Hopp til innhold
Forskrift
Kultur- og likestillingsdepartementet

Forskrift til åndsverkloven

forskrift/2021-08-26-2608·61 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 2021-09-01Kunngjort 2021-08-30
Hjemmel§ 100Åndsverkloven§ 111Åndsverkloven§ 116Åndsverkloven§ 22Åndsverkloven§ 46Åndsverkloven§ 49Åndsverkloven§ 54Åndsverkloven§ 58Åndsverkloven§ 62Åndsverkloven§ 64Åndsverkloven§ 65Åndsverkloven
Innhold61 paragrafer

Kapittel 1. – Eksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring i arkiv, bibliotek, museer, undervisnings- og forskningsinstitusjoner mv.

IEksemplarfremstilling og tilgjengeliggjøring i arkiv, bibliotek, museer, undervisnings- og forskningsinstitusjoner, herunder bruk av pliktavlevert materiale, jf. åndsverkloven § 49

§ 1
Arkiv under arkivverket, kommunale og fylkeskommunale arkiv, bibliotek under universiteter og høyskoler og andre vitenskapelige og faglige bibliotek som drives av det offentlige, fylkesbibliotekene og folkebibliotekene samt universitetsmuseer, andre offentlige museer og museer som mottar offentlige tilskudd, kan fremstille eksemplar av åndsverk til bruk i sin virksomhet etter bestemmelsene i § 2 til § 3 og § 5 til § 9, når bruken ikke er ervervsmessig. For andre museer gjelder reglene så langt de passer. Med universiteter og høyskoler forstås alle institusjoner som omfattes av universitet- og høyskoleloven § 1-2. Undervisnings- og forskningsinstitusjoner er omfattet av § 4 om eksemplarfremstilling for forskningsformål. Departementet kan bestemme at reglene i kapitlet her også skal gjelde for andre nærmere angitte arkiv, bibliotek og museer enn dem som er nevnt i første ledd.

Visse offentlige arkiver, biblioteker og museer kan lage kopier av åndsverk til bruk i sin egen virksomhet. Dette er tillatt så lenge bruken ikke er ervervsmessig.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 2Forskrift til åndsverkloven § 3Forskrift til åndsverkloven § 5Forskrift til åndsverkloven § 9referert av 6 →

§ 2
Når ikke annet er særskilt angitt, gir bestemmelsene i dette kapitlet adgang til å fremstille eksemplar i samme format som originaleksemplaret. Det kan likevel fremstilles papirutskrift fra digitalt eksemplar. Bestemmelsene i dette kapitlet gir ikke adgang til å fremstille digitalt eksemplar av datamaskinprogrammer uten samtykke fra rettighetshaver. Med mindre annet er særskilt angitt, gjelder adgangen til eksemplarfremstilling etter dette kapitlet kun for offentliggjorte verk. Det som i dette kapitlet sies om åndsverk, gjelder tilsvarende for arbeider som nevnt i åndsverkloven kapittel 2 (nærstående rettigheter).

Reglene gir mulighet til å lage kopier i samme format som originalen, men digitale kopier kan skrives ut på papir. Dette gjelder i utgangspunktet kun for verk som er offentliggjorte. Det er ikke lov å lage digitale kopier av dataprogrammer uten samtykke.AI

referert av 2 →

§ 3
For konserverings- og sikringsformål kan institusjon som nevnt i § 1 fremstille eksemplar av åndsverk som den har eksemplar av i sine samlinger a) i samme format som originaleksemplaret b) i andre format enn originaleksemplaret, der det ikke kan skaffes et eksemplar som oppfyller konserverings- og sikringsformålet fra utsalgssted, utgiver, importør eller produsent c) ved overføring til mikroformer d) ved overføring til nye lagringssystemer hvis det som følge av ukurant utstyr er nødvendig for å benytte verket. Adgangen til eksemplarfremstilling for konserverings- og sikringsformål gjelder også for åndsverk som ikke er offentliggjort. Nasjonalbiblioteket kan for konserverings- og sikringsformål fremstille eksemplar av åndsverk det har i sine samlinger i andre format enn originaleksemplaret. Departementet kan i tilfelle vilkårene i første ledd ikke er oppfylt gi tillatelse til at institusjon nevnt i § 1 for konserverings- og sikringsformål kan fremstille eksemplar av åndsverk det har i sine samlinger i andre format enn originaleksemplaret.

Visse institusjoner kan lage kopier av verk de allerede har i sine samlinger for å bevare og sikre dem. Dette gjelder også verk som ikke er offentliggjort. Nasjonalbiblioteket har utvidede muligheter til å kopiere verk i andre formater.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 1referert av 4 →

§ 4
Departementet kan gi undervisnings- og forskningsinstitusjoner tillatelse til å fremstille eksemplar av åndsverk for forskningsformål, også i andre format enn originaleksemplaret. Nasjonalbiblioteket kan fremstille eksemplar av åndsverk i sine samlinger som grunnlag for språklige korpuser for forskningsformål, også i andre format enn originaleksemplaret. Dette gjelder også for åndsverk som er omfattet av pliktavleveringslova.

Departementet kan gi lov til at utdannings- og forskningsinstitusjoner lager kopier av åndsverk til bruk i forskning. Nasjonalbiblioteket kan også lage kopier av åndsverk for å bygge språklige korpuser til forskning.AI

referert av 1 →

§ 5
Institusjon som nevnt i § 1 kan fremstille eksemplar på papir av åndsverk som den har eksemplar av i sine samlinger til utlån, hvis eksemplaret er særlig utsatt for skade ved utlån eller vanskelig kan erstattes hvis det går tapt. Det kan ikke fremstilles flere eksemplar enn det som er nødvendig for at institusjonen skal ha et begrenset antall eksemplar til rådighet for utlån. Institusjon som nevnt i § 1 kan fremstille fysiske eksemplar av musikk- og filmverk for utlån, også i andre format enn originaleksemplaret, der institusjonens originaleksemplar er særlig utsatt for skade ved utlån og ikke kan erstattes hvis det går tapt. Det er ikke tillatt å låne ut flere eksemplar enn institusjonen har originaleksemplar.

Visse institusjoner kan lage kopier av papirverk, musikk og film for utlån dersom originalene er utsett for skade eller vanskelig kan erstattes. Antall kopier er begrenset til det som er nødvendig eller til antallet originaleksemplarer.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 1referert av 2 →

§ 6
Institusjon som nevnt i § 1 kan fremstille eksemplar av manglende deler av et åndsverk den har et ufullstendig eksemplar av i sine samlinger når de manglende partier utgjør en mindre del i forhold til hele verket, og komplettering ikke er mulig gjennom anskaffelse av verket eller delen av verket fra utsalgssted, utgiver, importør eller produsent.

Visse institusjoner kan lage kopier av deler som mangler i et verk de allerede har i samlingen sin. Dette er tillatt dersom den manglende delen er liten og det ikke er mulig å kjøpe verket eller delen fra en utsalgssted, utgiver, importør eller produsent.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 1

§ 7
Eksemplar fremstilt i samsvar med § 1 til § 3 og § 5 til § 9 må kun brukes i vedkommende institusjons egne lokaler, med unntak av a) eksemplar fremstilt på papir b) eksemplar av musikk- og filmverk fremstilt for utlån etter § 5 andre ledd c) eksemplar som skal brukes til fjernlån på konkret bestilling etter § 8.

