Lov

Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om Norges institusjon for menneskerettigheter

NIM-loven

lov/2015-05-22-33·14 paragrafer·Sist endret 13. februar 2026·Utforsk grafen

I kraft 2015-07-01Kunngjort 2015-05-22Sist endret ved lov/2026-02-13-5

Internasjonal rett > Folkerett Internasjonal rett > Internasjonale organisasjoner Internasjonal rett > Konvensjoner. Overenskomster

Formål

Formålet med loven er å etablere en nasjonal institusjon for menneskerettigheter, Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM) . Norges institusjon for menneskerettigheter har som hovedoppgave å fremme og beskytte menneskerettighetene i tråd med Grunnloven, menneskerettsloven og den øvrige lovgivning, internasjonale traktater og folkeretten for øvrig.

Innhold14 paragrafer

Utforsk grafen →

Forskrifter, forarbeider og endringer — koblet sammen.

§ 1

Formål og virkeområde

Loven oppretter Norges institusjon for menneskerettigheter (NIM). Institusjonens hovedoppgave er å beskytte og fremme menneskerettighetene i tråd med norske lover, Grunnloven og internasjonale regler.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 2 kilder →

§ 2

Forholdet til Stortinget

Norges institusjon for menneskerettigheter utfører sine oppgaver selvstendig og uavhengig, og bestemmer selv hvordan arbeidet skal innrettes og organiseres. Institusjonen skal årlig avgi en melding til Stortinget om institusjonens virksomhet og utviklingen av menneskerettighetssituasjonen i Norge. Slike meldinger skal gis innen 1. april hvert år og omfatte institusjonens virksomhet i perioden 1. januar til 31. desember det foregående året. Institusjonen kan, dersom den avdekker forhold av en slik karakter at Stortinget bør varsles, gi særskilte meldinger til Stortinget. Institusjonens meldinger skal være offentlige. Stortinget kan gi utfyllende bestemmelser om institusjonens virksomhet.

Norges institusjon for menneskerettigheter jobber selvstendig og bestemmer selv hvordan arbeidet skal organiseres. Institusjonen skal hvert år sende en offentlig rapport til Stortinget om sitt arbeid og menneskerettighetene i Norge.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 4 kilder →

§ 3

Institusjonens oppgaver

Norges institusjon for menneskerettigheter skal bidra til å styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i samsvar med Paris-prinsippene om nasjonale institusjoners status, særlig ved å: a) overvåke og rapportere om menneskerettighetenes stilling i Norge, herunder legge frem anbefalinger for å sikre at Norges menneskerettslige forpliktelser oppfylles, b) rådgi Stortinget, regjeringen, Sametinget og andre offentlige organer og private aktører om gjennomføringen av menneskerettighetene, c) informere om menneskerettighetene, herunder veilede enkeltpersoner om nasjonale og internasjonale klageordninger, d) fremme opplæring, utdanning og forskning på menneskerettighetene, e) legge til rette for samarbeid med relevante offentlige organer og andre aktører som arbeider med menneskerettighetene, f) delta i internasjonalt samarbeid for å fremme og beskytte menneskerettighetene. Institusjonen er overvåkingsorgan etter Europarådets konvensjon om forebygging og bekjempelse av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner artikkel 10 og Europarådets konvensjon om tiltak mot menneskehandel artikkel 29 nr. 4. Institusjonen skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelse av menneskerettigheter.

Norges institusjon for menneskerettigheter skal styrke gjennomføringen av menneskerettighetene i Norge. Dette skjer gjennom overvåking, rådgivning, informasjon og samarbeid. Institusjonen skal ikke prøve enkeltsaker om krenkelser.AI

Endret 13. februar 2026 · i kraft 13. februar 2026

Endringshistorikk (2)

13. februar 2026Endringslov til NIM-loven
20. desember 2022Endringslov til NIM-loven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023), 13 feb 2026 nr. 5.

omtalt i 4 kilder →

§ 4

Institusjonens ledelse

Norges institusjon for menneskerettigheter ledes av et styre og en direktør.

