Lov

Klima- og miljødepartementet

Lov om friluftslivet

Friluftsloven

lov/1957-06-28-16·34 paragrafer·Sist endret 1. januar 2025·Utforsk grafen

I kraft 1957-07-01Sist endret ved lov/2024-12-06-74 fra 2025-01-01

Miljøvern, natur og friluftsliv > Allemannsretten Miljøvern, natur og friluftsliv > Friluftsliv

Formål

Formålet med denne loven er å verne friluftslivets naturgrunnlag og sikre almenhetens rett til ferdsel, opphold m.v. i naturen, slik at muligheten til å utøve friluftsliv som en helsefremmende, trivselskapende og miljøvennlig fritidsaktivitet bevares og fremmes.

Innhold34 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

Kapittel I. Om ferdsel m.v.

§ 1

(Lovens formål)

Loven skal beskytte naturen som grunnlag for friluftsliv. Den skal sikre at alle har rett til å ferdes og oppholde seg i naturen for å fremme helse, trivsel og et miljøvennlig fritidsliv.AI

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 21 juni 1996 nr. 37.

omtalt i 2 kilder →

§ 1 a

(Hva som forstås med innmark og utmark.)

Som innmark eller like med innmark reknes i denne lov gårdsplass, hustomt, dyrket mark, engslått og kulturbeite samt liknende område hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Udyrkete, mindre grunnstykker som ligger i dyrket mark eller engslått eller er gjerdet inn sammen med slikt område, reknes også like med innmark. Det samme gjelder område for industrielt eller annet særlig øyemed hvor almenhetens ferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier, bruker eller andre. Med utmark mener denne lov udyrket mark som etter foregående ledd ikke reknes like med innmark.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 1996 nr. 37, tidligere § 1, 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949).

referert av 1 →

§ 2

(Ferdsel i utmark.)

I utmark kan enhver ferdes til fots hele året, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. Det samme gjelder ferdsel med ride- eller kløvhest, kjelke, tråsykkel eller liknende på veg eller sti i utmark og over alt i utmark på fjellet, såfremt ikke kommunen med samtykke av eieren eller brukeren har forbudt slik ferdsel på nærmere angitte strekninger. Om motorferdsel i utmark gjelder også lov om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Alle kan gå i utmark året rundt, så lenge man oppfører seg hensynsfullt og forsiktig. Det er også lov å bruke sykkel, hest og kjelke på vei, sti og i fjellet, med mindre kommunen har bestemt noe annet.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Motorferdselloven
19. juni 2020Endringslov til friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)

Noter (1)

EndringEndret ved lover 10 juni 1977 nr. 82, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 19 juni 2020 nr. 85. Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 53 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 3

(Ferdsel i innmark.)

I innmark kan enhver ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt, dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober. Denne ferdselsrett gjelder likevel ikke på gårdsplass eller hustomt, inngjerdet hage eller park og annet for særskilt øyemed inngjerdet område hvor almenhetens vinterferdsel vil være til utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker. Eier eller bruker kan – uansett inngjerding – forby ferdsel over hage, plantefelt, høstsådd åker og gjenlegg (attlegg) også når marken er frosset eller snølagt, såfremt ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade. Statsforvalteren kan for det enkelte fylke eller deler av det bestemme at det tidsrom da det etter første ledd skal være ubetinget forbudt å ferdes i innmark, settes kortere eller lengre enn fra 30. april til 14. oktober.

Det er lov å gå i innmark når det er snø eller frost, men ikke mellom 30. april og 14. oktober. Retten gjelder ikke på gårdsplasser, hustomter eller inngjerdede områder. Eiere kan forby ferdsel der det kan skje nevneverdig skade.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020

Endringshistorikk (2)

19. juni 2020Endringslov til friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)
14. juni 2013Endringslov til friluftsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 3 a

(Ferdsel på vei eller sti i innmark)

Ferdsel i innmark som fører til utmark, a) til fots på vei eller sti, b) på vei eller opparbeidet sti med ride- eller kløvhest, tråsykkel, kjelke eller liknende, med unntak av organisert aktivitet som sykkelløp og rideklubbaktivitet, er tillatt hele året, hvis ferdselen kan skje uten å passere gjennom gårdsplass eller over hustomt eller uten på annen måte å være til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for eier eller bruker. Kommunen kan, etter samtykke fra eier eller bruker av eiendommen, gi forskrift om å forby ferdsel som er tillatt etter første ledd. Eier eller bruker kan forby ferdsel som er tillatt etter første ledd, hvis ferdselen er egnet til å volde nevneverdig skade.

