Hopp til innhold
Lov
Utenriksdepartementet

Samarbeidsavtale mellom Norge, Danmark, Finland, Island og Sverige

Helsingforsavtalen

lov/1962-03-23-2·70 paragrafer·Utforsk grafen
I kraft 1962-07-01
Internasjonal rett > Konvensjoner. Overenskomster
Innhold70 paragrafer

Innledende bestemmelse

§ Art 1
Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle samarbeidet mellom landene på det rettslige, kulturelle, sosiale og økonomiske område, og når det gjelder samferdsel og miljøvern. Avtalepartene bør rådføre seg med hverandre i spørsmål av felles interesse som behandles i europeiske og andre internasjonale organisasjoner og konferanser.

Avtalepartene skal samarbeide og styrke samarbeidet innen jus, kultur, sosiale forhold, økonomi, samferdsel og miljøvern, og bør rådføre seg med hverandre om felles spørsmål i internasjonale organisasjoner.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved avtaler 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 1 juli 1974), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993).
§ Art 2
Ved utformingen av lover og andre rettsregler i de nordiske land skal statsborgere i de øvrige nordiske land behandles likt med landets egne statsborgere. Dette gjelder innenfor samarbeidsoverenskomstens virkeområde. Det kan likevel gjøres unntak fra første avsnitt dersom krav til statsborgerskap er grunnlovsfestet, nødvendig på grunn av andre internasjonale forpliktelser eller det ellers av særlige grunner anses som nødvendig.

Nordiske statsborgere skal som hovedregel behandles likt med landets egne borgere når det lages lover og regler i de nordiske landene. Det kan gjøres unntak dersom det er lovfestet i grunnloven, nødvendig på grunn av internasjonale avtaler eller av andre særlige grunner.AI

Noter (2)
  • EndringEndret ved avtale 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996).
  • Note 1Jf. EØS-avtalen art. 4 .
§ Art 3
Avtalepartene skal søke å lette adgangen for statsborger i et nordisk land til å oppnå statsborgerskap i et annet nordisk land.

Nordiske land skal forsøke å gjøre det enklere for personer med statsborgerskap i et nordisk land å få statsborgerskap i et annet nordisk land.AI

§ Art 4
Avtalepartene skal fortsette lovsamarbeidet i den hensikt å oppnå størst mulig overensstemmelse på privatrettens område.

Landene som har signert avtalen skal jobbe sammen for at lovene om privatrett skal bli mest mulig like.AI

§ Art 5
Avtalepartene bør søke å oppnå ensartede bestemmelser om forbrytelser og deres rettslige følger. Forbrytelser begått i et nordisk land bør i størst mulig utstrekning kunne etterforskes og være gjenstand for rettergang og pådømmelse også i et annet nordisk land.

Landene i avtalen skal forsøke å ha like regler for hva som er straffbare lovbrudd og hvilke følger disse har. Lovbrudd begått i ett nordisk land skal i størst mulig grad kunne etterforskes og dømmes i et annet nordisk land.AI

§ Art 6
Avtalepartene skal søke å oppnå innbyrdes samordning av annen lovgivning enn den som her er nevnt på områder der det synes hensiktsmessig.

Landene som har signert avtalen skal prøve å samordne andre lover på områder hvor det virker fornuftig.AI

§ Art 7
Hver avtalepart bør søke å få gjennomført bestemmelser som medfører at beslutning av domstol eller annen myndighet i et annet nordisk land kan iverksettes også innen partens område.

Landene i avtalen skal forsøke å innføre regler som gjør at dommer og vedtak fra andre nordiske land også kan gjennomføres i deres eget land.AI

§ Art 8
Undervisning og utdannelse i skolene i de nordiske land skal i passende omfang omfatte undervisning om språk, kultur og alminnelige samfunnsforhold i de øvrige nordiske land, herunder Færøyene, Grønland og Åland.

Skolene i de nordiske landene skal ha undervisning om språk, kultur og samfunnsforhold i de andre nordiske landene. Dette inkluderer også Færøyene, Grønland og Åland.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved avtale 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 juni 1984).
§ Art 9
Hver avtalepart bør opprettholde og utvide mulighetene for studerende hjemmehørende i et annet nordisk land til å studere og avlegge eksamen ved dens læresteder. I størst mulig utstrekning bør deleksamen avlagt i et annet nordisk land kunne anerkjennes og medregnes ved slutteksamen i et annet nordisk land. Økonomisk støtte fra hjemlandet bør kunne ytes uten hensyn til i hvilket land studiene finner sted.

Nordiske land skal legge til rette for at studenter kan studere og ta eksamen i andre nordiske land. Eksamen tatt i ett nordisk land bør kunne anerkjennes i et annet. Økonomisk støtte fra hjemlandet bør gis uavhengig av hvilket land man studerer i.AI

§ Art 10
Avtalepartene bør samordne slik offentlig anordnet utdannelse som tar sikte på å gi rett til særskilt yrkesutøvelse. Denne utdannelse bør så vidt mulig gi samme rett til yrkesutøvelse i alle nordiske land. Det kan likevel stilles krav om slik tilleggsutdannelse som nasjonale forhold måtte tilsi.