Norges institusjon for menneskerettigheter blir ledet av et styre og en direktør.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 1 kilde →

§ 5

Styrets sammensetning og oppnevning

Norges institusjon for menneskerettigheters styre skal bestå av fem medlemmer. Styremedlemmene skal representere ulike fagfelt, herunder juridisk kompetanse om menneskerettigheter, og styret skal ha kompetanse om virksomhetsstyring. Ett av medlemmene skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål. I styret skal hvert kjønn være representert med minst to medlemmer. Stortinget velger styret, herunder leder og nestleder, etter innstilling fra Stortingets presidentskap. Det skal aktivt informeres om adgangen til å fremme forslag til kandidater til styret, for å sikre en åpen og konsultativ prosess. Styremedlemmene velges for en periode på fire år. Medlemmene kan gjenvelges, men ingen kan sitte i styret i mer enn to perioder. Det bør unngås at flere enn tre medlemmer skiftes ut samtidig. Stortingets presidentskap fastsetter godtgjørelse til styrets medlemmer.

Styret i Norges institusjon for menneskerettigheter består av fem personer med ulik fagbakgrunn, inkludert juridisk kompetanse, virksomhetsstyring og samiske spørsmål. Stortingsvalgte medlemmer har en valgperiode på fire år og kan sitte i maksimalt to perioder.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 6 kilder →

§ 6

Styrets oppgaver

Styret har det overordnete ansvaret for institusjonens faglige virksomhet, økonomi og drift. Styret skal vedta en overordnet strategi for virksomheten, godkjenne institusjonens virksomhetsplan, legge frem årlig melding til Stortinget, avgi årsregnskap og fremme forslag til budsjett for Stortingets presidentskap. Styret fastsetter eget økonomireglement basert på statens økonomireglement. Styret er beslutningsdyktig når minst tre medlemmer er til stede.

Styret har det øverste ansvaret for institusjonens faglige arbeid, økonomi og drift. De skal vedta strategi og plan, samt rapportere regnskap og budsjett til Stortinget. Styret må ha minst tre medlemmer til stede for å kunne ta beslutninger.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 2 kilder →

§ 7

Direktøren

Norges institusjon for menneskerettigheters daglige virksomhet ledes av en direktør. Direktøren ansettes for en periode på seks år av institusjonens styre etter ekstern kunngjøring. Etter ny kunngjøring kan vedkommende ansettes for ytterligere en periode på seks år. Styret fastsetter direktørens lønn, pensjon og øvrige arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling. Direktøren skal tilfredsstille høye krav til faglige kvalifikasjoner og personlig egnethet, herunder inneha juridisk kompetanse eller annen kompetanse om menneskerettigheter, og bør ha erfaring fra menneskerettighetsarbeid. Styret kan bare si opp direktøren som følge av at denne har gjort seg skyldig i grovt pliktbrudd eller annet vesentlig mislighold av arbeidsavtalen som ikke er forenlig med den tillit stillingen som direktør for institusjonen krever. Statsansattelovens saksbehandlingsregler gjelder, så langt de passer. Direktøren har ansvaret for den daglige administrative, personalmessige og faglige ledelse av institusjonen og for institusjonens interne organisering innenfor de rammer som styret fastsetter. Direktøren er sekretær for styret, forbereder og gir sin anbefaling i saker som legges frem for styret, og er ansvarlig for å iverksette styrevedtak. Direktøren deltar i styremøtene, men har ikke stemmerett.

Norges institusjon for menneskerettigheter ledes av en direktør som ansettes av styret. Direktøren har ansvar for den daglige driften og organiseringen, men kan bare sies opp ved grovt pliktbrudd eller vesentlig mislighold.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023, se endringsloven del II for overgangsregel).

