Hopp til innhold
Forskrift
Justis- og beredskapsdepartementet

Forskrift om pass og nasjonalt ID-kort

Pass- og ID-kortforskriften

forskrift/2020-10-09-2012·43 paragrafer·Sist endret 1. januar 2026·Utforsk grafen
I kraft 2020-10-19Kunngjort 2020-10-12Sist endret ved forskrift/2025-12-18-2657 fra 2026-01-01
HjemmelDeleg. etter utlendingslovenDeleg. av myndighet etter passloven § 1, § 2, § 8 og § 12 og ID-kortloven § 3, § 6, § 9 og § 14 til JD§ 12Passloven§ 6Passloven§ 8Passloven§ 118Utlendingsloven§ 119Utlendingsloven§ 14ID-kortloven§ 6ID-kortloven§ 9ID-kortloven
Innhold43 paragrafer

Kapittel 1. Alminnelige bestemmelser

§ 1-1

Virkeområde

Forskriften gjelder utstedelse, bruk og forvaltning av pass og nasjonalt ID-kort.

Denne forskriften bestemmer reglene for hvordan pass og nasjonale ID-kort utstedes, brukes og forvaltes.AI

§ 1-2

Politidirektoratets ansvar og oppgaver

Politidirektoratet er overordnet myndighet for utstedelse og forvaltning av pass og nasjonalt ID-kort. Politidirektoratet fastsetter et styringsrammeverk, herunder instrukser, med nærmere regler om utstedelse og forvaltning av pass og nasjonalt ID-kort.

Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for pass og nasjonale ID-kort. De bestemmer reglene og gir instrukser for hvordan disse skal utstedes og forvaltes.AI

§ 1-3

Utenriksstasjonenes passmyndighet

Utenriksstasjoner med passmyndighet kan innvilge søknad om pass når det er åpenbart at vilkårene i passloven § 3 og § 4 er oppfylt, og det ikke foreligger opplysninger som tilsier at det er grunnlag for å vurdere passhindring etter passloven § 5. Utenriksstasjonene kan også avslå søknad om pass når vilkårene i passloven § 3 eller § 4 åpenbart ikke er oppfylt. Utenriksstasjonen som har mottatt søknaden står alltid som utstedende myndighet i passet.

Utenriksstasjoner kan godkjenne søknader om pass dersom kravene er oppfylt og det ikke er grunnlag for passhindring. De kan også avslå søknader hvis kravene åpenbart ikke er møtt. Den stasjonen som mottar søknaden, står som utstedende myndighet i passet.AI

Se ogsåPassloven § 3Passloven § 4Passloven § 5 første ledd

§ 1-4

Gjennomføring av EU-rettsakter

EØS-avtalen vedlegg V nr. 1a (forordning (EU) nr. 2019/1157) gjelder som forskrift med de tilpasninger som følger av vedlegg VIII nr. 10a og av avtalen for øvrig.

Bestemmelsen slår fast at visse EU-regler om reisedokumenter gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder med enkelte tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.AI

Endret 7. august 2024 · i kraft 6. august 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878.

Kapittel 2. Søknad om pass og nasjonalt ID-kort

§ 2-1

Personlig fremmøte

Søknad om pass fremmes ved personlig fremmøte hos passmyndighet i Norge eller ved norsk utenriksstasjon med passmyndighet. Søknad om nasjonalt ID-kort fremmes ved personlig fremmøte hos ID-kortmyndighet i Norge. Hvis søkeren er sterkt bevegelseshemmet eller andre omstendigheter vanskeliggjør fremmøte, kan pass- og ID-kortmyndigheten oppsøke søkeren og motta nødvendige opplysninger for å behandle søknaden. Ved søknad om pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne og ved søknad om nasjonalt ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år, må en forelder med foreldreansvar, verge eller leder av norsk eller utenlandsk barneverntjeneste eller den lederen bemyndiger møte sammen med den umyndige. Fosterforeldre kan bemyndiges til å møte i stedet for barneverntjenesten. Den som møter sammen med søkeren etter tredje ledd skal godtgjøre sin identitet etter § 2-2 og kunne dokumentere sin stilling i barneverntjenesten, eller oppnevning som fosterforeldre og bemyndigelse. Er en annen person enn foreldrene verge, skal dennes stilling dokumenteres gjennom kopi av oppnevning, dom eller lignende. Foresattes identitet skal kontrolleres mot eventuelle opplysninger om den mindreåriges foresatte i passregisteret, ID-kortregisteret og Folkeregisteret. Krav til personlig fremmøte kan i særlige tilfeller fravikes etter retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet.

Søknad om pass og nasjonalt ID-kort krever i utgangspunktet at man møter opp personlig. Det finnes unntak for personer som er sterkt bevegelseshemmet eller i andre særlige tilfeller. Barn og personer uten rettslig handleevne må møte sammen med en foresatt eller verge.AI

Se ogsåPass- og ID-kortforskriften § 2-2referert av 3 →

§ 2-2

Godtgjøring av identitet

Søkeren skal godtgjøre sin folkeregistrerte identitet ved å gi opplysninger, herunder navn, statsborgerskap, fødselsdato, fødselsnummer, fødested og familieforhold, og ved å fremlegge nødvendige underlagsdokumenter. Identiteten er godtgjort når det ikke er tvil om at dokumenter og andre opplysninger bekrefter søkerens identitet. Søkerens siste pass eller nasjonale ID-kort skal benyttes til identifisering, med mindre søkeren ikke tidligere har hatt pass eller nasjonalt ID-kort, disse er meldt tapt eller ikke er egnet til å identifisere søkeren. I tillegg kan det kreves fremlagt annen dokumentasjon som kan bidra til å bekrefte søkerens identitet.