Landene skal forsøke å samordne utdanninger som gir rett til å utøve spesifikke yrker. Målet er at utdanningen skal gi samme rett til å jobbe i alle nordiske land, selv om det kan kreves tilleggsutdanning basert på nasjonale forhold.AI

Noter (1)
  • Note 1Sml. EØS-avtalen vedlegg VII nr. 1 (direktiv 2005/36/EF ).
§ Art 11
På de områder der det er hensiktsmessig, bør utbyggingen av læresteder samordnes gjennom stadig samarbeid om utbyggingsplanene og deres gjennomføring.

Læresteder bør bygges ut i samarbeid. Dette innebærer at planlegging og gjennomføring av utbyggingene skal samordnes der det er hensiktsmessig.AI

§ Art 12
Samarbeid på forskningens område bør være ordnet slik at tilgjengelige bevilgninger og andre ressurser samordnes og utnyttes best mulig, bl.a. ved at det opprettes felles institusjoner.

Samarbeid om forskning skal legges til rette for slik at penger og ressurser brukes på best mulig måte. Dette kan blant annet skje ved at man oppretter felles institusjoner.AI

§ Art 13
For å støtte og styrke den kulturelle utviklingen skal det frie nordiske folkeopplysningsarbeidet og utvekslingen innenfor litteratur, kunst, musikk, teater, film og de øvrige kulturområder fremmes, hvorunder bl.a. de muligheter radio og televisjon byr på bør utnyttes.

Avtalen sier at kulturelt samarbeid og utveksling i Norden skal fremmes. Dette gjelder områder som kunst, litteratur, musikk, teater og film, samt folkeopplysningsarbeid og bruk av radio og televisjon.AI

§ Art 14
Avtalepartene skal søke å bevare og ytterligere utvikle det fellesnordiske arbeidsmarkedet etter de retningslinjer som er trukket opp i tidligere avtaler. Arbeidsformidling og yrkesveiledning skal samordnes. Det skal være fri utveksling av praktikanter. Ensartet utforming av nasjonale regler om arbeidervern og lignende spørsmål skal søkes oppnådd.

Landene i avtalen skal jobbe for å bevare og utvikle et felles nordisk arbeidsmarked. De skal samordne arbeidsformidling og yrkesveiledning, og sikre fri utveksling av praktikanter. Det skal også jobbes for like nasjonale regler om arbeidervern.AI

§ Art 15
Avtalepartene skal arbeide for at en statsborger i et nordisk land under opphold i et annet nordisk land i størst mulig utstrekning skal nyte godt av de sosiale goder som ytes i oppholdslandet til dets egne statsborgere.

Nordiske land skal jobbe for at borgere fra andre nordiske land får tilgang til de samme sosiale godene som landets egne borgere når de oppholder seg der.AI

§ Art 16
Avtalepartene skal ytterligere utvikle samarbeidet innen helsevesenet, sykepleien, alkoholikerbehandlingen og når det gjelder barne- og ungdomsvern.

Avtalepartene skal jobbe for å styrke samarbeidet innen helse, sykepleie, behandling av alkoholikere samt barne- og ungdomsvern.AI

§ Art 17
Hver avtalepart skal arbeide for at medisinsk, teknisk eller annen lignende sikkerhetskontroll blir utført på en slik måte at attest eller bevitnelse om kontrollen kan godtas i de øvrige nordiske land.

Landene som er med i avtalen skal jobbe for at medisinske og tekniske sikkerhetskontroller gjøres på en måte som gjør at dokumentasjonen blir godkjent i de andre nordiske landene.AI

§ Art 18
For å fremme det nordiske økonomiske samarbeid på forskjellige områder skal avtalepartene rådføre seg med hverandre om den økonomiske politikk. Herunder bør oppmerksomheten rettes mot mulighetene for å samordne tiltak som treffes med sikte på konjunkturutjevning.

Landene i avtalen skal samarbeide og snakke sammen om sin økonomiske politikk. De skal spesielt se på muligheten for å koordinere tiltak som skal utjevne økonomiske svingninger.AI

§ Art 19
Avtalepartene har til hensikt så langt det er mulig å fremme et produksjons- og investeringssamarbeid mellom sine land og herunder søke å legge forholdene til rette for direkte samarbeid mellom foretak i to eller flere av de nordiske land. Avtalepartene bør som ledd i et videre internasjonalt samarbeid søke å oppnå en hensiktsmessig arbeidsdeling mellom landene når det gjelder produksjon og investeringer.

Landene som er med i avtalen skal prøve å fremme samarbeid om produksjon og investeringer. De ønsker å legge til rette for at bedrifter i de nordiske landene kan samarbeide direkte og finne en fornuftig arbeidsdeling.AI

§ Art 20
Avtalepartene skal arbeide for størst mulig frihet for kapitalbevegelser mellom de nordiske land. Når det gjelder andre betalings- og valutaspørsmål av felles interesse bør det søkes oppnådd felles løsninger.

