiger 50 millioner euro i en jurisdiksjon. (2) Med netto urealisert tap basert på regnskapsføring til virkelig verdi menes summen av alle tap, redusert med eventuelle gevinster, som skyldes endringer i virkelig verdi av eierinteresser, med unntak for porteføljeinvesteringer.

(1) Følgende konsernenheter, konsern og jurisdiksjoner er ikke omfattet av reglene om midlertidig Safe Harbour knyttet til land-for-land rapportering: a) statsløse konsernenheter, b) sammensluttede konsern hvor en enkelt kvalifisert land-for-land-rapport ikke omfatter informasjon om samtlige enheter i det sammensluttede konsernet. c) jurisdiksjoner med konsernenheter som har valgt å være del av et anerkjent system med skatt ved utdeling etter suppleringsskatteloven § 7-3, d) jurisdiksjoner hvor konsernet ikke har benyttet seg av den midlertidige Safe Harbour-regelen knyttet til land-for-land-rapportering for tidligere regnskapsår konsernet var omfattet av suppleringsskatteregler der, med mindre konsernet ikke hadde konsernenheter i jurisdiksjonen de foregående regnskapsårene. Tilsvarende gjelder dersom konsernet ikke kvalifiserer for den midlertidige Safe Harbour-regelen i jurisdiksjonen for tidligere regnskapsår.

Konsern som omfattes av suppleringsskatteloven, men ikke plikter å levere land-for-land-rapport, kan benytte seg av reglene i § 5-7-30 til § 5-7-37 ved å gi relevante opplysninger på samme vilkår i sin melding for suppleringsskatt. Med «samme vilkår» menes beløp som ville ha vært rapportert i en kvalifisert land-for-land-rapport dersom konsernet hadde vært forpliktet til å levere land-for-land-rapportering i samsvar med kravene i det øverste morselskapets jurisdiksjon. Dersom det øverste morselskapets jurisdiksjon ikke har regler om land-for-land-rapportering, skal beløpene beregnes basert på kravene som følger av den endelige rapporten om BEPS-handlingsplanens tiltak 13. E Midlertidige Safe Harbour-regler knyttet til skattefordelingsregelen

For regnskapsår som ikke er lengre enn tolv måneder, og som begynner senest 31. desember 2025 og avsluttes senest 31. desember 2026, skal skattefordelingsbeløpet som er beregnet for det øverste morselskapets jurisdiksjon, settes til null for hvert regnskapsår dersom den nominelle selskapsskattesatsen i det øverste morselskapets jurisdiksjon er minst 20 prosent.

(1) Med omorganisering i suppleringsskatteloven § 6-2, menes omdanninger eller overføringer av eiendeler og gjeld, som fusjoner, fisjoner, likvidasjon eller lignende transaksjoner, hvor: a) vederlaget for overføringen helt eller i det vesentlige er egenkapitalandeler i den overtakende konsernenheten eller noen tilknyttet denne, eller egenkapitalandeler i målselskapet ved likvidasjon. Forrige punktum gjelder ikke dersom utstedelse av egenkapitalandeler ikke ville hatt noen økonomisk betydning; b) den overdragende konsernenhetens gevinst eller tap på eiendelene ikke skattlegges fullt ut, og c) skattereglene i jurisdiksjonen hvor den overtakende konsernenheten er lokalisert, krever at enheten beregner en skattepliktig inntekt etter transaksjonen basert på den overdragende konsernhetens skatteposisjoner, justert for en eventuell ikke-kvalifiserende gevinst eller tap knyttet til transaksjonen. (2) Med ikke-kvalifiserende gevinst eller tap i suppleringsskatteloven § 6-2, menes det laveste av følgende beløp som oppstår i forbindelse med omorganiseringen av den overdragende konsernenheten: a) gevinst eller tap som er skattepliktig i konsernenhetens jurisdiksjon, og b) den regnskapsførte gevinsten eller tapet.

Dersom en konsernenhet har valgt å medregne et beløp fordelt over fem regnskapsår etter suppleringsskatteloven § 6-2 fjerde ledd bokstav a, og konsernenheten forlater konsernet før femårsperioden er utløpt, skal det resterende beløpet i sin helhet medregnes det regnskapsåret konsernenheten forlater konsernet.

I suppleringsskatteloven § 6-3 menes med: a) Felleskontrollert virksomhet: enhet som det øverste morselskapet direkte eller indirekte har minst 50 prosent av eierinteressen i, og hvor resultater regnskapsføres etter egenkapitalmetoden i det øverste morselskapets konsernregnskap. Som felleskontrollert virksomhet regnes likevel ikke: 1) et øverste morselskap i et konsern som er omfattet av suppleringsskatteregler, 2) enheter som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, 3) enheter hvor eierinteressen innehas av et konsern direkte gjennom en enhet som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, og -) denne enhetens aktivitet utelukkende eller nesten utelukkende er å eie eiendeler eller gjøre investeringer som kommer dens investorer til gode, eller -) enheten utfører aktivitet med tilknytning til den unntatte enheten, eller -) tilnærmet hele inntekten til enheten er holdt utenfor ved beregningen av justert resultat etter suppleringsskatteloven § 3-2 første ledd bokstav b og c. 4) enheter som eies av et konsern som utelukkende består av enheter som er unntatt etter suppleringsskatteloven § 1-3, eller 5) en felleskontrollert virksomhets underenheter. b) Felleskontrollert konsern: en felleskontrollert virksomhet og den felleskontrollerte virksomhetens underenheter. c) Det felleskontrollerte konsernets suppleringsskatt: det øverste morselskapets andel av suppleringsskatten knyttet til det felleskontrollerte konsernet. d) En felleskontrollert virksomhets underenhet: enhet hvis eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer konsolideres av en felleskontrollert virksomhet etter et akseptert regnskapsspråk, eller ville vært konsolidert etter et slikt. Et fast driftssted av en hovedenhet som er en felleskontrollert virksomhet eller underenhet av en slik, skal anses som en egen underenhet.

(1) Som et sammensluttet konsern regnes to eller flere konsern hvor de øverste morselskapene i de respektive konsernene har inngått en Stapled Structure-avtale eller en dobbelnoteringsavtale. (2) Som en Stapled Structure-avtale regnes et arrangement inngått mellom to eller flere konserns øverste morselskaper, hvor: a) 50 prosent eller mer av eierinteressene i de ulike konsernenes øverste morselskaper er kombinert og ikke mulig å overdra alene, på grunn av eierform, salgsrestriksjoner eller andre vilkår, b) den kombinerte eierinteressen er notert til samme kurs, dersom de kombinerte eierinteressene er børsnoterte, og c) ett av de øverste morselskapene utarbeider konsernregnskap hvor alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer presenteres samlet som om konsernene var én økonomisk enhet og dette konsernregnskapet er underlagt regulatoriske krav om ekstern revisjon. (3) Som en dobbelnoteringsavtale regnes et arrangement mellom to eller flere konserns øverste morselskaper hvor: a) de øverste morselskapene avtaler å kombinere virksomhetene sine, b) har avtalt å gjøre utdelinger i form av utbytte og likvidasjonsutbytte til sine aksjonærer etter et bestemt forholdstall, c) virksomhetene etter avtale drives som en økonomisk enhet, uten at de øverste morselskapenes separate rettssubjektivitet berøres, d) eierinteressene i de øverste morselskapene er noterte, handles eller overføres hver for seg på ulike kapitalmarkeder, og e) de øverste morselskapene utarbeider konsernregnskap hvor alle enhetene i konsernene sine eiendeler, gjeld, inntekter, kostnader og kontantstrømmer presenteres samlet som om konsernene var én økonomisk enhet, og dette konsernregnskapet er underlagt regulatoriske krav om ekstern revisjon.

I suppleringsskatteloven § 7-2 menes med: a) regler om fradrag for utbytte: regler som skattlegger inntekten til eierne av en enhet én gang ved å gi enheten inntektsfradrag for overskudd som er delt ut til eierne, eller ved å unnta et samvirkeforetak fra beskatning. b) fradragsberettiget utbytte: 1) en utdeling av overskudd til eieren av en eierinteresse i konsernenheten som er fradragsberettiget i konsernenhetens skattepliktige inntekt etter lovgivningen i den jurisdiksjonen der den er lokalisert, eller 2) en etterbetaling til et medlem av et samvirkeforetak. c) samvirkeforetak: en enhet som kollektivt markedsfører eller anskaffer varer eller tjenester på vegne av dets medlemmer, og som er underlagt et skattesystem i jurisdiksjonen hvor det er lokalisert som sikrer skattemessig nøytralitet for varer eller tjenester som selges eller anskaffes av medlemmene gjennom samvirkeforetaket

(1) Med anerkjent system med skatt ved utdeling menes et system for inntektsskatt på selskaper som: a) bare ilegger inntektsskatt på overskudd når det deles ut eller skal anses delt ut til aksjonærer, eller når selskapet pådrar seg visse ikke-forretningsmessige kostnader, b) ilegger skatt med en sats som er lik eller høyere enn 15 prosent, og c) var i kraft senest 1. juli 2021. (2) Skatter som er ilagt aksjonær, anses ikke som omfattet av første ledd, selv om de kan bli trukket og betalt av det utdelende foretaket. (3) Dersom en jurisdiksjon som har et system med skatt ved utdeling, benytter en nominell skattesats, men krever at det utdelte beløpet oppjusteres før satsen anvendes for å reflektere brutto skattegrunnlag for utdelingen før skatt ved utdeling, skal satsen i første ledd bokstav b beregnes med skatten etter slik oppjustering.

Et gjensidig forsikringsforetak som har eierinteresser i en investeringsenhet eller en forsikringsinvesteringsenhet, anses å være skattlagt med minst 15 prosent etter suppleringsskatteloven § 7-5 første ledd.

Forskriften trer i kraft straks. Forskriften får virkning fra og med inntektsåret 2024, for regnskapsår som begynner etter 31. desember 2023.