Søkeren må bevise hvem man er ved å gi personopplysninger og vise nødvendige dokumenter. Identiteten er bekreftet når det ikke er tvil om at opplysningene og dokumentene stemmer overens.AI

Endret 7. august 2024 · i kraft 6. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).

referert av 3 →

§ 2-3

Godtgjøring av statsborgerskap

Hvis søkeren tidligere har vært utenlandsk statsborger skal statsborgervedtaket fremlegges ved første gangs søknad om norsk pass eller nasjonalt ID-kort. For søkere som bor eller oppholder seg i utlandet bør det i tvilstilfelle kreves at søkeren fremlegger erklæring fra bosteds- eller oppholdslandets myndigheter om at søkeren ikke før 1. januar 2020 etter søknad har ervervet statsborgerskap i dette landet. Dersom slik erklæring ikke kan skaffes, kan det kreves at søkeren fremlegger gyldig oppholdstillatelse fra oppholdslandet eller avgir en egenerklæring om at han eller hun ikke før 1. januar 2020 har ervervet annet lands statsborgerskap etter søknad eller uttrykkelig samtykke. Dersom søkeren opplyser å ha ervervet statsborgerskap i bosteds- eller oppholdslandet etter 1. januar 2020, bør det i tvilstilfelle kreves fremlagt dokumentasjon på når statsborgerskapet er ervervet.

Personer som tidligere var utenlandske statsborgere, må vise frem statsborgervedtaket når de søker om norsk pass eller nasjonalt ID-kort for første gang. For personer i utlandet kan det i visse tilfeller kreves dokumentasjon på når et eventuelt annet statsborgerskap ble ervervet.AI

§ 2-4

Innhenting av opplysninger fra Folkeregisteret, fødselsnummer, personnavn, mv

Personopplysningene som fremgår av pass og nasjonalt ID-kort skal samsvare med opplysningene om innehaveren i Folkeregisteret på søknadstidspunktet. Folkeregistrert personnavn kan forkortes når det er nødvendig av plasshensyn. Fødselsnummeret skal innføres i ordinære pass, og fremgå på nasjonalt ID-kort. I midlertidig pass innføres bare fødselsdato. For søkere født i utlandet som mangler fødselsnummer og ellers fyller vilkårene for pass eller nasjonalt ID-kort, fremsettes anmodning til Folkeregisteret om tildeling av fødselsnummer via pass- og ID-kortmyndigheten. Norsk utenriksstasjon med passmyndighet kan i særskilte tilfeller, når det anses åpenbart ubetenkelig, utstede midlertidig pass før fødselsnummer er tildelt. Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer om slik utstedelse av midlertidig pass.

Opplysningene i pass og nasjonalt ID-kort skal være like som i Folkeregisteret når man søker. Fødselsnummer skal stå i ordinære pass og nasjonalt ID-kort, mens midlertidige pass kun viser fødselsdato.AI

§ 2-5

Samtykke til utstedelse av pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige

Samtykke etter passloven § 4 og ID-kortloven § 4 avgis ved personlig fremmøte på et søkersted for pass eller nasjonalt ID-kort. Identiteten skal godtgjøres etter § 2-2. I særlige tilfeller kan kravet om personlig fremmøte fravikes etter retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet. Samtykke kan gis for en enkelt dokumentutstedelse, eller som varig samtykke til dokumentutstedelse til den mindreårige. Enkeltvis eller varig samtykke kan avgis uavhengig av søknad om pass eller nasjonalt ID-kort. Enkeltvis samtykke må ikke være eldre enn tre måneder når søknaden fremmes. Enkeltvis samtykke kan trekkes tilbake inntil søknad om pass eller nasjonalt ID-kort er innvilget. Varig samtykke kan trekkes tilbake med virkning for fremtidige utstedelser. Samtykke trekkes tilbake ved personlig fremmøte på et søkersted for pass eller nasjonalt ID-kort. Identiteten skal godtgjøres etter § 2-2.

Foreldre eller foresatte må normalt møte opp personlig for å gi samtykke til pass eller nasjonalt ID-kort for mindreårige. Man kan gi samtykke for ett enkelt dokument eller et varig samtykke. Samtykke kan trekkes tilbake ved personlig fremmøte.AI

Endret 20. oktober 2022 · i kraft 13. oktober 2022

Se ogsåPassloven § 4Pass- og ID-kortforskriften § 2-2referert av 1 →

§ 2-6

Krav til ansiktsfoto

Ved søknad om pass eller nasjonalt ID-kort skal det opptas ansiktsfoto av søkeren som kan brukes til biometrisk sammenligning. Politidirektoratet kan gi retningslinjer om innlevering av ansiktsfoto ved søknad om midlertidig pass eller dersom det tekniske utstyret ikke kan benyttes. Bildene som opptas eller innleveres skal oppfylle ICAOs standard for kvalitet, herunder bakgrunn, belysning, ansiktsuttrykk mv. Hele ansiktet skal være avbildet. Begge øyne, øyebryn og ører skal være synlige. Briller og hodeplagg må ikke benyttes. Personer kan av religiøse eller andre særlige grunner, for eksempel ved sykdom, bruke hodeplagg på bildet når det er grunn til å anta at tilsvarende hodeplagg vil bli brukt i fremtidige kontroller. Hodeplagget må ikke tildekke noe av ansiktet eller mer av hodet enn nødvendig.