Landene i avtalen skal jobbe for at penger og kapital kan flytte seg fritt mellom de nordiske landene. De skal også forsøke å finne felles løsninger for andre betalings- og valutespørsmål som angår dem alle.AI

§ Art 21
Avtalepartene skal søke å befeste det samarbeid som tidligere er innledet for å fjerne hindringer for handelen mellom de nordiske landene, og så langt som mulig ytterligere styrke og utvikle dette samarbeid.

Landene som har signert avtalen skal jobbe for å fjerne hindringer for handel mellom de nordiske landene. De skal forsøke å styrke og utvikle det økonomiske samarbeidet som allerede er startet.AI

§ Art 22
Avtalepartene skal i internasjonale handelspolitiske spørsmål så vel hver for seg som i fellesskap søke å fremme nordiske interesser, og rådføre seg med hverandre i dette øyemed.

Landene som har signert avtalen skal samarbeide for å fremme nordiske interesser i internasjonale handelspolitiske spørsmål. De skal rådføre seg med hverandre om dette.AI

§ Art 23
Avtalepartene skal arbeide for en samordning av de tolltekniske og tolladministrative bestemmelser og for slike tollmessige forenklinger som kan lette samferdselen mellom landene.

Landene i avtalen skal samarbeide for å gjøre tollreglene mer like. De skal også jobbe for enklere tollregler som gjør det lettere å frakte varer mellom landene.AI

§ Art 24
Bestemmelsene vedrørende den nordiske grensehandel skal utformes på en slik måte at befolkningen i grensetraktene påføres minst mulig ulemper.

Reglene for handel over de nordiske grensene skal lages slik at folk som bor i grenseområdene blir minst mulig belastet.AI

§ Art 25
Når det foreligger behov og forutsetninger for felles økonomisk utbygging av områder innen to eller flere avtaleparters territorier som grenser opp til hverandre, skal disse parter i fellesskap søke å fremme en slik utbygging.

Når det er behov for og mulig å utvikle områder som ligger i flere land som grenser til hverandre, skal disse landene samarbeide om å fremme utbyggingen.AI

§ Art 26
Avtalepartene skal arbeide for å befeste det samarbeid som tidligere er innledet på samferdselens område, og søke å utvikle dette samarbeidet for å lette forbindelsene og varebyttet mellom landene og oppnå hensiktsmessige løsninger på de problemer som måtte forekomme på dette område.

Landene som har signert avtalen skal styrke og utvikle samarbeidet om samferdsel. Målet er å gjøre det lettere med reiser og transport av varer mellom landene, samt finne gode løsninger på problemer innen dette feltet.AI

§ Art 27
Bygging av samferdselsforbindelser som berører to eller flere avtaleparters område, skal skje i samråd mellom de berørte parter.

Når det bygges transportforbindelser som går over eller påvirker områder i to eller flere avtaleland, skal disse landene samarbeide og rådføre seg med hverandre.AI

§ Art 28
Avtalepartene skal søke å bevare og utvikle ytterligere det samarbeid som har ført til at deres territorier utgjør ett passkontrollområde. Kontrollen av reisende som passerer grense mellom nordiske land, skal også ellers forenkles og samordnes.

Landene i avtalen skal samarbeide for å opprettholde og videreutvikle et felles passkontrollområde. Kontroll av reisende mellom nordiske land skal forenkles og samordnes.AI

§ Art 29
Avtalepartene skal samordne arbeidet for øket trafikksikkerhet.

Landene som har skrevet under på avtalen skal samarbeide for å gjøre trafikken tryggere.AI

§ Art 30
Avtalepartene skal i sin nasjonale lovgivning og ved anvendelsen av denne i størst mulig utstrekning likestille de øvrige avtalepartenes miljøverninteresser med sitt eget lands.

Landene som har signert avtalen skal i størst mulig grad behandle andre medlemslands miljøinteresser på lik linje med sine egne i lovverk og praksis.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 5 sept 1975).
§ Art 31
Avtalepartene skal søke å harmonisere sine miljøvernregler i den hensikt å oppnå den størst mulige overensstemmelse når det gjelder normer og retningslinjer for utslipp av forurensninger, anvendelse av miljøgifter og andre forstyrrelser av miljøet.

Landene som har signert avtalen skal forsøke å gjøre miljøreglene sine mer like. Målet er at regler for utslipp, miljøgifter og miljøforstyrrelser skal være så samstemte som mulig.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 5 sept 1975).
§ Art 32
Avtalepartene skal tilstrebe samordning når det gjelder å reservere naturvern- og friluftsområder samt når det gjelder fredning og andre forholdsregler for vern av planter og dyr.

Landene som har inngått avtalen skal samarbeide om å sette av natur- og friluftsområder, og om fredning og andre tiltak for å verne planter og dyr.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 5 sept 1975).
§ Art 33
Avtalepartenes deltakelse i europeisk og annet internasjonalt samarbeid gir gode muligheter for samarbeid til fordel for nordiske statsborgere og foretak. Regjeringene har i denne sammenheng et spesielt ansvar for å ivareta felles interesser og synspunkter.