Kopier laget av visse institusjoner skal som hovedregel kun brukes i institusjonens egne lokaler. Det finnes unntak for papirkopier, utlån av musikk og film, samt fjernlån ved konkrete bestillinger.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 1Forskrift til åndsverkloven § 3Forskrift til åndsverkloven § 5Forskrift til åndsverkloven § 9

§ 8
På særskilt bestilling kan eksemplar av åndsverk fremstilt etter § 2 og § 3 gjennom fjernlån, herunder ved overføring til dataterminal, stilles til rådighet for en bestemt låner i lokaler til andre institusjoner nevnt i § 1. Slike eksemplar kan ikke lagres permanent hos lånerinstitusjonen, men må tilbakeføres, slettes eller tilintetgjøres når bestillerens bruk er opphørt. Åndsverk omfattet av pliktavleveringslova kan ikke fjernlånes etter denne bestemmelsen. Låneren kan ta papirutskrift av fjernlånt materiale etter reglene om eksemplarfremstilling til privat bruk i åndsverkloven § 26. Låneren kan ikke ta digital kopi.

Institusjoner kan låne ut kopier av åndsverk til hverandre for en bestemt låner via fjernlån. Materialet skal slettes eller leveres tilbake etter bruk og kan ikke lagres permanent. Låneren kan skrive ut materialet på papir, men ikke ta digitale kopier.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 2Forskrift til åndsverkloven § 3Forskrift til åndsverkloven § 1Åndsverkloven § 26referert av 1 →

§ 9
Institusjon nevnt i § 1 kan gjøre åndsverk fra egen samling tilgjengelig for enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål ved hjelp av terminaler i egne lokaler. Adgangen til tilgjengeliggjøring etter første punktum gjelder ikke åndsverk omfattet av pliktavleveringslova. For enkeltpersoners forskningsformål eller private studieformål kan institusjon nevnt i § 1 ved fotokopiering eller lignende fremgangsmåte fremstille eksemplar av enkelte artikler i samleverk, avis eller tidsskrift, eller korte avsnitt i andre verk for utlevering til eie. Det kan ikke utleveres mer enn ett eksemplar til hver bruker. Brukeren kan fremstille en papirutskrift til eie av åndsverk som er tilgjengeliggjort etter første ledd, etter reglene om eksemplarfremstilling til privat bruk i åndsverkloven § 26. Brukeren kan ikke ta digital kopi.

Visse institusjoner kan la enkeltpersoner lese verk fra egen samling på terminaler i egne lokaler for forskning eller private studier. De kan også kopiere ut enkelte artikler eller korte avsnitt til brukeren. Brukeren kan skrive ut papirkopier, men ikke ta digitale kopier.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 1Åndsverkloven § 26referert av 2 →

§ 10
For formål som angitt i pliktavleveringslova, kan mottaksinstitusjon: a) fremstille eksemplar av åndsverk som er avleveringspliktig og som de har i sine samlinger, til konserverings- og sikringsformål etter § 3 b) fremstille eksemplar, også i andre format enn originaleksemplaret, av åndsverk som er avleveringspliktig og som de ikke har i sine samlinger, når slikt eksemplar ikke kan skaffes fra utsalgssted, utgiver, importør eller produsent c) gjøre pliktavlevert åndsverk fra egen samling tilgjengelig på terminaler i institusjonens egne lokaler. Nasjonalbiblioteket kan fremstille eksemplar av pliktavlevert dokument i andre format enn originaleksemplaret for bruk omfattet av tredje ledd og § 11 og § 12. Nasjonalbiblioteket kan gjøre digitalt pliktavlevert dokument tilgjengelig for forskning og dokumentasjon i Nasjonalbibliotekets lokaler. Brukerne kan ikke ta digital kopi.

Visse institusjoner kan kopiere åndsverk for å bevare dem eller skaffe eksemplarer som ikke kan kjøpes. De kan også la brukere se på pliktavleverte verk på skjermer i egne lokaler. Nasjonalbiblioteket kan endre format på dokumenter og tilby digitale versjoner for forskning i egne lokaler uten at brukere kan kopiere disse.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 3Forskrift til åndsverkloven § 11Forskrift til åndsverkloven § 12

§ 11
Nasjonalbiblioteket kan stille pliktavlevert dokument fra egen samling til disposisjon for forsknings- og dokumentasjonsformål gjennom fire digitale brukstillatelser for forskere og studenter som er tilknyttet universitet eller høyskole. Brukstillatelsene kan maksimalt benyttes av totalt fire samtidige brukere per dokument. Brukerne kan ikke ta digital kopi.

Nasjonalbiblioteket kan gi forskere og studenter ved høyere utdanning tilgang til dokumenter fra pliktavleveringen for forskning og dokumentasjon. Maksimalt fire personer kan bruke det samme dokumentet samtidig. Det er ikke lov å ta digitale kopier.AI

referert av 1 →

§ 12
Nasjonalbiblioteket kan stille pliktavlevert dokument fra egen samling til disposisjon for forsknings- og dokumentasjonsformål gjennom to digitale brukstillatelser til bruk i folkebibliotek, Stortingsbiblioteket, Sametingets bibliotek og andre offentlige bibliotek. Brukstillatelsene kan maksimalt benyttes av totalt to samtidige brukere per dokument. Brukstillatelsene stilles til disposisjon når brukeren har sendt elektronisk forespørsel til Nasjonalbiblioteket om å få tilgang til et dokument. Slik forespørsel skjer fra brukerens biblioteklokale. Brukerne kan ikke ta digital kopi.

Nasjonalbiblioteket kan gi tilgang til dokumenter fra egen samling for forskning og dokumentasjon i utvalgte offentlige bibliotek. Maksimalt to personer kan bruke det samme dokumentet samtidig. Det er ikke lov å ta digitale kopier.AI

referert av 1 →

IIFremstilling og utveksling av verk eller annet arbeid i tilgjengelig format til bruk for personer som er blinde, har nedsatt synsevne eller har andre funksjonsnedsettelser som vanskeliggjør lesing, jf. åndsverkloven § 56a

§ 13
I § 14 til § 17 menes med: 1) verk eller annet arbeid: et offentliggjort verk eller annet arbeid i form av en bok, et tidsskrift, en avis, et magasin eller en annen form for skriftlig materiale, notasjon, herunder noteskrift, og tilhørende illustrasjoner, uansett medium, herunder i lydformat og i digitalt format, som er vernet av opphavsrett eller nærstående rettigheter 2) tilgodesett person: en person som, uavhengig av eventuelle andre funksjonsnedsettelser, a) er blind b) har nedsatt funksjonsevne som ikke kan avhjelpes slik at vedkommende får en synsfunksjon tilnærmet lik den hos en person uten slik funksjonsnedsettelse, og derfor ikke er i stand til å lese trykte verk i tilnærmet samme grad som en person uten slik funksjonsnedsettelse c) har nedsatt persepsjonsevne- eller lesevansker og derfor ikke er i stand til å lese trykte verk i vesentlig samme grad som en person uten slik funksjonsnedsettelse eller d) på annen måte, på grunn av en fysisk funksjonsnedsettelse, ikke kan tilegne seg verket eller arbeidet på vanlig måte eller er ute av stand til å holde eller håndtere en bok eller til å fokusere blikket eller bevege øynene i den utstrekning som normalt er nødvendig for å lese. 3) tilgjengelig format: et verk eller et annet arbeid i en alternativ form eller et alternativt format som gir en tilgodesett person tilgang til verket eller arbeidet, og som gir den personen like enkel og uhindret tilgang som en person uten noen av funksjonsnedsettelsene nevnt i nr. 2. 4) godkjent enhet: en enhet som er godkjent eller anerkjent av departementet, av en stat innen EØS, eller av en stat som er part i Marrakechtraktaten, for å tilby tilgodesette personer undervisning, opplæring, tilpasset lesing eller tilgang til informasjon på ideelt grunnlag. Begrepet omfatter også en offentlig institusjon eller ideell organisasjon som leverer de samme tjenestene til tilgodesette personer, som en av sine primære oppgaver eller institusjonelle forpliktelser eller som en del av sine oppgaver i allmennhetens interesse.

