Hopp til innhold
Lov
Justis- og beredskapsdepartementet

Lov om pass

Passloven

lov/1997-06-19-82·17 paragrafer·Sist endret 23. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 1997-06-19Sist endret ved lov/2025-12-22-115 fra 2026-01-23
Internasjonal rett > FolkerettForvaltnings- og kommunalrett > Politi
Innhold17 paragrafer
§ 1

Rett til pass

Norsk statsborger har etter søknad rett til pass etter regler gitt i eller i medhold av denne lov. Med unntak av § 8 og § 8 a gjelder loven ikke diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt i medhold av utenrikstjenesteloven § 1. Kongen kan bestemme at § 6 annet ledd (innhenting og lagring av biometrisk personinformasjon i passet) og § 6 a (innhenting av biometrisk personinformasjon til gjennomføring av passkontroll) også skal omfatte diplomatpass, spesialpass og tjenestepass utstedt i medhold av utenrikstjenesteloven, samt utlendingspass og reisebevis for flyktninger utstedt i medhold av utlendingsloven.

Norske statsborgere har rett til å søke om pass. Loven gjelder i utgangspunktet ikke for diplomatpass, spesialpass og tjenestepass, men det kan gjøres unntak for bruk av biometrisk informasjon.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (9)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 3 mai 2002 nr. 13 (ikr. 1 sep 2002 iflg. res. 3 mai 2002), 17 juni 2005 nr. 93, 19 juni 2009 nr. 86, 19 juni 2009 nr. 41 (ikr. 1 jan 2010 iflg. res. 30 okt 2009 nr. 1324), 17 des 2010 nr. 87 (ikr. 1 jan 2011 iflg. res. 17 des 2010 nr. 1608), 21 juni 2013 nr. 87 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 713), 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

Se ogsåPassloven § 8Utenrikstjenesteloven § 1Passloven § 6Passloven § 6 aomtalt i 3 kilder →3 forskrifter →

§ 2

Ansvarlig myndighet

Politiet er ansvarlig myndighet for utstedelse av pass (passmyndighet). Som passmyndighet anses også norsk utenriksstasjon som er bemyndiget til å utstede pass. Kongen gir forskrift om behandling og avgjørelse av søknad om pass som fremmes ved norsk utenriksstasjon. Politidirektoratet er klageinstans for avgjørelser om pass etter loven.

Politiet og bemyndigede norske utenriksstasjoner er ansvarlige for å utstede pass. Politidirektoratet behandler klager på avgjørelser om pass.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 som endret ved lov 12 juni 2020 nr. 65 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

omtalt i 2 kilder →2 forskrifter →

§ 3

Vilkår for pass

Vilkår for rett til pass etter denne lov er at søkeren godtgjør sin identitet og sitt norske statsborgerskap. Departementet kan gi forskrifter om krav til fotografi og fingeravtrykk. Søkeren plikter å gi korrekte opplysninger. Med mindre det foreligger særlige grunner, skal søkeren møte personlig for å undertegne nytt pass og innlevere tidligere pass for makulering før nytt mottas.

For å få pass må man bevise hvem man er og at man er norsk statsborger. Man må gi riktige opplysninger og som regel møte opp personlig for å signere og levere inn det gamle passet.AI

Endret 20. desember 2019 · i kraft 1. januar 2020
Endringshistorikk (10)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 22 des 1999 nr. 100 (ikr. 1 jan 2000), 19 jan 2001 nr. 5 (ikr. 1 feb 2001), 20 des 2002 nr. 105 (ikr. 1 jan 2003), 19 des 2003 nr. 128 (ikr. 1 jan 2004), 25 juni 2004 nr. 55 (ikr. 1 juli 2004), 21 des 2005 nr. 133, 15 juni 2007 nr. 35 (ikr. 15 juni 2007), 21 des 2007 nr. 124 (ikr. 1 jan 2008), 20 des 2019 nr. 106 (ikr. 1 jan 2020), 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