Samarbeid i Europa og internasjonalt skal gagne nordiske statsborgere og bedrifter. Regjeringene har et særlig ansvar for å passe på felles interesser og synspunkter i dette arbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved avtale 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993). Tidligere art 30.
§ Art 34
Tjenestemann som tilhører en avtaleparts utenrikstjeneste og tjenestegjør utenfor de nordiske land, skal i den utstrekning det er forenlig med hans tjenesteplikter og ikke møter hindringer fra det lands side hvor han tjenestegjør, også bistå statsborgere fra et annet nordisk land når dette ikke har noen representasjon på vedkommende sted.

Diplomater fra et nordisk land kan hjelpe statsborgere fra andre nordiske land hvis det landet ikke har sitt eget kontor på stedet. Dette gjelder så lenge det ikke strider mot tjenestepliktene eller reglene i landet der de jobber.AI

Noter (1)
  • EndringTidligere art 31.
§ Art 35
Avtalepartene bør når det finnes mulig og hensiktsmessig samordne sin virksomhet for bistand til og samarbeid med utviklingslandene.

Landene som er med i avtalen kan samarbeide om hvordan de gir hjelp og bistand til utviklingsland. Dette skal skje når det er mulig og hensiktsmessig.AI

Noter (1)
  • EndringTidligere art 32.
§ Art 36
Tiltak for å spre øket kjennskap til de nordiske land og det nordiske samarbeidet bør foregå i nært samarbeid mellom avtalepartene og deres organer for informasjon til utlandet. Der det finnes hensiktsmessig, kan felles opptreden komme på tale.

Nordiske land skal samarbeide for å øke kunnskapen om hverandre og det nordiske samarbeidet. Dette skal skje gjennom landenes informasjonsorganer for utlandet. I noen tilfeller kan landene opptre sammen.AI

Noter (1)
  • EndringTidligere art 33.
§ Art 37
Avtalepartene skal arbeide for at forskjellige områder av den offentlige statistikk samordnes.

Landene som har signert avtalen skal jobbe for at offentlig statistikk på ulike områder blir samordnet.AI

Noter (1)
  • EndringTidligere art 34.

Kapittel S. Særlige avtaler

§ Art 38
Nærmere regler om samarbeidet innenfor de her angitte områder skal kunne fastsettes i særlige avtaler.

Det kan lages egne, mer detaljerte avtaler for å bestemme hvordan samarbeidet på de nevnte områdene skal fungere.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 5 sept 1975).

Formene for nordisk samarbeid

§ Art 39
For å gjennomføre og videreutvikle det nordiske samarbeid etter denne og andre avtaler bør de nordiske land stadig samrå seg med hverandre, og treffe de samordningstiltak som det er behov for.

De nordiske landene skal samarbeide og holde kontakten for å utvikle det nordiske samarbeidet. De skal koordinere tiltakene sine når det er nødvendig.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 35.
§ Art 40
Samarbeidet finner sted i Nordisk Råd, i Nordisk Ministerråd, i statsministrenes, utenriksministrenes og i andre ministres møter, i særlige samarbeidsorganer og mellom landenes fagmyndigheter.

Bestemmelsen beskriver hvor det nordiske samarbeidet foregår. Det skjer gjennom råd, ministermøter, egne samarbeidsorganer og mellom fagmyndigheter i landene.AI

Noter (1)
  • EndringEndret ved avtaler 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993). Tidligere art 36.
§ Art 41
En bestemmelse som er et resultat av samarbeid mellom to eller flere avtaleparter må ikke endres av en part med mindre de øvrige parter underrettes om det. Underretning er ikke nødvendig i tilfelle hvor det haster og når det gjelder bestemmelser av mindre betydning.

Regler som er bestemt gjennom samarbeid mellom flere land kan ikke endres av ett land alene uten at de andre blir varslet. Varsling er likevel ikke nødvendig ved hastesaker eller mindre viktige regler.AI

Noter (1)
  • EndringTidligere art 37.
§ Art 42
Myndighetene i de nordiske land skal kunne korrespondere direkte med hverandre i slike saker som ikke etter sin natur av andre grunner bør behandles gjennom utenrikstjenesten.

Myndigheter i de nordiske landene kan kommunisere direkte med hverandre. Dette gjelder i saker som ikke av andre grunner må behandles gjennom utenrikstjenesten.AI

Noter (1)
  • EndringTidligere art 38.
§ Art 43
I det nordiske samarbeidet bør det foreligge den størst mulige offentlighet.

Det nordiske samarbeidet skal i størst mulig grad være åpent for offentligheten.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 5 sept 1975).
§ Art 44
I Nordisk Råd samarbeider de nordiske lands samt Færøyenes, Grønlands og Ålands folkevalgte forsamlinger, landenes regjeringer samt Færøyenes og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Rådet kan ta initiativ og gi råd i spørsmål som angår samarbeid mellom alle eller noen av disse land og Færøyene, Grønland og Åland, og har for øvrig de oppgaver som fremgår av denne og andre avtaler.

Nordisk råd er et organ for samarbeid mellom folkevalgte forsamlinger, regjeringer og styresmakter i de nordiske landene, Færøyene, Grønland og Åland. Rådet kan foreslå tiltak og gi råd om samarbeid mellom disse områdene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtale 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 jan 1984). Tidligere artikkel 39.
§ Art 45
Rådet kan vedta rekommandasjoner og rette andre henvendelser eller avgi uttalelser til en eller flere av de nordiske lands regjeringer eller til ministerrådet.