Det kreves et ansiktsfoto som kan brukes til biometrisk sammenligning når man søker om pass eller nasjonalt ID-kort. Bildet må følge internasjonale kvalitetskrav, og ansiktet skal være fullt synlig uten briller eller hodeplagg. Unntak gjelder for hodeplagg av religiøse eller særlige grunner.AI

§ 2-7

Krav til fingeravtrykk

Ved søknad om ordinært pass eller nasjonalt ID-kort skal det avgis fingeravtrykk av to fingre (fortrinnsvis pekefingre) som kan brukes til biometrisk sammenligning. Det skal ikke innhentes fingeravtrykk fra søkere under 12 år eller når innhenting av fingeravtrykk ikke er fysisk mulig. Hvis det midlertidig ikke kan innhentes fingeravtrykk fra søkeren, kan det utstedes pass eller nasjonalt ID-kort uten fingeravtrykk med gyldighet inntil ett år.

Når man søker om pass eller nasjonalt ID-kort, må man normalt gi fingeravtrykk fra to fingre. Barn under 12 år eller personer der det ikke er fysisk mulig å ta avtrykk, slipper dette. Ved midlertidige problemer kan man få et dokument som er gyldig i inntil ett år uten avtrykk.AI

referert av 2 →

§ 2-8

Krav til navnetrekk

Ved søknad om pass eller nasjonalt ID-kort skal søkere over 10 år avgi sitt navnetrekk, med mindre de ikke kan skrive navnet sitt.

Personer over 10 år må signere når de søker om pass eller nasjonalt ID-kort. Dette gjelder ikke hvis personen ikke er i stand til å skrive navnet sitt.AI

§ 2-9

Krav til bekreftelse

Søkeren skal bekrefte at opplysningene i søknaden er korrekte. Ved søknad om pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige og til personer som er fratatt rettslig handleevne, og ved søknad om nasjonalt ID-kort uten reiserett til mindreårige under 13 år bekreftes opplysningene av den som møter sammen med søkeren etter § 2-1.

Søkeren skal bekrefte at opplysningene i søknaden er riktige. For enkelte grupper, som mindreårige og personer uten rettslig handleevne, er det den som følger søkeren som bekrefter opplysningene.AI

Se ogsåPass- og ID-kortforskriften § 2-1

§ 2-10

Kontroll av søknaden

Pass- og ID-kortmyndigheten skal foreta en grundig kontroll av søkerens identitet og fremlagte opplysninger, herunder opplysninger om foreldreansvar, og ektheten av fremlagte dokumenter. For å kontrollere at vilkårene for utstedelse av pass eller nasjonalt ID-kort er oppfylt, skal det gjennomføres søk i passregisteret og ID-kortregisteret, herunder biometrisk sammenligning. Det skal også gjennomføres biometrisk sammenligning mot utlendingsregisteret ved utstedelse av nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere. Det kan gjennomføres søk mot politiets registre i den utstrekning det er gitt adgang til det i politiregisterforskriften del 11.

Myndighetene skal kontrollere at søkerens identitet, opplysninger og dokumenter er ekte. De sjekker pass- og ID-kortregisteret, og bruker biometrisk sammenligning for å se om kravene for utstedelse er oppfylt.AI

Endret 7. august 2024 · i kraft 6. august 2024
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrifter 29 mars 2025 nr. 560 og 29 mars 2025 nr. 561).
§ 2-11

Innlevering og makulering av tidligere pass og nasjonalt ID-kort

Søkerens tidligere pass eller nasjonale ID-kort skal innleveres for makulering eller meldes tapt før nytt pass eller nasjonalt ID-kort utleveres. Hvis dokumentet er tapt eller fremstår som ødelagt ved innlevering, skal søkeren opplyse hvordan dette har skjedd. Hvis det tidligere passet har innstemplet visum eller oppholdstillatelse med gjenstående gyldighetstid, makuleres kun øvrige deler av passet. Det er passinnehaverens ansvar å opplyse om slikt visum eller oppholdstillatelse, og undersøke gyldigheten av disse i et ellers makulert pass. Gjenfunnet tapsmeldt pass eller nasjonalt ID-kort skal innleveres pass- eller ID-kortmyndighet for makulering.

Gamle pass og ID-kort må leveres inn til makulering eller meldes tapt før man får nye. Hvis passet inneholder gyldige visum eller oppholdstillatelser, skal kun resten av passet makuleres.AI

§ 2-12

Opplysning om straffansvar for uriktig forklaring mv

Søkeren, og foreldre eller verge som søker om pass eller nasjonalt ID-kort på vegne av mindreårige og personer som er fratatt rettslig handleevne, skal gjøres kjent med straffansvaret etter straffeloven § 202 om identitetskrenkelse, § 221 om uriktig forklaring og § 361 om dokumentfalsk.