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949), endret ved lov 19 juni 2020 nr. 85.

§ 4

(Ferdsel med motorvogn og hestekjøretøy.)

Når ikke annet er bestemt, kan eier av privat veg forby ferdsel med hestekjøretøy, motorvogn, (derunder sykkel med hjelpemotor) og parkering av motorvogn på eller langs vegen. Ved offentlig veg er det tillatt å parkere i utmark, såfremt det ikke volder nevneverdig skade eller ulempe.

Eiere av private veier kan forby bruk av motorvogn, hestekjøretøy og parkering. Ved offentlig vei er det lov å parkere i utmark, så lenge det ikke fører til betydelig skade eller ulempe.AI

Endret 14. juni 2013 · i kraft 1. juli 2013

omtalt i 1 kilde →

§ 5

(Almenhetens høstingsrett)

Under ferdsel i utmark kan allmennheten høste ville nøtter som skal spises på stedet og plukke og ta med seg ville blomster, planter, bær og vill sopp, samt røtter av ville urter, når det skjer hensynsfullt og med tilbørlig varsomhet. For multer på multebærland i Nordland, Troms og Finnmark gjelder første ledd bare når eier eller bruker ikke har nedlagt uttrykkelig forbud mot plukking. Uavhengig av et slikt uttrykkelig forbud kan allmennheten alltid plukke multer som spises på stedet.

Alle kan plukke bær, sopp, blomster og ville planter i utmark så lenge det gjøres med varsomhet. For multer i Nordland, Troms og Finnmark kan eieren forby plukking som tas med hjem, men man kan alltid spise multer på stedet.AI

Endret 22. juni 2012

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 21 juni 1996 nr. 37 (ikr. 1 juli 1996), tilføyd igjen ved lov 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949), endret ved lov 22 juni 2012 nr. 56 (ikr. 1 juli 2012 iflg. res. 22 juni 2012 nr. 587).

omtalt i 4 kilder →

§ 6

(Ferdsel på sjøen og i vassdrag.)

På sjøen er ferdsel med båt fri for enhver. Ferdsel på islagt sjø er også fri for enhver. Om ferdsel på innsjøer og elver (åpent eller islagt vassdrag) gjelder reglene i lov 24. november 2000 nr. 82 om vassdrag og grunnvann og lov 10. juni 1977 nr. 82 om motorferdsel i utmark og vassdrag.

Det er fritt fram for alle å ferdes med båt på sjøen. Dette gjelder også når sjøen er islagt.AI

Endret 19. juni 2026

Endringshistorikk (2)

19. juni 2026Motorferdselloven
14. juni 2013Endringslov til friluftsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 10 juni 1977 nr. 82, 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712). Endres ved lov 19 juni 2026 nr. 53 (i kraft fra den tid Kongen bestemmer).

referert av 1 →

§ 7

(Landsetting og fortøyning av båt.)

Under ferdsel har enhver rett til for kortere tid å dra i land båt på strandstrekning i utmark. Det er ikke tillatt å nytte kai eller brygge uten eierens eller brukerens samtykke. Andre fortøyningsgreier (ringer, bolter o.l.) i utmark kan ikke nyttes dersom eieren eller brukeren har forbudt det. Eieren eller brukeren kan likevel ikke motsette seg bruk av slike fortøyningsgreier for kortere tid når bruken kan foregå uten utilbørlig fortrengsel for eier eller bruker.

Alle har rett til å dra i land båt for kortere tid på strandstrekninger i utmark. Man kan ikke bruke kai eller brygge uten tillatelse, mens andre fortøyningsgreier kan brukes dersom det ikke er til stor ulempe for eieren.AI

§ 8

(Bading.)