omtalt i 3 kilder →referert av 2 →1 forskrift →

§ 4

Pass til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne

Til mindreårige under 18 år utstedes ikke pass uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvaret. Har foreldrene felles foreldreansvar for den mindreårige, må begge samtykke, med mindre barneloven gir adgang for en av foreldrene til å reise ut av landet med barnet uten den andres samtykke. I tilfeller som omfattes av barnevernsloven § 5-6 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, skal samtykke kun innhentes fra barnevernstjenesten. Til person som er fratatt rettslig handleevne, der fratakelsen omfatter retten til å få utstedt pass, utstedes ikke pass uten samtykke fra vergen. Pass kan i særlige tilfeller utstedes til person som nevnt i første og annet ledd uten samtykke dersom det er fare for personens liv eller helse, eller det av andre grunner er åpenbart ubetenkelig. Norsk utenriksstasjon som er bemyndiget til å utstede pass, skal straks underrette kommunens barnevernstjeneste om utstedelse av pass til mindreårige uten samtykke når utstedelsen er begrunnet i fare for barnets liv eller helse.

Barn under 18 år og personer uten rettslig handleevne trenger samtykke fra foreldre eller verge for å få pass. I visse tilfeller kan pass utstedes uten samtykke dersom det er fare for liv og helse, eller hvis det er åpenbart ubetenkelig.AI

Endret 22. desember 2025
Endringshistorikk (5)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 26 mars 2010 nr. 9 (ikr. 1 juli 2013 iflg. res. 5 apr 2013 nr. 338) som endret ved lov 5 apr 2013 nr. 12, 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 1 feb 2020 iflg. res. 20 des 2019 nr. 1931), 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739), 19 des 2025 nr. 113 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2706), 22 des 2025 nr. 115 (i kraft 23 jan 2026 iflg. res. 23 jan 2026 nr. 68).

Se ogsåBarnevernsloven § 5-6omtalt i 7 kilder →referert av 7 →

§ 5

Passhindring

Pass skal ikke utstedes a) dersom søkeren er etterlyst, er besluttet pågrepet eller varetektsfengslet eller har samtykket i innlevering av pass etter straffeprosessloven kapittel 14; b) når utreiseforbud følger av tvisteloven § 33-11, konkursloven § 102 eller barnevernsloven §§ 4-6 eller 5-13; c) når det foreligger lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som innebærer at utreise vil være ulovlig; d) dersom søkeren ikke kan reise ut av landet fordi det følger av innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 45 og 46 eller straffegjennomføringsloven § 43. Pass kan nektes utstedt dersom søkeren ikke kan reise ut av riket fordi det følger av a) dom, kjennelse eller annen lovhjemlet beslutning av offentlig myndighet som pålegger frihetsberøvelse; b) innskrenkninger pålagt i henhold til straffeloven §§ 34, 39, 48, 52 og 62 (jf. psykisk helsevernloven § 5-3) eller straffeprosessloven § 69 tredje ledd. Også ellers kan pass nektes utstedt dersom a) søkeren tidligere har forfalsket pass, brukt falsk pass, rettsstridig har overlatt pass til tredjemann eller på annen måte har misbrukt pass; b) omstendighetene gir skjellig grunn til å tro at formålet med reisen er ulovlig virksomhet. Det samme gjelder dersom det er grunn til å tro at søkeren på grunn av sin vandel og omstendighetene for øvrig vil pådra det offentlige kostnader; c) søkeren har fått lån til hjemreise fra en norsk representasjon i utlandet mot sikkerhet i søkers pass, og tilbakebetaling av lånet ikke har funnet sted; d) søkerens psykiske helsetilstand er alvorlig svekket, og det derfor er betydelig fare for at søkeren ikke vil være i stand til å ta vare på seg selv i utlandet; e) vilkårene for innlevering av tidligere utstedt pass etter § 7 første ledd bokstav e første alternativ er til stede; f) det er grunn til å tro at formålet med reisen er å begå en handling som rammes av bestemmelsene i straffeloven §§ 101 til 107 om folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser eller straffeloven §§ 131 til 145 om terrorhandlinger og terrorrelaterte handlinger; g) søkeren er mindreårig, og det er grunn til å tro at søkeren vil bli utsatt for straffbare forhold i utlandet eller forhold der som kan medføre fare for liv eller helse. Pass må ikke nektes uten at tungtveiende hensyn taler for det. Ved avgjørelsen skal det tas i betraktning hvilken betydning pass vil ha for søkeren. Etter annet ledd skal det vurderes om søkeren vil unndra seg iverksettelse av den lovhjemlede forpliktelse. Personer som omfattes av passhindringer etter annet og tredje ledd kan i særlige tilfeller få utstedt pass med begrenset gyldighetsområde og begrenset gyldighetstid. Til personer som er underlagt utreiseforbud etter barnevernsloven § 5-13 første ledd, kan det, etter anmodning fra barnevernstjenesten, utstedes pass med begrenset gyldighetstid når barnevernstjenesten har gitt tillatelse til en enkeltreise etter barnevernsloven § 5-13 tredje ledd.
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 20 juni 2003 nr. 45 (ikr. 1 juli 2003 iflg. res. 20 juni 2003 nr. 712), 17 juni 2005 nr. 90 (ikr. 1 jan 2008 iflg. res. 26 jan 2007 nr. 88) som endret ved lov 26 jan 2007 nr. 3, 19 juni 2015 nr. 65 (ikr. 1 okt 2015), 21 apr 2017 nr. 16 (ikr. 1 juni 2017 iflg. res. 21 apr 2017 nr. 486), 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 19 des 2025 nr. 113 (i kraft 1 jan 2026 iflg. res. 19 des 2025 nr. 2706), 22 des 2025 nr. 115 (i kraft 23 jan 2026 iflg. res. 23 jan 2026 nr. 68).