Alle som søker om pass eller nasjonalt ID-kort skal informeres om at det er straffbart å gi uriktige opplysninger eller begå dokumentfalsk.AI

Se ogsåStraffeloven § 202Straffeloven § 221Straffeloven § 361

Kapittel 2A. Utstedelse av nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere

§ 2A-1

Rett til nasjonalt ID-kort uten reiserett

Utenlandske statsborgere har etter søknad rett til nasjonalt ID-kort uten reiserett dersom de a) har norsk fødselsnummer, b) har oppholdstillatelse som ikke er utløpt eller oppholdsrett etter utlendingsloven, og c) godtgjør sin identitet i samsvar med §§ 2-2 og 2A-2. Nasjonalt ID-kort dokumenterer ikke lovlig opphold eller andre rettigheter. De alminnelige reglene i ID-kortloven og forskriften om utstedelse av nasjonalt ID-kort gjelder med de særregler som følger av dette kapittelet.

Utenlandske statsborgere kan få nasjonalt ID-kort uten reiserett hvis de har norsk fødselsnummer og gyldig oppholdstillatelse eller oppholdsrett, og kan bevise hvem de er. Kortet beviser ikke lovlig opphold eller andre rettigheter.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).

Se ogsåPass- og ID-kortforskriften § 2-2Pass- og ID-kortforskriften § 2A-2

§ 2A-2

Dokumentasjonskrav

Søkere som er EØS- eller EFTA-borgere skal legge frem elektronisk maskinlesbart nasjonalt ID-kort eller pass fra hjemlandet. Søkere som ikke er EØS- eller EFTA-borgere skal legge frem norsk oppholdskort som dokumenterer oppholdstillatelsen eller oppholdsretten. Søkere som har pass fra hjemlandet, norsk utlendingspass eller reisebevis for flyktninger skal også legge frem dette.

Bestemmelsen fastslår hvilken dokumentasjon ulike nasjonaliteter må vise for å få nasjonalt ID-kort. EØS- og EFTA-borgere må vise pass eller ID-kort fra hjemlandet, mens andre må vise oppholdskort samt pass, utlendingspass eller reisebevis.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).

referert av 1 →

§ 2A-3

Begrensninger i gyldighetstiden

Nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere med midlertidig oppholdstillatelse eller oppholdsrett etter utlendingsloven § 114 skal ikke gis gyldighet utover oppholdskortets utløpsdato. ID-kort til mindreårige skal heller ikke gis gyldighet utover gyldighetstiden som følger av forskriften § 6-1 andre ledd bokstav b og c.

Nasjonalt ID-kort til utenlandske statsborgere med midlertidig oppholdstillatelse eller oppholdsrett kan ikke være gyldig lenger enn selve oppholdskortet. For mindreårige gjelder egne begrensninger for gyldighetstiden.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).

Se ogsåUtlendingsloven § 114 første leddPass- og ID-kortforskriften § 6-1

§ 2A-4

Opplysninger på kortet

ID-kortets maskinlesbare felt skal påføres standardtekst som viser at kortet er utstedt til utenlandsk statsborger.

Nasjonale ID-kort utstedt til utenlandske statsborgere skal ha en standardtekst i det maskinlesbare feltet. Teksten skal vise at kortet er gitt til en person som ikke er norsk statsborger.AI

Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).

Kapittel 3. Ekstra pass og midlertidig pass

§ 3-1

Ekstra pass

Innehaveren av et ordinært pass kan få utstedt et ekstra pass når det dokumenteres at tjenstlige eller andre grunner gir behov for å reise til flere land og a) det mellom disse landene råder slike politiske forhold at pass benyttet i ett land ikke kan benyttes i et annet, eller b) en eller flere reiser vanskeliggjøres fordi passet i anledning annen reise må innleveres til utenlandsk myndighet for utstedelse av visum. Ekstra pass kan utstedes som ordinært pass eller som midlertidig pass.

En person med vanlig pass kan få et ekstra pass hvis det er nødvendig av jobb eller andre grunner. Dette gjelder når politiske forhold hindrer bruk av samme pass i flere land, eller når passet må leveres inn for visumsøknad.AI

§ 3-2

Midlertidig pass

Midlertidig pass kan utstedes til personer som på grunn av en nært forestående reise ikke kan avvente utstedelse av et ordinært pass. De alminnelige vilkårene for pass skal være oppfylt.

Personer som skal reise snart og ikke kan vente på et vanlig pass, kan få et midlertidig pass. De vanlige kravene for å få pass må fortsatt være oppfylt.AI

Endret 18. mai 2022 · i kraft 16. mai 2022
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 16 mai 2022 nr. 858, 16 mai 2022 nr. 858 (i kraft 1 jan 2023).
§ 3-3

Ugyldiggjøring og innlevering

Ved utstedelse av midlertidig pass til personer som innehar et gyldig ordinært pass registreres det ordinære passet som ugyldig i passregisteret. I særlige tilfeller kan det gjøres unntak etter retningslinjer fastsatt av Politidirektoratet. Etter at reisen er avsluttet plikter innehaveren å innlevere det midlertidige passet og eventuelt ordinært pass som er ugyldiggjort etter første ledd.