Enhver har rett til å bade i sjøen eller i vassdrag fra strand i utmark eller fra båt når det skjer i rimelig avstand fra bebodd hus (hytte) og uten utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre.

Alle har lov til å bade i sjøen og i vassdrag. Badingen må skje fra strand i utmark eller fra båt, i rimelig avstand fra bebodde hus og uten å være til ulempe for andre.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 24 nov 2000 nr. 82 (ikr. 1 jan 2001 iflg. res. 24 nov 2000 nr. 1169).

§ 9

(Rasting og telting.)

Plass til rasting, solbad, overnatting eller liknende må ikke tas i innmark uten eierens eller brukerens samtykke. I utmark må plass som nevnt i foregående ledd ikke tas til utilbørlig fortrengsel eller ulempe for andre. Rasting eller telting må ikke skje når det kan medføre nevneverdig skade på ungskog, eller skogforyngelsesfelt. Telt må ikke settes opp så nær bebodd hus (hytte) at det forstyrrer beboernes fred og i hvert fall ikke nærmere enn 150 meter. Reglene om avstand fra bebyggelse gjelder likevel ikke på område som særskilt er innredet for telting. Departementet kan gi forskrift om å tillate telting nærmere enn 150 meter fra bebodd hus (hytte) i kystnære områder. Telting eller annet opphold er ikke tillatt i mer enn 2 døgn om gangen uten eierens eller brukerens samtykke. Samtykke til lengre opphold trengs likevel ikke på høgfjellet eller på område fjernt fra bebyggelse, medmindre det må regnes med at oppholdet kan medføre nevneverdig skade eller ulempe. For tidsrommet umiddelbart før og under villreinjakten kan departementet på nærmere avgrenset høgfjellsområde forby eller regulere teltslåing som kan være til ulempe for villreinjakten. Telting og ferdsel må skje på eget ansvar for skade som dyr kan påføre personer, telt og andre eiendeler.

Det er forbudt å raste eller telte i innmark uten tillatelse. I utmark er dette tillatt så lenge det ikke er til ulempe for andre, skader skogen eller forstyrrer beboere. Opphold over 2 døgn krever vanligvis samtykke, med unntak av i høgfjellet eller fjernt fra bebyggelse.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 1985 nr. 88, 21 juni 1996 nr. 37, 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949).

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →1 forskrift →

§ 10

(Friluftsmøte m.v.)

Friluftsmøte, idrettsstevne (f.eks. skirenn eller orienteringsløp) og liknende sammenkomst som kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, kan ikke holdes uten samtykke av eier eller bruker av grunn hvor avsperring foretas, samling, start eller innkomst finner sted eller hvor sammenstimling av folk for øvrig må påreknes. Løype for skirenn, terrengløp eller liknende må legges slik at skade på skogforynging og ungskog og skade på gjerde så vidt mulig unngås.

Store arrangementer i naturen som kan føre til skade eller ulempe krever samtykke fra grunneier eller bruker. Løyper skal legges slik at skade på gjerder og ungskog unngås så vidt mulig.AI

Kapittel II. Om ferdselsrettens utøving og innskrenkninger i ferdselsretten m.v.

§ 11

(Ferdselskultur og eierens bortvisingsrett.)

Enhver som ferdes eller oppholder seg på annen manns grunn eller på sjøen utenfor, skal opptre hensynsfullt og varsomt for ikke å volde skade eller ulempe for eier, bruker eller andre, eller påføre miljøet skade. Han plikter å se etter at han ikke etterlater seg stedet i en tilstand som kan virke skjemmende eller føre til skade eller ulempe for noen. Grunnens eier eller bruker har rett til å vise bort folk som opptrer hensynsløst eller ved utilbørlig atferd utsetter eiendommen eller berettigete interesser for skade eller ulempe.

Når man ferdes i naturen på andres grunn eller i sjøen, skal man opptre hensynsfullt og varsomt. Man må sørge for at stedet ikke etterlates i en skjemmende tilstand. Eier eller bruker kan vise bort personer som opptrer hensynsløst.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 21 juni 1996 nr. 37.

omtalt i 3 kilder →

§ 12

(Erstatning for skade og ulempe.)

For skade og ulempe som noen volder under ferdsel eller opphold på annen manns grunn, gjelder alminnelige erstatningsregler.

