Hopp til innhold
Forskrift

§ 2-1-3. Arbeidsopphold

FSFIN Forskrift til skatteloven·Kapittel 2. Skattesubjektene og skattepliktens omfang·Sist endret 15. november 2005

Arbeidsopphold

(1) Med arbeidsopphold menes opphold hvor hovedformålet er å utføre personlige tjenester av økonomisk karakter i eller utenfor et tjenesteforhold, men ikke som ledd i virksomhet. Utenlandsopphold hvor personen arbeider mindre enn femti prosent av full stilling, anses ikke som arbeidsopphold. (2) Opphold hvor personen mottar ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c anses også som arbeidsopphold. Det gjelder likevel ikke dersom personen på det tidspunkt vedkommende tok arbeidsopphold utenfor riket visste eller burde ha visst at vilkårene for ytelser som nevnt i § 2-1-1 bokstavene a-c var oppfylt eller ville bli oppfylt i løpet av oppholdet.

Et arbeidsopphold er når hovedmålet er å utføre betalte tjenester, enten som ansatt eller ikke, men ikke som en del av egen virksomhet. Opphold med arbeid i mindre enn femti prosent av full stilling regnes ikke som arbeidsopphold. Visse ytelser kan også regnes som arbeidsopphold.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 19 nov 2003 nr. 1357 (fom inntektsåret 2003). Endret ved forskrift 15 nov 2005 nr. 1284 (fom inntektsåret 2005).

Se ogsåFSFIN Forskrift til skatteloven § 2-1-1

Sammenheng

Se også1

Koblinger for § 2-1-3 i fsfin-forskrift-til-skatteloven.

Les hele forskriften i sammenheng →