Hvis man får et midlertidig pass mens man har et gyldig vanlig pass, blir det vanlige passet gjort ugyldig. Når reisen er over, må både det midlertidige passet og det ugyldiggjorte passet leveres inn.AI

Kapittel 4. Nektelse og tilbakekall av pass og nasjonalt ID-kort

§ 4-1

Nektelse og tilbakekall av pass og nasjonalt ID-kort med reiserett

Ved avgjørelse om nektelse og tilbakekall av pass eller nasjonalt ID-kort etter passloven § 5 andre og tredje ledd jf. § 7 eller ID-kortloven § 5 andre og tredje ledd jf. § 8, bør det legges vekt på a) omfanget og alvorlighetsgrad av eventuelt misbruk av pass eller nasjonalt ID-kort b) omfanget av eventuelle tapte pass og nasjonale ID-kort, herunder antall og hyppighet, samt omstendigheter knyttet til tapet og om tapsmelding ble innlevert straks tapet ble oppdaget c) eventuell unndragelsesfare, herunder lengde av dom, når soning skal finne sted arbeids- og familieforhold, og tilknytning til utlandet, og d) hvilken betydning pass eller nasjonalt ID-kort har for den enkelte, herunder behov for pass eller nasjonalt ID-kort for å kunne opprettholde kontakt med familie.

Reglene beskriver hva som skal vurderes når man bestemmer om noen skal nektes eller få tatt tilbake pass eller nasjonalt ID-kort. Det skal legges vekt på misbruk, tap av dokumenter, fare for unndragelse og betydningen dokumentene har for personen.AI

Se ogsåPassloven § 5 første leddPassloven § 7ID-kortloven § 8

§ 4-2

Nektelse av midlertidig pass

Midlertidig pass for utreise kan nektes utstedt dersom søkeren tidligere har fått utstedt flere midlertidige pass, tidligere utstedt midlertidig pass er meldt tapt, eller tidligere midlertidig pass ikke er innlevert etter avsluttet reise. Ved avgjørelsen skal det særlig legges vekt på antall tidligere midlertidige pass søkeren har fått utstedt, i hvilken grad søkeren kan lastes for tap og årsaken til at midlertidig pass ikke er innlevert etter avsluttet reise. Søkerens behov for midlertidig pass skal også vektlegges.

Det kan nektes utstedelse av midlertidig pass for utreise dersom man har hatt flere slike pass, har mistet dem eller ikke har levert dem tilbake. Ved en slik vurdering ses det på årsakene til dette, samt søkerens behov.AI

§ 4-3

Vedtakets varighet

Vedtak om nektelse eller tilbakekall av pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett skal ikke ha lenger varighet enn nødvendig basert på vedtakets begrunnelse og formål. Vedtaket skal angi når en ny søknad kan forventes innvilget eller hvilke forutsetninger som må være til stede for at søknad kan innvilges. Vedtak om nektelse eller tilbakekall av pass etter passloven § 5 tredje ledd bokstav f eller g, jf. § 7 og vedtak om nektelse eller tilbakekall av nasjonalt ID-kort med reiserett etter ID-kortloven § 5 tredje ledd bokstav d eller e, jf. § 8 kan ikke ha lenger varighet enn ett år. Vedtaket kan innen utløpet av ettårsperioden forlenges med inntil ett år av gangen hvis vilkårene fremdeles er oppfylt.

Et vedtak om å nekte eller ta tilbake pass eller nasjonalt ID-kort skal ikke vare lenger enn nødvendig. Vedtaket skal forklare når man kan søke på nytt eller hva som må være på plass for at man skal få innvilget søknaden.AI

Se ogsåPassloven § 5 første leddPassloven § 7ID-kortloven § 8

§ 4-4

Tilbakekall av pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige

Pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige kan tilbakekalles dersom den eller de som har foreldreansvaret trekker tilbake samtykket. Har foreldrene felles foreldreansvar, må begge trekke samtykket tilbake. Pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige kan også tilbakekalles i tilfeller som nevnt i barnelova § 41. I tilfeller som omfattes av barnevernloven § 4-31 om forbud mot å ta med barnet ut av Norge, kan pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett til mindreårige tilbakekalles dersom barneverntjenesten ber om det.

Pass eller nasjonalt ID-kort til mindreårige kan trekkes tilbake hvis de som har foreldreansvaret ikke lenger samtykker. Dersom foreldrene har felles ansvar, må begge være enige. Passet kan også tilbakekalles ved utreiseforbud fra barnevernet eller i visse tilfeller etter barnelova.AI

Se ogsåBarnelova § 41

Kapittel 5. Behandling av opplysninger i pass- og ID-kortregistrene

§ 5-1

Behandlingsansvar

Politidirektoratet er behandlingsansvarlig for passregisteret, med unntak av behandlinger som nevnt i annet ledd. Utenriksdepartementet er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger om diplomatpass, tjenestepass og spesialpass i passregisteret. Utlendingsdirektoratet er behandlingsansvarlig for behandling av opplysninger om utlendingspass og reisebevis for flyktninger i passregisteret. Politidirektoratet er behandlingsansvarlig for ID-kortregisteret.

Politidirektoratet har ansvaret for opplysningene i pass- og ID-kortregistrene. Unntaket gjelder visse typer pass, som diplomatpass og utlendingspass, hvor henholdsvis Utenriksdepartementet og Utlendingsdirektoratet har ansvaret.AI

§ 5-2

Opplysninger som skal registreres i passregisteret

I tillegg til de opplysninger som kan registreres i passregisteret etter passloven § 8, skal det registreres opplysninger om a) pass som er meldt tapt eller stjålet b) vedtak om passhindring etter passloven § 5 c) vedtak om tilbakekall og beslag av pass etter passloven § 7 d) årsaken til at det utstedes pass uten fingeravtrykk etter forskriften § 2-7 tredje ledd e) kopi av oppnevning, dom eller lignende er fremlagt, jf. forskriften § 2-1 fjerde ledd f) samtykke til utstedelse av pass etter passloven § 4 og g) ugyldiggjorte pass. Det kan i tillegg registreres opplysninger som er nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av pass.