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 14Forskrift til åndsverkloven § 17

§ 14
En tilgodesett person eller en person som handler på vegne av denne, kan fremstille eksemplar av offentliggjort verk eller annet arbeid i et tilgjengelig format. Eksemplarene skal kun brukes av den tilgodesette personen. En godkjent enhet kan fremstille et tilgjengelig format samt overføre et tilgjengelig format, stille det til rådighet, låne det ut eller på annen måte spre det til en tilgodesett person eller en annen godkjent enhet innen EØS-området eller i en stat som er part i Marrakechtraktaten. En tilgodesett person eller en godkjent enhet kan tilegne seg eller få adgang til et tilgjengelig format, som overføres, stilles til rådighet, lånes ut eller på annen måte spres av en godkjent enhet, som er etablert innen EØS-området eller i en stat som er part i Marrakechtraktaten. Denne paragrafen gjelder ikke ervervsmessig fremstilling eller bruk. Bestemmelsene i denne paragrafen kan ikke fravikes ved avtale.

Personer med spesielle behov eller godkjente enheter kan lage eksemplarer av offentliggjorte verk i et tilgjengelig format. Slike eksemplarer kan deles mellom godkjente enheter og personer med behov innenfor EØS og land som følger Marrakechtraktaten. Reglene gjelder ikke kommersiell bruk.AI

referert av 2 →

§ 15
Når en godkjent enhet som er etablert i Norge anvender § 14 andre ledd, skal staten utrede og fastsette kompensasjon til opphaver. Det skal ikke betales kompensasjon når en godkjent enhet som er etablert i Norge, fremstiller tilgjengelige format i punktskrift eller andre format som normalt bare kan brukes av tilgodesette personer, eller når slike tilgjengelige format overføres, stilles til rådighet, lånes ut eller på annen måte spres. Det skal heller ikke betales kompensasjon hvis skaden for opphaver er minimal.

Staten skal utrede og bestemme betaling til opphaveren når godkjente norske enheter gjør visse kopier tilgjengelige. Det skal ikke betales kompensasjon for materiale i punktskrift eller andre format for tilgodesette personer, eller hvis skaden for opphaveren er minimal.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 14

§ 16
En godkjent enhet som er etablert i Norge, og som overfører, stiller til rådighet, låner ut eller på annen måte sprer tilgjengelige format til tilgodesette personer eller godkjente enheter innen EØS-området eller i en stat som er part i Marrakechtraktaten, eller som importerer tilgjengelige format fra en godkjent enhet som er etablert i disse områdene, skal sørge for at den: a) kun sprer, overfører og stiller til rådighet tilgjengelige format for tilgodesette personer eller andre godkjente enheter b) treffer egnede tiltak for å motvirke at tilgjengelige format blir fremstilt, spredt, overført eller stilt til rådighet på uautorisert vis c) utviser nødvendig aktsomhet ved og fører register over sin håndtering av verk og andre arbeider d) offentliggjør og oppdaterer opplysninger om hvordan enheten overholder forpliktelsene i bokstav a til c.

Godkjente enheter i Norge som sprer eller importerer tilgjengelige format til bestemte personer eller enheter i EØS eller Marrakechtraktat-stater, har plikter for å sikre korrekt bruk. De må hindre ulovlig spredning, føre register over verkene og informere om hvordan disse reglene følges.AI

§ 17
Godkjente enheter skal føre register over fremstilte eksemplar i tilgjengelig format. Godkjente enheter skal etter anmodning gi tilgodesette personer, andre godkjente enheter eller rettighetshavere tilgang til en liste over de tilgjengelige format som de har til rådighet, samt navn og kontaktopplysninger til de godkjente enhetene som den har samarbeidet med i forbindelse med utvekslingen av tilgjengelige format. Bestemmelsene i åndsverkloven § 25, jf. § 16 femte ledd og § 23 fjerde ledd, om plikt til å navngi opphaver, utøvende kunstner og den som lager et fotografisk bilde, og om endring av verk, utøvende kunstneres fremføring og fotografiske bilder, gjelder på vanlig måte.

Godkjente enheter må ha oversikt over eksemplarer i tilgjengelig format. De skal utlevere lister over slike formater og samarbeidspartnere ved forespørsel. Regler om navngiving av opphaver og forbud mot endring av verk gjelder fortsatt.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 25Åndsverkloven § 16Åndsverkloven § 23referert av 1 →

IIIBehandling av personopplysninger etter åndsverkloven § 55 , § 56 og § 56a

§ 18
Godkjente enheter som fremstiller eksemplar av offentliggjort litterært verk eller musikkverk til bruk for personer med funksjonsnedsettelse etter reglene i åndsverkloven § 55, § 56 og § 56a kan behandle personopplysninger, blant annet personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 nr. 1, når det er nødvendig for å administrere tjenester til personer med funksjonsnedsettelse. Første ledd omfatter personopplysninger om: a) låners navn, fødselsnummer eller eventuell annen unik identifikator, postadresse, e-postadresse, telefonnummer, lånenummer, skole eller studiested b) dokumentasjon av funksjonsnedsettelse eller sykdom som svekker låners evne til å lese trykt tekst c) brukergenererte bokmerker og navigasjonsopplysninger d) vannmerke eller tilsvarende i eksemplar av utgitt eller offentliggjort litterært verk eller musikkverk e) navn og kontaktopplysninger om foreldre eller andre som har foreldreansvaret for barn under 18 år. Godkjente enheter som nevnt i første ledd er hver for seg behandlingsansvarlig. Hvis en person med funksjonsnedsettelse ikke lenger har behov for tjenesten eller ellers ber om det, skal personopplysningene registrert etter første ledd slettes. Personopplysningene skal også slettes hvis en person med funksjonsnedsettelse ikke har brukt tjenesten i tre år fra siste registrerte utlån.

Godkjente enheter kan behandle personopplysninger, inkludert sensitive opplysninger, for å gi personer med funksjonsnedsettelse tilgang til litterære verk og musikkverk. Opplysningene skal slettes når tjenesten ikke lenger er nødvendig, når brukeren ber om det, eller etter tre år uten bruk.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 55Åndsverkloven § 56

IVBruk av hitteverk i kulturarvinstitusjoner mv., jf. åndsverkloven § 51 til § 54

§ 19
Omfattende søk etter rettighetshavere, jf. åndsverkloven § 52, skal utføres i god tro og i de kilder som er relevante for den aktuelle verkstypen. Dokumentasjon av søket skal videreformidles til Nasjonalbiblioteket. Søket skal alltid omfatte følgende søkekilder: 1) For utgitte bøker: a) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien), bibliotekskataloger og autoritetsregistre som finnes i bibliotek og i andre institusjoner b) forlegger- og opphaversammenslutninger i vedkommende land c) eksisterende databaser og registre, WATCH (Writers, Artists and their Copyright Holders), ISBN (International Standard Book Number) og databaser over trykte bøker d) databasene til de aktuelle rettighetsorganisasjonene, særlig organisasjoner som forvalter rettigheter til eksemplarfremstilling e) kilder som omfatter en rekke databaser og registre, herunder VIAF (Virtual International Authority Files) og ARROW (Accessible Registries of Rights Information and Orphan Works). 2) For aviser, blad, tidsskrift og periodika: a) ISSN (International Standard Serial Number) for tidsskrift b) indekser og kataloger fra bibliotek og andre samlinger c) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien) d) forleggersammenslutninger og forfatter- og journalistsammenslutninger i vedkommende land e) databasene til aktuelle rettighetshaverorganisasjoner, herunder organisasjoner som forvalter rettigheter til eksemplarfremstilling. 3) For visuelle verk, herunder kunst, fotografi, illustrasjoner, design, arkitektur, skisser av de sistnevnte verk og andre slike verk som finnes i bøker, tidsskrift, aviser og blad eller andre verk: a) kildene som er nevnt i nr. 1 og 2 b) databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for billedkunst, og inkludert organisasjoner som forvalter rettigheter til eksemplarfremstilling c) databasene til bildebyrå, der det er relevant. 4) For audiovisuelle verk og lydopptak: a) register over pliktavlevert materiale (Nasjonalbibliografien) b) produsentsammenslutninger i vedkommende land c) databasene til film- eller lydkulturarvinstitusjoner og Nasjonalbiblioteket d) databaser med relevante standarder og identifikatorer, så som ISAN (International Standard Audiovisual Number) for audiovisuelle verk, ISWC (International Standard Music Work Code) for musikkverk og ISRC (International Standard Recording Code) for lydopptak e) databasene til de aktuelle rettighetshaverorganisasjonene, særlig for opphavere, utøvende kunstnere, produsenter av lydopptak og produsenter av audiovisuelle verk f) opplysninger om medvirkende og annen informasjon som vises på emballasjen til verket g) databasene til andre relevante sammenslutninger som representerer en bestemt kategori av rettighetshavere.