Rådet har anledning til å gi anbefalinger, sende henvendelser eller komme med uttalelser til ministerrådet eller regjeringene i de nordiske landene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere artikkel 40.
§ Art 46
Rådet bør, ut over hva som særlig er avtalt, gis anledning til å uttale seg om nordiske samarbeidsspørsmål av større betydning når dette ikke er umulig på grunn av tidsnød.

Nordisk råd skal få mulighet til å uttale seg om viktige nordiske samarbeidssaker. Dette gjelder i tillegg til det som allerede er avtalt, så sant det ikke er for knapt med tid.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere artikkel 41.
§ Art 47
Rådet består av 87 valgte medlemmer, regjeringsrepresentanter og representanter for Færøyenes og Grønlands landsstyrer og Ålands landskapsstyrelse. Av medlemmene velger Danmarks folketing 16, Finlands riksdag 18, Islands allting 7 og Norges storting og Sveriges riksdag hver 20 samt Færøyenes lagting, Grønlands landsting og Ålands lagting hver 2. Videre velger hver forsamling et tilsvarende antall suppleanter. Valg av medlemmer og suppleanter foretas årlig og gjelder for tiden inntil neste valg. Ved valgene skal forskjellige politiske meningsretninger gis representasjon i Rådet. Bare medlemmer av den forsamling som har foretatt valget, kan være valgt medlem eller suppleant i Rådet. Regjeringene, landsstyrene og landskapsstyrelsen utpeker blant sine medlemmer det antall representanter som de ønsker.

Rådet består av valgte medlemmer, regjeringsrepresentanter og representanter fra landsstyrene på Færøyene, Grønland og Åland. Medlemmene velges årlig av sine respektive nasjonale forsamlinger, og ulike politiske syn skal være representert.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 jan 1984), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993). Tidligere artikkel 42.
§ Art 48
Danmarks rikes delegasjon består av de medlemmer som er valgt av folketinget og de representanter som er utpekt av regjeringen samt av Færøyenes og Grønlands delegasjoner som nevnt i annet avsnitt. Finlands delegasjon består av medlemmer som er valgt av riksdagen og de representanter som er utpekt av regjeringen samt av Ålands delegasjon nevnt i annet avsnitt. Delegasjonen for hvert av de øvrige land består av de medlemmer som er valgt av den folkevalgte forsamling og de representanter som er utpekt av regjeringen. Færøyenes delegasjon består av de medlemmer som er valgt av lagtinget og de representanter som er utpekt av landsstyret. Grønlands delegasjon består av de medlemmer som er valgt av landstinget og de representanter som er utpekt av landsstyret. Ålands delegasjon består av de medlemmer som er valgt av lagtinget og de representanter som er utpekt av landskapsstyrelsen. Med «delegasjon» forstås i artikkel 58, annet avsnitt, landets delegasjon.

Bestemmelsen beskriver hvem som utgjør delegasjonene til Nordisk Råd for de ulike landene. Medlemmene er enten valgt av de folkevalgte forsamlingene eller utpekt av regjeringen, inkludert egne delegasjoner for Færøyene, Grønland og Åland.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 jan 1984), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993), 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996). Tidligere artikkel 43.
§ Art 49
Regjeringenes samt landsstyrenes og landskapsstyrelsens representanter har ikke stemmerett i Rådet. I spørsmål som angår anvendelsen av avtaler mellom enkelte land, har bare medlemmer fra disse land stemmerett.

Representanter for regjeringer, landsstyre og landskapsstyre kan ikke stemme i Rådet. Kun medlemmer fra landene det gjelder kan stemme i saker om avtaler mellom enkelte land.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtale 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 jan 1984). Tidligere art 44.
§ Art 50
Rådets organer er plenarforsamlingen, presidiet og utvalgene.

Bestemmelsen fastslår hvilke organer som utgjør Rådet. Disse er plenarforsamlingen, presidiet og utvalgene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 45.
§ Art 51
Plenarforsamlingen består av alle medlemmer i Rådet. Plenarforsamlingen avholder ordinær sesjon minst en gang i året. Ekstraordinær sesjon eller temasesjon holdes når presidiet beslutter det, eller når minst to regjeringer eller minst femogtyve valgte medlemmer henstiller om det. Rådets forføyninger utøves av plenarforsamlingen, hvis ikke noe annet er særlig foreskrevet. Plenarforsamlingens forhandlinger er offentlige, med mindre plenarforsamlingen bestemmer noe annet.