Hvis man påfører andre skade eller ulempe mens man ferdes eller oppholder seg på andres grunn, gjelder de vanlige reglene for erstatning.AI

§ 13

(Ulovlige stengsler eller forbudsskilt)

Eier eller bruker av grunn må ikke ved stengsel eller på annen måte vanskeliggjøre ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov, med mindre det tjener hans berettigete interesser og ikke er til utilbørlig fortrengsel for almenhetens utøvelse av allemannsrett. Uten særskilt hjemmel er det ikke tillatt å sette opp skilt eller på annen måte kunngjøre forbud mot ferdsel, opphold, bading eller høsting som er tillatt i denne lov. Stengsel, skilt eller kunngjøring som er i strid med denne paragraf, kan kreves fjernet etter § 40.

Grunneiere kan ikke sette opp gjerder eller skilt som hindrer lovlig ferdsel, bading eller høsting i utmark. Dette er kun lov dersom det er nødvendig for eierens interesser og ikke er til urimelig hinder for allmennheten.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 1996 nr. 37, 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949).

Se ogsåFriluftsloven § 40omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 14

(Avgift for adgang til friluftsområde)

Ferdselsrett etter denne lov er ikke til hinder for at eier eller bruker etter løyve av kommunen kan kreve en rimelig avgift for adgangen til badestrand, teltplass eller annet opparbeidet friluftsområde, men avgiften må ikke stå i misforhold til de tiltak eier eller bruker har gjort på området til fordel for friluftsfolket. Det kan settes vilkår for slikt løyve.

Eiere eller brukere kan kreve betaling for tilgang til badestrender, teltplasser og andre opparbeidede friluftsområder. Dette krever tillatelse fra kommunen, og avgiften må være rimelig og stå i forhold til tiltakene som er gjort på området.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 5 juni 1987 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.

referert av 1 →

§ 15

(Regulering av ferdsel på visse friluftsområde)

Til regulering av ferdselen på område hvor utfarten er stor, kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren fastsette atferdsregler som enhver som ferdes på området plikter å følge. Reglene skal særlig ta sikte på å opprettholde ro og orden, verne dyre- og plantelivet og fremme helsetiltak og sanitære forhold.

Kommunen kan lage regler for hvordan man skal oppføre seg i friluftsområder med stor trafikk. Dette krever samtykke fra eieren eller brukeren av området. Reglene skal bidra til ro, orden, naturvern og gode hygieniske forhold.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 19 juni 2020 nr. 85.

omtalt i 2 kilder →referert av 1 →

§ 16

(Sperring av særlig utsatt område)

Blir en eiendom i særlig grad utsatt for almenhetens ferdsel kan kommunen med samtykke av eieren eller brukeren bestemme hel eller delvis sperring av eiendommen, når ferdselen gjør nevneverdig skade på den eller er til vesentlig hinder for den bruk som eieren eller brukeren gjør eller ønsker å gjøre av den. Sperring fastsettes for et bestemt tidsrom, ikke over 5 år om gangen.

Kommunen kan stenge områder for publikum hvis ferdselen skader eiendommen eller hindrer eierens bruk. Dette krever samtykke fra eier eller bruker og gjelder for en begrenset periode.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020

Endringshistorikk (2)

19. juni 2020Endringslov til friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)
14. juni 2013Endringslov til friluftsloven mv.

Noter (1)

EndringEndret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 19 juni 2020 nr. 85.

omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 17

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 18

(Krav om innløsning av særlig utsatt område)

Eier av grunn som nevnt i § 16 kan kreve at den kommune hvor eiendommen ligger, innløser det området som i særlig grad er utsatt for almenhetens ferdsel når det ikke blir truffet vedtak om sperring, eller sperring ikke er tilstrekkelig til å beskytte området. Blir ikke saken ordnet i minnelighet, kan eieren kreve den avgjort ved skjønn etter reglene i skjønnsprosessloven kapittel 2, likevel slik at kommunen skal erstatte eierens skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forliksbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet avgjør om vilkårene for innløsning er til stede, innløsningens omfang og erstatningens størrelse.