Se ogsåÅndsverkloven § 52

Kapittel 2. – Opptak av kringkastingsprogram mv.

IBruk av opptak etter åndsverkloven § 46

§ 20
Adgangen til å gjøre opptak etter åndsverkloven § 46, gjelder ikke for bruk som musikkakkompagnement ved undervisning i dans, musikk, gymnastikk og lignende. Opptak gjort etter åndsverkloven § 46 kan ikke lånes ut eller på annen måte utleveres til studenter eller elever til selvstudium. Heller ikke kan slike opptak brukes utenfor undervisningsvirksomhetens eget område med mindre det skjer som ledd i undervisning som normalt drives på annet sted.

Det er ikke lov å bruke opptak av kringkastingsprogram som musikkakkompagnement i undervisning i dans, musikk og gymnastikk. Slike opptak kan heller ikke lånes ut til elever for selvstudium eller brukes utenfor undervisningsstedet, med mindre undervisningen normalt foregår andre steder.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 46

IIMidlertidige (efemære) opptak til bruk i kringkastingssendinger, jf. åndsverkloven § 58

§ 22
Kringkastingsforetak kan gjøre opptak av åndsverk uten særskilt samtykke når a) opptaket gjøres ved kringkastingsforetakets egne hjelpemidler, b) opptaket gjøres til bruk ved kringkastingsforetakets egne sendinger, og c) kringkastingsforetaket for øvrig har rett til å ta verket med i sine programmer, det vil si at kringkastingsforetaket i henhold til lov eller avtale har rett til å kringkaste verket.

Kringkastingsforetak kan gjøre opptak av åndsverk uten eget samtykke hvis de bruker egne hjelpemidler og opptaket skal brukes i egne sendinger. Dette forutsetter at foretaket allerede har lov eller avtale til å kringkaste verket.AI

referert av 3 →

§ 23
Opptak som er gjort etter § 22 kan kringkastingsforetaket bruke under egne sendinger i programmer for kringkasting. Som bruk under egne sendinger anses også programmer som samtidig sendes over utenlandske stasjoner. Vilkårene i § 22 bokstav c må være oppfylte ved hver bruk av opptak etter denne bestemmelsen her, og det må ytes vederlag til opphaveren for kringkastingen i samsvar med lov eller avtale. Opptak kan likevel ikke brukes til sending etter utløpet av ett år etter at opptaket er gjort, og heller ikke kan opptaket i løpet av året brukes i mer enn fire sendinger. Disse begrensninger kommer ikke til anvendelse på åndsverk skapt av norsk statsborger.

Kringkastingsforetak kan bruke egne opptak i egne sendinger, også over utenlandske stasjoner. Det må betales vederlag til opphaveren. Det er tidsbegrensninger og begrensninger på antall sendinger, med mindre verket er skapt av en norsk statsborger.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 22

§ 24
Opptak som er gjort etter § 22 kan oppbevares i ett år etter at opptak er gjort. Med mindre opptaket gjelder verk av norsk statsborger eller annet blir avtalt med opphaveren, skal opptaket ved utløpet av denne tid ødelegges eller slettes. Opptak som har dokumentarisk karakter, kan likevel oppbevares i kringkastingsforetakets arkiv ut over ett år i nødvendig antall eksemplar.

Opptak gjort etter § 22 kan lagres i ett år. Deretter skal de slettes eller ødelegges, med mindre det gjelder verk av norske statsborgere, det er avtalt noe annet, eller opptaket har dokumentarisk karakter og lagres i et arkiv.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 22referert av 1 →

§ 25
Bestemmelsene i § 21 til § 24 gjelder bare for opptak som er gjort etter 1. juli 1961, og for verk som er gjenstand for opphavsrett etter åndsverkloven. Bestemmelsene gjelder tilsvarende for utøvende kunstnere eller andre i samsvar med vedkommendes rettigheter etter åndsverkloven kapittel 2.

Reglene for opptak av kringkastingsprogrammer gjelder kun for opptak gjort etter 1. juli 1961 og for verk som har opphavsrett. Dette gjelder også for utøvende kunstnere og andre med rettigheter etter åndsverkloven.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 21Forskrift til åndsverkloven § 24referert av 1 →

IIIOverføring av kringkastingssending i kafeer etc., jf. åndsverkloven § 22

§ 26
En kringkastingssending kan uten særskilt samtykke fra kringkastingsforetaket overføres direkte gjennom mottaker i pensjonater, hoteller, restauranter, kafeer og liknende, i forretningsrom, møterom og forsamlingslokaler som det er gratis adgang til, og gjennom mottaker som brukes til å distribuere kringkastingsprogrammer til ansatte i arbeidstiden.

Det er lov å vise kringkastingssendinger direkte uten samtykke i visse offentlige lokaler og bedriftslokaler. Dette gjelder blant annet hoteller, kafeer, møterom og for ansatte i arbeidstiden.AI

referert av 1 →

§ 27
Adgangen til overføring av kringkastingssending etter § 26 berører ikke rettigheter opphavere, utøvende kunstnere, fotografer eller andre måtte ha i et kringkastingsprogram i henhold til åndsverklovens bestemmelser for øvrig. Heller ikke berører den avgiftsplikten etter lov 14. desember 1956 nr. 4 om avgift på offentlig framføring av utøvende kunstneres prestasjoner m.v.

Regelen om overføring av kringkastingssendinger endrer ikke rettighetene til opphavere, utøvende kunstnere eller fotografer. Den påvirker heller ikke plikten til å betale avgift for offentlig framføring av kunstnerprestasjoner.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 26

Kapittel 3. – Bestemmelser om godkjenning av organisasjoner

IOrganisasjon godkjent etter åndsverkloven § 21

§ 28
Organisasjon som representerer en vesentlig del av de vederlagsberettigede, kan godkjennes av departementet som oppkrevings- og fordelingsorganisasjon etter åndsverkloven § 21. Departementet skal godkjenne organisasjonens vedtekter og eventuelle endringer i disse. Årsrapport og revidert regnskap skal oversendes departementet innen 1. mai det påfølgende år.

Departementet kan godkjenne organisasjoner som krever inn og fordeler vederlag hvis organisasjonen representerer en vesentlig del av de som har rett på vederlag. Departementet må godkjenne organisasjonens vedtekter, og det skal sendes årsrapport og revidert regnskap hvert år.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 21 første ledd

§ 29
Organisasjonen skal også oppkreve vederlag for rettighetshavere som ikke er medlemmer av organisasjonen. Organisasjonen overtar de vederlagspliktiges forpliktelser overfor disse rettighetshaverne.