Plenarforsamlingen består av alle medlemmer i Rådet og utøver Rådets forføyninger. Den holder sesjoner minst én gang i året, og møtene er som hovedregel offentlige.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992), 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996). Tidligere art 46.
§ Art 52
Plenarforsamlingen utpeker, for et kalenderår, ved årlig ordinær sesjon et presidium bestående av en president og det antall andre medlemmer som angis i forretningsorden for Nordisk Råd. Ulike politiske meningsretninger skal være representert i presidiet. Hvert land skal være representert i presidiet. Medlemmer av presidiet skal være valgte medlemmer av Rådet. Presidiet ivaretar Rådets løpende forretninger og opptrer for øvrig på Rådets vegne i den utstrekning som fremgår av denne overenskomst og Rådets forretningsorden. Presidentskapet i Rådet roterer mellom de nordiske land på den måte som fremgår av forretningsorden for Nordisk Råd.

Plenarforsamlingen velger et presidium for ett kalenderår. Presidiet skal bestå av valgte medlemmer fra alle nordiske land og representere ulike politiske meninger. Gruppen håndterer Rådets daglige drift og representerer Rådet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 6 mai 1985 nr. 1 (ikr. 12 feb 1986), 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992), 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996). Tidligere art 47.
§ Art 53
Plenarforsamlingen bestemmer utvalgenes antall og forretningsområde. Utvalgenes oppgave er å forberede behandling av sakene i Rådet.

Plenarforsamlingen bestemmer hvor mange utvalg som skal finnes og hva de skal jobbe med. Utvalgene skal forberede sakene som skal behandles i Rådet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtale 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996). Tidligere art 48.
§ Art 54
Rådet bistås i sin virksomhet av et presidiesekretariat.

Rådet får hjelp til sitt arbeid av et presidiesekretariat.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 6 mai 1985 nr. 1 (ikr. 12 feb 1986), 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992), 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996). Tidligere art 49.
§ Art 55
Regjeringene, Færøyenes landsstyre, Grønlands landsstyre, Ålands landskapsstyrelse, Ministerrådet, Rådets presidium og utvalg samt medlemmene har rett til å fremsette forslag for Rådet.

Flere ulike organer og personer har rett til å komme med forslag til Rådet. Dette inkluderer regjeringer, landsstyre, presidium, utvalg og medlemmene.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 6 mai 1985 nr. 1 (ikr. 12 feb 1986), 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992), 29 sept 1995 nr. 1 (ikr. 2 jan 1996). Tidligere art 50.
§ Art 56
Rekommandasjoner vedtas av plenarforsamlingen på grunnlag av at det er fremsatt forslag om det. Presidiet kan foreta annen fremstilling på grunnlag av at det er fremsatt forslag om det. Uttalelser avgis av plenarforsamlingen. Når presidiet foretar en henvendelse (fremstilling), avgis uttalelsen av presidiet. Presidiet skal anmelde til plenarforsamlingen de beslutninger som er truffet i henhold til andre eller tredje avsnitt.

Bestemmelsen forklarer hvordan rekommandasjoner, fremstillinger og uttalelser vedtas i Nordisk Råd. Den fastslår hvem som kan fremme forslag og hvem som gir uttalelser, samt at beslutninger skal meldes videre til plenarforsamlingen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtale 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992). Tidligere art 51.
§ Art 57
Et valgt medlem kan stille spørsmål til en regjering eller til Ministerrådet i anledning av en beretning eller meddelelse som er avgitt til Rådet, eller for øvrig om emner som angår det nordiske samarbeidet.

Valgte medlemmer har rett til å stille spørsmål til en regjering eller Ministerrådet. Dette kan gjelde rapporter og meldinger gitt til Rådet, eller andre temaer knyttet til det nordiske samarbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtale 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992). Tidligere art 52.
§ Art 58
Hver delegasjon svarer for utgiftene til sin deltagelse i Rådet. Presidiet beslutter for hvert budsjettår hvorledes fellesutgiftene skal fordeles mellom delegasjonene.

Hver delegasjon betaler for sine egne utgifter ved deltakelse i Rådet. Presidiet bestemmer hvordan fellesutgiftene skal fordeles mellom delegasjonene for hvert budsjettår.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 15 juni 1983 nr. 1 (avtale 28 jan 1984), 21 aug 1991 nr. 1 (ikr. 29 jan 1992). Tidligere art 53.
§ Art 59
Plenarforsamlingen fastsetter Rådets arbeidsordning. Beslutning om vedtagelse av arbeidsordningen eller om endringer i denne krever to tredjedels flertall blant rådets valgte medlemmer.

Plenarforsamlingen bestemmer hvordan Rådet skal arbeide. For å vedta eller endre denne arbeidsordningen kreves det to tredjedels flertall blant Rådets valgte medlemmer.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 54.
§ Art 60
I Nordisk ministerråd samarbeider de nordiske lands regjeringer. Færøyenes og Grønlands landsstyrer samt Ålands landskapsstyrelse deltar i Ministerrådets arbeid. Ministerrådet treffer beslutninger i den utstrekning som angis i denne og andre avtaler mellom de nordiske land. Også i andre samarbeidsspørsmål forestår ministerrådet samarbeidet mellom de nordiske lands regjeringer og mellom regjeringene og Nordisk Råd.

Nordisk ministerråd er organet der regjeringene i de nordiske landene samarbeider. Landsstyrene på Færøyene, Grønland og Åland deltar i dette arbeidet. Rådet tar beslutninger basert på avtaler og koordinerer samarbeid mellom regjeringene og Nordisk Råd.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtale 15 juni 1983 nr. 1 (avtale 28 jan 1984). Tidligere art 55.
§ Art 61
Medlemmer av regjering, landsstyre eller landskapsstyrelsen kan i unntakstilfelle være representert på møter av befullmektiget, dog må minst tre av landene være representert av regjeringsmedlemmer. Statsministrene har ansvaret for den overordnede samordning av nordiske samarbeidsspørsmål. De bistås av et utpekt regjeringsmedlem i hvert land (samarbeidsminister) og en statssekretær eller embetsmann (medlem av den nordiske samarbeidskomiteen). Formannskapet roterer mellom de nordiske lands regjeringer i henhold til en nærmere avtale. Formannskapet har ansvaret for å samordne det nordiske regjeringssamarbeidet og for å ta de nødvendige initiativ. Formannskapet leder arbeidet i Ministerrådet, i andre ministermøter og ved regjeringenes rådslagninger om europeiske og andre internasjonale spørsmål på alle nivåer. Ministerrådet bistås i sin virksomhet av embetsmannskomiteer og av Ministerrådets sekretariat.

Bestemmelsen beskriver hvordan det nordiske regjeringssamarbeidet er organisert. Den forklarer hvem som har ansvaret for samordning, hvordan formannskapet fungerer og hvem som bistår i arbeidet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 11 mars 1974 nr. 1 (ikr. 5 sept 1975), 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 jan 1984), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993). Tidligere art 56.
§ Art 62
Ministerrådet er beslutningsdyktig når alle landene er representert i ministerrådet. I spørsmål som utelukkende angår visse land, behøver dog bare disse land å være representert. Hvert land har én stemme i ministerrådet. Ministerrådets beslutninger skal være enstemmige. I prosedyrespørsmål treffes beslutning dog med enkelt flertall av dem som avgir stemme, og ved stemmelikhet gjør formannens stemme utslaget. Stemmeunnlatelse er ikke til hinder for at beslutning fattes.

Ministerrådet kan ta beslutninger når alle medlemsland er til stede, eller kun de landene saken gjelder. Beslutninger krever som hovedregel enstemmighet, mens prosedyrer avgjøres ved flertall. Stemmeunnlatelse hindrer ikke at et vedtak blir fattet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 57.
§ Art 63
Ministerrådets beslutninger er bindende for de enkelte land. Beslutning vedrørende spørsmål som etter et av landenes forfatning krever godkjennelse av den folkevalgte forsamling, er dog ikke bindende for dette land før den folkevalgte forsamling har godkjent beslutningen. Hvis slik godkjennelse kreves, skal Ministerrådet underrettes om dette før Ministerrådet treffer beslutningen. Før den folkevalgte forsamlings godkjennelse foreligger, er heller ikke noe annet land bundet av beslutningen. Beslutning truffet i overensstemmelse med denne overenskomst er bindende for Færøyene, Grønland og Åland i den utstrekning de slutter seg til beslutningen i samsvar med selvstyreordningene.

Beslutninger fra Ministerrådet er bindende for landene. Dersom et lands grunnlov krever godkjennelse fra den folkevalgte forsamlingen, gjelder ikke beslutningen før dette er gjort. Færøyene, Grønland og Åland er bundet dersom de slutter seg til beslutningen etter egne selvstyreordninger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 15 juni 1983 nr. 1 (ikr. 28 jan 1984), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993). Tidligere art. 58.
§ Art 64
Ministerrådet skal årlig fremlegge for Nordisk Råd en beretning vedrørende det nordiske samarbeidet og en redegjørelse for planene for det fortsatte samarbeidet. Formannskapslandets statsminister redegjør for Nordisk Råd om hovedtrekkene i samarbeidet og om regjeringenes samarbeide når det gjelder europeiske og andre internasjonale spørsmål. Nordisk ministerråd skal fremlegge sitt forslag til budsjett for Nordisk Råd til uttalelse. Nordisk Råd kan foreslå endrede prioriteringer innenfor den finansielle ramme som Ministerrådet har angitt. Medmindre det kan anføres vesentlige grunner, skal Ministerrådet følge Rådets anbefalinger når det gjelder budsjettdisposisjoner innenfor den angitte finansielle rammen.

Ministerrådet skal hvert år rapportere til Nordisk Råd om det nordiske samarbeidet og fremme planer for fremtiden. Ministerrådet skal legge fram budsjettforslag, og Nordisk Råd kan foreslå endringer i prioriteringene innenfor budsjettrammen.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971), endret ved avtaler 6 mai 1985 nr. 1 (ikr. 12 feb 1986), 18 mars 1993 nr. 1 (ikr. 7 nov 1993). Tidligere art. 59.
§ Art 65
Ministerrådet skal før hver ordinære sesjon av Nordisk Råds plenarforsamling gi rådet melding om de tiltak som er truffet i anledning av rådets rekommandasjoner og andre henvendelser. Hvis rekommandasjon eller annen henvendelse er rettet til en eller flere regjeringer, kan slik melding i stedet gis av den eller de regjeringer som rekommandasjonen eller henvendelsen er rettet til.

Ministerrådet skal informere Nordisk råd om hvilke tiltak som er gjort etter rådets anbefalinger og henvendelser før hver ordinære sesjon. Dersom anbefalingen er rettet til spesifikke regjeringer, kan disse gi informasjonen i stedet.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 60.
§ Art 66
Ministerrådet fastsetter sin arbeidsordning.

Ministerrådet bestemmer hvordan deres eget arbeid skal organiseres.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 61.
§ Art 67
Samråd mellom de nordiske lands regjeringer kan, foruten i ministerrådet, finne sted ved nordiske ministermøter.

Regjeringene i de nordiske landene kan ha samråd med hverandre. Dette kan skje både i ministerrådet og ved egne nordiske ministermøter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 62.
§ Art 68
Innen de kontraherende parter enes om endring i denne avtale, skal Nordisk Råd gis anledning til å uttale seg.

Nordisk Råd skal få mulighet til å si sin mening før partene som har inngått avtalen blir enige om endringer i den.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved avtale 13 feb 1971 nr. 1 (ikr. 1 juli 1971). Tidligere art 63.
§ Art 69
Denne avtale skal ratifiseres, og ratifikasjonsdokumentene skal snarest mulig deponeres i det finske utenriksministerium. Avtalen trer i kraft første dag i den måned som begynner nærmest etter den dag da samtlige parters ratifikasjonsdokumenter er deponert.

Avtalen må godkjennes og dokumentene sendes til det finske utenriksministeriet. Den trer i kraft fra første dag i måneden som starter nærmest etter at alle partene har levert sine dokumenter.AI

Noter (2)
  • EndringTidligere art 39.
  • Note 1Avtalen trådte i kraft for alle partene 1 juli 1962.
§ Art 70
Ønsker noen av avtalepartene å oppsi avtalen, skal skriftlig meddelelse om dette tilstilles den finske regjering, som straks skal underrette de øvrige avtalepartene herom og om hvilken dag meddelelsen ble mottatt. Oppsigelsen gjelder bare for det land som har foretatt den, og blir gyldig fra og med første dag i den måned som begynner seks måneder etter det tidspunkt den finske regjering mottok meddelelse om oppsigelsen. Overenskomsten skal deponeres i det finske utenriksministerium, og bekreftede avskrifter skal av det finske utenriksministerium tilstilles hver enkelt avtalepart.

Hvis en part vil avslutte avtalen, må dette meldes skriftlig til den finske regjering. Oppsigelsen gjelder kun for det landet som sier opp, og trer i kraft fra første dag i måneden seks måneder etter at meldingen ble mottatt.AI

Noter (2)
  • EndringTidligere art 40.
  • Note 1Til bekreftelse av dette har undertegnede befullmektigede representanter undertegnet denne avtale. Utferdiget i Helsingfors i ett eksemplar på dansk, finsk, islandsk, norsk og svensk, som alle har lik gyldighet, den tjuetredje mars nittenhundre og sekstito.

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hvilke samarbeidsområder omfatter avtalen mellom landene?

Avtalepartene skal samarbeide og styrke samarbeidet innen jus, kultur, sosiale forhold, økonomi, samferdsel og miljøvern, og bør rådføre seg med hverandre om felles spørsmål i internasjonale organisasjoner.

Åpne § Art 1
Skal nordiske statsborgere behandles likt med landets egne borgere ved utforming av lover?

Nordiske statsborgere skal som hovedregel behandles likt med landets egne borgere når det lages lover og regler i de nordiske landene. Det kan gjøres unntak dersom det er lovfestet i grunnloven, nødvendig på grunn av internasjonale avtaler eller av andre særlige grunner.

Åpne § Art 2
Skal nordiske land samarbeide om statsborgerskap?

Nordiske land skal forsøke å gjøre det enklere for personer med statsborgerskap i et nordisk land å få statsborgerskap i et annet nordisk land.

Åpne § Art 3
Hva skal landene gjøre i det rettslige samarbeidet?

Landene som har signert avtalen skal jobbe sammen for at lovene om privatrett skal bli mest mulig like.

Åpne § Art 4
Skal de nordiske landene ha like regler for forbrytelser?

Landene i avtalen skal forsøke å ha like regler for hva som er straffbare lovbrudd og hvilke følger disse har. Lovbrudd begått i ett nordisk land skal i størst mulig grad kunne etterforskes og dømmes i et annet nordisk land.

Åpne § Art 5
Skal landene prøve å samordne andre lover?

Landene som har signert avtalen skal prøve å samordne andre lover på områder hvor det virker fornuftig.

Åpne § Art 6
Kan en dom fra et annet nordisk land gjelde i mitt land?

Landene i avtalen skal forsøke å innføre regler som gjør at dommer og vedtak fra andre nordiske land også kan gjennomføres i deres eget land.

Åpne § Art 7
Hva slags temaer om de nordiske landene skal det undervises i?

Skolene i de nordiske landene skal ha undervisning om språk, kultur og samfunnsforhold i de andre nordiske landene. Dette inkluderer også Færøyene, Grønland og Åland.

Åpne § Art 8

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne loven gjennomfører eller viser til.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.