Se ogsåTvisteloven § 33-11Konkursloven § 102Barnevernsloven § 4-6Barnevernsloven § 5-13referert av 9 →

§ 6

Passets innhold og oppbevaring

Pass skal bare inneholde opplysninger om en enkelt person. Til bruk for senere verifisering eller kontroll av passinnehaverens identitet, kan det innhentes og lagres i passet biometrisk personinformasjon i form av ansiktsfoto og fingeravtrykk (to fingre). Informasjonen lagres elektronisk eller på annen måte i passet slik at hensynet til informasjonens ekthet, integritet og konfidensialitet blir ivaretatt. Passet gjelder for alle stater med mindre gyldighetsområdet er begrenset etter § 5 femte ledd. Passinnehaveren må ikke endre passets utseende eller innhold. Det skal oppbevares på en betryggende måte. Dersom det kommer bort, skal passinnehaver straks gi melding til passmyndigheten. Pass som er meldt tapt må ikke på ny tas i bruk.

Et pass inneholder opplysninger om én person og kan lagre biometrisk informasjon som foto og fingeravtrykk. Passet gjelder for alle stater, med mindre gyldighetsområdet er begrenset. Eieren må ikke endre passet, og tapt pass må meldes fra om og ikke brukes igjen.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 17 juni 2005 nr. 93, 19 juni 2009 nr. 86, 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

Se ogsåPassloven § 5 første leddomtalt i 2 kilder →referert av 2 →2 forskrifter →

§ 6 a

(Opphevet) — opphevet, ikke lenger i kraft.

§ 7

Tilbakekall, innlevering og beslag

Pass kan tilbakekalles når a) vilkårene etter §§ 3 og 4 ikke er til stede b) vilkårene for nektelse etter § 5 er til stede c) passets utseende eller innhold er endret d) passet er skadet eller slitt eller av andre årsaker ikke er tjenlig som legitimasjonsdokument e) passet ikke oppbevares betryggende av passinnehaveren eller finnes i uvedkommendes besittelse Pass som er tilbakekalt etter første ledd skal innleveres. Hvis passet ikke innleveres frivillig, kan politiet ta det fra besitteren. Politiet kan ta beslag i pass som forevises ved grensekontroll i inntil 3 uker når vilkårene i første ledd antas oppfylt. Passet skal tilbakeleveres hvis passmyndigheten ikke har vedtatt tilbakekall innen tre uker. Straffeprosessloven § 208 gjelder tilsvarende.