En organisasjon skal kreve inn betaling på vegne av rettighetshavere, selv om disse ikke er medlemmer av organisasjonen. Organisasjonen overtar da ansvaret for betalingsplikten overfor disse personene.AI

§ 30
Organisasjonen kan kreve de opplysninger som er nødvendige for å avgjøre om vederlagsplikt foreligger og for beregning av vederlagets størrelse. Vederlagspliktige kringkastingsforetak skal rapportere til organisasjonen om hvilke lydopptak som kringkastes og om hvilke utøvende kunstnere som deltar. Tvist om opplysningsplikt og rapportering kan bringes inn for departementet for endelig avgjørelse.

Organisasjoner kan be om nødvendig informasjon for å avgjøre om det skal betales vederlag og hvor mye. Kringkastingsforetak må rapportere hvilke lydopptak og kunstnere som brukes. Uenigheter om dette kan avgjøres av departementet.AI

§ 31
Brutto oppkrevd vederlag fordeles likt mellom de to rettighetshavergruppene, det vil si produsenter av lydopptak og utøvende kunstnere som deltar på opptakene. Individuelt årlig beløp som utgjør mindre enn 0,5 prosent av folketrygdens grunnbeløp avrundet oppad til nærmeste hele tikrone, utbetales ikke.

Penger som kreves inn, deles likt mellom produsentene av lydopptak og de utøvende kunstnerne på opptakene. Små beløp under en viss grense utbetales ikke.AI

§ 32
Avregnede vederlag til rettighetshavere fra andre land som er tilsluttet Romakonvensjonen, skal overføres til lignende oppkrevings- og fordelingsorganisasjoner i samsvar med inngåtte gjensidighetsavtaler. Rettighetshavere fra land som ikke har tilsvarende oppkrevings- og fordelingsorganisasjon, må selv kreve vederlag for å få utbetalt avregnede beløp.

Penger til rettighetshavere fra land i Romakonvensjonen skal sendes til tilsvarende organisasjoner i hjemlandet deres. Rettighetshavere fra land uten slike organisasjoner må selv kreve utbetaling av pengene.AI

IISaksbehandlingsfrist for søknad om godkjenning etter åndsverkloven § 18 , § 21 , § 46 , § 60 og § 63

§ 33
For søknad om godkjenning etter åndsverkloven § 18 tredje ledd, § 21 andre ledd, § 46 andre ledd, § 60 fjerde ledd og § 63 tredje ledd skal saksbehandlingsfrist, som nevnt i tjenesteloven § 11 første ledd første punktum, være 6 måneder. Tjenesteloven § 11 andre ledd om at tillatelse anses gitt når saksbehandlingsfristen er utløpt, gjelder ikke for disse ordningene.

Saksbehandlingsfristen for søknad om godkjenning av organisasjoner er 6 måneder. Selv om denne fristen går ut, regnes ikke søknaden som automatisk godkjent.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 18Åndsverkloven § 21 første leddÅndsverkloven § 46Åndsverkloven § 60

Kapittel 4. – Behandling av tvist om vederlag etter åndsverkloven

INemndsbehandling av tvist om vederlag etter åndsverkloven § 21 , § 36 , § 37 , § 44 , § 45 og § 56 , jf. § 62 , og § 64 andre ledd

§ 35
Hvis en vederlagspliktig unnlater å betale avtalt vederlag eller vederlag fastsatt etter bestemmelsene her, kan Vederlagsnemnda på begjæring av en vederlagsberettiget i henhold til åndsverklovens bestemmelser som nevnt i § 34, nedlegge forbud mot fortsatt bruk. Bestemmelsene i § 36 og § 37 gjelder tilsvarende. Berettiget til å fremme begjæring etter denne bestemmelse er den enkelte rettighetshaver hvis verk eller arbeider er gjenstand for bruk etter nevnte bestemmelser i åndsverkloven, eller organisasjon som etter avtale med rettighetshaver forvalter vederlagsrett for bruk som nevnt. Forbud mot bruk som nevnt i åndsverkloven § 21 kan likevel bare begjæres av organisasjon som er godkjent for innkreving av vederlag etter nevnte bestemmelse. Med mindre annet er avtalt, er et forbudsvedtak ikke til hinder for at rettighetshaver samtykker til fortsatt bruk av sine verk eller arbeider. Dette gjelder likevel ikke for bruk etter åndsverkloven § 21.

Hvis vederlag ikke blir betalt, kan Vederlagsnemnda forby videre bruk av verket. Forbudet kan be om av rettighetshaveren selv eller en organisasjon som forvalter vederlaget. Rettighetshaveren kan som regel samtykke til bruk selv om det foreligger et forbudsvedtak.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 34Åndsverkloven § 36Åndsverkloven § 37Åndsverkloven § 21 første leddreferert av 1 →

§ 36
Vederlagsnemnda består av en leder og to andre medlemmer, oppnevnt av sorenskriveren i Oslo tingrett for 5 år om gangen. Lederen skal være jurist. For hvert av medlemmene oppnevnes personlige vararepresentanter. Utgiftene til nemndas virksomhet dekkes for hver saks vedkommende av partene etter nærmere bestemmelse av nemnda. Når særlige grunner taler for det, kan nemnda bestemme at utgiftene skal dekkes av staten. Forhandlingene i nemnda administreres av nemndas leder. Alle medlemmene skal delta i avgjørelsen. I tilfelle av uenighet, treffes avgjørelsen med stemmeflerhet.

Vederlagsnemnda består av tre medlemmer, inkludert en leder som er jurist, oppnevnt for fem år av sorenskriveren i Oslo tingrett. Partene i en sak betaler normalt utgiftene, men staten kan dekke disse ved særlige grunner. Avgjørelser tas av alle medlemmer, enten ved enighet eller flertall.AI

referert av 1 →

§ 37
For saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven tilsvarende. Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI om klage gjelder likevel ikke. I sak om nedleggelse av forbud etter § 35 skal saksbehandlingen være skriftlig, med mindre særlige grunner tilsier noe annet. Vedtak om forbud etter § 35 skal inneholde en angivelse av hvilke verk eller arbeider som er omfattet av forbudet, hvem som er rettighetshaver, samt om nødvendig inneholde vilkår for bortfall av det forbud som er nedlagt. Vederlagsnemndas vedtak føres inn i protokoll. Nemnda kan forsøke mekling mellom partene. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen.

Saksbehandling av tvister om vederlag følger i hovedsak forvaltningsloven, men klagereglene der gjelder ikke. Forbud skal i utgangspunktet behandles skriftlig, og vedtaket må spesifisere verkene og rettighetshaver. Nemnda kan mekle mellom partene.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 35

IINemndsbehandling av tvist om bruk av verk i undervisningsvirksomhet, jf. åndsverkloven § 46 , § 63 og § 65

§ 38
Der en avtale om fremstilling av eksemplar av utgitt verk etter åndsverkloven § 46 ikke kommer i stand etter at mekling etter § 39 er gjennomført, kan hver av partene kreve at tillatelse til og vilkår for eksemplarfremstilling på bindende måte avgjøres av Vederlagsnemnda, jf. § 36. Tillatelsen kan bare gjelde materiale og bruk av en art og i et omfang som omfattes av fullmaktene som organisasjon etter åndsverkloven § 63 har til å inngå avtale på området. For saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven tilsvarende. Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI om klage, gjelder likevel ikke. Nemndas avgjørelse føres inn i protokoll. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen. Nemndas avgjørelse kan bringes inn for domstolen. Rett saksøkt er staten ved Vederlagsnemnda.

Hvis partene ikke blir enige om vederlag etter mekling, kan Vederlagsnemnda bestemme tillatelse og vilkår for kopiering av utgitte verk. Nemndas avgjørelse er bindende, men kan bringes inn for domstolen.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 46Åndsverkloven § 39Forskrift til åndsverkloven § 36Åndsverkloven § 63 første ledd

IIIMekling i avtaleforhandlinger om bruk av verk i henhold til avtalelisens, jf. åndsverkloven § 46 , § 47 , § 50 og § 57

§ 39
Ved forhandlinger om avtale etter åndsverkloven § 46, § 47, § 50 og § 57, jf. § 63 og § 65, har hver av partene rett til å kreve mekling hos Riksmekleren hvis den ene parten ikke etterkommer krav fra den andre parten om å oppta forhandlinger om avtale som nevnt, eller dersom slike forhandlinger ikke fører til enighet. Bestemmelsene i § 39 og § 40 om mekling i avtalelisensforhandlinger gjelder tilsvarende for forhandlinger om samtidig og uendret videresending av kringkastingssending til allmennheten mellom kringkastingsforetak og den som videresender.

Hvis partene ikke blir enige i forhandlinger om visse avtaler etter åndsverkloven, eller hvis den ene parten nekter å forhandle, kan begge parter kreve mekling hos Riksmekleren. Dette gjelder også for avtaler om videresending av kringkastingssendinger.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 46Åndsverkloven § 47Åndsverkloven § 50Åndsverkloven § 57

§ 40
Meklingen skal begynne innen 14 dager etter at krav er kommet inn til Riksmekleren. Meklingen ledes av Riksmekleren eller av en særskilt mekler tilknyttet Riksmeklerens kontor som oppnevnes av Kongen. Om meklerløfte og inhabilitet gjelder bestemmelsene i arbeidstvistloven § 13 og § 14 første ledd tilsvarende. Under meklingen gjelder bestemmelsene i tjenestetvistloven § 17 og § 18 første ledd og andre ledd første punktum tilsvarende. Det samme gjelder bestemmelsene i arbeidstvistloven § 20 nr. 4 første punktum og tredje punktum, § 22 og § 23 nr. 1. Kommer partene til enighet, skal det inngås forlik under medvirkning av mekleren. Forliksavtalen skal undertegnes av partene eller deres representanter. Ved mekling som gjelder forhandlinger om samtidig og uendret videresending av kringkastingssending til allmennheten, anses forslag fremsatt av mekleren som akseptert med mindre noen av partene kommer med innvendinger innen tre måneder. Bestemmelsene om avstemning over meklingsforslag i tjenestetvistloven § 17 tredje ledd og § 18 første ledd og andre ledd første punktum kommer ikke til anvendelse. For øvrig gjelder bestemmelsene i paragrafen her.

Reglene beskriver hvordan tvister om vederlag skal løses gjennom mekling. Riksmekleren eller en oppnevnt mekler leder prosessen. Hvis partene blir enige, skal det skrives under på en forliksavtale.AI

Se ogsåArbeidstvistloven § 13Arbeidstvistloven § 14Tjenestetvistloven § 17Tjenestetvistloven § 18referert av 1 →

Kapittel 5. – Nemndsbehandling av tvister om bruk av verk og arbeider når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt

§ 41
Departementet oppnevner en nemnd til å behandle tvister etter åndsverkloven § 100 andre ledd. Nemnda skal bestå av en leder og to andre medlemmer oppnevnt for fire år av gangen. Nemndas leder skal være jurist, og oppnevnes på nøytralt grunnlag. De to andre medlemmene skal komme fra rettighetshaver- og brukersiden. Alle nemndas medlemmer skal ha teknisk kompetanse og innsikt i rettighetsspørsmål. På tilsvarende grunnlag oppnevnes personlige varamedlemmer.

Departementet oppnevner en nemnd som skal behandle tvister om bruk av verk og arbeider der tekniske beskyttelsessystemer er brukt. Nemnda består av en leder og to medlemmer med teknisk kompetanse og kunnskap om rettighetsspørsmål.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 100

§ 42
Nemnda skal behandle tvister om bruk etter åndsverkloven § 32 til § 34, § 40, § 43, § 45, § 48, § 49, § 55 til § 56a og § 58 når effektive tekniske beskyttelsessystemer er anvendt. Dette gjelder likevel ikke når verket overføres på avtalte vilkår slik at bruker selv kan velge tid og sted for tilgang til det. Nemnda skal heller ikke behandle tvister om datamaskinprogram. Om vilkårene for nemndsbehandling ikke er til stede, skal saken avvises.

Nemnda behandler tvister om bruk av verk der det er brukt effektive tekniske beskyttelsessystemer. Dette gjelder ikke for datamaskinprogram eller verk som overføres på avtalte vilkår der brukeren selv velger tid og sted for tilgang.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 32Åndsverkloven § 34Åndsverkloven § 40Åndsverkloven § 43referert av 1 →

§ 43
Rettighetshaver skal påse at den som har lovlig tilgang til et verk uten hinder av effektive tekniske beskyttelsessystemer kan utøve bruk etter bestemmelsene angitt i § 42 første ledd. Om det ikke gis adgang til rettmessig bruk innen rimelig tid, kan den berettigede bringe saken inn for nemnda. Den berettigede må begjære bruksadgang overfor rettighetshaver før begjæring rettes til nemnda.

Rettighetshavere skal sørge for at personer med lovlig tilgang til et verk faktisk kan bruke det, selv om det er brukt tekniske beskyttelsessystemer. Hvis man ikke får tilgang innen rimelig tid, kan saken bringes inn for nemnda etter at man har bedt rettighetshaveren om tilgang.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 42

§ 44
Nemnda kan fatte vedtak som pålegger rettighetshaver å gi adgang til bruk etter aktuell avgrensningsbestemmelse. Adgangen skal være tilstrekkelig til at formålet med den aktuelle avgrensningsbestemmelsen oppfylles, samtidig som rettighetshavers legitime krav på vern ivaretas. Nemnda kan i vedtaket også bestemme at hvis rettighetshaver ikke etterkommer nemndas vedtak innen en gitt frist, kan den berettigede selv omgå det tekniske beskyttelsessystemet for å få tilgang til bruk i henhold til det som er bestemt i vedtaket. Slik omgåelse gir ikke grunnlag for straffe- eller erstatningsansvar.

En nemnd kan pålegge rettighetshavere å gi tilgang til bruk av verk dersom det er lovlig i henhold til gjeldende regler. Hvis rettighetshaveren ikke følger dette, kan den som har rett til tilgang omgå det tekniske sperresystemet uten å bli straffet eller måtte betale erstatning.AI

§ 45
Forhandlingene i nemnda administreres av nemndas leder. Alle medlemmene skal delta i avgjørelsen. I tilfelle av uenighet, treffes avgjørelsen med stemmeflerhet. Utgiftene til nemndas virksomhet bæres for hver enkelt saks vedkommende av partene etter nærmere bestemmelse av nemnda. Når særlige grunner taler for det, kan nemnda bestemme at utgiftene skal bæres av staten.

Nemndas leder styrer forhandlingene, og alle medlemmer skal delta i avgjørelsene. Ved uenighet bestemmes resultatet ved stemmeflerhet. Partene betaler normalt utgiftene, men staten kan dekke disse i spesielle tilfeller.AI

§ 46
For saksbehandlingen gjelder reglene i forvaltningsloven tilsvarende. Bestemmelsene i forvaltningsloven kapittel VI om klage og omgjøring, gjelder likevel ikke. Nemndas vedtak føres inn i protokoll. Nemnda kan forsøke mekling mellom partene. Kommer forlik i stand, skal også forliket føres inn i protokollen.

Saksbehandlingen i nemnda følger i utgangspunktet forvaltningsloven, men reglene om klage og omgjøring gjelder ikke. Nemnda kan prøve å få partene til å bli enige gjennom mekling, og resultatet av dette føres inn i en protokoll.AI

Kapittel 6. – Bestemmelser om åndsverklovens anvendelse på verk og arbeider med tilknytning til andre land mv.

