§ 7. Definisjoner

(1) Med enkeltvedtak menes en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, som er bestemmende for rettighetene eller pliktene til én eller flere bestemte private personer, og som avslutter en sak eller en del av den. Blant annet regnes følgende avgjørelser rettet mot private personer som enkeltvedtak: a) påbud, forbud, fritak eller tillatelse med grunnlag i lov eller forskrift b) tildeling eller opphør av pengeytelser med grunnlag i lov eller forskrift c) tildeling eller opphør av tjenester eller andre naturalytelser med grunnlag i lov eller forskrift d) avvisning av en sak om enkeltvedtak e) bruk av særlige tvangsmidler for å få gjennomført et enkeltvedtak. (2) Med forskrift menes en avgjørelse som treffes under utøvelse av offentlig myndighet, og som er bestemmende for rettighetene eller pliktene til en ubestemt krets av private personer. (3) Som part regnes den som en avgjørelse retter seg mot, eller som saken ellers direkte gjelder. I vurderingen av hvem saken direkte gjelder, skal det blant annet legges vekt på avgjørelsens karakter og hvilke rettslige eller vesentlige faktiske virkninger avgjørelsen får. (4) Et forvaltningsorgan likestilles med et privat rettssubjekt etter denne paragrafen hvis organet har samme interesse eller stilling i saken som private parter kan ha.