Et pass kan trekkes tilbake hvis kravene for å ha pass ikke lenger er oppfylt, eller hvis passet er ødelagt eller endret. Pass som er tilbakekalt skal leveres inn, og politiet kan ta det med makt. Ved grensekontroll kan politiet ta passet i beslag i opptil 3 uker.AI

Endret 20. desember 2019
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

Se ogsåPassloven § 3Passloven § 4Passloven § 5 første leddStraffeprosessloven § 208omtalt i 1 kilde →referert av 6 →

§ 7 a

Underretningsplikt til kommunens barnevernstjeneste

Passmyndigheten skal straks underrette kommunens barnevernstjeneste om vedtak om nektelse eller tilbakekall av pass etter § 5 tredje ledd bokstav g, jf. § 7 første ledd bokstav b.
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 20 des 2019 nr. 107 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), endret ved lov 18 juni 2021 nr. 97 (i kraft 1 jan 2023 iflg. res. 14 okt 2022 nr. 1739).

Se ogsåPassloven § 5 første leddPassloven § 7

§ 8

Passregister

Det kan opprettes et sentralt passregister. Registeret kan kobles mot ID-kortregisteret. Også utlendingspass og reisebevis for flyktninger kan registreres i passregisteret. Registeret kan inneholde passøkers navn, signatur, fødselsnummer, biometrisk ansiktsfoto, høyde, øyenfarge, hårfarge, fødested, utsendelsesadresse, samt passnummer, utstedende myndighet, utstedelsesdato og utløpsdato. Ved endring av navn eller lignende, og ved utstedelse av nytt pass, kan også tidligere data beholdes i registeret. Ved søknad om pass til mindreårige og personer uten rettslig handleevne kan biometrisk ansiktsfoto av foresatte eller verge inntas i registeret. I registeret inntas for øvrig slike opplysninger som er nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av pass. Kongen gir forskrift om a) hvilke opplysninger som kan registreres b) hvem som er behandlingsansvarlig c) innsyn, begrensning av behandling, retting og sletting av opplysninger

Det kan finnes et sentralt register for pass, ID-kort, utlendingspass og reisebevis for flyktninger. Registeret lagrer personopplysninger og biometriske data om passøkeren. Det kan også lagres informasjon om foresatte eller verge for visse grupper.AI

Endret 20. desember 2019
Endringshistorikk (6)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lover 19 juni 2009 nr. 86, 21 juni 2013 nr. 87 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 713), 5 juni 2015 nr. 39 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), 21 juni 2017 nr. 93 som endret ved lov 12 juni 2020 nr. 65 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

omtalt i 8 kilder →referert av 3 →2 forskrifter →

§ 9

Tilgang (rett til søk)

Passmyndigheten, ID-kortmyndigheten, Kripos og ansatte i norsk grensekontroll kan gis tilgang til opplysningene i passregisteret, eller opplysningene kan på annen måte gjøres tilgjengelig for dem, når det er tjenestemessig behov for opplysningene for utstedelse, forvaltning, innlevering eller beslag av pass og nasjonalt ID-kort, eller for utførelse av grensekontroll.

Bestemte myndigheter og ansatte i grensekontrollen kan få tilgang til passregisteret. Dette gjelder når de trenger opplysningene i jobben sin for å utstede, forvalte, ta imot eller beslaglegge pass og nasjonale ID-kort, eller for å utføre grensekontroll.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 som endret ved lov 12 juni 2020 nr. 65 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008).

omtalt i 2 kilder →1 forskrift →

§ 10

Utlevering av opplysninger

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres når det er nødvendig for å kontrollere et pass eller innehaverens identitet. Opplysninger om utstedte pass kan utleveres til registermyndigheten for Folkeregisteret. Ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene når det er nødvendig i forbindelse med opptak og registrering av ansiktsfoto etter utlendingsloven § 100. Utlevering av opplysninger etter første ledd kan skje ved direkte søk som går ut på treff eller ikke treff.

Opplysninger fra passregisteret kan gis ut for å kontrollere pass eller identitet. Informasjon om utstedte pass kan deles med Folkeregisteret, og ansiktsfoto kan utleveres til utlendingsmyndighetene ved behov for registrering.AI

Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), endret ved lov 28 april 2023 nr. 10 (i kraft 14 mars 2025 iflg. res. 14 mars 2025 nr. 446).