Grunneiere kan kreve at kommunen kjøper ut områder som er spesielt utsatt for ferdsel. Dette gjelder når sperring ikke er gjort eller ikke er nok til å beskytte området.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 17 des 1982 nr. 88, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.

Se ogsåFriluftsloven § 16referert av 1 →

§ 19

(Forholdet til andre lover)

Utøvelse av allemannsretten etter denne lov gjelder med de begrensninger som følger av annen lovgivning eller av forskrifter gitt i medhold av lov.

Allemannsretten gjelder, men den må vike dersom andre lover eller forskrifter setter begrensninger for ferdselen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lov 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949).

omtalt i 2 kilder →

§ 20

(Uttalelse om tvilsspørsmål)

Er det tvil eller uenighet om a) hvorvidt et grunnstykke skal reknes som innmark eller utmark etter denne lov, eller b) hvilken avstand raste- eller teltplass m.v. etter § 9 skal ha fra et bebodd hus eller hvorvidt det må reknes med at rasting eller telting m.v. etter § 9 tredje ledd kan medføre nevneverdig skade eller ulempe, eller c) hvorvidt et stengsel, eller annen hindring, et skilt eller en kunngjøring er lovlig (jfr. § 13), kan grunneieren, brukeren, eller et interessert friluftslag kreve uttalelse herom av kommunen.

Hvis det er uenighet om hva som er innmark eller utmark, hvor langt teltet må stå fra hus, eller om gjerder og skilt er lovlige, kan kommunen be om en uttalelse. Dette gjelder for grunneiere, brukere eller friluftslag.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 13 juni 1980 nr. 41, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.

Se ogsåFriluftsloven § 9 Friluftsloven § 13

Kapittel III. Om friluftslivsforvaltningen. Forholdet til forvaltningsloven.

§ 21

(Friluftslivsorganene)

I friluftslivsforvaltningen etter denne lov er det følgende organer: 1) Departementet 2) Direktoratet 3) Statsforvalteren 4) Fylkeskommunen 5) Kommunen.

Bestemmelsen lister opp hvilke organer som har ansvar for forvaltningen av friluftsliv etter denne loven. Dette inkluderer instanser på både statlig, regionalt og kommunalt nivå.AI

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 8 juni 1990 nr. 16, tilføyd igjen ved lov 21 juni 1996 nr. 37, endret ved lov 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

referert av 2 →

§ 22

(Friluftslivsorganenes arbeidsoppgaver)

De enkelte organer etter § 21 skal utføre de oppgaver som direkte er tillagt dem etter loven, og har ellers et generelt ansvar for å fremme almenhetens friluftsinteresser. Kommunen, fylkeskommunen og statsforvalteren skal arbeide for å fremme friluftsformål innen sitt område. Departementet kan i forskrift tildele fylkeskommunen ansvaret for nærmere bestemte oppgaver for å fremme og tilrettelegge for friluftslivet. Kommunen og fylkeskommunen har rett til å opptre, klage og i tilfelle reise søksmål for å ivareta almennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet. Statsforvalteren kan opptre, klage og i tilfelle på vegne av staten reise søksmål for å ivareta almennhetens interesser i alle saker av interesse for friluftslivet.

Offentlige organer på kommunalt, fylkeskommunalt og statlig nivå skal fremme allmennhetens friluftsinteresser. De har rett til å klage eller gå til søksmål i saker som er av interesse for friluftslivet.AI

Endret 6. desember 2024

Endringshistorikk (3)

6. desember 2024Endringslov til sektorlovgivningen
19. juni 2020Endringslov til friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)
14. juni 2013Endringslov til naturmangfoldloven og friluftsloven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 8 mars 1963 nr. 1, 5 juni 1987 nr. 25, 8 juni 1990 nr. 16, 21 juni 1996 nr. 37, 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949), 14 juni 2013 nr. 51 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 14 juni 2013 nr. 674), 19 juni 2020 nr. 85, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416), 6 des 2024 nr. 74 (i kraft 1 jan 2025 iflg. res. 6 des 2024 nr. 2938).

Se ogsåFriluftsloven § 21omtalt i 6 kilder →1 forskrift →

§ 23

(Forskrifter)

Departementet kan gi nærmere forskrifter til utfylling og gjennomføring av loven.