Denne regelen bestemmer hvilke opplysninger som skal føres inn i passregisteret. Dette inkluderer blant annet informasjon om tapte, stjålne eller ugyldiggjorte pass, samt vedtak om passhindring, tilbakekall og beslag.AI

Se ogsåPassloven § 8Passloven § 5 første leddPassloven § 7Pass- og ID-kortforskriften § 2-7

§ 5-3

Opplysninger som skal registreres i ID-kortregisteret

I tillegg til de opplysninger som kan registreres i ID-kortregisteret etter ID-kortloven § 9, skal det registreres opplysninger om a) ID-kort som er meldt tapt eller stjålet b) vedtak om hindringer etter ID-kortloven § 5 c) vedtak om tilbakekall og beslag etter ID-kortloven § 8 d) årsaken til at det utstedes ID-kort uten fingeravtrykk etter forskriften § 2-7 tredje ledd e) kopi av oppnevning, dom eller lignende er fremlagt, jf. forskriften § 2-1 fjerde ledd f) samtykke til utstedelse av ID-kort etter ID-kortloven § 4 og g) ugyldiggjorte ID-kort. Det kan i tillegg registreres opplysninger som er nødvendig for forvaltning av registeret og utstedelse av ID-kort.

Denne bestemmelsen fastsetter hvilke opplysninger som skal lagres i ID-kortregisteret. Dette inkluderer informasjon om tap, tyveri, ugyldiggjøring og vedtak om hindring eller beslag av kort.AI

Se ogsåID-kortloven § 9ID-kortloven § 5 første leddID-kortloven § 8Pass- og ID-kortforskriften § 2-7

§ 5-3a

Utlevering av opplysninger fra passregisteret og ID-kortregisteret

Opplysninger fra passregisteret og ID-kortregisteret kan utleveres til utlendingsmyndighetene til bruk i arbeid etter utlendingsloven med å avklare identiteten til en person som har plikt til å gi opplysninger om egen identitet.

Opplysninger fra pass- og ID-kortregisteret kan gis til utlendingsmyndighetene. Dette gjelder når myndighetene skal bekrefte hvem en person er, og personen har plikt til å oppgi sin identitet.AI

Endret 7. august 2024 · i kraft 6. august 2024
Noter (1)
  • EndringTilføyd ved forskrift 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).
§ 5-4

Innsyn

Den registrerte har rett til innsyn etter personvernforordningen artikkel 15.

Personer som er registrert i pass- og ID-kortregistrene har rett til å få innsyn i sine egne opplysninger.AI

§ 5-5

Retting og begrensning av behandling

Retting av uriktige eller mangelfulle opplysninger skal skje ved at de opprinnelige opplysningene markeres og suppleres med korrekte eller oppdaterte opplysninger. Opplysningene kan bare rettes ved å erstatte dem med nye opplysninger dersom den opprinnelige opplysningen åpenbart ikke kan ha betydning som dokumentasjon. Dersom behandlingen begrenses, skal opplysningene behandles i samsvar med personvernforordningen artikkel 18. Slike opplysninger skal tilgangsbegrenses.

Feil eller mangler i pass- og ID-kortregistrene skal rettes ved å legge til riktige opplysninger. Opprinnelige data kan bare slettes dersom de ikke har verdi som dokumentasjon. Ved begrensning av behandling skal opplysningene være tilgangsbegrenset.AI

referert av 1 →

§ 5-6

Sletting

Opplysningene i passregisteret og ID-kortregisteret som er nødvendige for utstedelse av pass eller nasjonalt ID-kort slettes ikke så lenge utstedelse kan være aktuelt. Uriktige opplysninger kan bare slettes dersom opplysningene åpenbart ikke kan ha verdi som dokumentasjon. Dersom opplysningene kan ha slik betydning, skal behandlingen begrenses, jf. § 5-5 annet ledd.

Opplysninger som trengs for å utstede pass eller nasjonalt ID-kort slettes ikke så lenge det kan være aktuelt å utstede slike dokumenter. Feilaktige opplysninger slettes kun hvis de ikke har verdi som dokumentasjon.AI

Se ogsåPass- og ID-kortforskriften § 5-5

§ 5-7

Felles saksbehandlingsregler om innsyn, retting, begrensning av behandling og sletting

Begjæring om innsyn fremmes skriftlig for den behandlingsansvarlige eller på søkersted for pass eller nasjonalt ID-kort. Begjæring om innsyn i personopplysninger som er innført i passet eller i nasjonalt ID-kort, herunder foto og fingeravtrykk, skal fremmes for pass- og ID-kortmyndigheten i et politidistrikt. Begjæring om retting, begrensning av behandlingen eller sletting fremmes skriftlig for den behandlingsansvarlige. Avgjørelse om innsyn, retting, begrensning av behandlingen og sletting treffes av den behandlingsansvarlige. Avgjørelsene kan ikke påklages til overordnet organ. Den behandlingsansvarlige skal informere den registrerte om rettighetene etter personvernforordningen artikkel 77 og 79.