Se ogsåUtlendingsloven § 100 første leddomtalt i 3 kilder →

§ 11

Utlevering av opplysninger til andre formål

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres til politiet til bruk a) i arbeid med å finne en savnet person eller med å identifisere en død person eller en person som det hører under politiets oppgaver å hjelpe b) i arbeid med å identifisere en person som kan innbringes eller skal pågripes eller anbringes i politiarrest c) ved forebygging eller etterforskning av en handling som etter loven kan medføre høyere straff enn fengsel i seks måneder d) i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet e) ved kontroll av opplysninger som skal føres inn i det sentrale registeret over strafferettslige reaksjoner f) når den som opplysningene gjelder har gitt et uttrykkelig samtykke som er basert på frivillighet og informasjon. Uthenting etter første ledd kan skje ved direkte tilgang. Opplysninger som er hentet fra passregisteret på grunnlag av bestemmelsen her, skal ikke lagres ut over det som er nødvendig for å oppfylle formålet med behandlingen av opplysningene eller dokumentere behandlingen av den saken som opplysningene er innhentet for. Til oppgaver nevnt i første ledd kan opplysninger fra passregisteret utleveres til utenlandske samarbeidende politimyndigheter og sikkerhetstjenester når utleveringen ikke anses uforholdsmessig. Utleveringen skal besluttes av den som Politidirektoratet utpeker. Første og annet punktum innebærer ingen begrensning i adgangen til å utlevere opplysninger på annet grunnlag.

Opplysninger fra passregisteret kan utleveres til politiet i bestemte situasjoner, som ved etterforskning av alvorlige lovbrudd eller leting etter savnede. Opplysningene kan også deles med utenlandske politimyndigheter og sikkerhetstjenester under visse vilkår.AI

Endret 28. april 2023
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2013 nr. 87 (ikr. 21 juni 2013 iflg. res. 21 juni 2013 nr. 713), endret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008, tidligere § 8 a).

omtalt i 1 kilde →

§ 12

Forskrifter

Kongen gir forskrifter om a) søknaden og søknadsbehandlingen, blant annet om godtgjøring av identitet, statsborgerskap og avgivelse av biometri b) passets alminnelige gyldighetstid og om begrenset eller forlenget gyldighetstid c) fastsetting og betaling av gebyr ved søknad om pass Kongen kan gi forskrift om gjennomføring av denne loven, herunder om a) passets form og innhold b) hvem som kan få utlevert opplysninger fra passregisteret c) hva som kan vektlegges i vurderingen etter § 4 tredje ledd av om pass skal utstedes uten samtykke fra den eller de som har foreldreansvar d) overgangsbestemmelser

Kongen bestemmer reglene for hvordan man søker om pass, hva det koster og hvor lenge passet er gyldig. Det gis også regler for hvordan passet skal se ut og hvem som kan få informasjon fra passregisteret.AI

Endret 22. desember 2025
Endringshistorikk (3)
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008), endret ved lov 22 des 2025 nr. 115 (i kraft 23 jan 2026 iflg. res. 23 jan 2026 nr. 68).

Se ogsåPassloven § 4omtalt i 3 kilder →2 forskrifter →

§ 13

Forholdet til folkeretten

Loven skal anvendes i samsvar med internasjonale regler Norge er bundet av.

Denne bestemmelsen betyr at passloven må brukes på en måte som følger internasjonale regler Norge har forpliktet seg til.AI

Endret 21. juni 2017
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008, tidligere § 10).
§ 14

Ikrafttredelse

Loven trer i kraft straks. Bestemmelser gitt i medhold av passinstruksen av 4. april 1952 gjelder inntil videre så langt de passer til de blir endret eller opphevet i medhold av denne lov.

Loven gjelder fra og med nå. Tidligere regler fra passinstruksen av 4. april 1952 fortsetter å gjelde så lenge de passer, inntil de blir endret eller fjernet etter denne loven.AI

Endret 5. juni 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008, tidligere § 11).
§ 15

Endring i andre lover

– – –

Denne bestemmelsen fastslår at det gjøres endringer i andre lover.AI

Endret 5. juni 2015
Noter (1)
  • EndringEndret ved lov 21 juni 2017 nr. 93 (ikr. 19 okt 2020 iflg. res. 9 okt 2020 nr. 2008, tidligere § 12).

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Kan norske statsborgere få pass?