Departementet har myndighet til å lage utfyllende regler for hvordan loven skal brukes og gjennomføres i praksis.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 5 juni 1987 nr. 25, 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37.

omtalt i 1 kilde →1 forskrift →

§ 24

(Forholdet til forvaltningsloven, herunder om kunngjøring og klage)

Når ikke annet er bestemt, gjelder forvaltningsloven for behandling av saker etter denne lov. For behandlingen av saker etter §§ 14, 18 første ledd, 35 første, annet og tredje ledd og 40 første, annet og tredje ledd gjelder reglene om enkeltvedtak i forvaltningslovens kapittel IV, V og VI. Kommunens vedtak kan påklages til statsforvalteren. Fylkeskommunens vedtak kan påklages til Miljødirektoratet. For behandling av saker etter §§ 2 annet ledd, 3 tredje ledd, 3 a annet ledd, 9 fjerde ledd, 15, 16 og 34 gjelder reglene om forskrifter i forvaltningslovens kapittel VII. Kommunen sørger for at vedtak etter §§ 2 annet ledd, 3 tredje ledd, 3 a annet ledd, 15 og 16 straks blir kunngjort i en eller flere aviser som er alminnelig lest på stedet, og om nødvendig ved oppslag på eiendommen eller på annen måte. Kommunens vedtak etter §§ 2 annet ledd, 3 a annet ledd, 15 og 16 kan bringes inn for departementet av eieren eller brukeren av den grunn vedtaket gjelder, av statsforvalteren, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag. Statsforvalterens vedtak etter § 3 tredje ledd kan bringes inn for departementet av eieren eller brukeren av den grunn vedtaket gjelder, av den kommune hvor grunnen ligger, av annen kommune som er interessert i at retten til ferdsel ikke innskrenkes på denne måte, av fylkeskommunen eller av et interessert friluftslag.

Forvaltningsloven gjelder som hovedregel for saker etter friluftsloven. Visse beslutninger regnes som enkeltvedtak eller forskrifter, og det finnes regler for hvordan disse skal kunngjøres og hvem som kan klage.AI

Endret 19. juni 2020 · i kraft 19. juni 2020

Endringshistorikk (2)

19. juni 2020Endringslov til friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)
14. juni 2013Endringslov til friluftsloven mv.

Noter (1)

EndringOpphevet ved lov 21 apr 1989 nr. 17 (i kap. IV), tilføyd igjen i dette kap. ved lov 21 juni 1996 nr. 37, endret ved lover 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949), 14 juni 2013 nr. 48 (ikr. 1 juli 2013), 19 juni 2020 nr. 85, 7 mai 2021 nr. 34 (ikr. 1 juni 2021 iflg. res. 7 mai 2021 nr. 1416).

Se ogsåFriluftsloven § 14 Friluftsloven § 18 Friluftsloven § 35 Friluftsloven § 40omtalt i 3 kilder →

Kapittel V. Om tvangsinngrep, skjønn m.v.

§ 34

(Friluftsmark.)

Med Stortingets samtykke kan Kongen gjøre vedtak om at områder av statens grunn blir lagt ut til friluftsmark. Kongen gir nærmere regler om almenhetens rett i område som staten har lagt ut som friluftsmark eller på annen måte båndlagt til fordel for friluftslivet.

Staten kan bestemme at visse områder skal være friluftsmark. Det er Kongen som fastsetter reglene for hvordan folk kan bruke disse områdene.AI

Endret 14. juni 2013

Noter (1)

EndringEndret ved lov 23 okt 1959 nr. 3.