Reglene forklarer hvordan man ber om innsyn, retting, sletting eller begrensning av opplysninger i pass- og ID-kortregistrene. Krav må sendes skriftlig eller fremmes på søkersted. Avgjørelser i disse sakene kan ikke påklages til et overordnet organ.AI

Kapittel 6. Gyldighetstid

§ 6-1

Gyldighetstiden for ordinært pass og nasjonalt ID-kort

Fra utstedelsesdatoen er et pass gyldig a) i 10 år når den det utstedes til er fylt 16 år b) i 5 år når den det utstedes til er 10 til 16 år c) i 3 år når den det utstedes til er 5 til 10 år d) i 2 år når den det utstedes til er under 5 år. Fra utstedelsesdatoen er et nasjonalt ID-kort gyldig a) i 5 år når den det utstedes til er fylt 10 år b) i 3 år når den det utstedes til er 5 til 10 år c) i 2 år når den det utstedes til er under 5 år.

Regelen bestemmer hvor lenge pass og nasjonalt ID-kort er gyldige. Gyldighetstiden varierer basert på alderen til personen når dokumentet blir utstedt.AI

Endret 7. august 2024 · i kraft 6. august 2024

referert av 1 →

§ 6-2

Begrensninger i gyldighetstiden for pass og nasjonalt ID-kort med reiserett

Pass eller nasjonalt ID-kort med reiserett utstedt til mindreårige med bare den ene forelderens samtykke, jf. passloven § 4 første ledd tredje punktum og ID-kortloven § 4 første ledd annet punktum, skal bare gis gyldighet for den tid som er nødvendig for å gjennomføre reisen. Pass og nasjonalt ID-kort med reiserett til person som kan miste sitt norske statsborgerskap etter statsborgerloven § 24 første ledd (tap ved fravær fra riket) skal bare gis gyldighet frem til det tidspunktet søkeren kan miste sitt statsborgerskap.

Pass og nasjonalt ID-kort med reiserett kan få kortere gyldighetstid i visse tilfeller. Dette gjelder dersom dokumentet utstedes til mindreårige med kun én forelders samtykke, eller til personer som kan miste det norske statsborgerskapet.AI

Se ogsåPassloven § 4Statsborgerloven § 24

§ 6-3

Gyldighetstiden for ekstra pass og midlertidig pass

Ekstra pass kan gis gyldighet for den tid behovet er dokumentert, likevel ikke utover to år. Midlertidig pass kan gis gyldighet for den tid som er nødvendig for å gjennomføre reisen, likevel ikke utover ett år.

Ekstra pass er gyldige så lenge behovet er dokumentert, men maksimalt i to år. Midlertidige pass er gyldige i den tiden det er nødvendig for å gjennomføre en reise, men maksimalt i ett år.AI

Kapittel 7. Gebyr

§ 7-1

Søknadsgebyr for pass

For behandling av søknad om pass fremmet i Norge betales følgende gebyr: a) Ordinært pass til søkere over 16 år 840 kroner. b) Ordinært pass til søkere under 16 år 510 kroner. c) Midlertidig pass 1320 kroner. For behandling av søknad om pass fremmet ved norsk utenriksstasjon betales følgende gebyr: a) Ordinært pass til søkere over 16 år 1 290 kroner. b) Ordinært pass til søkere under 16 år 770 kroner. c) Midlertidig pass 1 690 kroner. Søknadsgebyret refunderes ikke ved avslag på søknaden. Det påløper ikke gebyr ved utstedelse av nytt pass som erstatning for pass med produksjonsfeil. Søknadsgebyret kan unntaksvis frafalles i samsvar med retningslinjer gitt av Politidirektoratet.

Bestemmelsen fastsetter prisene for søknad om pass i Norge og ved utenriksstasjoner. Gebyret betales uavhengig av om søknaden blir godkjent, men det er gratis å erstatte pass med produksjonsfeil.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3045 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2023 nr. 2097 (i kraft 1 jan 2024), 16 des 2024 nr. 3145 (i kraft 1 jan 2025), 18 des 2025 nr. 2657 (i kraft 1 jan 2026).
§ 7-2

Søknadsgebyr for nasjonalt ID-kort

For behandling av søknad om nasjonalt ID-kort betales følgende gebyr: a) Nasjonalt ID-kort til søkere over ti år 840 kroner. b) Nasjonalt ID-kort til søkere under ti år 510 kroner. Søknadsgebyret refunderes ikke ved avslag på søknaden. Det påløper ikke gebyr ved utstedelse av nytt nasjonalt ID-kort som erstatning for nasjonalt ID-kort med produksjonsfeil.

Det må betales et gebyr for å søke om nasjonalt ID-kort. Prisen varierer etter om søkeren er over eller under ti år. Gebyret betales selv om man får avslag, men det er gratis hvis kortet har produksjonsfeil.AI

Endret 18. desember 2025 · i kraft 1. januar 2026
Endringshistorikk (4)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 21 des 2020 nr. 3045 (i kraft 1 jan 2021), 18 des 2023 nr. 2097 (i kraft 1 jan 2024), 16 des 2024 nr. 3145 (i kraft 1 jan 2025), 18 des 2025 nr. 2657 (i kraft 1 jan 2026).
§ 7-3

Søknadsgebyr ved samtidig søknad om pass og nasjonalt ID-kort

Når en person søker om ordinært pass og nasjonalt ID-kort samtidig, reduseres gebyrprisen med et beløp tilsvarende 20 prosent per dokument (samsøkingsrabatt), avrundet til nærmeste ti kroner. Samsøkingsrabatt gjelder ikke ved søknad om midlertidig pass og ekstra pass.

Hvis man søker om både ordinært pass og nasjonalt ID-kort på samme tid, får man en rabatt på gebyret for begge dokumentene. Denne rabatten gjelder ikke for midlertidige eller ekstra pass.AI

Endret 29. desember 2020 · i kraft 1. januar 2021
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrift 21 des 2020 nr. 3045 (i kraft 1 jan 2021).
§ 7-4

Tilleggsgebyr for ekspresslevering av pass og nasjonalt ID-kort

Pass og nasjonalt ID-kort kan utstedes med ekspresslevering mot et tilleggsgebyr på 240 kroner. Politidirektoratet gir nærmere retningslinjer om bestilling og levering.

Det er mulig å få pass og nasjonalt ID-kort raskere ved å betale et tilleggsgebyr. Politidirektoratet bestemmer reglene for hvordan dette bestilles og leveres.AI

Kapittel 8. Andre bestemmelser

§ 8-1

Ikrafttredelse

Forskriften trer i kraft 19. oktober 2020, unntatt § 2-5. Fra samme tidspunkt som forskriften trer i kraft oppheves forskrift 9. desember 1999 nr. 1263 om pass (passforskriften). § 2-5 trer i kraft 1. november 2022. Politidirektoratet bestemmer fra hvilket tidspunkt og fra hvilke søkersteder i Norge utenlandske statsborgere, herunder grupper av utenlandske statsborgere, kan fremme søknad om nasjonalt ID-kort.

Forskriften trådte i kraft 19. oktober 2020, mens én bestemt regel trådte i kraft 1. november 2022. En tidligere passforskrift ble opphevet i 2020. Politidirektoratet bestemmer når og hvor utenlandske statsborgere kan søke om nasjonalt ID-kort.AI

Endret 7. august 2024 · i kraft 6. august 2024
Endringshistorikk (2)
Noter (1)
  • EndringEndret ved forskrifter 13 okt 2022 nr. 1763, 6 aug 2024 nr. 1878 (i kraft 1 april 2025, endring endret ved forskrift 29 mars 2025 nr. 561).

Se ogsåPass- og ID-kortforskriften § 2-5

Vanlige spørsmål

✨ AI-generert

Forenklede forklaringer laget med AI og kontrollert automatisk — les alltid selve lovteksten.

Hva gjelder denne forskriften for?

Denne forskriften bestemmer reglene for hvordan pass og nasjonale ID-kort utstedes, brukes og forvaltes.

Åpne § 1-1
Hvem har ansvaret for utstedelse av pass?

Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for pass og nasjonale ID-kort. De bestemmer reglene og gir instrukser for hvordan disse skal utstedes og forvaltes.

Åpne § 1-2
Kan utlandsstasjoner innvilge søknad om pass?

Utenriksstasjoner kan godkjenne søknader om pass dersom kravene er oppfylt og det ikke er grunnlag for passhindring. De kan også avslå søknader hvis kravene åpenbart ikke er møtt. Den stasjonen som mottar søknaden, står som utstedende myndighet i passet.

Åpne § 1-3
Er EU-rettsakter om pass og ID-kort en del av det norske regelverket?

Bestemmelsen slår fast at visse EU-regler om reisedokumenter gjelder som forskrift i Norge. Reglene gjelder med enkelte tilpasninger i tråd med EØS-avtalen.

Åpne § 1-4
Må jeg møte opp personlig for å søke om pass?

Søknad om pass og nasjonalt ID-kort krever i utgangspunktet at man møter opp personlig. Det finnes unntak for personer som er sterkt bevegelseshemmet eller i andre særlige tilfeller. Barn og personer uten rettslig handleevne må møte sammen med en foresatt eller verge.

Åpne § 2-1
Hva må jeg oppgi for å bevise hvem jeg er?

Søkeren må bevise hvem man er ved å gi personopplysninger og vise nødvendige dokumenter. Identiteten er bekreftet når det ikke er tvil om at opplysningene og dokumentene stemmer overens.

Åpne § 2-2
Må jeg vise frem statsborgervedtaket hvis jeg har vært utenlandsk statsborger før?

Personer som tidligere var utenlandske statsborgere, må vise frem statsborgervedtaket når de søker om norsk pass eller nasjonalt ID-kort for første gang. For personer i utlandet kan det i visse tilfeller kreves dokumentasjon på når et eventuelt annet statsborgerskap ble ervervet.

Åpne § 2-3
Hva skjer hvis navnet mitt er for langt for passet?

Opplysningene i pass og nasjonalt ID-kort skal være like som i Folkeregisteret når man søker. Fødselsnummer skal stå i ordinære pass og nasjonalt ID-kort, mens midlertidige pass kun viser fødselsdato.

Åpne § 2-4

Endringshistorikk

Følg endringer (RSS)

Hver oppføring er en kunngjøring i Norsk Lovtidend som endret denne loven.

  1. 2025

  2. 2024

  3. 2023

  4. 2022

  5. 2020

EØS-grunnlag

EU-rettsakter denne forskriften gjennomfører eller viser til.