Norske statsborgere har rett til å søke om pass. Loven gjelder i utgangspunktet ikke for diplomatpass, spesialpass og tjenestepass, men det kan gjøres unntak for bruk av biometrisk informasjon.

Åpne § 1
Kan man få utstedt pass ved en norsk utenriksstasjon?

Politiet og bemyndigede norske utenriksstasjoner er ansvarlige for å utstede pass. Politidirektoratet behandler klager på avgjørelser om pass.

Åpne § 2
Hva må jeg bevise for å få pass?

For å få pass må man bevise hvem man er og at man er norsk statsborger. Man må gi riktige opplysninger og som regel møte opp personlig for å signere og levere inn det gamle passet.

Åpne § 3
Trengs det samtykke for at barn under 18 år skal få pass?

Barn under 18 år og personer uten rettslig handleevne trenger samtykke fra foreldre eller verge for å få pass. I visse tilfeller kan pass utstedes uten samtykke dersom det er fare for liv og helse, eller hvis det er åpenbart ubetenkelig.

Åpne § 4
Hva slags biometrisk informasjon kan lagres i passet?

Et pass inneholder opplysninger om én person og kan lagre biometrisk informasjon som foto og fingeravtrykk. Passet gjelder for alle stater, med mindre gyldighetsområdet er begrenset. Eieren må ikke endre passet, og tapt pass må meldes fra om og ikke brukes igjen.

Åpne § 6
Hva skjer hvis passet mitt er skadet eller slitt?

Et pass kan trekkes tilbake hvis kravene for å ha pass ikke lenger er oppfylt, eller hvis passet er ødelagt eller endret. Pass som er tilbakekalt skal leveres inn, og politiet kan ta det med makt. Ved grensekontroll kan politiet ta passet i beslag i opptil 3 uker.

Åpne § 7
Hva slags informasjon kan lagres i passregisteret?

Det kan finnes et sentralt register for pass, ID-kort, utlendingspass og reisebevis for flyktninger. Registeret lagrer personopplysninger og biometriske data om passøkeren. Det kan også lagres informasjon om foresatte eller verge for visse grupper.

Åpne § 8
Hvem kan få tilgang til opplysningene i passregisteret?

Bestemte myndigheter og ansatte i grensekontrollen kan få tilgang til passregisteret. Dette gjelder når de trenger opplysningene i jobben sin for å utstede, forvalte, ta imot eller beslaglegge pass og nasjonale ID-kort, eller for å utføre grensekontroll.

Åpne § 9

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2023

  3. 2019

  4. 2017

  5. 2015

    • 5. juni 2015ID-kortloven14 §§ endretJustis- og beredskapsdepartementet

  6. 2013

  7. 2009

  8. 2007

  9. 2005

  10. 2004

  11. 2003

  12. 2002

  13. 2001

Forarbeider og bakgrunn

Innst. 42 L (2025–2026)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 2. desember 2025

Innst. 625 L (2020–2021)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra familie- og kulturkomiteen

Stortinget · 27. mai 2021

Innst. 147 L (2017–2018)Forarbeider

Innstilling til Stortinget frå justiskomiteen

Stortinget · 27. februar 2018

Lovvedtak 65 (2016–2017)Forarbeider

Vedtak til lov om endringer i passloven og ID-kortloven (nektelse av reisedokumenter)

Stortinget · 23. mars 2017

Innst. 207 L (2016–2017)Forarbeider

Innstilling til Stortinget fra justiskomiteen

Stortinget · 7. mars 2017

Lovvedtak 90 (2014–2015)Forarbeider

Vedtak til lov om ikraftsetting av straffeloven 2005 (straffelovens ikraftsettingslov)

Stortinget · 10. juni 2015

Innst. 243 L (2014–2015)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om lov om nasjonalt identitetskort (ID-kortloven)

Stortinget · 28. april 2015

Innst. 87 L (2010–2011)Forarbeider

Innstilling fra justiskomiteen om endringar i politilova m.m.

Stortinget · 23. november 2010

Forskrifter med hjemmel i denne loven

7 forskrifter er fastsatt med hjemmel i Passloven.

Beslektede lover og forskrifter

Samme rettsområde — mest siterte først.