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 35

(Tiltak og inngrepsløyve for å lette ferdsel i utmark)

Kommunen kan varde og merke opp ruter og turstier i utmark, og den kan på bestemte steder bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark. Kommunen kan gi organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark. Departementet kan gi regionale organisasjoner som har til formål å fremme reise- og friluftsliv, rett som nevnt i første ledd for ruter og turstier som berører flere kommuner. Rett til å varde og merke opp ruter og turstier i utmark kan utøves uten forutgående skjønn. Tilsvarende gjelder rett til å bygge klopper eller bruer og sette i verk andre tiltak for å lette ferdselen langs ruter og turstier i utmark dersom kommunen eller departementet i det enkelte tilfelle bestemmer det. Volder utøvelsen av myndighet skade, kan eieren (eller brukeren) kreve erstatningsspørsmålet avgjort ved skjønn. I saker etter første og annet ledd skal kommunen, og i saker etter tredje ledd skal departementet, erstatte eierens (eller brukerens) skjønnskostnader når ikke skjønnet finner å burde gjøre unntak, fordi erstatningssøkeren har avslått et rimelig forlikstilbud eller uten rimelig grunn har forlangt skjønn. Skjønnet styres av jordskifteretten. Ved merking av ruter skal eieren (eller brukeren) varsles i god tid før merkingen blir satt i verk. Motsetter han seg merking etter første eller annet ledd, avgjør kommunen om og i tilfelle på hvilken måte merking skal tillates. Tilsvarende avgjør departementet for merking etter tredje ledd.

Kommunen og utvalgte organisasjoner kan merke turstier og bygge bruer eller klopper i utmark for å gjøre det lettere å ferdes der. Grunneieren skal varsles før merking skjer. Ved skade kan eieren kreve at erstatning avgjøres ved skjønn.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 23 okt 1959 nr. 3, 21 juni 1996 nr. 37, 25 juni 2004 nr. 53 (ikr. 1 jan 2006 iflg. res. 19 aug 2005 nr. 901) som endret ved lov 17 juni 2005 nr. 84, 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949), 11 mai 2017 nr. 26 (ikr. 1 jan 2018 iflg. res. 11 mai 2017 nr. 563).

omtalt i 2 kilder →referert av 2 →

§ 36

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 37

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 38

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

Kapittel VI. Om reaksjoner ved overtredelse mv.

§ 39

(Straff.)

Den som forsettlig eller uaktsomt overtrer regler gitt i eller i medhold av denne lov, straffes med bøter for så vidt ikke forholdet rammes av strengere straffebud.

Personer som med vilje eller ved uaktsomhet bryter reglene i friluftsloven, kan bli straffet med bøter. Dette gjelder med mindre lovbruddet faller under strengere straffebestemmelser.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 11 juni 1993 nr. 85, 21 juni 1996 nr. 37, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015).

omtalt i 1 kilde →referert av 1 →

§ 40

(Stansing, fjerning av ulovlige byggverk, tvangsmulkt m.v.)

Blir noen bygning, inngjerding eller annet arbeid påbegynt i strid med forbud eller pålegg gitt i medhold av denne lov, kan kommunen kreve arbeidet stanset. Helt eller delvis oppført byggverk, stengsel eller annen innretning, skilt eller kunngjøring som strider mot forbud eller pålegg gitt i eller i medhold av loven, kan friluftsorganene som nevnt i § 21 kreve fjernet på den skyldiges kostnad. Kommunen eller departementet kan ilegge tvangsmulkt dersom ikke stengsler eller skilt til hinder for lovlig ferdsel, bading, opphold eller høsting fjernes etter pålegg fra friluftsorganene som nevnt i § 21. Tvangsmulkten kan fastsettes samtidig med pålegg om fjerning og løper i så fall fra fristoverskridelsen for fjerning. Der tvangsmulkt ikke fastsettes samtidig med pålegg, skal det gis eget forhåndsvarsel om tvangsmulkt. Det kan fastsettes at tvangsmulkten løper så lenge det ulovlige forhold varer, som et engangsbeløp eller som en kombinasjon av løpende mulkt og engangsbeløp. Tvangsmulkten ilegges den ansvarlige for overtredelsen, og tilfaller kommunen. Om nødvendig kan politiets hjelp kreves til gjennomføring av tiltak etter denne paragraf.

Kommunen kan stoppe ulovlig byggearbeid og kreve at ulovlige bygg eller skilt fjernes for den skyldiges regning. Ved manglende fjerning av hindringer for ferdsel kan det pålegges tvangsmulkt. Politiet kan bistå i gjennomføringen.AI

Noter (1)

EndringEndret ved lover 21 juni 1996 nr. 37, 16 sep 2011 nr. 41 (ikr. 1 jan 2012 iflg. res. 16 sep 2011 nr. 949).

