§ 1.

Anmodninger om forkynnelse av utenlandske dokumenter i Norge skal bare etterkommes når det dokument som skal forkynnes, er skrevet på norsk, dansk eller svensk, eller når det med anmodningen følger en oversettelse av dokumentet til et av disse språk. I den utstrekning det følger av overenskomst med fremmed stat kan anmodninger om forkynnelse også etterkommes når de viktige deler av dokumentet er oversatt til et av de språk som er nevnt i første ledd, eller til et annet språk som mottakeren forstår. Oversettelse av dokumentet er dog ikke nødvendig når dokumentet bare skal overleveres til adressaten under forutsetning av at han frivillig tar mot det. Kompetent myndighet kan også i andre tilfelle når det finnes ubetenkelig tillate at forkynnelse skjer uten at oversettelse foreligger.