omtalt i 3 kilder →

§ 8

Personalet

Direktøren har det daglige arbeidsgiveransvaret for personalet ved institusjonen. Personalet ansettes av styret etter innstilling fra direktøren. Statsansatteloven §§ 4 til 7 om utlysning, innstilling og ansettelse gjelder. Tvister om fortrinnsrett etter statsansatteloven § 13 avgjøres av styret. Nærmere regler om fremgangsmåten ved ansettelse og adgang til delegering av styrets myndighet fastsettes av styret i et personalreglement. Stortingets presidentskap kan revidere personalreglementet. Ved ansettelser skal det tas hensyn til at institusjonen skal ha bred faglig kompetanse, herunder kompetanse om urfolks- og minoritetsrettigheter. For ansatte i institusjonen fastsetter direktøren lønn, pensjon og arbeidsvilkår etter de avtaler og bestemmelser som gjelder for arbeidstakere i statlig stilling. Forvaltningsloven gjelder i saker om ordensstraff, oppsigelse, suspensjon eller avskjed. Klageorganet er Stortingets presidentskap. Lov 18. juli 1958 nr. 2 om offentlige tjenestetvister gjelder for ansatte i institusjonen.

Direktøren har det daglige ansvaret for ansatte, mens styret ansetter personalet. Ansettelser skal sikre bred faglig kompetanse, inkludert kunnskap om urfolks- og minoritetsrettigheter. Lønn og arbeidsvilkår følger statens regler.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

Se ogsåStatsansatteloven § 4 Statsansatteloven § 7 Statsansatteloven § 13omtalt i 2 kilder →

§ 9

Rådgivende utvalg

Styret oppnevner et rådgivende utvalg tilknyttet institusjonen bestående av minst 10 og høyst 15 medlemmer. Direktøren skal fremsette forslag til medlemmer. Det rådgivende utvalget skal bidra med informasjon, råd og innspill til arbeidet som nasjonal institusjon. Det rådgivende utvalget skal bestå av medlemmer fra frivillige organisasjoner, det akademiske miljø eller andre særlig kvalifiserte profesjonsgrupper, Sivilombudet, Barneombudet, Likestillings- og diskrimineringsombudet og andre særlig berørte offentlige institusjoner. Minst ett medlem skal ha særskilt kjennskap til samiske spørsmål. Direktøren kaller inn og leder møtene i det rådgivende utvalget.

Styret oppnevner et rådgivende utvalg som skal gi informasjon, råd og innspill til institusjonen. Utvalget består av medlemmer fra organisasjoner, fagmiljøer, ombud og utvalgte offentlige institusjoner.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 1 kilde →

§ 10

Offentlige myndigheters bistand til institusjonen

Offentlige myndigheter og andre som utfører oppgaver på vegne av det offentlige, skal yte den bistand som er nødvendig for at Norges institusjon for menneskerettigheter kan utføre sine oppgaver etter denne lov.

Offentlige myndigheter og andre som jobber for det offentlige plikter å hjelpe Norges institusjon for menneskerettigheter. De skal gi den bistanden som er nødvendig for at institusjonen kan utføre oppgavene sine.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 1 kilde →

§ 11

Dokumentoffentlighet

Alle kan hos institusjonen kreve innsyn i institusjonens saksdokumenter, journaler og lignende registre. Bestemmelsene i offentleglova med tilhørende forskrifter gjelder tilsvarende så langt de passer. Dokumenter som utveksles mellom Stortinget og institusjonen, og som gjelder institusjonens budsjett og interne administrasjon, kan unntas fra offentlighet. Arkivlova kapittel 1 og 2, med unntak av § 4 andre og tredje ledd, gjelder for institusjonens virksomhet. Tilhørende forskrifter gjelder så langt de passer. Direktøren, eller den direktøren bemyndiger, avgjør om et dokument helt eller delvis skal unntas fra offentlighet. Slike avgjørelser kan påklages til styret.

Alle har rett til å be om innsyn i institusjonens saksdokumenter og registre. Noen dokumenter om budsjett og administrasjon mellom Stortinget og institusjonen kan holdes hemmelige. Direktøren bestemmer om noe skal unntas fra innsyn, og dette kan påklages til styret.AI

Endret 20. juni 2025

Endringshistorikk (2)

20. juni 2025Arkivlova
20. desember 2022Endringslov til NIM-loven

Noter (1)

EndringEndret ved lover 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 12), 20 juni 2025 nr. 96 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 12 des 2025 nr. 2510).

Se ogsåArkivlova § 4omtalt i 3 kilder →

§ 12

Taushetsplikt

Enhver som utfører tjeneste eller arbeid for institusjonen, plikter å unngå at andre får adgang eller kjennskap til det han eller hun i forbindelse med tjenesten eller arbeidet får vite om forhold av personlig karakter. Taushetsplikten gjelder også opplysninger om drifts- og forretningshemmeligheter og informasjon som er gradert i henhold til sikkerhetsloven eller beskyttelsesinstruksen. Taushetsplikten gjelder også etter at vedkommende har avsluttet tjenesten eller arbeidet. Han eller hun kan heller ikke utnytte opplysninger som nevnt i første ledd i egen virksomhet eller i tjeneste eller arbeid for andre. For øvrig gjelder bestemmelsene i forvaltningsloven §§ 13 a til 13 g så langt de passer.

Personer som jobber for institusjonen har taushetsplikt om personlige forhold, forretningshemmeligheter og gradert informasjon. Plikten gjelder også etter at arbeidsforholdet er avsluttet, og informasjonen kan ikke brukes til egen vinning eller i andre jobber.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringEndret ved lover 18 juni 2021 nr. 127 (ikr. 1 juli 2021 iflg. res. 18 juni 2021 nr. 2026), 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023, tidligere § 13).

omtalt i 1 kilde →

§ 13

Behandling av personopplysninger

Norges institusjon for menneskerettigheter kan behandle personopplysninger, herunder personopplysninger som nevnt i personvernforordningen artikkel 9 og 10, når dette er nødvendig for å utføre oppgaver etter loven her.

Norges institusjon for menneskerettigheter har lov til å behandle personopplysninger. Dette gjelder også sensitive opplysninger hvis det er nødvendig for å utføre oppgavene deres etter loven.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023).

omtalt i 3 kilder →

§ 14

Sikkerhetslovens anvendelse

For institusjonens styre og personale gjelder bestemmelsene om behandling av sikkerhetsgradert informasjon og personellsikkerhet i sikkerhetsloven med forskrifter samt beskyttelsesinstruksen. Stortingets administrasjon er klareringsmyndighet. Stortingets presidentskap er klagemyndighet for avgjørelser truffet av Stortingets administrasjon. Hvis institusjonen er i tvil om graderingen av en opplysning i en melding, eller mener at av- eller nedgradering bør skje, forelegger institusjonen spørsmålet for den offentlige myndighet som har utstedt informasjonen. Avgjørelsen fra vedkommende myndighet er bindende for institusjonen.

Styre og ansatte må følge sikkerhetsloven og beskyttelsesinstruksen når de håndterer gradert informasjon. Stortingets administrasjon bestemmer hvem som får klarering, mens presidentskapet behandler klager. Ved tvil om gradering skal myndigheten som ga informasjonen avgjøre saken.AI

Endret 20. desember 2022 · i kraft 1. januar 2023

Noter (1)

EndringTilføyd ved lov 20 des 2022 nr. 117 (i kraft 1 jan 2023, ved tilføyelse av ny § 14 ble det ikke angitt omparagrafering av tidligere § 14 (Ikrafttredelse), som dermed utgår, tidligere § 14 lød: «Loven trer i kraft 1. juli 2015.»).

omtalt i 1 kilde →

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva er formålet med NIM-loven?

Åpne § 1

Hvem bestemmer hvordan institusjonen skal organiseres?

Åpne § 2

Hva er oppgavene til Norges institusjon for menneskerettigheter?

Åpne § 3

Hvem leder Norges institusjon for menneskerettigheter?

Norges institusjon for menneskerettigheter blir ledet av et styre og en direktør.

Åpne § 4

Hvor mange personer sitter i styret?

Åpne § 5

Hva har styret ansvaret for?

Åpne § 6

Hvem leder den daglige virksomheten i institusjonen?

Åpne § 7

Hvem har det daglige arbeidsgiveransvaret?

Åpne § 8

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

2026
- 13. februar 2026Endringslov til NIM-loven1 §§ endret: § 3Justis- og beredskapsdepartementet
2025
- 20. juni 2025Arkivlova1 §§ endret: § 11Kultur- og likestillingsdepartementet
2022
- 20. desember 2022i kraft 1. januar 2023Endringslov til NIM-loven14 §§ endretJustis- og beredskapsdepartementet