Se ogsåFriluftsloven § 21omtalt i 1 kilde →referert av 2 →

§ 41

(Lovens ikrafttreden og oppheving av andre lover.)

Denne lov trer i kraft 1. juli 1957. Fra samme tid oppheves følgende lovbestemmelser: 1) Lov av 16. mai 1860 om Jords Fredning § 39. 2) Lov av 25. juni 1937 om avståelse av strandstrekninger til ferdsel og badning m.v. 3) Midlertidig lov av 4. juni 1954 om byggeforbud m.v. for strandstrekninger. Forbud nedlagt etter midlertidig lov av 4. juni 1954 om byggeforbud m.v. for strandstrekninger skal – uansett tidsbegrensing – fortsatt stå ved makt i samsvar med reglene i loven her, likevel ikke utover 10 år reknet fra fylkesutvalgets vedtak om forbudet.

Denne bestemmelsen fastslår når friluftsloven begynte å gjelde og hvilke eldre lover som ble fjernet. Den bestemmer også at tidligere vedtatte byggeforbud ved strandstrekninger fortsatt gjelder i en begrenset periode.AI

Se ogsåFriluftsloven § 39

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med friluftsloven?

Loven skal beskytte naturen som grunnlag for friluftsliv. Den skal sikre at alle har rett til å ferdes og oppholde seg i naturen for å fremme helse, trivsel og et miljøvennlig fritidsliv.

Åpne § 1

Kan jeg gå i utmarken om vinteren?

Åpne § 2

Kan jeg gå i innmark når det er snø eller frost?

Åpne § 3

Kan eieren av en privat vei nekte meg å kjøre der med bil?

Eiere av private veier kan forby bruk av motorvogn, hestekjøretøy og parkering. Ved offentlig vei er det lov å parkere i utmark, så lenge det ikke fører til betydelig skade eller ulempe.

Åpne § 4

Kan jeg plukke bær og sopp i utmark?

Åpne § 5

Er det lov for alle å bruke båt på sjøen?

Det er fritt fram for alle å ferdes med båt på sjøen. Dette gjelder også når sjøen er islagt.

Åpne § 6

Kan jeg dra i land båten min på en strand i utmark?

Åpne § 7

Kan jeg bade i sjøen?

Alle har lov til å bade i sjøen og i vassdrag. Badingen må skje fra strand i utmark eller fra båt, i rimelig avstand fra bebodde hus og uten å være til ulempe for andre.

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 19. juni 2026Motorferdselloven2 §§ endret: § 2, § 6Klima- og miljødepartementet
2024
- 6. desember 2024Endringslov til sektorlovgivningen1 §§ endret: § 22Kommunal- og distriktsdepartementet
2020
- 19. juni 2020Endringslov til friluftsloven (oppfølging av kommune- og regionreformen)6 §§ endret: § 2, § 3, § 15, § 16, § 22, § 24Klima- og miljødepartementet
2013
- 14. juni 2013Endringslov til naturmangfoldloven og friluftsloven3 §§ endret: § 22, § 34, § 36Miljøverndepartementet
- 14. juni 2013i kraft 1. juli 2013Endringslov til friluftsloven mv.5 §§ endret: § 3, § 4, § 6, § 16, § 24Miljøverndepartementet
2012
- 22. juni 2012Endringslov til naturmangfoldloven og friluftsloven2 §§ endret: § 5, § 17Miljøverndepartementet

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 23 L (2024–2025)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 22. oktober 2024

Lovvedtak 23 (2023–2024)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i konfliktrådsloven, straffeloven og straffeprosessloven mv. (strafferettslige reaksjoner for ungdom og varetekt med elektronisk kontroll)

Stortinget · 12. desember 2023

Innst. 86 L (2023–2024)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 5. desember 2023

Lovvedtak 88 (2020–2021)Forarbeider

Vedtak til lov om endringar i lovgjevinga som følgje av innføring av kjønnsnøytral tittel på fylkesmannen

Stortinget · 25. mars 2021

Innst. 296 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra kommunal- og forvaltningskomiteen

Stortinget · 11. mars 2021

Innst. 200 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen