Tjenestemann som tilhører en avtaleparts utenrikstjeneste og tjenestegjør utenfor de nordiske land, skal i den utstrekning det er forenlig med hans tjenesteplikter og ikke møter hindringer fra det lands side hvor han tjenestegjør, også bistå statsborgere fra et annet nordisk land når dette ikke har noen representasjon på vedkommende sted.
Diplomater fra et nordisk land kan hjelpe statsborgere fra andre nordiske land hvis det landet ikke har sitt eget kontor på stedet. Dette gjelder så lenge det ikke strider mot tjenestepliktene eller reglene i landet der de jobber.AI
Noter (1)
- EndringTidligere art 31.