§ 1-5-2. Hvor enheter og faste driftssteder anses lokalisert

(1) En enhet som ikke er en enhet med deltakerfastsetting, anses lokalisert der den anses skattemessig hjemmehørende basert på reell ledelse, opprettelse eller tilsvarende kriterier. I andre tilfeller skal enheten anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet. (2) En enhet med deltakerfastsetting anses lokalisert i jurisdiksjonen der den er opprettet, hvis den er øverste morselskap eller er skattepliktig etter skatteinkluderingsregelen i samsvar med suppleringsskatteloven §§ 2-1 til 2-3. I andre tilfeller skal enheten anses som en statsløs enhet. (3) Et fast driftssted skal anses lokalisert slik: a) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 1 anses lokalisert i jurisdiksjonen der det behandles som et fast driftssted i samsvar med en gjeldende skatteavtale, b) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 2 anses lokalisert i jurisdiksjonen der nettoinntekten knyttet til forretningsstedet skattlegges, c) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 3 anses lokalisert der det er beliggende, d) fast driftssted etter § 1-5-1 første ledd bokstav l nr. 4 anses som statsløst. (4) Er en enhet lokalisert i mer enn én jurisdiksjon etter første ledd, skal den anses lokalisert som følger: a) hvis den er lokalisert i to jurisdiksjoner med en skatteavtale som er i kraft: 1) i den jurisdiksjonen hvor den anses hjemmehørende etter skatteavtalen. 2) hvis skatteavtalen krever at bosted skal bestemmes gjennom en gjensidig avtale mellom kompetente myndigheter og det ikke foreligger en slik avtale: i samsvar med bokstav b. 3) hvis skatteavtalen ikke gir unntak eller lettelse for å unngå dobbeltbeskatning: i samsvar med bokstav b. b) hvis det ikke er skatteavtale i kraft mellom de to jurisdiksjonene den er hjemmehørende i: 1) i den jurisdiksjonen der enheten betalte mest omfattet skatt for regnskapsåret. Skatter betalt etter NOKUS-reglene eller tilsvarende CFC-regler i andre jurisdiksjoner skal ikke tas med. 2) hvis omfattede skatter i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp: i den jurisdiksjonen der enheten har det største substansbaserte inntektsfradraget beregnet på enhetsbasis etter suppleringsskatteloven § 5-3. 3) hvis det substansbaserte inntektsfradraget i begge jurisdiksjonene er null eller like beløp og -) enheten ikke er øverste morselskap: enheten skal anses som statsløs. -) enheten er øverste morselskap: enheten skal anses lokalisert i jurisdiksjonen hvor den ble opprettet. (5) Dersom en enhet som er lokalisert i mer enn én jurisdiksjon er et morselskap, og den etter fjerde ledd anses lokalisert i en jurisdiksjon der den ikke omfattes av kvalifiserte regler om skatteinkludering, kan den andre jurisdiksjonen anvende sine regler om kvalifisert skatteinkludering, med mindre dette er i strid med en skatteavtale som er i kraft. (6) En enhet skal anses lokalisert i den jurisdiksjonen der den var lokalisert i begynnelsen av regnskapsåret.