IAvtale om Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)

§ 47
Bestemmelsene i åndsverkloven skal, i samme utstrekning som de gjelder for norske statsborgere og selskaper med tilknytning til Norge, gjelde tilsvarende for verk og for arbeider omhandlet i loven kapittel 2 av a) en person som er statsborger av eller bosatt i et land innenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS), eller b) et selskap som har sitt sete i et land innenfor EØS. Bestemmelsene i åndsverkloven § 16 og § 20 om spredningsrett skal også gjelde for lyd- og filmopptak som er gjort i et land innenfor EØS. Bestemmelsene i denne paragrafen utvider ikke vernet for eget bilde etter åndsverkloven § 104, jf. § 114 tredje ledd.

Åndsverkloven gjelder også for personer og selskaper fra EØS-land, på lik linje med norske borgere og selskaper. Dette inkluderer også visse regler for lyd- og filmopptak gjort i EØS. Reglene gjelder ikke for vern av eget bilde.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 16Åndsverkloven § 20Åndsverkloven § 104Åndsverkloven § 114referert av 1 →

IIBernkonvensjonen (Bernunionen), WTO/TRIPS

§ 48
Bestemmelsene i åndsverkloven skal, med unntak av § 13, kapittel 2, § 59 til § 61 og § 104, gjelde verk som ikke har den tilknytning til Norge som er fastsatt i loven § 113, såfremt verket har tilsvarende tilknytning til et land som er medlem av Den internasjonale union til vern av litterære og kunstneriske verk (Bernunionen) eller til et land som har tiltrådt Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO), herunder Avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS).

Åndsverkloven gjelder i utgangspunktet også for verk som ikke har tilknytning til Norge. Dette forutsetter at verket har tilknytning til et land som er medlem av Bernunionen eller WTO.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 13Åndsverkloven § 59Åndsverkloven § 61Åndsverkloven § 104referert av 3 →

§ 49
Vernetiden for verk etter § 48 varer ikke ut over vernetiden som gjelder for vedkommende kategori verk i verkets hjemland. Som hjemland etter denne paragrafen anses landet hvor verket første gang ble utgitt, hvis dette landet er medlem av Bernunionen eller WTO. For verk som utgis samtidig i flere medlemsland, er hjemlandet det landet som har den korteste vernetiden. Er verket utgitt samtidig i et medlemsland og i et land som ikke er medlem, er bare medlemslandet hjemland. Likestilt med samtidig utgivelse er utgivelse innen 30 dager etter at verket første gang ble utgitt i et annet land. For verk som ikke er utgitte og for verk som første gang er utgitt i et land som ikke er medlem av Bernunionen eller WTO, anses medlemslandet hvor opphaveren er hjemmehørende som hjemland, med mindre annet fremgår av fjerde eller femte ledd. For kinematografiske verk hvis produsent har sitt hovedsete eller er bosatt i et medlemsland, anses dette som verkets hjemland. For byggverk som er oppført i et medlemsland, og for kunstverk og fotografiske verk som er innføyd i en bygning i et medlemsland, skal dette landet anses som verkets hjemland.

Regelen bestemmer hvor lenge et verk er beskyttet når det har tilknytning til flere land. Vernetiden kan ikke være lengre enn det som gjelder i verkets hjemland.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 48

§ 50
Bestemmelsene i åndsverkloven § 72 andre og tredje ledd om overdragelse av rett til innspilling av et verk for film, får anvendelse på filmverk som vernes etter § 48. Hvis lovgivningen i landet hvor filmprodusenten har sitt hovedsete eller er bosatt, bestemmer at avtale om slik overdragelse skal være skriftlig for å ha den virkningen som åndsverkloven § 72 andre ledd fastsetter, skal dette legges til grunn. Bestemmelsen i åndsverkloven § 113 tredje ledd gjelder tilsvarende.

Reglene om overføring av rettigheter til filmopptak gjelder også for filmverk som er beskyttet etter lovens regler. Hvis loven i produsentens hjemland krever at avtalen må være skriftlig, skal dette kravet følges.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 72Forskrift til åndsverkloven § 48Åndsverkloven § 113

IIIVerdenskonvensjonen

§ 51
Bestemmelsene i åndsverkloven skal, med unntak av § 13, kapittel 2, § 59 til § 61 og § 104, gjelde a) verk som er utgitt første gang i et land som er tilsluttet Verdenskonvensjonen om opphavsrett (Verdenskonvensjonen) b) verk av opphaver som er statsborger av et land tilsluttet Verdenskonvensjonen c) verk av opphaver som har bopel i et land tilsluttet Verdenskonvensjonen, hvis bopel etter vedkommende lands egen lovgivning er likestilt med statsborgerskap ved gjennomføring av Verdenskonvensjonen d) verk av statsløs eller flyktning som har sitt vanlige oppholdssted i et land tilsluttet tilleggsprotokoll 1 til Verdenskonvensjonen.

Åndsverkloven gjelder i stor grad for verk som er utgitt i land tilsluttet Verdenskonvensjonen. Den gjelder også for verk laget av personer som er statsborgere i, har bopel i, eller er flyktninger i slike land.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 13Åndsverkloven § 59Åndsverkloven § 61Åndsverkloven § 104referert av 2 →

§ 52
Vernet etter § 51 varer ikke ut over vernetiden som gjelder for vedkommende kategori verk i verkets hjemland. Som hjemland etter denne paragrafen anses landet hvor verket første gang er utgitt, dersom dette landet er tilsluttet Verdenskonvensjonen. Utgis verket samtidig eller innen 30 dager i to eller flere slike land som har ulik vernetid, er hjemlandet det landet som har den korteste vernetiden. For verk som første gang er utgitt bare i et land som ikke er tilsluttet Verdenskonvensjonen, og for verk som ikke er utgitt, er hjemlandet det landet hvor opphaveren er hjemmehørende. Vernet etter § 51 gjelder ikke verk som er frembrakt før konvensjonen trådte i kraft for vedkommende fremmede land, med mindre dette landet verner norske verk som er frembrakt før dette tidspunktet.

Beskyttelsen av et verk varer ikke lenger enn det gjør i verkets hjemland. Hjemlandet er vanligvis landet der verket først ble utgitt, eller der opphaveren bor hvis verket ikke er utgitt.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 51referert av 1 →

§ 53
Bestemmelsene i § 51 og § 52 gjelder ikke for verk som er omfattet av bestemmelsene i § 48 eller verk fra et land som er trådt ut av Bernunionen etter 1. januar 1951 med mindre landet har rettigheter som utviklingsland etter Verdenskonvensjonens bestemmelser.

Visse regler i åndsverkloven gjelder ikke for spesifikke typer verk, eller for verk fra land som har forlatt Bernunionen etter en bestemt dato, med mindre landet har rettigheter som utviklingsland.AI

Se ogsåForskrift til åndsverkloven § 51Forskrift til åndsverkloven § 52Forskrift til åndsverkloven § 48

§ 54
Bestemmelsene i åndsverkloven skal, med unntak av § 13, kapittel 2 og § 104, gjelde verk som første gang er utgitt av De Forente Nasjoner (FN), FNs særorganisasjoner eller av Organisasjonen av amerikanske stater, samt ikke-utgitte verk av noen av disse organisasjonene.

Åndsverkloven gjelder for verk som utgis av FN, FNs særorganisasjoner eller Organisasjonen av amerikanske stater. Dette inkluderer både verk som er utgitt for første gang og verk som ennå ikke er utgitt.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 13Åndsverkloven § 104

IVRomakonvensjonen, jf. WTO/TRIPS

§ 55
Åndsverkloven § 16 skal, med unntak av den der nevnte spredningsrett, gjelde uten hensyn til den utøvende kunstners nasjonalitet for fremføring som finner sted i et land som er tilsluttet Konvensjonen av 21. oktober 1961 om vern for utøvende kunstnere, fonogramprodusenter og kringkastingsvirksomheter (Romakonvensjonen) eller til et land som har tiltrådt Avtale om opprettelse av Verdens Handelsorganisasjon (WTO), herunder Avtalen om handelsrelaterte sider ved immaterielle rettigheter (TRIPS). Det samme gjelder når det er gjort lydopptak av fremføringen og lydopptakets tilvirker er hjemmehørende i et annet Romakonvensjonsland eller WTO-land, eller når det første opptak av lyden ble gjort i et annet slikt land, eller når den første utgivelse av lydopptaket ble gjort i et annet slikt land. Det samme gjelder også når fremføringen, uten at det er gjort lydopptak av den, er tatt med i en kringkastingssending som er vernet i henhold til Romakonvensjonen artikkel 6, forutsatt, i henhold til det norske forbehold til artikkelen, at kringkastingsinstitusjonen både har sitt sete i et annet konvensjonsland og kringkastingssendingen ble foretatt fra sender i det samme konvensjonsland. Bestemmelsen i paragrafen her gjelder tilsvarende for utøvende kunstner, når det foreligger tilknytning som her nevnt i et land som har tiltrådt WTO-avtalen.

Reglene for utøvende kunstnere gjelder uavhengig av nasjonalitet hvis fremføringen skjer i, eller er knyttet til, land som er med i Romakonvensjonen eller WTO.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 16referert av 1 →

§ 56
Bestemmelsene i åndsverkloven § 16 om utleie av lydopptak kommer til anvendelse når lydopptaket gjengir en fremføring av en utøvende kunstner, som har slik tilknytning som angitt i § 55 til et land som har tiltrådt WTO-avtalen. Bestemmelsene i åndsverkloven § 20 om utleie av lydopptak, kommer til anvendelse når tilvirkeren av lydopptaket er hjemmehørende i et land som har tiltrådt WTO-avtalen.

Reglene om utleie av lydopptak gjelder dersom den utøvende kunstneren eller tilvirkeren av opptaket har tilknytning til et land som har tiltrådt WTO-avtalen.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 16Forskrift til åndsverkloven § 55Åndsverkloven § 20

§ 57
Åndsverkloven § 22 skal omfatte kringkastingssending fra kringkastingsinstitusjon som har sitt sete i et land som er tilsluttet Romakonvensjonen eller WTO-avtalen når sending skjer fra sender i samme land. Denne bestemmelsen omfatter ikke videresending ved tråd.

Reglene om kringkastingssendinger gjelder for institusjoner i land som er med i Romakonvensjonen eller WTO-avtalen, forutsatt at sendingen skjer fra en sender i det samme landet. Regelen gjelder ikke videresending via kabel.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 22

§ 58
Bestemmelsene i åndsverkloven § 21 skal gjelde for alle lydopptak som er tilvirket av noen som er hjemmehørende i et land som er tilsluttet Romakonvensjonen såfremt land tilstår utøvende kunstnere eller tilvirkere av lydopptak vederlagsrett etter bestemmelsene i Romakonvensjonens artikkel 12. Retten til vederlag for videresending av kringkastingssending omfattes ikke av denne bestemmelse. Retten til vederlag etter første ledd varer ikke ut over den tid norske lydopptak gis tilsvarende vederlagsrett i det land der tilvirkeren er hjemmehørende.

Regler om vederlag gjelder for lydopptak laget av personer i land som er med i Romakonvensjonen, dersom det landet gir lignende rettigheter. Dette gjelder ikke vederlag for videresending av kringkastingssendinger.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 21 første ledd

VDen europeiske overenskomst om vern av fjernsynsprogrammer

§ 59
Åndsverkloven § 22 skal omfatte a) fjernsynssending fra kringkastingsinstitusjon som har sitt sete i et land som er tilsluttet Den europeiske overenskomst av 22. juni 1960 om vern av fjernsynssendinger b) fjernsynssending som sendes fra territoriet til et land som er tilsluttet Den europeiske overenskomst av 22. juni 1960 om vern av fjernsynssendinger.

Reglene om vern av fjernsynssendinger gjelder for sendinger fra kringkastingsinstitusjoner eller territorier i land som har sluttet seg til Den europeiske overenskomst av 22. juni 1960.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 22

VIAnvendelse av åndsverkloven § 59 til § 61 på verk med tilknytning til land utenfor Det europeiske økonomiske samarbeidsområde (EØS-avtalen)

§ 60
Under forutsetning av gjensidighet overfor landet opphaveren er statsborger av skal åndsverkloven § 59 til § 61 gjelde verk som ikke har den tilknytning til Norge som er fastsatt i loven § 113 og som heller ikke omfattes av denne forskriften § 47.

Åndsverkloven kan gjelde for verk uten tilknytning til Norge dersom det er gjensidighet med landet hvor opphaveren er statsborger.AI

Se ogsåÅndsverkloven § 59Åndsverkloven § 61Forskrift til åndsverkloven § 47

Kapittel 7. – Sluttbestemmelser

§ 61
Forskriften trer i kraft 1. september 2021. Fra samme tid oppheves forskrift 21. desember 2001 nr. 1563 til åndsverkloven.

Denne forskriften begynner å gjelde fra 1. september 2021. Samtidig slutter en tidligere forskrift fra 2001 å gjelde.AI

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke typer biblioteker kan lage eksemplarer av åndsverk?

Visse offentlige arkiver, biblioteker og museer kan lage kopier av åndsverk til bruk i sin egen virksomhet. Dette er tillatt så lenge bruken ikke er ervervsmessig.

Åpne § 1
Kan jeg skrive ut et digitalt eksemplar på papir?

Reglene gir mulighet til å lage kopier i samme format som originalen, men digitale kopier kan skrives ut på papir. Dette gjelder i utgangspunktet kun for verk som er offentliggjorte. Det er ikke lov å lage digitale kopier av dataprogrammer uten samtykke.

Åpne § 2
Kan museer og biblioteker kopiere verk for å bevare dem?

Visse institusjoner kan lage kopier av verk de allerede har i sine samlinger for å bevare og sikre dem. Dette gjelder også verk som ikke er offentliggjort. Nasjonalbiblioteket har utvidede muligheter til å kopiere verk i andre formater.

Åpne § 3
Kan utdanningsinstitusjoner få lov til å kopiere åndsverk for forskning?

Departementet kan gi lov til at utdannings- og forskningsinstitusjoner lager kopier av åndsverk til bruk i forskning. Nasjonalbiblioteket kan også lage kopier av åndsverk for å bygge språklige korpuser til forskning.

Åpne § 4
Kan biblioteker eller museer kopiere papirverk som er utsett for skade?

Visse institusjoner kan lage kopier av papirverk, musikk og film for utlån dersom originalene er utsett for skade eller vanskelig kan erstattes. Antall kopier er begrenset til det som er nødvendig eller til antallet originaleksemplarer.

Åpne § 5
Kan en institusjon kopiere deler av et verk som mangler i samlingen?

Visse institusjoner kan lage kopier av deler som mangler i et verk de allerede har i samlingen sin. Dette er tillatt dersom den manglende delen er liten og det ikke er mulig å kjøpe verket eller delen fra en utsalgssted, utgiver, importør eller produsent.

Åpne § 6
Kan kopier brukes utenfor institusjonens egne lokaler?

Kopier laget av visse institusjoner skal som hovedregel kun brukes i institusjonens egne lokaler. Det finnes unntak for papirkopier, utlån av musikk og film, samt fjernlån ved konkrete bestillinger.

Åpne § 7
Kan jeg få tilsendt materiale fra en annen institusjon via fjernlån?

Institusjoner kan låne ut kopier av åndsverk til hverandre for en bestemt låner via fjernlån. Materialet skal slettes eller leveres tilbake etter bruk og kan ikke lagres permanent. Låneren kan skrive ut materialet på papir, men ikke ta digitale kopier.

Åpne § 8

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.